Foreldreinformasjon 

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for medfødt mangel på skjoldbruskkjertelhormon (medfødt hypothyrese) og stoffskiftesykdommen fenylketonuri i screeningundersøkelse. Fra 1. mars 2012 vil tilbudet øke med undersøkelser av ialt 23 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tas en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter 48  timer etter fødsel.

Fire felt på filterpapir fylles med blod. Når prøven er tørket, sendes den sammen med opplysninger om mors navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varighet, barnets fødselsdato, vekt og kjønn, til Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet hvor prøven analyseres.



Det er utarbeidet en egen brosjyre som gir mer informasjon om undersøkelsene.


Hvilken betydning kan prøven ha for ditt barn?
Selv om et barn virker helt frisk fra fødselen, kan det i sjeldne tilfeller ha en medfødt sykdom. Det kan for eksempel dreie seg om en feil i stoffskiftet. I fosterlivet er barnet beskyttet av mors stoffskifte. Derfor starter de alvorlige konsekvenser av denne type sykdommer oftest først etter fødselen. Det kan skje gradvis fordi det hoper seg opp skadelige stoffskifteprodukter i blodet, eller plutselig i form av livstruende stoffskiftekriser. Jo lenger tid det går uten behandling, jo større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skader. Det er derfor av stor betydning for barnet å få påvist sykdommen så tidlig som mulig, slik at nødvendig behandling kan iverksettes.

Hvilke sykdommer er med i undersøkelsen?
Sykdommene er defekter i nedbrytning av organiske syrer, defekter i fettsyreforbrenning, defekter i omsetning av aminosyrer, endokrinologiske sykdommer og cystisk fibrose. Mer detaljerrt beskrivelse av sykdommene finner du under "Sykdomsbeskrivelser" i menyen til venstre.

Analyseresultatene rapporteres skriftlig til fødestedet. Når resultatet er normalt, gis det ingen tilbakemeldinger til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, kontaktes foreldre umiddelbart av lege slik at barnet kan bli videre undersøkt. Hvis screeninglaboratoriet mottar en prøve av dårlig kvalitet, skal foreldrene kontaktes umiddelbart av føde-/barselavdelingen, for å få tatt ny prøve. Det er derfor viktig å være klar over at det å bli bedt om ny prøve, ikke behøver å bety at barnet har en sykdom.

Hvor sikker er undersøkelsen?
Da det er en screeningundersøkelse, vil det i sjeldne tilfelle, særlig hos for tidlig fødte, kunne forekomme resultater som tyder på sykdom uten at dette er tilfelle. Oppfølgende undersøkelser som vil bli foretatt, vil raskt avsløre dette. En normal screeningprøve betyr med stor sannsynlighet at barnet ikke har en av disse 23 sykdommene. Screeningresultatet sier derimot ikke noe om risiko for andre sykdommer.

Oppbevaring av prøven i biobank
Etter at analysene er avsluttet, blir resten av blodprøven lagret avidentifisert i Nyfødtscreeningens biobank på Rikshospitalet. Lagring av prøven gjør det mulig å gjenta undersøkelsen hvis det er tvil om diagnosen, eller å supplere med andre undersøkelser som ikke var tilgjengelig fødselstidspunktet. Prøvematerialet kan også anvendes til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetoder. Prøvene skal destrueres etter 6 år.

Biobank er også en forskningsressurs og kan eventuelt benyttes til forskningsprosjekter til Nyfødtscreeningen etter godkjenning av Regional etisk komitè for medisinsk forskning.

Dersom dere ikke ønsker at prøven skal lagres eller benyttes til forskning, bruker dere reservasjonsskjema for prøvelagring og skjema for bruk til forskning og sender til Nyfødtscreeningen.

Informajonsbrosjyrer

Arabisk.pdf

Bokmål.pdf

Engelsk.pdf

Nynorsk.pdf

Polsk.pdf

Samisk.pdf

Somalisk.pdf

Tyrkisk.pdf

Urdu.pdf