Behandlingen gjennomføres for å få hoftene i ledd. Hofter som er ute av ledd kan medføre problemer som økende stivhet og skjevhet, halting og benlengdeforskjell. Et godt hofteledd oppnås raskere og sikrere dess tidligere behandlingen starter.
Prognosen er god ved tidlig og fullgod behandling. Over 90 % får normale eller tilnærmet normale hofteledd etter behandling med Frejkas pute (se under) som startes like etter fødselen.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Ved behov for hjelpemidler er det hensiktsmessig at dette skaffes på forhånd. Ved hoftegips får barnet en sprik som ofte gjør at det ikke får plass i en vanlig vogn, og tvillingvogn eller annen spesialtilpasset vogn for barn med hofteleddsdysplasi må da skaffes (kontakt ergoterapeut eller fysioterapeut på hjemstedet).
Dersom barnet ditt bruker rullestol, må denne ha hevbare fotbrett (eventuelt en sprikeplate). Ved operasjon på lårben og/eller bekkenben, trenger barnet ditt i tillegg at stolryggen kan legges ned (barnet skal ikke ha mer enn 45° bøy i hoftene).
Det kan være gunstig å kontakte fysioterapeut for oppfølging, spesielt etter gipsfjerning.
Hvordan foregår behandlingen?
Følgene tiltak kan iverksettes avhengig av hvor tidlig barnet diagnostiseres:
Nyfødte:
Frejkas pute
Barn med ustabile hofter (positiv Ortolani`s prøve) behandles med Frejkas pute (bildet til høyre) som holder hoftene ut i sprik i 2 måneder; dog lenger tid hos noen.
Fra 3 måneder:
Ortose
Dysplasi med lett subluksasjon og normal bevegelighet behandles med en plastskinne (ortose) som holder hoftene ut i sprik i 3 -6 mnd.
Strekk, lukket reposisjon, (eventuelt åpen reposisjon) hoftegips i 6 mnd, ortose.
Dysplasi med subluksasjon eller total luksasjon og nedsatt bevegelighet behandles med strekk i 1-2 uker for å tøye muskler og bløtdeler, så settes hoften i ledd ("lukket" reposisjon) med barnet i narkose. Hoften gipses i tilsammen 6 måneder. Gipsen skiftes i narkose etter 3 måneder. Deretter brukes en plastskinne i noen måneder.
Hvis hoften ikke kommer i ledd ved lukket reposisjon, gjøres "åpen" reposisjon i samme narkose, dvs at man opererer og setter hoften i ledd. Deretter gipses hoften som i tilfellet over.
Fra 18 måneder:
Strekk, åpen reposisjon, hoftegips i 6 mnd, ortose
Tilstanden er nå vanskeligere å behandle. Kirurgisk behandling med strekk i ca 1-2 uker (Se bilde) for å tøye muskler og bløtdeler, åpen reposisjon og hoftegips i 6 mnd. Gipsen skiftes i narkose etter 3 måneder. Deretter brukes en plastskinne (ortose) i noen måneder. Ofte er det da nødvendig med senere operasjoner på lårbenet eller bekkenbenet for å holde hoften i ledd og bedre stabiliteten.
Gjør det vondt?
Barnet får bedøvelse/narkose ved lukket og åpen reposisjon. Forflytning sammen med fysioterapeut i etterkant av operasjon kan være forbundet med smerte, og smertehåndtering gjøres i samarbeid med sykepleier.
Hvor lenge varer behandlingen?
Liggetid på sykehuset er avhengig av hvilken behandlingsform som gjennomføres. Fysioterapeut kommer inn i etterkant av operasjon og hjelper til med forflytning og tøyninger samt kommer med råd om hvordan man skal løse hjemmesituasjonen med gips.
Bivirkninger og komplikasjoner
Hoften kan gå ut av ledd igjen (reluksasjon) under behandlingen eller senere. Reluksasjon behandles med ny reposisjon, åpen hvis den tidligere er gjort lukket.
Eventuelt ekstra prosedyrer for å øke stabiliteten: Korrigerende operasjoner på lårbenet (femurosteotomi) og/eller bekkenbenet (acetabulum- eller bekkenosteotomi). En osteotomi er å skjære over benet, ta ut eller sette inn en benkile og sette benfragmentene sammen igjen i en annen stilling.
Subluksasjon og grunn leddskål utvikler seg av og til etter vellykket primærbehandling. Pasienten må derfor kontrolleres til utvokst alder, årlig kontroll må til hvis det er tendens til dårlig caputdekning (dvs at leddhodet er for dårlig sentrert i skålen), sjeldnere hvis caputdekningen holder seg normal.
Ved subluksasjon: Aktuelle operasjoner er korrigerende femurosteotomi alene (under 4 år) eller i kombinasjon med bekkenosteotomi hos barn over cirka 4 år. Hos eldre barn (over 8 år) med dysplasi kan "takplastikk" (man bygger ut leddskålen ved å sette inn et benstykke fra barnets hoftekam) være aktuelt.
Skade av blodforsyningen til leddhodet (Avaskulær caputnekrose)
Avaskulær nekrose (AVN) er en fryktet komplikasjon. Blodforsyningen til leddhodet skades delvis eller totalt. Dette kan medføre vekstforstyrrelser i øvre del av lårbenet (lårbenshodet og lårhalsen). Det kan også gi redusert lengdevekst.
Faktorer som disponerer for AVN er ekstreme gipsstillinger, grad av HD (større risiko ved total luksasjon), mekaniske forhold (trykk på leddhodet) og skade av blodforsyningen under operasjon. For å unngå skade av blodforsyningen brukes strekk for å tøye muskler og andre bløtdeler, og man må unngå å gipse i ekstreme stillinger. Dette har medført at hyppigheten av caputnekrose ved sen-diagnostisert HD har sunket fra cirka 30 % til under 10 %.
Prognosen ved caputnekrose er relativt god hvis kun deler av leddhodet er skadet, men dårligere hvis hele leddhodet og/eller deler av vekstskiven øverst i lårbenet er skadet. Det vil da ofte bli utvikling av slitasjegikt i yngre voksen alder.
Forholdsregler man må ta
Dersom det er gjort åpen reposisjon med operasjon på lårben og bekkenben, kan barnet ikke belaste bena før etter gipsfjerning og kontroll hos ortoped. Barnet kan heller ikke ligge på operert side eller sitte med mer enn 45° bøy i hoftene.
Oppfølging
Pasienten følges opp på poliklinikken av lege og eventuelt fysioterapeut (kun ved gipsfjerning).
Etter gipsfjerning vil det være aktuelt å bli fulgt opp av fysioterapeut på hjemstedet for tøyninger for å vedlikeholde bevegeligheten i hoften.