2004 Unni Sveen: Activities and wellbeing after stroke 

Mennesker som har gjennomgått et hjerneslag utgjør en stor gruppe som har behov for rehabilitering. I Norge er det ca. 50.000 personer som lever med følgene av et slag, og mange erfarer at de får vanskeligheter med å takle de daglige utfordringene. Et slag kan føre til nedsatt bevegelsesevne på grunn av lammelser og forstyrret følesans, og det kan skje endringer i den kognitive funksjonen. Det kan også bli problematisk å utføre enkle hverdagsaktiviteter som å spise og stelle seg, og å mestre mer kompliserte aktiviteter som å gjøre husarbeid, lage mat, opprettholde fritidsaktiviteter og et sosialt liv utenfor hjemmet. Det å få et slag kan også ha innvirkning på hvor tilfreds man opplever å være med dagliglivet.

Hensikten med avhandlingen var å se på hvilke sammenhenger det er mellom endringer i funksjon og evnen til å utføre daglige aktiviteter etter et slag. Hva er det som har størst betydning for det å kunne mestre disse oppgavene; og hva kan gjøre det vanskelig å opprettholde et aktivt liv og delta i sosiale sammenhenger? Videre ble det undersøkt hvilke faktorer det er som har betydning for opplevelse av velbefinnende hos den som har gjennomgått et slag. Det ble dessuten prøvd ut en modell for rehabilitering hvor mer av opptreningen foregår i hjemmet der omgivelsene er kjente og treningen kan tilpasses den enkeltes bomiljø. Opplegget som kalles ”hjemmebaser rehabilitering”, innebærer at oppholdet i sykehuset kortes ned, forutsatt at det gis et reelt treningstilbud i hjemmet. Det var forventet at dette kunne påvirke den slagrammetes aktivitetsnivå og velbefinnende i positiv retning.

En gruppe på 86 personer som hadde hatt slag ble fulgt over ett år, og i tillegg til å validere en metode for kartlegging av kognitiv funksjon i tidlig fase, ble det undersøkt hvordan sammenhengen er mellom grad av lammelse, kognitiv funksjon og evnen til å delta i dagliglivets aktiviteter i hjemmet og i det sosiale livet utenfor hjemmet. Det viste seg at det som hadde størst betydning for et aktivt liv var bevegelsesevnen i armen; og at den kognitive funksjonen visuo-konstruktiv evne (manipulere gjenstander og utføre handlinger i rom) hadde stor betydning, særlig i mer komplekse aktiviteter som sosiale aktiviteter og hobbyvirksomhet.

En annen gruppe på 82 personer med nyoppstått slag deltok i en randomisert studie hvor hjemmebasert rehabilitering ble gitt som et tilbud til halvparten av deltakerne og de andre fikk vanlig rehabilitering i sykehuset. Det viste seg at de som fikk det nye tilbudet opplevde at de var mer tilfredse tre måneder etter slaget, og seks måneder etter slaget var flere av disse som var i live og som bodde hjemme. Dette tyder på at det lar seg gjøre å påvirke velbefinnende etter et slag gjennom et spesifikt rehabiliteringstiltak.

Den delen av avhandlingen som handler om hvilke faktorer det er som har betydning for opplevelse av velbefinnende i en senfase etter slaget viste at det særlig er personens evne og muligheter til å ivareta fritidsaktiviteter (inkludert sosiale aktiviteter utenfor hjemmet) som er viktig. Etter et slag opplever mange at nettopp det å opprettholde hobbyer og  være aktiv utenfor hjemmet blir problematisk. Det er derfor viktig at det i slagrehabilitering legges vekt på å kartlegge den enkeltes ønsker og muligheter for å være aktiv på dette området, og iverksette tiltak der det er behov for trening eller tilrettelegging for å nå målet om et aktivt, meningsfylt og fullverdig liv etter et hjerneslag.