Diabetes (tidligere kalt sukkersyke) er den eneste grunnen til å gjennomføre pankreastransplantasjon. Ved en vellykket pankreastransplantasjon normaliseres insulinproduksjonen - i de fleste tilfeller fullstendig - og pasienten kan slutte med insulinsprøyter. Videre er det holdepunkter for at senkomplikasjonene ved diabetes kan bremses.
De fleste pankreastransplantasjonene gjøres på diabetikere som allerede har utviklet senkomplikasjoner i form av nyresvikt, og som dermed også trenger et nyretransplantat. Da gjøres kombinert pankreas- og nyretransplantasjon i samme seanse. Ved en vellykket kombinert transplantasjon blir pasienten brått både insulinfri og dialysefri (opphevet nyresvikt).
Isolert pankreastransplantasjon kan være aktuelt hos diabetikere der blodsukkerreguleringen er svært dårlig, eller hos diabetikere som tidligere har fått et nyretransplantat, eller tidligere fått utført øycelletransplantasjon.
Antallet bukspyttkjerteltransplantasjoner begrenses først og fremst av tilgangen på anvendelige organer. Vi stiller nemlig meget strenge krav til den avdøde giverens alder/ tidligere helse og kvaliteten på bukspyttkjertelen, bedømt under uttak.
Bukspyttkjerteltransplantasjon en komplisert behandling med store kirurgisk-tekniske utfordringer, og en del komplikasjoner og reoperasjoner. Bukspyttkjertelens fordøyelsesaft kombinert med den nødvendige immundempende behandlingen medfører også ofte infeksjonsproblemer. For mange av pasientene kan derfor de første ukene etter transplantasjonen være en stor påkjenning.
Gevinsten på lengre sikt er imidlertid, som ovenfor antydet betydelig. De fleste av pasientene blir i løpet av få dager/uker nyrefriske (dialyse-frie) og har helt normalt blodsukker uten behov for ekstra insulintilførsel. Dette er en minst like stor forvandling som den man ser etter hjerte- og lever- transplantasjoner. Når man ser en vellykket bukspyttkjertel/nyre-transplantert pasient noen måneder etterpå, er det ofte snakk om en ”total sceneforandring”. De fleste av pasientene forblir dessuten ”insulin- frie” over mange år, og det er gode vitenskapelige holdepunkter for at utviklingen av senkomplikasjoner ved diabetes stopper opp.
Statistikken for de senere år viser at 85-90 % av pasientene som har fått både bukspyttkjertel og nyre, fortsatt er uten behov for insulin etter ett år, og 75-80 % etter fem år. Og når det gjelder nyrefunksjonen hos disse er 90-95 % og 85-90 % dialysefri etter henholdsvis ett og fem år. Som uttrykk for betydningen av et velregulert blodsukker har vi vist at de som har fått både nyre og bukspyttkjertel har bedre overlevelse på lang sikt enn pasienter med diabetes som kun har fått nyre, enten det er fra levende donor eller fra avdød donor.
Hvordan kan jeg forberede meg
Alle pankreastransplantasjoner (med eller uten samtidig nyretransplantasjon) gjøres med organer fra avdød donor. Dette innebærer at mottakerne må innkalles akutt, og man har ofte få timer på seg til å nå Rikshospitalet.
En skal faste fra det øyeblikk man får innkallingen, med mindre det er gitt beskjed om annet fra sykehuset. Ingen medikamenter bør tas fra innkallingen til en når sykehuset, spesielt ikke blodfortynnende medisiner. Husk å ta med medisinliste, som viser alle faste medisiner!
Hvordan foregår behandlingen
Klarering/forberedelser: Etter ankomst Rikshospitalet vil det bli utført en generell medisinsk undersøkelse, inkludert blodprøver og røntgen av brystet. Endelig klarering for transplantasjon vil gjøres av indremedisiner (nyrelege). Før operasjonen startes det opp med immunhemmende medikamenter, og etter operasjonen vil man fortsette med tre forskjellige slike medikamenter i tablettform.
Innledning til operasjon: Etter at pasienten er kjørt til operasjonsstuen vil narkoselege/-sykepleier bruke 40-60 minutter på å innlede narkosen, og etablere blodtilganger (på halsen og armene), epiduralt smertelindringskateter (tynt rør inn mot ryggmargshinnen) (EDA) og kateter til urinblæren.
Kirurgien: Ved kombinert nyre- og pankreastransplantasjon bruker kirurgen vanligvis 4-6 timer, ved isolert pankreastransplantasjon 2-4 timer. Hele pankreas med den delen av tolvfingertarmen som munner ut i pankreasgangen transplanteres inn via et midtlinjesnitt til bukhulen. Blodkarene til/fra pankreas skjøtes til bekkenarterien på høyre side og til den store hulvenen. Etter at organet igjen har fått blodsirkulasjon skjøter man tolvfingertarmdelen av transplantatet til tynntarmen, slik at fordøyelsessaftene får avløp. Oftest gjøres samtidig nyretransplantasjon. Nyren sys da inn via det samme midtlinjesnittet etter pankreas. Nyrekarene skjøtes til bekkenkarene på venstre side, og urinlederen skjøtes til urinblæren. [Se figur]
Etter operasjonen
Pasienten blir da overvåket på et intensivrom på transplantasjonsposten. I løpet av ett døgn overføres pasienten vanligvis videre til ordinært sengerom. Drensrørene og blærekatetret fjernes vanligvis i løpet av 2-5 dager. Organfunksjonen overvåkes nøye hele tiden med blodsukkermålinger og daglige prøver med hensyn på nyrefunksjonen etc. Blodtrykket vil også følges nøye.
Man fortsetter med tre forskjellige immunhemmende medisiner i tablettform. Evt. blodtrykksmedisiner vil justeres daglig, på bakgrunn av blodtrykksmålinger.
Det er viktig å komme tidlig i gang med mobilisering. Det er også viktig å komme tidlig i gang med å drikke og spise; allerede fra 1.-2. dag etter operasjonen.
Gjør det vondt
Dette dreier seg om et stort inngrep, og man må regne med visse smerter den første tiden. Imidlertid er de fleste bra smertestilt med det epidurale smertekatetret (EDA), samt andre smertestillende midler i intravenøs og tablettform. For en stor del kan pasienten selv styre hvor mye smertestillende midler som skal gis, via en smertepumpe. De smertestillende midlene kan vanligvis avvikles gradvis i løpet av første uke.
Hvor lenge varer behandlingen
Oppholdet ved transplantasjonskirurgisk sengepost varer vanligvis 7-20 dager etter et nogenlunde ukomplisert forløp, litt avhengig av hvor sprek man er på forhånd.
Hva skjer etterpå
Man vil deretter følges opp ved medisinsk poliklinikk, med konsultasjoner 2-3 ganger i uken, i 8-12 uker. Pasienter som ikke er hjemmehørende i Østlandsregionen, bor da vanligvis på sykehotellet. Deretter vil man komme hjem og overføres til kontroller hos diabetolog/nefrolog ved lokalt sykehus.
De immundempende medisinene vil man måtte fortsette med så lenge organene fungerer, men i avtrappende doser det første året.
Bivirkninger og komplikasjoner
Kirurgiske komplikasjoner: Dette dreier seg om et stort inngrep, med en viss komplikasjonsfrekvens (10-20 %), men de fleste lar seg behandle. Resultatene har bedret seg vesentlig i løpet av de senere år. De hyppigste kirurgiske komplikasjonene er blødning og væske/enzym-lekkasje. Videre forekommer sårinfeksjoner og arrbrokk.
Avstøtningsepisoder: Forekommer i 20-30%, men de aller fleste av disse lar seg greit reversere med ytterligere immunsuppresjon i en periode. Svært få organer går i dag tapt i akutte avstøtningsepisoder.
Medikamentbivirkninger: De immunhemmende medikamentene har naturlig nok en del bivirkninger. Ved å nedsette immunforsvaret er man mer utsatt for diverse infeksjoner. Men de aller fleste lar seg greit behandle med legemidler mot bakterier (antibiotika), virus og sopp. Andre bivirkninger lar seg håndtere ved dosereduksjoner, eller ved overgang til andre (alternative) medikamenter.
Forholdsregler man må ta
Det er viktig med tidlig mobilisering, og fysioterapeutene hjelper til med treningsprogram.
Det gis undervisning og samtaler med sykepleier omkring alle aspekter ved det å være transplantert, som gjør at det kan føles lettere å mestre hverdagen etterpå.