Epilepsioperasjon hos voksne 

En epilepsioperasjon kan gi anfallsfrihet eller reduksjon av anfallenes hyppighet og styrke, og dermed muligheter for økt livskvalitet.

Resultatene av epilepsikirurgi er for det meste gode, men varierer noe avhengig blant annet av epilepsitype og hvor i hjernen det anfallsgivende området finnes.

Utsikten til å bli anfallsfri er foreløpig best hos pasienter hvor MR-bilder (magnetisk resonnans) av hjernen viser en skade i den ene tinninglappen og måling av hjernens elektriske aktivitet (med EEG) viser at anfallene utgår fra denne. Her blir cirka 60-70% anfallsfrie.

Ved kirurgi utenfor tinninglappen er resultatene ikke like gode. Men anfallsfrihet eller betydelig reduksjon av anfall kan oppnås hos cirka 50 - 60%, dersom MR-bildene viser skade i et avgrenset område og EEG-funnene peker entydig mot at dette området er utgangspunktet for anfall.

Langt de fleste oppnår noen bedring etter operasjon, og det forekommer meget sjeldent at anfallssituasjonen forverres.

Utredning før operasjonen
Før operasjonen må det gjøres en grundig utredning av epilepsiens art med hensyn til type, lokalisasjon og årsak. Kirurgiutredningen tar ofte lang tid, flere måneder og eventuelt lengre, avhengig av antall undersøkelser som viser seg nødvendige. De foregår dels på Avdeling for kompleks epilepsi- SSE (Sandvika) og dels på Nevrokirurgisk avdeling i Oslo.
 
Undersøkelser som alltid foretas ved operasjonsutredningen:
 
· EEG, langtidsregistrering (long time monitoring - LTM)
Denne EEG-undersøkelsen foregår ved Avdeling for kompleks epilepsi og brukes for mer presist å lokalisere hvor i hjernen anfallene starter. Pasienten blir overvåket med video, og registeringen pågår inntil man har registrert flere av pasientens typiske anfall. Undersøkelsen varer ofte opp til tre døgn, men man kan spise, sove, lese og se på TV, mens undersøkelsen foregår. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å gjenta undersøkelsen.
 
· MR-undersøkelse (magnettomografisk undersøkelse av hjernen)

Andre standardundersøkelser:

Dersom anfallstype(r), telemetri og MR-funn og eventuelt resultater fra andre undersøkelser tilsier at operasjon er mulig, gjøres følgende undersøkelser:

· Nevropsykologisk undersøkelse
· Wada test

Andre undersøkelser som er aktuelle for noen pasienter:
 
· Iktal SPECT
For enkelte pasienter kan det være aktuelt å måle hjernens blodgjennomstrømning direkte i tilslutning til et anfall. Dette gjøres ved hjelp av en såkalt iktal SPECT undersøkelse, der det anfallsgivende hjerneområdet kan vise seg gjennom økt blodgjennomstrømning. Undersøkelsen foregår ved at pasienten observeres ved telemetriavdelingen inntil han/hun får et epileptisk anfall. Pasienten får da straks innsprøytet et stoff som fester seg til hjernevevet, og sendes til Rikshospitalet der SPECT-undersøkelsen gjøres poliklinisk.

· PET (positron emisjonstomografi)
 
· Funksjonell MR (også kalt fMRI)
Dette er en undersøkelse som i likhet med vanlig MR foregår i en magnettrommel på Rikshospitalet. Undersøkelsen kan vise hvilke hjerneområder som blir aktivert når pasienten utfører ulike oppgaver (for eksempel ser på bilder, lytter til tale, beveger fingrene, tenker på ord, prøver å huske bilder som er blitt vist). Metoden brukes som en hjelp til å lokalisere hjerneområder som bør skånes ved operasjonen.

· EEG (langtidsmonitorering) med stripe- eller matteelektroder

Hvordan kan jeg forberede meg før operasjonen?
Du skal ta epilepsimedisinene som vanlig. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må det avklares på forhånd om det nødvendig å slutte med medisinen eller trappe ned på forhånd. Ellers er det ikke nødvendig med spesielle forberedelser.

Operasjonen
Operasjonen foretas på Nevrokirurgisk avdeling. Detaljert informasjon om selve operasjonen gis av nevrokirurg og sykepleiere i forbindelse med innleggelsen. Kirurgen barberer bort en smal stripe av håret langs det planlagte innsnittet i huden, og snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.

Gjør det vondt?
Operasjonen vil skje i full narkose. Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine, og det vil være nødvendig med smertestillende medisiner de første dagene etter operasjonen. Enkelte kan være plaget med kvalme og redusert matlyst noen dager etter operasjonen.

Hvor lenge varer operasjonen?
Operasjonens varighet er forskjellig fra pasient til pasient. Noen inngrep kan gjøres på 2 timer, mens andre kan ta 8-9 timer.

Hva skjer etterpå
Noen dager etter operasjonen overflyttes du til Avdeling for kompleks epilepsi - SSE i Sandvika. Etter en vellykket operasjon er det vanlig å være innlagt i 2-3 uker. Det anbefales vanligvis å fortsette med epilepsimedisiner i minst 2 år etter operasjonen for å unngå tilbakefall av anfall.

Bivirkninger og komplikasjoner
Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Epilepsioperasjoner skjer i full narkose, og det er en viss liten risiko knyttet til selve narkosen. Som ved de fleste andre operasjoner vil det være en liten risiko for blødninger eller infeksjoner.

De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for å få skader på funksjoner som hukommelse, språk, motorikk eller sansefunksjoner. Men lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet kan være uunngåelig ved fjerning av en del av tinninglappen. Vansker med å finne ord forekommer av og til etter operasjon tett på et språkområde.

Forholdsregler man må ta
Når stingene er tatt, omkring 10 dager etter operasjonen, kan du vaske håret. De første dagene og ukene etter operasjonen økes aktiviteten gradvis. Det frarådes å løfte tungt de første 3 månedene etter operasjonen, men ellers er det ingen begrensning i aktiviteten. De fleste som har et fysisk lett arbeid, kan gjenoppta arbeidet etter cirka 12 uker.

Oppfølging
 
Kontroll tre måneder etter operasjonen
Innleggelse ved Avdeling for kompleks epilepsi i ett til to døgn, med legesamtale og standard EEG. Ved spesielle behov gis det bistand til takling av nevrologiske og psykososiale vansker og problemer knyttet til utdanning og arbeid.

Kontroll seks måneder etter operasjon
Innleggelse ved Avdeling for kompleks epilepsi i ett til to døgn, med legesamtale og tre timers EEG. Ved behov gis det bistand til takling av nevrologiske og psykososiale vansker og problemer knyttet til utdanning og arbeid.

Pasienten innkalles i tillegg til en poliklinisk kontroll på Nevrokirurgisk avdeling i Oslo. Denne kontrollen består av en MR-undersøkelse og en samtale med nevrokirurg ved Nevrokirurgisk poliklinikk.

Kontroll ett år etter operasjon
Innleggelse ved Avdeling for kompleks epilepsi i ett til to døgn, med legesamtale, vurdering av anfallssituasjonen og tre timers EEG. Ved behov også vurdering av psykososial, yrkesmessig og utdannelsesmessig situasjon.
I tillegg vurderes det om de medisinske kravene til å inneha førerkort er oppfylt.

Kontroll to år etter operasjon
Innleggelse ved Avdeling for kompleks epilepsi, oftest i fem dager. Anfallssituasjonen vurderes, og en eventuell nedtrapping av epilepsimedisin diskuteres. Det blir gjort tre timers EEG-registrering og en nevropsykologisk undersøkelse av tilsvarende omfang og innhold som før operasjonen.

Hensikten med den nevropsykologiske undersøkelsen er å klarlegge eventuelle endringer i psykologiske funksjoner etter operasjonen. Vurdering av psykososiale forhold inngår også i denne undersøkelsen. Eventuelt ytes det bistand til takling av problemer i hverdagen.

Etter to-års kontrollen
I størst mulig grad skal videre kontroller foregå lokalt. Avdeling for kompleks epilepsi kan yte bistand ved eventuelle problemer. Noen pasienter følges poliklinisk ved Avdeling for kompleks epilepsi også etter to år.
 
Kontaktpersoner
Sentralbordet på Avdeling for kompleks epilepsi på tlf 67 50 10 00 kan sette deg i forbindelse med overlegen ved posten du var innlagt ved eller den psykologen du har hatt kontakt med.

Navn på spesialister
Nevrokirurgene Arild Egge, Milo Stanisic og Daniel Nilsson


Skrevet av: Kirsten Stabell, Rasmus Lossius
Godkjent av: Seksjonsleder, nevrolog Rasmus Lossius
Godkjent dato: 5.11.2010