Om behandlingen
Antiepileptika gir beskyttelse mot epileptiske anfall ved å påvirke spesielle strukturer i hjernen. I Norge finnes vel 20 medikamenter mot epilepsi, alle med litt forskjellige effekter og bivirkninger. Med slike medikamenter blir 60-70% av pasientene anfallsfrie eller får en akseptabel anfallskontroll.
Hvordan kan jeg forberede meg
Å begynne med medisiner mot epilepsi krever ingen spesielle forberedelser bortsett fra en blodprøve for å forsikre seg om at pasienten blant annet har normal lever- og nyrefunksjon. Men det er viktig å informere legen om eventuelle andre medisiner man bruker, ettersom disse kan påvirke effekten av antiepileptika, eller omvendt.
Hvordan foregår behandlingen
Valg av antiepileptikum bestemmes blant annet av pasientens anfalls- og epilepsiform. Dessuten tas det hensyn til pasientens kjønn, alder, livssituasjon m.m. Dosen trappes langsomt opp - under nøye overvåkning av effekt, bivirkninger og medisinkonsentrasjonen i blodet.
Det er viktig å ta medisinene på de samme tidspunktene hver dag.Den viktigste årsaken til at epilepsimedisiner ikke virker er at pasienten ikke har tatt medisinen slik legen har angitt! Er pasienten på sykehus, vil helsepersonell overvåke pasienten nøye under doseopptrappingen, og pasienten selv instrueres i å føre anfallskalender og notere mulige bivirkninger.
Ubehag
Noen pasienter kan oppleve plager som f. eks. tretthet og svimmelhet de første dagene eller ukene av behandlingen. Som regel forsvinner disse plagene etter hvert.
Hvor lenge varer behandlingen
Behandlingstiden varierer fra pasient til pasient. Det er avhengig av epilepsiformen, men som oftest varer behandlingen i mange år.
Hva skjer etterpå
Noen pasienter kan behandles uten å bli innlagt på sykehus (poliklinisk). Da får man med seg en blå resept og starter opp behandlingen hjemme. Man får nøye beskjed om hvordan medisinene skal trappes opp, og det avtales en ny time på poliklinikken. Andre pasienter blir lagt inn på sykehuset. Det varierer hvor lenge sykehusoppholdet varer. Etter å ha kommet opp på en dose som pasienten ser ut til å tåle godt, og anfallskontrollen er god, er det aktuelt med utskrivelse. Fastlegen har, i samarbeid med nevrologen eller barnelegen, ansvaret for den videre oppfølgingen, med vurdering av effekt og bivirkninger.
Bivirkninger og komplikasjoner
Antiepileptika kan gi bivirkninger både på kort og lang sikt. Noen bivirkninger er avhengig av hvor høy dosen er, andre er ikke det. Det kan komme bivirkninger fra alle kroppens organer, men hyppigst sees bivirkninger fra hjernen (for eksempel tretthet, svimmelhet og konsentrasjonsvansker). Hvis bivirkningene er sjenerende, kan det være aktuelt å gi lavere dose eller ta bort medisinen. Alvorlige bivirkninger opptrer heldigvis svært sjelden.
Forholdsregler man må ta
På sykehuset vil du få skriftlig og muntlig informasjon om medisinens virkninger, bivirkninger m.m. Du oppfordres også til å lese om medisinen i Norsk legemiddelhåndbok.
Oppfølging
Som hovedregel følges personer med epilepsi opp av fastlegen i tett samarbeid med lokal nevrolog eller barnelege. Alle epilepsipasienter, enten de er anfallsfrie eller ikke, burde ideelt sett ha kontakt med nevrologen eller barnelegen minst én gang per år. For de fleste anbefales også at det tas blodprøver en gang i året for å kontrollere konsentrasjonen av legemidlet i blodet.
Ofte stilte spørsmål
Glemt å ta medisin
Dersom du har glemt å ta medisinen, tar du den så fort du kommer på det. Den neste dosen tar du så til vanlig tid. Ofte vil det være slik at du ikke oppdager det før du skal ta neste dose. Da er hovedregelen at du tar to doser på en gang (men aldri mer enn to doser). Unntaket er hvis du bruker Epinat (fenytoin) - da tar du eventuelt en og en halv dose.
Epilepsimedisiner og alkohol
Mange vil hevde at epilepsimedisiner og alkohol ikke hører sammen, men de aller fleste som tar epilepsimedisiner, tåler å drikke noe alkohol. Men det er lurt å vise måtehold. Dessuten er det viktig å ikke utsette seg for mange risikofaktorer for å få anfall samtidig: glemme å ta medisinen, lite søvn, uregelmessig matinntak m.m.
Graviditet og amming
Det er fornuftig å ta spørsmålet om eventuell graviditet opp med legen i god tid slik at medisineringen kan tilpasses situasjonen.
De aller fleste som tar epilepsimedisiner, kan amme barnet sitt. Men også her er det lurt å snakke med legen om medisinen og en eventuell påvirkning av barnet.