Vektkontroll
Unødvendige kilo er en ekstra belastning for hjertet. Vektreduksjon ned mot idealvekten anbefales.
Ved starten av hjertesviktbehandlingen vil vekten ofte gå ned på grunn av økt utskillelse av vann. I stabile faser bør vekten endres minst mulig. Ukentlig vektkontroll med føring av dagbok (evt. hyppigere i ustabile faser) er noe av det viktigste i egenbehandlingen.
En vektøkning kan bety at væske hoper seg opp og at dosen av vanndrivende medikamenter bør økes forbigående. Vektreduksjon kan bety at dosen vanndrivende er for høy og bør reduseres. Man bør tilstrebe at vekten ikke endres mer enn ±1 kg i løpet over noen dager.
Kosthold
Kosthold til pasienter med hjertesvikt avviker ikke fra det som anbefales som sunt kosthold til befolkningen for øvrig. Riktig kosthold hindrer forverring av sykdommen.
Kortfattet innebærer det:
- Redusert fettinntak. Spis mindre smør, margarin, fete oster, helmelk, kjøtt dvs. matvarer med mettede fettsyrer.
- Spis mer fisk og da spesielt fet fisk.
- Spis matvarer med høyt innhold av enumettede fettsyrer som f.eks. planteoljer (olivenolje, rapsolje).
- Spis mer fiberrik mat. Eksempler er frukt og grønnsaker, grovt brød og grove kornprodukter.
- Spis mindre sukker. Eksempler er kaker, søt saft og mineralvann.
- Måltider. Små og heller hyppige måltider er å anbefale til pasienter med hjertesvikt. Store og tunge måltider kan representere en stor fysisk belastning når disse skal fordøyes.
Saltrestriksjon
Som nevnt tidligere, holder kroppen tilbake vann og salt ved hjertesvikt. Salt binder vann i kroppen og høyt saltinntak bidrar til at mer vann holdes tilbake. Dette kan gi økte symptomer.
Hjertesviktpasienter bør unngå saltet mat og bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen. Matvarenes naturlige saltinnhold er tilstrekkelig til å dekke kroppens behov. Redusert inntak av salt er også nyttig for å redusere ødemer (hevelser). Dersom det er behov for å redusere saltinntaket, skal man være oppmerksom på at ferdigbearbeidede matvarer (spesielt kjøttprodukter og brødvarer) har et høyt saltinnhold. Det anbefales å lese varedeklarasjonen på matvarene.
Væskerestriksjon
Begrensning av væskeinntak er sjelden nødvendig, men kan være nyttig hos pasienter med ødemer. Der ødemene er så uttalte at pasienten f.eks. kan ha vansker med å gå, bør man vurdere å redusere væskeinntaket. Vanligvis begynner man med en maksimal drikkemengde på 1,5 liter om dagen.
Pasienten anbefales å veie seg daglig og notere ned vekten. Hvis vekten går ned og ødemene avtar, kan det være nødvendig å redusere dosen av vanndrivende medikamenter. Ofte må man prøve seg litt frem for å finne den beste kombinasjonen av væskerestriksjon og vanndrivende medikamenter.
Tørrhet i munnen er vanlig når man bruker vanndrivende medisiner. Spyttstimulerende tabletter som kan fås på apoteket, kan være til god hjelp. Man kan også suge på en isbit eller et syrlig drops.
Røyking
Røyking øker innholdet av karbonoksyd (kullos) i blodet. Kullos binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjertesvikt klarer hjertet ikke å dekke alle organenes behov for oksygen. Røyking vil derfor forverre situasjonen ytterligere. Alle hjertesviktpasienter anbefales derfor å slutte å røyke. For personer med svikt som følge av hjerteinfarkt er det spesielt viktig å unngå røyking.
Alkoholforbruk
Alkohol påvirker blodsirkulasjonen og har en negativ virkning på hjertemuskelcellene. Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol, frarådes hos hjertesviktpasienter. Derimot har et beskjedent forbruk av alkohol (spesielt vin) ingen risiko.
Fysisk aktivitet
Daglig fysisk aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået tilpasses den enkelte, og man må være spesielt varsom hos pasienter med alvorlig svikt. Legg inn korte hvilepauser.
Fysisk aktivitet bedrer muskelgjennomblødningen slik at man unngår muskelsvinn. Trening bedrer livskvaliteten, og nyere studier viser at overlevelsen blir bedre.
Regelmessig trening på egenhånd er viktig. Ved flere sykehus er det organisert egne trim-grupper ("hjertetrim") som er bra for hjertesviktpasienter. Treningen kan variere fra korte spaserturer til mer anstrengende utholdenhetstrening. Regelen er at man trener i stabile faser, mens aktivitetsnivået reduseres når hjertesvikten er mer uttalt.
Noen hjertesviktpasienter får hevelse i bena når de er i fysisk aktivitet. Dette kan unngås ved at det legges inn hvilepauser hvor man ligger med bena hevet.
Nervøse plager
Søvnvansker og angst er vanlig hos pasienter med hjertesvikt. Nattlige episoder med pustebesvær og vannlating gir ofte søvnvansker. Bedre sviktbehandling kan avhjelpe dette. Det er viktig å lære å leve med sykdommen. Det kan være nyttig å delta i samtalegrupper. God informasjon til ektefelle/samboer er nyttig.
Vanligvis bør man være forsiktig med beroligende medikamenter, men sovetabletter kan være gunstig i perioder. Midler mot depresjon er nyttige for noen, men bør brukes med forsiktighet.
Seksuell aktivitet
Belastningen på hjertet ved seksuell aktivitet er mindre enn man trodde tidligere. Seksuell aktivtet er ikke skadelig for pasienter med hjertesvikt. Men ofte er overskuddet til slik aktivitet begrenset.
Medikamenter som brukes for å behandle hjertesvikt kan virke hemmende på ereksjonen. Det kan være til hjelp at partneren blir den mest aktive. Ereksjonsfremmende legemidler (bl. a. Viagra®) kan brukes i samråd med legen. Viagra® må ikke brukes av pasienter som bruker nitroglyserinpreparater (Nitroglycerin®, Monoket®, Imdur®, Sorbangil, Ismo® m.fl.).
Leggkramper og "restless legs"
Leggkramper og "restless legs" er vanlig hos sviktpasienter som behandles med vanndrivende medikamenter. Magnesiumtabletter, som fås uten resept, kan lindre slike plager.
Feber og infeksjoner
Hjertesvikt forverres ofte av feber og infeksjoner. Det er derfor viktig at du bruker febernedsettende medikamenter (helst paracetamol) og oppsøker lege ved mistanke om infeksjon. Det anbefales at alle pasienter med hjertesvikt blir vaksinert mot influensa og lungebetennelse (pneumokokkvaksine).
Flyreiser
Flyreiser kan vanligvis foretas uten vanskeligheter spesielt hvis det er trykkabin slik de aller fleste rutefly har i dag. Enkelte pasienter med alvorlig svikt kan få økende symptomer i høyden. Ved langvarige flyreiser er det litt øket risiko for blodpropp (trombose) i bena. Dette motvirkes ved å gå frem og tilbake med jevne mellomrom, eventuelt å bruke "trombosestrømper" som fås kjøpt på apoteket eller på flyplasser. Trombosestrømper anbefales i dag for å forebygge tromboser.
Urinsyregikt
Pasienter med hjertesvikt har tendens til høyt innhold av urinsyre i blodet. Dette kan føre til urinsyregikt (podagra). Et anfall av urinsyregikt er en akutt betennelse i ett eller flere ledd (ofte stortå-leddene) som oppstår når urinsyrekrystaller utfelles i leddvæsken. Risikoen for utfelling av urinsyrekrystaller øker når det er høyt nivå av urinsyre i blodet. Betennelsesstedet blir hovent, rødt og svært smertefullt.
Mengden av urinsyre i blodet påvirkes av kostholdet. Noen matvarer påvirker utskillelsen av urinsyre i nyrene. Kjøtt, fisk, ansjos, sardiner, fete oster, bønner, linser og alkohol (øl, sprit, hetvin) hemmer utskillelsen og anbefales ikke. Andre matvarer øker utskillelsen av urinsyre. Eksempler på slike er poteter, grønnsaker, alle typer frukt, rotfrukter, magert kjøtt, fjørfe, vann, juice, kaffe og te.
Det er viktig å øke væskeinntaket når konsentrasjonen av urinsyre i blodet er høyt. Dette kan for enkelte hjertesviktpasienter være vanskelig da det vil bety økte sviktplager (bl.a. vannansamling). Det kan være nødvendig med medikamenter som hemmer dannelsen av urinsyre eller øker utskillelsen.