Kunstige hjertepumper 

Kunstige hjertepumper, også kalt Ventrikkel Assist Device (VAD), brukes som en avlastning av hjertet og sirkulasjonsstøtte ved alvorlig hjertesvikt. Kunstig hjertepumpe assisterer hjertet med å pumpe blod rundt i kroppen. Et sviktende venstre hjertekammer (ventrikkel) blir avlastet ved at pumpen overtar en del av hjertets arbeid.
Av Gro Sørensen og Arnt Fiane, Oslo universitetssykehus
 

Ved behov for langvarig assistanse brukes pumper som er spesiallaget slik at du kan komme ut av intensivavdelingen, trene deg opp og reise hjem med pumpen.

Kunstig hjertepumpe brukes ved hjertesvikt der pasienten fortsatt er ustabil, til tross for riktig medikamentell behandling, pacemaker eller lignende. Det kan være pasienter som er aktuelle for hjertetransplantasjon, der en forventer bedring med fjerning av pumpen etter en tid, eller der pasienter trenger pumpe for varig eller kronisk behandling, som et alternativ til transplantasjon.
Målet er forbedret livskvalitet og mulighet for livsforlengelse.

Hvordan kan jeg forberede meg?
Kunstig hjertepumpe brukes ofte i situasjoner der det kan være vanskelig å få tid til å forberede seg. Du kan for eksempel være i en ekstremt ustabil tilstand av hjertesvikt hvor det må handles raskt.

Hvis en kunstig hjertepumpe skal brukes som varig behandling, vil du og dine pårørende få tid og anledning til å forberede dere på inngrepet og livet med en kunstig hjertepumpe.

Hvordan foregår behandlingen?
Behandlingen er kirurgisk, og du får full narkose. Brystkassen din åpnes ved at brystbenet deles på langs. Du kobles til en hjerte-lungemaskin som overtar hjerte-og lungefunksjonen din mens pumpen opereres inn.
 
Kirurgen forbinder hjertet til pumpen ved bruk av noen plastrør som er spesielt laget til dette.

Oslo universitetssykehus benytter HeartWare LVAD, en kunstig hjertepumpe som blir operert inn i kroppen. Kun en tynn kabel kommer ut gjennom huden. En egen  VAD-koordinator vil være tilstede for familien din mens du blir operert.

Hvor lenge varer behandlingen?
Selve innleggelsen av pumpen tar sjelden mer enn tre timer. Når man regner med forberedelse på operasjonsstuen med narkose, innleggelse av kanyler, åpning og lukking av brystkassen, tar det ofte fire til seks timer.

Gjør det vondt?
Før operasjonen får du et beroligende medikament. På operasjonsstuen vil man kjenne at det legges inn tynne plastkanyler i blodårene, men det gjør ikke vondt. Alle andre prosedyrer skjer i full narkose.

Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen blir du kjørt til Thoraxkirurgisk intensiv. Oppholdet der vil vare i 5 -14 dager avhengig av hvor mye hjelp man trenger den første tiden. Når du er våken og kan puste selv, kobles respiratoren fra og plastpusterøret i halsen fjernes. I tillegg vil det være noen slanger som går inn i operasjonsområdet og diverse overvåkingsutstyr.

De første dagene etter operasjonen blir medisiner, som skal hindre hjertesvikt,  gitt direkte inn i blodet. Når pusterøret er borte, kan du  begynne å spise/drikke igjen. I tiden på intensiv vil det være svært kompetente intensivsykepleiere rundt du hele tiden, i tillegg til  kirurger, hjertemedisinere, fysioterapeuter og andre faggrupper, som er involvert i behandlingen.

Din nærmeste familie kan komme på besøk under oppholdet på intensivavdelingen. Etter intensivfasen flyttes du til Kardiologisk overvåking eller sengepost for videre opptrening.

Bivirkninger og komplikasjoner
I løpet av de første døgnene på intensivavdelingen kan det være nødvendig å åpne operasjonssåret i brystkassen for å fjerne blodansamlinger. Det kan, ved alle typer kunstige hjertepumper oppstå komplikasjoner som hjerneslag eller infeksjoner. Alle pasienter med kunstig hjertepumpe får derfor blodfortynnende behandling for å unngå at lignende komplikasjoner kan oppstå. Det gis forebyggende behandling mot infeksjon i intensivavdelingen.

Forholdsregler du må ta
Blodfortynnende behandling krever regelmessig blodprøve for å måle INR. Det kreves også regelmessig stell av området rundt den elektrisk ledningen som kommer ut av huden for å forebygge infeksjon.

Oppfølging
Det meste av opptreningen etter at du har fått operert inn kunstig hjertepumpe i skjer på Kardiologisk sengepost. Allerede på intensivavdelingen har du begynt å være oppe og i aktivitet, ta til deg mat og drikke og bli gradvis mer selvstendig. Fysioterapeuten vil legge opp et individuelt treningsprogram for deg.  Det følges videre opp på Kardiologisk sengepost.

I tillegg vil VAD-koordinatoren starte opplæring av både deg og din nærmeste familie i hvordan pumpen fungerer, hvordan dere skal håndtere praktiske gjøremål, hva dere kan gjøre og ikke gjøre når du har fått en slik hjertepumpe. Det er individuelt hvor lang tid hver enkelt pasient vil trenge for å venne seg til livet med hjertepumpe og bli trygg nok til å fungere hjemme, men vanligvis tar det fra 4 til 8 uker.

På sykehuset vil vi jobbe for at du blir gradvis mer selvstendig. Ditt opphold på pasienthotellet er siste stopp på veien hjem igjen.

Etter utskriving vil du gå til regelmessige kontroller på Oslo universitetssykehus, kombinert med kontroller på ditt lokale sykehus. De fleste kontroller vil bestå av måling av blodtrykket, vekt, blodprøver og sjekk av hjertepumpen. Cirka hver tredje måned vil det i tillegg bli gjort ultralyd og eventuelt trykkmålinger av hjertet, i tillegg til en sykkeltest.

Alle i ditt nærmiljø (fastlege, fysioterapeut, hjemmesykepleie, skole, jobb, AMK, venner og lignende), som har behov for mer informasjon og veiledning i forhold til hjertepumpen, vil få tilbud om det fra  hjertepumpe-koordinatoren på Oslo universitetssykehus.

Hjertepumpe-koordinatoren og personalet på Hjertemedisinsk sengepost vil være tilgjengelig på telefon for deg og dine pårørende etter utskrivelsen fra Oslo universitetssykehus.

 Kategorier

 Diagnose

 Utføres ved


Publisert 23.03.2011 14:44 | Endret 23.03.2011 14:59 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo