Fysioterapi etter bekken- og femurosteotomi 

Fysioterapi etter bekken- og femurosteotomi består i trening og veiledning i forflytning, samt informasjon om videre forløp.

Målet med fysioterapi på sykehuset, er å gi foreldre (og eventuelt pasient) informasjon om videre forløp og restriksjoner samt å innøve forflytningsteknikker og vedlikeholde bevegelighet i ledd som ikke er gipset.

Av Anne Therese Tveter, Seksjon for klinisk service (ortopedi), Oslo universitetssykehus
 

Hvordan kan jeg forberede meg?
Hjelpemidler: I tiden etter operasjonen vil pasienten trenge en rullestol med hevbare fotbrett samt en sprikeplate. Rullestolen må også kunne justeres i ryggen, da pasienten etter operasjonen ikke kan sitte med mer enn 45° bøy i hoftene.

Ta kontakt med fysioterapeut i hjemkommunen før operasjon, da pasienten vil trenge oppfølging i etterkant, spesielt etter gipsfjerning.

Hvordan foregår behandlingen?
Fysioterapeuten kommer inn første dag etter operasjonen, og gir informasjon om videre forløp.

Behandlingen vil videre bestå i forflytning over i rullestol, forflytning til mageleie, samt bevegelighetstrening av ledd utenfor gips.

Gjør det vondt?
Det vil være sårsmerter forbundet med forflytning og mobilisering de første dagene. Her samarbeides det med sykepleierne om smertelindring.

Hvor lenge varer behandlingen?
Fysioterapeuten vil komme 1-2 ganger hver dag.

Hva skjer etterpå?
Pasienten får stort sett behandling så lenge han/hun er innlagt ved sykehuset. Pasienten kan reise hjem når han/hun ikke har behov for sterke smertestillende medisiner. I enkelte tilfeller kan overflytting til lokalsykehus være aktuelt.

Forholdsregler man må ta
Pasienten skal ikke ligge på operert side, heller ikke ha mer enn 45° bøy i hoftene når hun/han sitter. Pasienten kan ikke belaste bena før gipsen er fjernet og dere har vært på kontroll hos operatør. Dersom det bare er gjort femurosteotomi, vil det kun være restriksjoner mot belastning av bena.

Oppfølging
I gipsperioden: Dere må forholde dere til restriksjonene som er gitt, og finne gode stillinger barnet kan hvile i. Pasienten burde ligge minimum 2 timer på magen hver dag (dette kan deles opp i flere kortere økter). Det er viktig å bevege på ledd som er utenfor gipsen, samt bevege på armer.

Etter gipsfjerning: Operatøren bestemmer når pasienten kan komme opp og stå. Knær og hofter kan startes å bevege på. Sammen med fysioterapeuten på hjemstedet skal styrke og funksjon i bena trenes opp. Det er viktig å gjennomføre tøyninger av muskulaturen rundt hofteleddet. Pasienten kan nå ligge på operert side, samt bevege hoften vanlig.

Hvordan sikre barnet i bil i gipsperioden?
Dersom barnet til vanlig fraktes i rullestol i bil, kan du fortsette med dette. Drosjerekvisisjon kan søkes på ved trygdekontoret. Dersom barnet ikke fraktes i rullestol i bil, og det er gammelt nok til å sitte foran i bilen, senkes stolryggen ned for å unngå for stor bøy i hoftene. Dersom barnet må bruke bilstol, må du forsøke å tilpasse setet så godt det lar seg gjøre. 

 Utføres ved


Publisert 22.02.2011 14:37 | Endret 11.03.2011 15:42 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo