Recently Published: Nyheter

Øker kapasiteten på behandling av hjerteflimmer

Oslo universitetssykehus — Fri, 23 Apr 2010 11:25:55 GMT

Oslo universitetssykehus samler nå fagmiljøene i et nytt ablasjonssenter som forventes å dekke dagens behov for behandling av hjerteflimmer i Helse Sør-Øst.

- Fra nyttår regner vi med å ha en kapasitet på rundt 1100 ablasjoner i året. Det mener vi er tilstrekkelig til å dekke behovet for denne typen inngrep i vår region. Dersom behovet skulle bli større, så vil kapasiteten kunne økes gjennom forlenget driftstid, sier avdelingsleder Lars Aaberge ved Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Klart fra 1. oktober
Det nye ablasjonssenteret, som vil bestå av tre laboratorier, skal være klart til å ta imot pasienter fra og med 1. oktober i år. De to eksisterende ablasjonsmiljøene i Kirkeveien (Ullevål) og på Gaustad (Rikshospitalet) vil bli samlet på Gaustad i tillegg til etableringen av et tredje laboratorium. I alt seks leger og 12 sykepleiere vil være i full drift fra oppstart. De eksisterende laboratoriene er gamle og derfor betyr denne satsingen både økt kapasitet og sikrere drift.

- I første omgang vil vi drifte laboratoriene på dagtid, men vi vil fortløpende vurdere om det blir behov for å ha utvidet åpningstid avhengig av behovet og bestillinger fra Helse Sør-Øst sier Aaberge.

God kvalitet på ett sted
De regionale helseforetakene har alle vært opptatt av å bygge opp behandlingskapasiteten for ablasjonsbehandling med god kvalitet innenfor universitetssykehusene ett sted i hver region. De har hatt et felles syn på at behandlingstilbudet ikke bør spres ytterligere, ut fra en samlet faglig vurdering av hva som gir best kvalitet i behandlingen for pasientene.

Ablasjon
En ablasjon er et inngrep i hjertets ledningssystem hvor man brenner av de områdene i hjertemuskulaturen som gir forstyrrelser i hjerterytmen. Pasienter som kvalifiseres for denne typen inngrep har ulike former for hjerterytmeforstyrrelser. Noen kan være livstruende, mens andre først og fremst gir nedsatt livskvalitet, og kan oppleves som svært ubehagelig. For noen kan det være direkte invalidiserende.

Symptomer og årsaker
Symptomer kan være rask og uregelmessig puls, besvimelsesanfall, dårlig form og plagsom hjerterytme, i verste fall hjertestans. Hjerterytmeforstyrrelser rammer kvinner og menn, unge og gamle, og årsakene er sammensatte. Det kan være mer uskyldige medfødte feil, del av alvorlig medfødt hjertefeil, følgestilstander av ulike ervervede hjertesykdommer, eller genetiske sykdommer som kan utvikle seg og oppstå i de fleste aldersgrupper.

Det vises for øvrig til mer informasjon om saken på Helse Sør-Øst nettside http://www.helse-sorost.no/

Den internasjonale sykepleierdagen feires 6. mai

Oslo universitetssykehus — Fri, 13 Aug 2010 10:22:01 GMT

Den internasjonale sykepleierdagen skal i år markeres på Oslo universitetssykehus med inviterte foredrag og presentasjoner fra de nye klinikkene og sentrene for sykepleieforskning.

Symposium for sykepleie- forskning og fagutvikling torsdag 6. mai klokken 0830 - 1530. Symposiet vil vise både forskning og utvikling av sykepleiefaget. I tillegg vil Norsk sykepleierforbund Oslo, dele ut pris til "Årets sykepleier" og "Årets sykepleieleder".

Detaljert program for dagen ligger ved. Send navn, mobilnummer, e-postadresse, arbeidssted (avdeling og klinikk/bydel) til: karen.bjoro@ulleval.no eller sms til 48104697. Det er ingen deltakeravgift og lunsj serveres alle heldagspåmeldte. Det er mulighet for å "komme og gå".

Symposium for sykepleie- forskning og fagutvikling torsdag 6. mai 2010 klokken 0830 - 1530 Sted: Store auditorium, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien.

Menn bør trene for å unngå benskjørhet

Oslo universitetssykehus — Mon, 28 Jun 2010 10:25:01 GMT

Forskere ved Oslo universitetssykehus har funnet et lite molekyl i skjelettet hos menn som varsler når det er fare for benskjørhet. 20 prosent av europeiske menn over 50 år er i risikogruppen, men fysisk trening kan forsinke og forebygge utviklingen.

Det konkluderer et team av forskere fra Norge og England i en EU-finansiert studie. Resultatene er nylig publisert i de internasjonale forskningstidsskriftene FACEB Journal og PLoS ONE.

Innelåst, men kommuniserer
Cluet er Zic1, et lite reguleringsmolekyl i en type benceller som er innelåst i små hulrom i benet. Disse bencellene kommunisere med hverandre via spesielle utløpere som likner de som nervecellene har. - Hadde det ikke vært for Zic1, hadde ikke skihoppernes rygger tålt nedslag på over 100 meter, sier en av forskerne i teamet, professor Kaare Gautvik ved Oslo universitetssykehus.

Økt belastning lager ny benstruktur
- De spesielle bencellene hvor Zic1 befinner seg kalles osteocytter. De er lokalisert like ved cellenes overflate. Når Zic1 stimuleres fører det til aktivering av vedlikeholds-, reparasjons- og oppbyggingsprosesser i osteocyttene, slik at benet blir sterkere. Ved jevnlig trening bygges denne hæren av molekyler opp og bidrar i sin tur til at reparasjonsprosessene går raskere og at benstrukturen blir forsterket. Sterkere ben tåler større belastning og reduserer risiko for brudd, sier Gautvik.

Zic1 fungerer som en sensor for skjelettet og blir aktivert av små væskestrømmer som passerer cellene. Det har som hovedoppgave å varsle bencellene når den mekaniske belastningen øker, og også når det oppstår små og store brudd i benstrukturen. Bencellene setter så i gang reparasjonsprosesser. De reagerer på økt belastning med å lage mer ben. Dermed lages det over 200 ganger mer Zic1 i ryggvirvler som utsettes for kroppsbelastning, enn for eksempel i bekkenbenet som har som funksjon å holde på innvoller og forbinde ryggen med bena. Zic1 finnes også hos kvinner, og har sannsynligvis samme funksjon der som hos menn.

Daglig trim
Forskningsresultatene viser at det er viktig å bruke skjelettet så mye som mulig gjennom hele livet. Daglige spaserturer på minimum en halv time kan være nok til å holde benskjørheten unna hos de personene som ikke av andre grunner er disponerte for å få sykdommen. Uten trening og fysisk aktivitet blir skjelettet mindre sterkt, og risikoen for å utvikle benskjørhet, eller osteoporose, øker, sier Gautvik.

For mer informasjon, kontakt kaare.gautvik@ous-hf.no

Etterlyser voksne med ADHD

Oslo universitetssykehus — Mon, 21 Jun 2010 10:55:17 GMT

Oslo universitetssykehus går nå i bresjen for en pilotstudie som skal finne ut hvordan ADHD arter seg for voksne over 50. Problemet er å få tak i dem det gjelder.

- Vi vet at det er over 900 personer over 50 år som har tatt ut ADHD medikasjon, ifølge reseptregisteret. Problemet er at det bare er omkring 260 i denne aldersgruppen som er registrert i pasientorganisasjonen ADHD Norge, og som vi har sendt ut spørreskjemaene til. Vi ønsker derfor å nå ut til de resterende med vårt anonymiserte spørreskjema, sier primus motor og prosjektleder Michael B. Lensing ved Oslo universitetssykehus.

Brenner den ut?
Dette er den første studien som gjøres i Norden på voksne personer over 50 år med diagnosen ADHD. Noen av hovedspørsmålene som stilles i studien er; hvordan tilstanden arter seg ved økende alder, inntrer det en endring med tanke på oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet, som er kardinalsymptomene til ADHD, brenner noe av dette ut etter hvert, eller fortsetter vanskene?

- Fagmiljøene har hittil sett på denne tilstanden som en typisk barne- og ungdomsdiagnose, som til en viss grad kan fortsette inn i ung, voksen alder. Vi vet imidlertid veldig lite om hvordan den arter seg for de som er blitt over 50 år. På sykehuset møter vi oftere og oftere voksne som har denne diagnosen. Det er på tide at vi får belyst hvordan disse personene fungerer senere i livet, sier Lensing.

Familiær disposisjon
Studien skal, blant annet, finne ut hvordan diagnosen påvirker pasientenes livskvalitet, om medisineringen virker som den skal og om hyperaktiviteten blir redusert eller intensivert. Ifølge Lensing vet man at ADHD har en høy arvelighetsfaktor. Det kan derfor være viktig å få informasjon om andre i familien har fått diagnosen, og i hvilken grad dette kan virke inn på livskvaliteten til utvalget i studien.

Den anonymiserte studien, som vil gå over ett år, er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering og gjennomføres i samarbeid med ADHD Norge. Prosjektleder er Michael B. Lensing ved Oslo universitetssykehus.

Norge langt framme
Norge har lenge ligget langt framme internasjonalt når det gjelder å tilrettelegge for utredning, diagnostisering og behandling av voksne med ADHD. Fra 1997 ble det åpnet for å behandle voksne med ADHD med sentralstimulerende legemidler, initialt under særskilte vilkår, og fra våren 2005 som et tilbud tilgjengelig ved alle landets psykiatriske poliklinikker. For dette arbeidet og innsatsen til ADHD Norge og Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, tildelte den amerikanske ADHD foreningen CHADD i 2001 Norge "The International Award".

For mer informasjon, kontakt Michal B. Lensing (mien@ous-hf.no)

Fakta:
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Hovedtrekk er oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Symptomdebut før syvårs alderen. Symptomene skal være utbredt og forårsake betydelige plager eller svekkelse i sosial-, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Forekomst antas å være på 3 - 5 prosent i en barnepopulasjon, hvor av 40 - 60 prosent forventes å ha vedvarende vansker opp i voksen alder.

ADHD Norge er den største pasientorganisasjonen innen psykisk helse i Norge med mer enn 9000 medlemmer. Organisasjonen har fylkeslag i alle fylker. ADHD Norge arrangerer kurs og leiropphold for barn, ungdom og voksne og utgir informasjonsmateriell, blant annet medlemsbladet STÅ På.

Nytt samhandlingsprosjekt til topps

Oslo universitetssykehus — Mon, 28 Jun 2010 10:39:09 GMT

Oslo Universitetssykehus gikk til topps med prosjektet Connect 2.0 da Norges Forskningsråd nylig evaluerte 181 søknader om forskningsstøtte. Hovedformålet med prosjektet er å bidra til å løse noen av utfordringene samhandlingsreformen står ovenfor.

Det er professor Cornelia Ruland ved Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS), Oslo universitetssykehus, som leder forskningsprosjektet, som fikk tildelt 9,35 millioner kroner fra Verdikt programmet. Det er et fire-årig prosjektsamarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Senter for Telemedisin i Tromsø, Universitetet i Oslo og profilerte forskningsmiljøer i USA.

Gevinstpotensiale
Kjernen i prosjektet er det nettbaserte dataverktøyet Connect 2.0. Det integrerer den nyeste teknologien på markedet med tidligere forskning på elektronisk pasientkommunikasjon ved Oslo universitetssykehus.

- Gevinstene kan bli betydelige. Eksempelvis kan det bli mindre behov for legebesøk fordi mange helseproblemer kan løses via den nye internettstøtten. Dermed kan problemer forebygges og pasienten får muligheten til å øke kunnskapen om sin egen sykdom. De får mer skreddersydd oppfølging og målrettet behandling, noe som kan bidra til raskere rehabilitering, og redusert behov for helse- og sosialtjenester, sier Ruland.

Økt kunnskap om egen sykdom
Pasientene vil nødvendigvis ikke ha behov for å reise 50 km for en 15 minutters konsultasjon med legen hver gang de lurer på noe. Fra sin egen PC eller mobiltelefon kan pasienten overvåke sykdommen sin.

Ved å logge seg inn med en sikker løsning, kan de stille spørsmål til fagpersoner og få råd og veiledning om hvordan de skal mestre en hverdag med sykdom, uten at de fysisk nødvendigvis trenger å oppsøke behandlingsapparatet hver gang de lurer på noe. Systemet kan også brukes til å forberede neste møte med legen ved at pasientene rapporterer om sine plager på forhånd via Connect 2.0.

Stort behov for samhandling
Ifølge Ruland er det et stort behov for prosjekter som kan styrke dialogen og samhandlingen mellom pasienter og helsepersonell, og som kan føre til bedre koordinering av de helsetjenestene pasientene har rett til.

I dag er systemet fragmentert og bidrar ofte til unødvendige kostnader. Med Connect 2.0 vil pasienten bli knutepunktet i kommunikasjonen mellom helsespersonell, uavhengig av hvor i behandlingskjeden (kommune eller spesialisthelsetjenesten) vedkommende trenger hjelp.

Komplekse utfordringer
Ruland konkluderer med at Connect 2.0 vil kunne bidra til at viktige, helsepolitiske mål oppnås i norsk helsevesen, og ikke minst til at samhandlingsreformen vil kunne bli realisert. Hun presiserer imidlertid at systemer som Connect 2.0 representerer komplekse forskningsmessige utfordringer for å kunne fungere optimalt, noe som forskningsprosjektet skal gi svar på. Derfor forener prosjektet ekspertise fra mange fagfelt.

Forskningsteamet skal, blant annet, finne løsninger på tekniske utfordringer med tanke på sømløs kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom pasienter og helsepersonell gjennom mobile plattformer og heterogene nettverk, på hvordan en kan tilpasse grensesnittet til forskjellige brukere som pasienter og helsepersonell med ulike forutsetninger og behov, og på utfordringer relatert til datasikkerhet.

Videre handler det også om organisasjonsutvikling. Det nye systemet må passe inn i eksisterende arbeidsprosesser og i brukernes hverdag. Det krever, blant annet, tilpasning til organisatoriske prosesser, arbeidsflyt og fokus på komptanse- og ressursbehov.

For at helsetjenesten skal kunne ta ut økonomiske gevinster ved bruk av det nye verktøyet, er det viktige å finne ut hvordan systemet fungerer i samhandlingen mellom pasient, spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det skal testes ut i et samarbeidsprosjekt mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Norsk Forskningsråds evalueringspanel fremhevet i sin evaluering av Connect 2.0 at dette verktøyet kan bli aktuelt å benytte også i andre områder enn helsetjenesten.

For mer informasjon, kontakt cornelia.ruland@rr-research.no

Innovasjon på kartet - kan spare milliarder

Oslo universitetssykehus — Mon, 21 Jun 2010 14:04:47 GMT

- Hvis vi klarer å jobbe en prosent bedre, kan vi spare det norske samfunnet for milliarder, sa statssekretær Pål Julius Skogholt i Næringsdepartementet da han nylig åpnet den nye ideportalen ved Oslo universitetssykehus.

Han understreket hvor viktig det er å tenke nytt for å være rustet til å møte morgendagens utfordringer i helsesektoren. - Enhver innovasjon, eller idè til nyskaping på sykehuset, kan få enorme samfunnsmessige konsekvenser. Kanskje de store innsparingene rett og slett ligger i endringer av enkle, dagligdagse rutiner? Vi trenger derfor delaktighet fra alle på sykehuset, sa han i sin åpningstale.

Tilstede på lansering av den nye ideportalen var, blant annet, representanter fra så vel Næringsdepartementet, som Helse Sør-Øst, Oslo kommune, representanter for programvaren til ideportalen og ansatte på sykehuset.

Samarbeid på tvers
Konstituert direktør for forskning og utvikling, Bjørn Grønli i Helse Sør-Øst, mente Oslo universitetssykehus er det mest innovative helseforetaket i Norge. - Gjennom rollen som nav i Helse Sør- Øst ser vi fram til et konstruktivt samarbeid mellom sykehusene i helseregionen, det nye partnerskapet Birkeland/Medinnova og det private næringslivet. Vi tror dette vil løfte fram innovasjon ytterligere, sa Grønli.

Dele kunnskap
Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Siri Hatlen, har som målsetning at sykehuset skal bli ett av Europas mest nyskapende sykehus innen 2015.

- Vi er nå midt inne i et kjempemessig, innovasjonsprosjekt med sammenslåingen av de tre største sykehusene i Oslo-regionen. Den nye ideportalen er en ypperlig anledning for ansatte til å komme med gode ideer til forbedringer. Den er en moderne lyttepost som skal bidra til at vi blir bedre til å dele kunnskap med hverandre. Noen av disse ideene vil bli vurdert kommersialisert, andre kan bli viktige bidrag til endringer i dagligdagse rutiner, sa hun.

Bred brukermedvirkning
Det er ansatte ved Innovasjonsseksjonen på Oslo universitetssykehus som har hovedansvaret for å administrere og følge opp alle ideene som kommer inn. Det er lagt opp til bred brukermedvirkning ved at det vil bli opprettet egne brukerforum. Idèmakerne vil få egne passord slik at de kan følge saken til den er ferdigbehandlet. Saker som kan ha potensial for å bli patentbare vil bli videresendt til Medinnova/Birkeland for oppfølging.

Nålen som kan se

Oslo universitetssykehus — Mon, 20 Sep 2010 17:19:08 GMT

I tett samarbeid med Universitetet i Oslo har forskere ved Oslo universitetssykehus utviklet en elektrisk sprøytespiss som kan "se" forskjell på muskler, fett og blod og som gjør at medisinen settes på nøyaktig rett sted. Nå har forsker Håvard Kalvøy tatt doktorgraden på tema.

Forskningen har gått over fem år og nylig leverte Kalvøy (bildet) sin avhandling som konkluderer med at plasseringen av nåler, kanyler, sprøyter eller mindre kirurgisk utstyr, kan bestemmes ved å analysere den elektriske ledningsevne til vevet i området. Elektriske impulser viser om nålen treffer fett, muskler eller blodårer.

- Dette kan brukes til å veilede leger og annet helsepersonell under medisinske prosedyrer hvor det er avgjørende at nålen treffer helt nøyaktig, forteller Kalvøy. Han jobber ved medisinsk-teknologisk virksomhetsområde som ligger under Oslo sykehusservice.

Overlevelse ved akutt hjertestans
Det er også vist at metoden trolig kan bidra til å øke sjansen for å overleve akutt hjertestans.
- Hurtig behandling øker prognosene for å overleve. I samarbeid med Universitetet i Pennsylvania og Lærdal Medical AS har vi sett på hvordan metoden kan benyttes til automatisk plassering av kanyler for injisering av medikamenter og væske i pasientens blodårer, forklarer Kalvøy. Teknologien kan også tilpasses bruk i håndholdte medisinske apparater og er svært rask.

Ved hjelp av flere nåler stukket gjennom huden har forskerne også fremstilt et bilde som viser blodårenes plassering i vevet. - Dette har trolig aldri blitt gjort på denne måten tidligere og det er vi ekstra stolte av, sier Kalvøy.

Hva nå?
- Metoden er så langt testet på griser og vi har utviklet en prototype i samarbeid med Lærdal Medical AS. Nå jobber vi videre med medisinske bruksområder, sier han. I tillegg til hjertemedisin, har han forhåpninger om at dette kan gi forbedringer innen f.eks epiduralbedøvelse. - Ønsket vårt er å bidra til at behandlingen tilpasses best mulig, slik at legene får enklere arbeidsvilkår og pasienten får mindre plager, avslutter Kalvøy.

Fakta
Cand.scient. Håvard Kalvøy forsvarte 14. juni sin avhandling "Needle Guidance in Clinical Applications based on Electrical Impedance" for graden Philosophiae doctor (ph.d.) i Fysikk ved UiO.

Hovedfokuset under forskningen har vært å få grunnleggende kunnskap om elektriske egenskaper for nålelektroder og levende vev.
Teoretiske analyser og laboratorieforsøk er benyttet for å kartlegge sensitivitetsområdet rundt nåler, og viser at det er mulig å begrense målingen til et lite område innenfor en radius på 1-3 mm fra en nålespiss.

Kalvøy er ansatt ved Medisinsk-teknologisk virksomhetsområde i Oslo sykehusservice, Oslo universitetssykehus og arbeidet har vært gjennomført i Bioimpedansgruppen i samarbeid med Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, i tidsrommet 2005-2010.

Veiledere har vært forsker Sverre Grimnes ved medisinsk-teknisk virksomhetsområde og professor Ørjan G. Martinsen ved Fysisk
institutt, UiO.

Les også artikkel i Apollon 2008

Biobanksamarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 06 Jul 2010 12:44:47 GMT

Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus har inngått gjensidig forpliktende samarbeid om et nytt lager for forskningsbiobanker i Folkehelseinstituttets lokaler i Oslo. Samarbeidet er første steg på veien til etablering av et regionalt biobanksenter for helseregion Sør-Øst.

Biologisk materiale lagret i biobanker er avgjørende for medisinsk forskning og ny kunnskap om helse, forebygging og behandling av pasienter.

- Dette er en strategisk viktig avtale. Målet er å utvikle et regionalt senter for forskningsbiobanker der også Universitetet i Oslo og de øvrige helseforetakene er med. Samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus er i denne omgang praktisk og økonomisk motivert. Det er raskere og billigere å bygge èn regional lagringsfasilitet for biobank enn flere. Samarbeidet vil styrke infrastrukturen for forskning, gi bedre kvalitet og konkurransedyktighet internasjonalt, sier assisterende direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.

Internasjonal satsing på biobanker
Avtalen faller sammen med at Biobank Norge nylig fikk 80 millioner kroner fra Norges forskningsråd som et av få utvalgte nasjonale infrastrukturprosjekter i storskala. Midlene skal brukes til oppgradering av biobankene med mer moderne utstyr som nye og bedre fryseanlegg, analyseverktøy og automatisering som gjør det enklere og raskere å gjenfinne biologiske prøver. Partnerne i Biobank Norge er de fire store universitetene, Folkehelseinstituttet og de fire regionale helseforetakene. Samarbeidet ledes av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Det etableres tilsvarende nasjonale forskningsbiobanker i Sverige, Danmark, Nederland og andre europeiske land og samarbeidet mellom de nordiske og europeiske forskningsbiobankene er tett.

Første steg på vei til regionalt biobanksenter
Oslo universitetssykehus har antakelig landets største samling av biobanker og et stort behov for moderne lagringsfasiliteter. Ved Folkehelseinstituttet innredes nå ca 3000 m2, dette inkluderer lager, prøvemottak, laboratorier og automatisert fryselager for oppbevaring av DNA. Biobanken skal etter planen stå ferdig i desember i år.

På sikt skal samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus også komme Universitetet i Oslo og foretakene i Helse Sør-Øst til gode gjennom etableringen av et regionalt biobanksenter. NRFs biobankutredning "Gode biobanker ? bedre helse" fra 2008 foreslo å etablere fire slike sentre i Norge.

Ansatte ved Oslo universitetssykehus er i streik

Oslo universitetssykehus — Tue, 06 Jul 2010 12:53:20 GMT

Fra mandag 5. juli er cirka 126 medarbeidere i streik ved Oslo universitetssykehus, i forbindelse med brudd i forhandlinger mellom Spekter og YS.

Pasienter med avtalt time bes møte opp til avtalt tid, og så langt det lar seg gjøre gir sykehuset beskjed til berørte pasienter i forkant av oppmøte, hvis avtaler må endres.

Det er særlig ambulansetjenesten (Akuttklinikken) som rammes. Øyeblikkelige hendelser (såkalte gule og røde turer) prioriteres og kjøres som vanlig, mens transport av ferdigbehandlede pasienter ut av sykehuset igjen (såkalte grønne turer) begrenses sterkt i omfang.

Forsvarlig pasientbehandling
- Det er viktig for oss å sikre at en streik ikke går ut over liv og helse. Vi vil være i kontinuerlig dialog med Helse Sør-Øst og tilsynsmyndigheter for å sikre forsvarlig drift, sier fagdirektør Einar Hysing.

I de tilfellene der streik gir fare for liv og helse, søker sykehuset dispensasjon.

Streik i 7 klinikker, Oslo sykehusservice og sentral stab
Hvis streiken varer, kan vi vente flere uttak av personale til streik. Uttak kommer fortløpende og med fire dagers varsel.

Glukosamin uten effekt på ryggsmerter

Oslo universitetssykehus — Thu, 08 Jul 2010 15:25:15 GMT

En norsk studie bekrefter at naturmiddelet Glukosamin ikke har noen lindrende effekt på ryggsmerter. Det vekker internasjonal oppmerksomhet og publiseres i dag i det internasjonalt anerkjente medisinske fagtidsskriftet the Journal of American Medical Association (JAMA).

Glukosamin er et reseptbelagt naturmiddel som er utvunnet fra skalldyr. Det brukes tradisjonelt for å lindre smerter ved langvarig slitasjegikt i hofter og knær, men også for å lindre ryggsmerter.

Det er doktorgradsstipendiat og kiropraktor Philip Wilkens ved Oslo universitetssykehus som har gjennomført studien i samarbeid med SINTEF. 250 pasienter med langvarige korsryggsmerter har deltatt i studien. Glukosaminsulfat og et uvirksomt preparat (narrestoff) ble tilfeldig fordelt mellom to pasientgrupper, som ikke visste hvilken medisin de fikk.

Ingen forskjell
- Resultatene viser at i gjennomsnitt ble alle deltakerne 50 prosent bedre i løpet av den ettårige studieperioden, men vi registrerte ingen forskjell mellom de to gruppene. Konklusjonen vår er derfor at den reseptbelagte medisinen Glukosamin har ingen effekt på pasienter med langvarige korsryggsmerter, sier Wilkens.

Naturlig atrosemedisin
Glukosamin er blant fagfolk og pasienter kjent som den naturlige artrosemedisinen, det vil si medisin brukt for pasienter med langvarig slitasjegikt i hofter og knær. Den ble tidligere kun solgt i Helsekostforretninger i Norge, men ble fra 2006 reseptbelagt fordi laboratorieforsøk viste at den hadde positiv innvirkning på brusk i kroppens ledd.

Studien, som ble gjennomført mellom desember 2006 og juli 2009, var finansiert av Helse og Rehabilitering, Norsk Kiropraktor Forening og Tom Wilhelmsens Fond.

For mer informasjon:
Philip.wilkens@medisin.uio.no

http://jama.ama-assn.org/

Flere sier ja til organdonasjon

Oslo universitetssykehus — Wed, 28 Jul 2010 11:33:29 GMT

Andelen pårørende som samtykker til organdonasjon er økende og har aldri vært så høy som i de seks første månedene av 2010. Det viser halvårsrapporten fra transplantasjonskoordinatorene ved Oslo universitetssykehus
I løpet av årets seks første måneder ble det meldt om 113 potensielle donorer, hvorav 51 resulterte i organdonasjon. Bare i 22 prosent av tilfellene sa pårørende nei til organdonasjon. I samme periode i fjor var det avslag i 33 prosent av tilfellene.

Høyere bevissthet om organdonasjon
- Det er svært gledelig at flere pårørende sier ja til organdonasjon. Dermed får vi mulighet til å hjelpe flere av de som venter på et nytt organ, sier avdelingsleder Pål-Dag Line ved Avdeling for organtransplantasjon. - Vi merker at det er en høyere bevissthet i befolkningen om organdonasjon. Det er svært viktig og bidrar også til at spørsmålet om organdonasjon ikke kommer som et like stort sjokk for de som plutselig kommer opp i en slik situasjon.

Høy transplantasjonsaktivitet
Totalt er det i første halvår 2010 transplantert 220 organer. Dette er noe høyere enn i samme periode i fjor, da det ble transplantert 207 organer.

Antall utførte transplantasjoner 1. januar - 30. juni 2010 (til sammenligning tall fra 2008-2009):

	2010 1.halvår	2009 1.halvår	2008 1.halvår
Hjerte	16	11	20
Hjerte-Lunge	1	0	1
Dobbel lunge	14	7	16
Singel lunge	1	0	0
Hjerte-Nyre	0	0	0
Lever	38	40	37
Lever-Nyre	0	0	1
Nyre DD	81	74	82
Nyre LD	51	61	57
Nyre-Pancreas	8	7	6
Pancreas	1	0	0
Øyceller	3	3	4
Hjerter totalt	17	11	21
Nyrer totalt	140	142	146
Lever totalt	38	40	38
Lunger totalt	16	7	17
Pancreas tot.	9	7	6

Alle organtransplantasjoner i Norge utføres ved Oslo universitetssykehus. 28 norske sykehus er godkjent som donorsykehus, det vil si at de har det nødvendige medisinske utstyr og fagpersonell til å kunne ivareta donasjon av organer.

Er solstråler til nytte eller skade?

Oslo universitetssykehus — Wed, 28 Jul 2010 11:39:23 GMT

Det strides de lærde om, men flesteparten er enige om at vi bør unngå bråsoling. Det kan føre til alvorlige hudskader. Imidlertid får vi tilført viktige D-vitaminer fra de samme solstrålene.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall hudkrefttilfeller, og vi antar at cirka 20 000 nordmenn får hudkreft hvert år. Heldigvis er de aller fleste tilfellene forholdsvis ufarlige. Imidlertid får cirka 1300 mennesker i Norge hvert år den farlige formen for hudkreft, føflekkreft, også kalt malignt melanom.

Studier så langt viser at folk som jobber ute og er utsatt for jevnlige solstråler sjeldnere får den farlige føflekkreften enn andre. Huden kan selv reparere solskader effektivt. Skadede celler kan dø og erstattes av nye celler. Hvis hudcellene derimot utsettes for gjentatte skader kan reparasjonsprosessen i noen tilfeller slutte å virke, og kreftceller vil utvikles.

Ta hensyn - følg med på skyggen
En positiv effekt av soling er at den hjelper kroppen å produsere D-vitaminer, noe den ikke kan produsere selv uten hjelp fra sol eller kosthold. Hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus anbefaler imidlertid å ta pause fra solen når den er mest intensiv. Når skyggen din er kortere enn deg selv er faren størst, det vil si i timene rundt klokken 12:00 på dagen. Da er det viktig å holde seg i skyggen, bruke en god solkrem med UVA- og UVB beskyttelse eller tøy som beskytter huden mot solen.

Gjennomsnittlige norske solvaner
Solstråling virker direkte på oss mennesker via øyne og hud. Om lag 94 prosent av solstrålingen er synlig lys og varme, mens om lag 0,3 prosent består av UVB-stråling og 5,7 prosent av UVA-stråling. Vi kan ikke se eller umiddelbart føle disse strålene, men de kan virke både skadelig og helsebringende på oss.

Det skjer mye spennende forskning på effekten av D-vitamin på kroppen vår, men man vet foreløpig ikke nok om hvilke effekter vitaminet har på kroppen. Man vet likevel nok til å kunne anbefale at folk har et visst nivå av dette vitaminet. En nordmann med "gjennomsnittlige, norske solvaner" om sommeren vil ha et greit nivå.

Kosthold også viktig
Det er ikke bare solstrålene som gir kroppen vår muligheten til å produsere D-vitamin. Kostholdet er også viktig i denne sammenheng. Mat som feit fisk og tran gir kroppen gode tilskudd av D-vitaminer.

For mer informasjon, kontakt per.helsing@ous-hf.no

Avdekker cøliakiens hemmeligheter

Oslo universitetssykehus — Fri, 13 Aug 2010 10:20:41 GMT

Rundt en prosent av befolkningen har cøliaki, også kjent som glutenintoleranse. Professor Ludvig M. Sollid har viet hele sin forskerkarriere til sykdommen. Ny kunnskap om cøliaki gir håp om bedre diagnostikk og behandling, også for andre sykdommer der immunforsvaret går til angrep på egen kropp.

Månedens forsker: Ludvig M. Sollid

Cøliaki er en kronisk betennelse i tynntarmen som er utløst av glutenproteiner fra hvete og enkelte andre kornslag. Hos disse pasientene reagerer immunforsvaret på glutenproteinene og dette fører til at tarmtottene i tynntarmen forsvinner. Dermed reduseres evnen til å ta opp næringsstoffer fra maten.

Mens man for 20 år siden antok at en av tusen hadde cøliaki, tror man nå sykdommen rammer minst en av hundre. Det skyldes ikke nødvendigvis at flere får sykdommen, men at flere blir diagnostisert. Mange har så lette symptomer at de ikke går til lege. Diaré, trøtthet og magesmerter er typiske symptomer.

- Vi har etter hvert god kjennskap til mekanismene bak sykdommen, forteller Ludvig M. Sollid, professor og forsker ved Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus. Han har drevet med forskning på cøliaki i mer enn 20 år.

Kombinasjon av arv og miljø
- Det er bare hos personer med en spesiell type HLA-gener at gluten får immunforsvarets T-celler til å gå til angrep, forklarer han. Både HLA-molekylet og T-cellene sin rolle for cøliakisykdommen ble avdekket av Sollid og hans kolleger på 90-tallet. Etter det har stadig flere av mekanismene bak cøliaki blitt avslørt, men flere forhold er fortsatt ukjent.

Overføringsverdi til andre sykdommer
Den omfattende forskningen som er gjort på cøliaki kan ha stor verdi for sykdommer som leddgikt, diabetes type 1 og multippel sklerose, der immunforsvaret også angriper egen kropp.

I 2007 ble Ludvig M. Sollid leder for det nyopprettede Senter for immunregulering (Centre for Immune Regulation - CIR), et samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Senteret forsker på immunforsvarets mekanismer og feil som kan føre til autoimmune sykdommer og allergier.

- Det har vært svært verdifullt å samle ulike forskergrupper i et større senter. Nå kan vi dele teknikker, infrastruktur og tankegods mellom forskningsgruppene på en langt bedre måte enn før, slår Sollid fast. Senteret har en klar ambisjon om å drive pasientnær forskning. Sollids cøliakigruppe samarbeider for eksempel tett med gastromiljøet på sykehuset, med løpende kontakt om kliniske problemstillinger

Enklere diagnostikk
Forskerne ved CIR arbeider blant annet med å utvikle nye tester som enklere og raskere kan stille en diagnose. Noen pasienter har startet glutenfri kost uten å vite om de har cøliaki. I dag må man gjøre kostprovokasjon med gluten over flere måneder for å få en sikker diagnose, men med en ny test håper man det kan bli nok med tre dager kostprovokasjon og en påfølgende blodprøve for å få satt diagnosen.

Drevet av nysgjerrighet
I utgangspunktet hadde ikke den unge legestudenten Sollid noen plan om å bli forsker på heltid. Men et avhopp fra studiet som studentstipendiat trigget noe. - Det var nok nysgjerrigheten min som ble stimulert etter hvert som jeg innså hvor skjøre de medisinske sannhetene fra legestudiet egentlig var, forteller han. Nysgjerrigheten er fortsatt en viktig drivkraft, og det at man kan få forske på noe for å gjøre pasientbehandlingen enda bedre.

- Dessuten er det fantastisk morsomt å få arbeide sammen med så mange unge og dedikerte, smarte forskere. Det er med på å skjerpe meg, smiler Sollid. - Det er mange flotte medarbeidere som bidrar med sin kunnskap og arbeidskraft til dette forskningsarbeidet.

Navn: Ludvig Sollid
Alder: 48
Arbeidssted: Centre for Immune Regulation ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus,
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus
Stilling/grad: overlege, professor og senterleder
Forskningsfelt: immunologi

Se også:
- Centre for Immune Regulation (CIR): www.cir.uio.no

Overvekt øker risikoen for korsryggsmerter

Oslo universitetssykehus — Fri, 13 Aug 2010 10:21:08 GMT

Vondt i korsryggen? Forskere ved Oslo universitetssykehus har funnet en klar sammenheng mellom overvekt og kroniske korsryggsmerter. Samtidig fant de en sammenheng mellom fysisk trening på fritiden, lengde på utdannelse og røyking i forhold til omfanget av korsryggsmerter.

- Vi har undersøkt et omfattende materiale. Våre funn viser at det er sammenheng mellom overvekt og kroniske korsryggsmerter. Vi kontrollerte også materialet i forhold til fysisk aktivitet på fritiden, røyking og lengde på utdannelse, sier Ingrid Heuch, overlege og nevrolog ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Flere risikovariabler
Utgangspunktet var å se om kroppsmasseindeksen (KMI) påvirket antallet som rapporterte om korsryggsmerter. Studien viste at jo høyere KMI jo flere hadde kroniske problemer med ryggen. I tillegg kontrollerte forskerne for andre variabler. Blant annet viste det seg at jo lenger utdanning dess færre meldte om korsryggsplager. Også trening på fritiden påvirker antallet som rapporterer om langvarige problemer i ryggen. Blant de som trente var det færre som hadde disse plagene. Færre ikke-røykere meldte om smerter, enn folk som hadde røyket eller røyker i dag. En høyere andel kvinner hadde kroniske korsryggsmerter enn menn.

Norge på smertetoppen
- Vi har foreløpig sett på risikofaktorer for kroniske korsryggssmerter. Nå fortsetter vi med å analysere materialet i den såkalte HUNT 3-undersøkelsen, der det samme utvalget er undersøkt mellom 2006-2008. Ved å sammenligne HUNT 2 og HUNT 3 håper vi å komme nærmere svaret på årsaken til kroniske korsryggssmerter, avslutter Heuch.

Behovet for økt kunnskap om og forskning på muskel- og skjelettlidelser er stort. 30 prosent av de voksne i Norge har kroniske smerter, noe som gjør oss til de med mest smerter av alle i Europa. Muskel- og skjelettplager er de vanligste årsakene til smerte hos befolkningen, og muskel- og skjelettplager er også den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge.

Fakta
Heuch arbeider på en doktorgrad der hun ser på ulike årsaker til kroniske korsryggssmerter. Sammen med sin veileder John-Anker Zwart, professor i nevrologi, har hun gjennomgått materiale fra den såkalte HUNT-2 studien (1995-97). Dette er et samarbeidsprosjekt med NTNU der hele befolkningen i Nord-Trøndelag fra 20 år og oppover ble invitert til å delta. Forskerne har basert studien på et utvalg av cirka 30 000 menn og om lag 33 000 kvinner. Nå skal hun i gang med en longitudinal studie basert på dataene i HUNT 2 og 3. Da håper hun å kunne uttale seg nærmere om hvilke faktorer som er vesentlig for den påviste sammenhengen mellom KMI og korsrygssmerter.

Kvinner med KMI over 35 hadde 60 prosent større risiko for kroniske korsryggsmerter enn kvinner med normalvekt (KMI 20 til 25).

Menn med KMI over 35 hadde 30 prosent større risiko for kroniske korsryggsmerter enn menn med normalvekt (KMI 20 til 25).

Antallet som rapporterte om smerter i korsryggen økte jo høyere KMI utvalget hadde.

Studien er publisert i tidskriftet SPINE volume 35, Number 7, under tittelen "The Impact of Body Mass Index on the Prevalence of Low Back Pain".

Golf-Tutta gir penger til sykehusbarna

Oslo universitetssykehus — Fri, 13 Aug 2010 10:19:57 GMT

- Det er urettferdig at barn blir alvorlig syke, sa Suzann "Tutta" Pettesen da hun i går overrakte en gavesjekk på 100 000 kroner til Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus.

Seansen fant sted i golfklubben på Bogstad onsdag 11. august i forbindelse med golfturneringen Suzann Junior Challenge. Den store sjekken ble overlevert Erlend Amundsen (9) og Petter Taule (15) på vegne av barn og ungdom ved Oslo universitetssykehus. Gaven blir øremerket tiltak som skal stimulere til aktivitet og trivsel slår klinikkleder Terje Rootwelt fast. Han er sentral i historien bak Barnestiftelsen og rettet en stor takk til Tutta under gaveoverrekkelsen.

Gi noe tilbake
Tuttas internasjonale golfkarriere har ført henne tett på amerikanske holdinger og hun la ikke skjul på at profilerte amerikaneres giveriver hadde inspirert henne til å gjøre noe godt for andre. - Jeg har lyst til å gi noe tilbake, sa Tutta, og spesielt til barn som virkelig trenger det. - I dag har jeg først gitt noe til unge golfspillere gjennom turneringen min, og nå kan jeg bidra men noe også her på sykehuset sa hun da hun senere på dagen besøkte barnemedisinsk post 3 ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet).

Urettferdig
- Fremtiden er barna, og jeg synes det er urettferdig at barn blir alvorlig syke. Derfor håper jeg at min gave kan bidra til å skape engasjement blant barn som må være på sykehus, sa Suzann, som selv kaller seg Tutta - ikke minst når hun snakker med barna. Det var nok ikke alle barna som visst hvem Norges store golfstjerne er da Erlend viste henne rundt på posten. Men desto flere var fedrene som gjerne ville sikre seg en autograf.

Større engasjement
Helle Aanesen, som står bak initiativet Aktiv mot kreft og som har en finger med i spillet når det gjelder dagens pengegave, sier til Oslo universitetssykehus at Tutta samme dag har sagt ja til å være ambassadør for organisasjonen. Tutta på sin side sier at hun kommer til å gi penger til gode formål hvert år så lenge hun er profesjonell golfspiller. I den forbindelse har hun etablert «Go Suzann» hvor formålet er å aktivisere og glede syke barn.

Redder flere etter hjertestans

Oslo universitetssykehus — Tue, 18 Jan 2011 12:40:31 GMT

Oslo ligger på verdenstoppen i overlevelse etter hjertestans. I dag reddes 15 prosent av pasientene etter en hjertestans, mens sykehuset for et tiår tilbake reddet fem prosent. Tallene imponerte Helse- og omsorgsministeren da hun besøkte ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus.

- Jeg har fått presentert en ambulansetjeneste som har vært igjennom en rivende utvikling de siste femten årene. Takket være målrettet arbeid med kompetanseheving, gjennom økte utdanningskrav og kvalitetsarbeid, ser vi blant annet at stadig flere reddes og lever gode liv etter hjertestans, forteller Anne Grethe Strøm-Eriksen, Helse- og omsorgminister.

Bak de gode resultatene ligger forskning og systematisk arbeid med kompetanseheving og kvalitetssikring. Nye metoder og verktøy for livredning kommer raskt pasienten til gode gjennom det tette samarbeidet mellom forskere og fagfolk ute i praksis.

Utrykninger i en storby
De fleste av oss forbinder nok ambulansetjenesten med sykebiler med blålys og sirene. De skal fort fram til pasienter med akutt sykdom eller skade. Fremkommeligheten i en storby kan derimot by på utfordringer og viktig tid kan gå tapt. Oslo universitetssykehus har derfor en ambulansemotorsykkel i tjeneste, bemannet av en paramedic. Motorsykkelen kommer raskt fram der en bil får problemer, enten det er i rushtrafikken eller i marka.

- Motorsykkelen har hatt over 500 oppdrag i løpet av sommeren. I fire tilfeller vet vi at motorsykkelen har reddet pasienter med hjertestans, der en vanlig ambulanse sannsynligvis ikke hadde kommet raskt nok fram, sier Arild Østergaard, leder for Prehospitalt senter.

Østergaard mener det er viktig med en dialog med Helse- og omsorgsministeren om de gode resultatene, men også utfordringene ambulansetjenesten møter i Oslo.

Les mer om forskning på hjertestans

Fakta Prehospital senter
Prehospitalt senter er en del av akuttklinikken i Oslo universitetsykehus og dekker ambulanse, AMK og pasientreiser for Oslo og Akershus. Videre har senteret ansvar for medisinsk bemanning i ambulansehelikoptrene på Lørenskog og ambulanseflyene som er stasjonert på Gardermoen.

På dagtid er det bemannet 45 ambulanser fordelt på 15 seksjoner i Oslo og Akershus. Dette reduseres til 22 på natt. I sommerhalvåret har også ambulansetjenesten bemannet motorsykkelenhet.

I 2009 kjørte ambulansen i Oslo og Akershus litt over 3 millioner kilometer.

Aktuelle tall fra 2009:

Ambulanse : 121 600 oppdrag dvs. cirka 334 oppdrag pr døgn. Til sammen kjørte ambulansene over tre millioner kilometer
Ambulansehelikopter: 2000 oppdrag
Ambulansefly : 1 533 oppdrag
Motorsykkelambulansen: over 500 oppdrag
Legebemannet utrykningsbil / legeambulanse 2 320 oppdrag
Pasientreiser: 675 000 dvs ca 2-3000 oppdag pr døgn

Norge best på hjertestansforskning

Fri, 13 Aug 2010 10:37:15 GMT

Andelen pasienter som overlever hjertestans i Oslo har doblet seg på ti år, viser en ny studie. Det har bidratt til at verdens gjenopplivingsorganisasjoner har fått øynene opp for forskningen som ligger bak. På en verdenskonferanse i Dallas i forrige uke utpekte amerikanske og europeiske organisasjoner to norske forskningsprosjekter som verdens viktigste innen feltet de siste fem årene.

Begge forskningsprosjektene er gjort ved Oslo universitetssykehus, og har tatt utgangspunkt i at dødeligheten ved plutselig hjertestans er høy, men at det er mulig å gjøre noe med det.

Ført til bedre behandling internasjonalt
Forskningsresultatene har ført til bedre behandling for pasienter i Oslo og Akershus - og for resten av landet. Internasjonale retningslinjer for gjenopplivning har blitt, og vil bli påvirket i tråd med resultatene fra Oslo universitetssykehus.

Organisasjoner for hjerte- og lungeredning fra forskjellige verdensdeler var i forrige uke samlet i Dallas for å lage nye internasjonale retningslinjer. En av oppgavene på konferansen var å nominere de to viktigste forskningsprosjektene de siste fem årene. Både Europa og USA valgte ut to prosjekter fra forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus.

− Det er selvfølgelig hyggelig med en slik anerkjennelse. Vi er veldig glade for at forskningen vår kan bidra til å redde liv og helse, og at mennesker fra land over hele verden også drar nytte av vår kunnskap, sier Kjetil Sunde, professor ved Oslo universitetssykehus.

Styrker svakeste ledd
De to prosjektene inngår som en del av en rekke studier om den såkalte "redningskjeden" i behandlingen av folk med hjertestans utenfor sykehus. Redningsskjeden består av følgende ledd:

tidlig oppdagelse og tidlig varsling av 113
tidlig hjerte- og lungeredning (brystkompresjoner, ventilasjon - munn til munn)
tidlig defibrillering (hjertestarter)
kvalitativ god sykehusbehandling

Forskerne ved Oslo universitetssykehus har systematisk studert og forbedret de svakeste leddene i denne redningskjeden, hvor kvaliteten av behandlingen står sentralt. Totalt er rundt 200 artikler publisert fra forskningsgruppen siden 1994. Hovedfokus har vært gode brystkompresjoner, fornuftig samhandling mellom brystkompresjoner og bruk av hjertestarter, samt god sykehusbehandling.

Resultatet av dette kommer frem i artikkelen som publiseres i tidsskriftet Resuscitation av Lund-Kordal og medarbeidere. Studien viser at overlevelsen etter hjertestans ble doblet over en tiårsperiode, fra 7 til 13 prosent. Av dem som i utgangspunktet har best sjanse for å overleve en hjertestans, har prosentandelen som overlever økt fra 15 til 35 prosent.

Vanlige folk bidrar
− Nordmenn flest er gode i hjerte- og lungeredning, langt flere lekfolk starter med gjenoppliving enn i de fleste andre steder i verden. Når i tillegg kvaliteten til ambulansepersonell, samt sykehusbehandlingen etter hjertestans har blitt betydelig bedret, ser vi denne positive effekten på overlevelse, sier Sunde.

Funksjonsnivået ved utstkrivelse og etter ett år har også blitt betraktelig bedret over denne tiårsperioden, og svært mange av overleverne vender tilbake til et normalt liv.

Følgende artikkel om overlevelseskjeden ble publisert i Resuscitation: Improving outcome after out-of-hospital cardiac arrest by strengthening weak links of the local Chain of Survival; quality of advanced life support and post-resuscitation care.

Følgende artikler ble nominert til de to beste på området i Dallas i forrige uke.

Olasveengen TM, Sunde K, Brunborg C, Thowsen J, Steen PA, Wik L.
Intravenous drug administration during out-of-hospital cardiac arrest: a randomized trial. JAMA. 2009 Nov 25;302(20):2222-9.

Sunde K, Pytte M, Jacobsen D, Mangschau A, Jensen LP, Smedsrud C, Draegni T, Steen PA.
Implementation of a standardised treatment protocol for post resuscitation care after out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation. 2007 Apr;73(1):29-39.

Siste artikkel:
Lund-Kordahl I, Olasveengen TM, Lorem T, Samdal M, Wik L, Sunde K. Improving outcome after out-of-hospital cardiac arrest by strengthening weak links of the local Chain of Survival; quality of advanced life support and post-resuscitation care. Resuscitation. 2010 Jan 30. [Epub ahead of print]PMID: 20122786

En milepæl i rusbehandlingen

Oslo universitetssykehus — Fri, 03 Sep 2010 09:34:10 GMT

Til et stort oppbud av politikere, helsebyråkrater, media, kjendiser og sykehusvenner kunne helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i går åpne landets første rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus på Aker.

- Å lykkes på rusfeltet handler om å sette mennesket i sentrum. Alle mennesker har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp. For å lykkes med dette må vi se helheten i ruspolitikken, ikke bare enkelttiltak. Forebygging, behandling og oppfølging må sees i en sammenhengende kjede, slik at vi kan gi best mulig hjelp til de som trenger det. Rusakutten er en viktig del av denne helheten og det er derfor en stor glede for meg å være tilstede her på denne dagen, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun sammen med brukerforumets leder Rita Nilsen rev snoren av konvolutten og fant nøkkelen til den nye rusakutten.

Som et medisinsk akuttmottak
Rusakutten består av 12 sengeplasser og skal fungere tilsvarende et vanlig akuttmedisinsk mottak. Her skal rusavhengige med omfattende og sammensatte behov tilbys akutt hjelp og behandling, enten de har problemer med narkotika eller alkohol. Rusakutten skal sikre de rusavhengige akuttbehandling på høyt nivå, og samtidig sørge for et videre behandlingsopplegg etter oppholdet.

De første pasientene alt på plass
Mottaket er i gradvis utvikling og består nå av et inntaks og vurderingsteam samt et fagteam. Mandag åpnet også en flunkende, ny observasjonspost med 12 senger og de første pasientene hadde allerede ankommet da ministeren kom på befaring mandag.

Mange gratulasjoner
Få la skjul på at veien frem har vært lang for dette tiltaket. Følgelig ble også listen lang over alle som skulle takke - og takkes. Flere direktører og ministre ble nevnt, og både administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, avdelingsleder i Kirkens bymisjon, Oddrun Remvik, og fungerende kommunaldirektør i Oslo kommune, Morten Mjelve fremførte sine hilsener.

Gleder oss med brukere og pårørende
- Jeg er stolt over at det er her i Oslo universitetssykehus på Aker vi endelig kan åpne et fullverdig rusakuttmottak. Det skal ikke underslås at rusakutten har hatt en noe tung fødsel, med ulike hindringer på veien mot denne dagen. Men konseptet og idéen har vunnet utålmodige venner i kretser langt utenfor vårt sykehus og våre medarbeidere. Det gjør denne dagen spesiell og ekstra hyggelig. Vi gleder oss med brukere og deres pårørende, samt vårt eget fagmiljø, sa administrerende direktør Siri Hatlen i sitt hilsningsinnlegg.

Flere mottak følger
Rusakutten på Aker er Norges første. Men både i Bergen og Drammen er det i dag forberedelser til åpning av tilsvarende enheter. I tillegg planlegges det også to akuttenheter i Midt-Norge, henholdsvis i Trondheim og Ålesund.

Tett samarbeid med kommunen
- Ingen kan forbedre situasjonen på rusfeltet alene. For å nå målet om en bedre og mer vellykket ruspolitikk må vi arbeide sammen, sa helseminister Strøm-Erichsen. - Det å tilby riktig behandling på riktig sted krever tett samarbeid mellom sykehus og kommunens tjenester. Oslo kommune og sykehusene i byen har allerede god tradisjon for å samarbeide. Eksempler på dette har vi fra blant annet storbylegevakt, ruslegevakt, omsorgstjenester, forebyggende arbeid og nå altså rusakutt, sa helseministeren, som også kom inn på Stoltenbergutvalgets innstilling i sin hilsen.

Del av en helhet
Rusakuttmottaket er en avdeling i Senter for rus- og avhengighetsbehandling i klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF og ledes av avdelingsleder Anne Beate Sætrang.

Genvariant mulig årsak til migrene

Oslo universitetssykehus — Mon, 13 Sep 2010 10:22:34 GMT

Årsaken til at noen er mer utsatt for å få migreneanfall enn andre, kan ligge i genene. Det kommer fram i en studie publisert i det anerkjente, medisinske tidsskriftet Nature Research Journal.

- Det er første gang man har klart å påvise at en genvariant kan være årsaken til at noen er mer utsatt for å få migrene enn andre, sier John Anker Zwart, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Han er medlem i den internasjonale forskningsgruppen som har kommet fram til resultatene, noe som i sin tur kan bidra til utviklingen av mer effektive migrenemedisiner.

Over 300 millioner mennesker over hele verden lider daglig av migreneanfall, og omtrent 15 prosent av Norges befolkning lider av denne sykdommen.

Uregelmessig samarbeid
Forskningsgruppen har undersøkt genene hos omtrent 5 000 europeiske pasienter som lider av migrene. De fant ut at en type genvariant som produsere glutamatregulerende stoffer ikke fungerer tilfredsstillende. Glutamat er en viktig signalsubstans i smertemekanismer ved, blant annet, migrene.

Livsstilsfaktorer
Zwart understreker imidlertid at denne genvarianten er en av flere årsaker som kan føre til migreneanfall. - Vi vet fra tidligere studier at livsstilsfaktorer, som røyking og overvekt, kan være triggerfaktorer som utløser migrene. Nå vet vi at disse triggerne, kombinert med en medfødt genvariant, kan fylle begeret og utløse anfall, sier han.

Videre forskning
Forskningsgruppen vil fortsette studiene for å finne ut mer nøyaktig hvilke typer mekanismer som regulerer glutamat og som utløser migreneanfall. Ifølge Zwart vil resultatene av disse studiene være viktig for utviklingen av nye migrenemedikamenter.

- Resultatene fra denne undersøkelsen baserer seg på migrenepasienter som har vært til konsultasjon på poliklinikker ved sykehus. Neste steg vil være å se på om denne typen genvariant befinner seg hos pasienter som ikke har oppsøkt lege for sine migreneplager, sier han.

Migrene
Ref. http://no.wikipedia.org/wiki/Migrene: Migrene er en nevrologisk lidelse som opptrer som sterk hodepine med til dels invalidiserende virkning på de som rammes. Den kan vare fra en halv time til 72 timer i ett strekk.
Migrene er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet. Plagene debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent ni prosent av alle kvinner og tre prosent av alle menn er rammet av migrene. Nesten tjue prosent opplever ett eller flere migreneanfall i løpet av livet.

For mer informasjon, kontakt professor j.a.zwart@medisin.uio.no

Ny metode for behandling av muskelknuter

Oslo universitetssykehus — Fri, 03 Sep 2010 09:45:23 GMT

Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus prøver nå ut en ny metode for å behandle muskelknuter i livmoren (myomer i uterus). Pasienten kan reise hjem fra sykehuset samme dag etter å ha blitt behandlet med ultralyd.

Senteret har, som en av de første i verden, installert utstyr som kan behandle muskelknuter i livmoren helt uten operasjonssår eller bruk av ioniserende røntgenstråler.

Ultralydbølger
Behandlingen går ut på at pasientene ligger i en MR-maskin. Muskelknuten blir oppvarmet av ultralydbølger som kommer fra en HIFU-enhet (High Intensity Focused Ultrasound), som er montert i bordet i MR-skanneren. Ultralydbehandlingen gjør at muskelknuten blir mykere og skrumper, og dermed får pasientens mindre plager.

Utprøvningsfase
- Vi er stolte av å være ett av de første sykehusene i verden som tar i bruk denne nye metoden, sier Hol. Senteret vil, i samarbeid med de gynekologiske miljøene på sykehuset, prøve ut den nye metoden på et begrenset antall kvinner for å finne ut om denne behandlingen kan være effektiv.

På sikt håper vi at HIFU kan bli et godt behandlingsalternativ for kvinner med muskelknuter i livmoren, og spesielt for kvinner som fortsatt ønsker seg barn. Dessuten kan dette bli en metode som kan behandle kreft i flere organer, som for eksempel prostata, nyrer, binyrer, lever og til og med i hjernen, sier Per Kristian Hol på Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus.

Hvem får behandling
Intervensjonssenteret rekrutterer personer som blir henvist til de gynekologiske avdelingene ved Oslo universitetssykehus. Foreløpig har Intervensjonssenteret kun behandlet noen få pasienter, men det planlegges å sette i gang en ny behandlingsserie på en større pasientgruppe.

Fakta:
Muskelknute - myom
er en hyppig forekommende, godartet svulst som utgår fra muskelvevet i livmoren. Muskelknutene kan bli på størrelse med en grapefrukt og forårsake smerter, blødningsforstyrrelser og ulike trykksymptomer mot naboorganer, for eksempel urinblæren. Dette kan også føre til sterilitet. Mellom 30 - 40 prosent av alle kvinner utvikler før eller senere myomer i livmoren. For de fleste er dette problemfritt.

Behandling
har tradisjonelt vært kirurgisk. Ved operasjonen kan enten livmoren med myom fjernes (hysterektomi), eller ved fortsatt ønske om barn, bare selve muskelknuten/knutene dersom det er operasjonsteknisk mulig. Tradisjonell kirurgi krever flere dagers sykehusopphold og sykemelding. Kikkehullskirurgiske teknikker har nå imidlertid overtatt, slik at pasientene kommer seg raskere tilbake i vanlig aktivitet.

En alternativ behandling har vært embolisering av myomet. Også denne behandlingen er godt dokumentert med gode resultater. Selve emboliseringen skjer på Røntgenavdelingen der legen fører et tynt kateter fra arterien i lysken til livmoren. Ved å injiseres stoffer som hindrer blodtilførselen (ernæring) til muskelknuten vil disse skrumpe. Behandlingen tar cirka en time, utføres i lokalbedøvelse i lysken og med tillegg av et avslappende og et smertestillende medikament intravenøst. De påfølgende dager er moderat feber og smerte vanlig. Muskelknutene skrumper 60 - 70 prosent i løpet av de første månedene etter behandlingen.

Helsepersonell lærer om ME

Oslo universitetssykehus — Fri, 10 Sep 2010 14:04:27 GMT

Medisinsk klinikk arrangerer kurs om utredning og tverrfaglig behandling av ME/CFS - en diagnose som fortsatt er lite kjent. Kurset er for helsepersonell og andre som jobber med voksne med ME/CFS, og finner sted 22. og 22. september.

- ME/CFS (myalgisk encefalopati/chronic fatigue syndrome) er fortsatt en lite kjent diagnose. Siden det ikke finnes diagnostiske tester oppfattes sykdommen av mange som diffus og vanskelig tilgjengelig. Det finnes klare diagnosekriterier og med litt øvelse er det relativt lett å sette diagnosen i de fleste tilfeller. Det er også en del terapeutiske tilnærminger som viser seg å medføre bedre mestring og bedring av tilstanden, sier Barbara Baumgarten, prosjektleder ved ME/CFS-senteret.

Kurset bygger både på forskning og erfaringer fra ME/CFS-senteret. Det skal gi relevant kunnskap for å bygge opp et tilbud til pasientgruppen lokalt, både i forhold til utredning og tverrfaglig behandling. Kurset er relevant for leger, annet helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper som møter voksne pasienter med ME/CFS på sykehus, i primærhelsetjenesten og NAV.

I kurskomiteen sitter Barbara Baumgarten allmennlege, Irma Pinxsterhuis ergoterapispesialist; master i helsefagvitenskap, Astrid Steinsvik sosionom og Ingerid Øvreås, klinisk ernæringsfysiolog.

Dato
21. og 22. september 2010.

Påmelding
Påmeldingsfrist: 6. september 2010, se påmeldingsskjema inkludert program.

Send skjemaet som vedlegg til e-post til mecfs@uus.no.

Sted
Oslo universitetssykehus, Store auditorium på Rikshospitalet (Sognsvannsvn. 20). Inngang fra Glassgate B2a, rom B2.1003.

Kursavgift
2 200 kroner (kursavgift 1800 kroner + servering 400 kroner). Rabatt 500 kroner per person ved mer enn tre påmeldte fra samme arbeidsgiver.

Godkjenninger
Kurset er godkjent for leger innen spesialitetene indremedisin og infeksjonsmedisin med 15 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning. Allmennmedisin med 15 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i ME/CFS til videre- og etterutdanningen.

Norsk fysioterapeutforbund (NFF) 14 timer innen etterutdanning og for fornying av spesialitet.
Norsk ergoterapeutforbund (NETF) 15 timer til ergoterapispesialist i Allmennhelse og Somatisk helse.
Norsk psykologforening (NPF) godkjenner 16 timers vedlikeholdsaktivitet.
Norsk sykepleierforbund (NSF) med 15 timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie
Det er søkt godkjenning for spesialitetene nevrologi og fysikalsk medisin

Spørsmål
mecfs@uus.no eller Åshild Mekstrand på telefon: 23 02 65 06 (fortrinnsvis mandag, torsdag ,fredag).

Magasin nr. 1 - 2010

Oslo universitetssykehus — Thu, 04 Nov 2010 09:19:31 GMT

Oslo universitetssykehus er ute med nytt magasin. Her kan du blant annet lese om eventyreren Randi Skaug som dro til Antarktis 13 dager etter en kreftoperasjon.

Magasin nr 1 2010

I magasinet får du vite mer om vårt nye sykehus som består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus. Les også om:

Fargerikt sykehus
En by i byen
Brystkreft i framtiden
Reparerer rustne rør

Les magasin nr 1 2010 fra Oslo universitetssykehus

Nye rutiner for pasienter

Oslo universitetssykehus — Wed, 17 Nov 2010 15:25:35 GMT

Pasienter, fastleger og andre henvisende instanser må forholde seg til nye navn og ny organisasjonsstruktur ved Oslo universitetssykehus fra 13. september. Fra denne datoen er gamle navn og henvisningsadresser ikke lenger i bruk.

Gamle navn og henvisningsadresser til avdelinger ved de tidligere sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker sykehus og Ullevål sykehus skal altså ikke brukes etter 13. september. Disse enhetene er slått sammen til Oslo universitetssykehus, og er organisert i ni nye klinikker.

Informasjon til pasienter
Fra 13. september vil pasientene bli innkalt til time ved Oslo universitetssykehus, og ikke til et av de tidligere helseforetakene. et fremgår tydelig i de nye innkallingene hvor pasientene skal møte opp. De aller fleste pasienter vil kun merke endringer ved at aktuell avdeling har fått et nytt navn. De fleste avdelinger vil befinne seg geografisk på samme sted som tidligere.

Pasienter som har spørsmål kan ringe telefonnummeret oppgitt i innkallingsbrevet, eller til sentralbordet ved Oslo universitetssykehus på telefonnummer 02770.

Henvisende instanser
Felles henvisnings- og ventelistehåndtering er et viktig ledd i arbeidet med å utvikle ett integrert sykehus. Sykehusets henvisningsrutiner vil nå korrespondere med ny organisasjonsstruktur. De aller fleste klinikker vil ta i mot henvisninger på avdelingsnivå.

- De nye henvisningsrutinene etableres sammen med felles ventelister, hvilket legger til rette for at vi kan samordne pasientbehandlingen på tvers av de tidligere sykehusene. Målet er at Oslo universitetssykehus skal levere et samordnet og godt tilbud til befolkningen, sier prosjektleder Cathrine M. Lofthus, Oslo universitetssykehus.

Henvisende instanser gis detaljert informasjon om henvisningsrutinene via:

Nyhetsbrevet, som også sendes i posten til henvisende instanser, samt en del annen nyttig informasjon på disse nettsidene under menypunktene Fagfolk/Henvisningsrutiner og på Om oss/Avdelinger fra toppmenyen.

Sentralbordet ved Oslo universitetssykehus på nummer 02770.

Blodgivere søkes

Fri, 10 Sep 2010 16:53:46 GMT

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lanserte 6. september tidenes største satsning for å verve nye blodgivere under en markering i Holmenkollen. Norge må ha 30 000 nye blodgivere for å unngå permanent blodkrise. Det tilsvarer et fullsatt Holmenkollen.

- For å redde liv, gjøre operasjoner og gi behandling er vi helt avhengig av blod og blodgiverne. Vi har 93 000 fantastiske blodgivere, men vi trenger flere. Jeg vil oppfordre organisasjoner og enkeltpersoner til å verve blodgivere, og bedrifter til å legge til rette slik at ansatte kan gi blod, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under lanseringen.

Administrerende direktør Siri Hatlen og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen stod sammen i den nye Holmenkollen for å fronte blodgiverkampanjen. De oppfordrer organisasjoner og enkeltpersoner til å verve blodgivere.

Rekruttering blant helsepersonell
Antallet aktive blodgivere i Oslo har gått ned med 27,5 prosent siden 1996.

-Forhåpentligvis vil økt fokus gjøre at vi skal lykkes i å mobilisere befolkningen i Oslo. Vi begynner i egne rekker med en oppfordring til våre 20.000 ansatte på Oslo universitetssykehus om å gi blod, sa direktør for Oslo universitetssykehus, Siri Hatlen. Hun gikk foran som et godt eksempel og vervet seg som blodgiver.

Også Elisabeth Rosvold, leder for Blodbanken i Oslo, understreket hvor viktig det er med rekruttering av nye blodgivere - Bruken av blod til pasientbehandling har økt med 12 prosent siden 1999, samtidig som rekrutteringen av nye blodgivere har stagnert. Dette gapet gjør at behovet for nye givere er stort.

- Halvparten av alle nordmenn vil trenge blodoverføring i løpet av livet. Hvert år får 60 000 mennesker blodoverføringer. Norske blodgivere gir i snitt 2,33 ganger hvert år, det er i verdenstoppen.
Over tid er ikke dette bærekraftig. Bare i Oslo blir det levert ut 42.000 enheter blod pr. år, og 20 % av dette gis av borgere utenfor Oslo, fortalte Rosvold.

Les mer:
http://www.blodbanken-oslo.no/

Bestemor kan redde liv

Oslo universitetssykehus — Fri, 10 Sep 2010 16:58:31 GMT

Eldre bør gå på kurs i hjertelungeredning, fordi de er mye bedre til å redde liv enn det tidligere undersøkelser har vist. Det viser en ny studie ved Oslo universitetssykehus.

Eldre har større risiko for komme i situasjoner der de må trå til med hjertelungeredning.

Personer rundt 60 år har mest bruk for å lære hjertelungeredning, slik at de kan redde venner, ektefelle og familiemedlemmer i samme aldersgruppe.

- Våre resultater viser at voksne mennesker ikke må nøle eller være redde for å sette i gang med hjertelungeredning på personer som er livløse og ikke puster normalt - det er ikke så vanskelig eller slitsomt som mange frykter, sier forsker Jo Kramer-Johansen ved Oslo universitetssykehus.

Ikke for slitsomt
Studien viser at eldre mennesker helt fint klarer å gjøre utmerket hjertelungeredning i ti minutter, det vil si i den tiden det i gjennomsnitt tar før ambulansen kommer.

- De fleste hjertestanser skjer i hjemmet, og de aller fleste som får hjertestans utenfor sykehus er 50 år eller eldre. Derfor er det viktig at familie og venner kan hjertelungeredning, sier forsker Jo Kramer-Johansen ved Oslo universitetssykehus.

Deltakerne i studien var mellom 50 og 76 år (median 63 år). Alle gjennomførte kurs i hjertelungeredning. Et halvt år etter ble de samme personene testet. Alle deltakerne klarte da å gi gode nok hjertekompresjoner i ti minutter. Den fysiske belastningen for deltakerne kunne sammenlignes med rask gange, det vil si at de lå på 80 prosent av sin maksimale puls. Ingen av forsøkspersonene måtte gi seg på grunn av utmattelse.

Undersøkelsen er gjort i et samarbeid mellom Universitet i Stavanger, Laerdal Medical og Oslo universitetssykehus.

Bør gå på kurs
Eldre mennesker går sjelden på kurs i hjertelungeredning.

- Ressurser til kurs i hjertelungeredning bør i høyere grad rettes mot eldre personer enn det som er tilfelle per i dag. Samtidig er det viktig at slike kurs er lett tilgjengelig og ikke tar for mye tid i disse voksne menneskenes aktive liv, sier Kramer-Johansen.

Forskergruppen skal nå finne ut om de kan få flere eldre til å gjennomføre hjertelungeredningskurs.

- Basert på erfaringene fra denne studien er vi i gang med å utvikle nytt undervisningsmateriell og nye måter å rekruttere legfolk til kurs, sier Kramer-Johansen.

Vurderer home-parties
De nye kursene vil være korte, men med mer vekt på å utføre hjertelungeredning i samarbeid med fagperson på 113. Forskergruppen planlegger også å ta i bruk home-parties for å gjøre kursene lettere tilgjengelig. En vert inviterer venner og bekjente hjem til seg. Kursleder kommer med undervisningsmateriell, og hele kurset varer mindre enn 1 time.

Fakta om hjertestans

De færreste hjertestans skjer ute blant folk (32 prosent)
Gjennomsnittlig alder på de som får hjertestans er 65 år
Ofte er ektefelle eller jevnaldrende bekjente til stede
Sjansene for overlevelse dobles dersom hjertelungeredning er startet før ambulansen kommer
Gjennomsnittlig utrykningstid for ambulanse ved hjertestans er ca 9 minutter

Slik kan du hjelpe en som er livløs:

Sjekk først om personen lar seg vekke
Ring 113 - der får du hjelp og veiledning helt til ambulansen kommer
Hvis personen IKKE puster normalt: Start hjertelungeredning
30 kompresjoner - 2 innblåsninger - 30 kompresjoner osv.
Ved kompresjoner skal hendene plasseres midt mellom brystvortene.
Trykk hardt og ca 100 ganger i minuttet
Innblåsningene skal gjøres med frie luftveier og mengden luft som skal til for å få brystkassen til å heve seg er ganske liten
Det skal gå kortest mulig tid mellom kompresjoner og innblåsninger.
De som ikke har lært hjertelungeredning på forhånd kan gjøre kun brystkompresjoner uten pauser inntil ambulansen komme

Idépoliklinikken vekker internasjonal begeistring

Oslo universitetssykehus — Fri, 10 Sep 2010 17:09:10 GMT

I motsetning til mange virksomheter som holder egen innovasjonsprosess strengt hemmelig, inviterer Oslo universitetssykehus til åpen dialog og deling av kunnskap om utvikling og produksjon av fremtidens helse. Åpenheten har vekket internasjonal begeistring.

Et blogginnlegg av Gaurav Bhala i Harvard Business Review om hvordan Oslo universitetssykehus vil øke tilfang og utvikling av innovasjon, har vakt stor oppmerksomhet. I innlegget pekes det på at Skandinavias flate organisasjonsstruktur og uformelle ledelsesmodell gjør det enklere for nye ideer å nå raskt fram i organisasjonen. Deling av kunnskap internt - og i strukturert samarbeid med eksterne aktører, er sentralt i innovasjonsprosessen.

- Amerikanerne er personifiseringen av grunderånden. Alle går rundt med drømmer og en visjon om en dag å skape noe eget. I Skandinavia har vi nok også en rekke "Petter Smarter", men beskjedenhet er en dyd i vår kultur. Vi skal liksom ikke stikke oss for mye fram. Derfor bestemte vi oss for å bruke navn på kjente begreper og inviterte til åpen utveksling av ideer og utvikling av disse. Innovasjon er for mange fremdeles et fremmedord. Vi kaller det idepoliklinikk. På vår poliklinikk er det ideen som er pasient; får en diagnose og "behandles"/utvikles til bedre helse for alle, sier innovasjonsansvarlig Kari Kværner i Oslo universitetssykehus.

Fra klinikk til portal
Sammen med programvareutvikleren Induct Software AS har de skapt portalen som tar Idepoliklinikken ut på nettet. Her inviteres pasienter, ansatte eller forskere til å være med på reisen fra ide, gjennom utvikling og til ferdig produkt. Målet er å åpne portalen for aktører over hele verden.
- Her er det mulighet for alle til å delta med bidrag basert på de ulike rollene og erfaringene deltakerne har for å løse ideutfordringen. På den måten må også produktet eller behandlingen på sikt bli mye bedre. Her er ingen lukkede produktutviklingsmøter på hemmelig adresse, men åpen diskusjon fra et bredt spekter av mennesker, forsetter Kværner.

Blogginnlegget førte til en stor diskusjon på hjemmesiden til Harvard Business Review. Mange av innleggene peker nettopp på åpenhet om ideer og uvikling som en forutsetning for å ende opp med gode produkter og bedre helsetjenester. Åpen innovasjon, som før var forbeholdt mobilapps- eller nettuviklere, gjør nå sitt inntog i helsesektoren gjennom Oslo universitetssykehus sin portal, http://ous.induct.no/

Les hele blogginnlegget i Harvard Business Review her

Onkologisk forum: Ung forsker pris 2010

Oslo universitetssykehus — Fri, 24 Sep 2010 14:52:15 GMT

Onkologisk Forum deler hvert år ut en forskningspris i år på 40 000 kroner til en ung forsker. Prisen er ment til å stimulere yngre forskere.

Kandidaten skal være kreftforsker som arbeider med basal-, klinisk-, epidemiologisk- eller translasjonsforskning og som har levert forskningsarbeid av særlig høy kvalitet. Prisvinneren skal være under 40 år og skal som hovedregel ha disputert.

Pengene skal brukes til forskning, innkjøp av utstyr eller fagreise. Forslag til kandidater meddeles til Onkologisk Forums styre ved Moya Berli mbe@radiumhospitalet.no

Avgjørelse fattes av styret og blir offentliggjort på Onkologisk forums årlige møte.

Årets vinner forventes å holde en forelesning etter offentliggjøringen og utdeling av prisen på forumets møte i Tromsø 18. -19. november 2010.

Kortfattet søknad med prosjektbeskrivelse/ referanseliste + CV (maks to sider) samt anbefaling fra avdelingsleder.

Frist: fredag 7. oktober 2010.

Stolt åpning av Foreldreovernattingshuset

Fri, 01 Oct 2010 14:44:33 GMT

Noen tårer, men mest latter og stolthet preget åpningen av det nye Foreldreovernattingshuset ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

I femten år har ildsjeler ved sykehuset jobbet for at foreldre og søsken også skal få et bedre opphold. Mange kommer langveisfra og er i en vanskelig situasjon. De må tilbringe lange perioder på sykehuset sammen med sine syke barn.

– For dem er det viktig å være så nær sine barn som mulig, men også å kunne komme litt bort fra avdelingen under oppholdet, fortalte Anne Amdam, avdelingsleder ved Barnemedisinsk avdeling på Kvinne- og barneklinikken.

I det nye Foreldreovernattingshuset kan man lage sin egen mat i fine nye kjøkken, vaske klær i vaskerom, trimme i trimrom eller være sosial i ett av fellesrommene. Det finnes også et sanserom, to samtalerom, et møterom og et eget lekerom.

Rekordrask bygging
Geir Teigstad, direktør ved Oslo sykehusservice, kunne fortelle om en rekordrask gjennomføring og stor innsatsvilje da pengene først ble bevilget fra Helse Sør-Øst.

Ildsjel og tidligere sjef ved Barneklinikken, Sverre Lie, kunne fortelle om en tid da foreldre ble forvist til en kjeller eller et rom med køyesenger. – Den tiden er nå forbi og vi har nå et overnattingstilbud pårørende kan trives i og vi kan være stolte av, konstaterte nåværende leder for Barne- og kvinneklinikken, Terje Rootwelt.

Følelsesladet
Et foreldrepar fortalte om sitt opphold i de gamle foreldrebrakkene. For noen år siden hadde de en vanskelig periode ved sykehuset da deres ene tvillingdatter hadde hjerteproblemer. De var sikre på at det nye tilbudet ville være til god hjelp i en vanskelig periode. Med seg hadde de et kunstverk som skal henge i lokalet.

Kontakt
Drude Søgaard er ansatt som husets daglige leder.

For kontakt Foreldreovernattingshuset:
Mobil: 95797597/23077801 eller drude.sogaard@oslo-universitetssykehus.no

Humor, drømmer og fantasi på sykehuset

Oslo universitetssykehus — Thu, 16 Sep 2010 15:22:42 GMT

Tre dager i uken får barn på Oslo universitetssykehus besøk av Sykehusklovnene. – Klovnene er her for å skape bobler av ”noe annet”, positive opplevelser som kan bidra til at sykehusoppholdet blir lettere å takle. Små pauser fra sykdommen er også viktig for søsken og foreldre, sier Heidi Hovland, som sammen med Tove Karoliussen driver Sykehusklovnene.

Tirsdager, onsdager og torsdager er klovnene å finne rundt på barneavdelingen på Oslo universitetssykehus, foreløpig kun på Rikshospitalet. Og en gang i uken er de på lekeplassen, slik at barn som ligger på isolat også kan se dem gjennom vinduene.

Det friske i det syke
- Vi jobber for at humor, fantasi og drømmer skal være en del av sykehushverdagen. Vi forsøker å spille på barnets friske strenger - det er jo aldri hele barnet som er sykt, sier Karoliussen. Før de drar på klovnebesøk går de gjennom hvilke barn de skal besøke, i samarbeid med avdelingene.
– Samarbeidet med de ansatte på sykehuset er viktig for å tilpasse klovnemøtene til barnets dagsform, muligheter og behov, sier Hovland. Sykehuset har hatt klovner siden 2005.

Profesjonelle sykehusklovner
Sykehusklovnene er per i dag åtte klovner som alle er profesjonelle artister spesialisert for arbeid på sykehus med de krav det stiller til empati, lydhørhet og respekt. Klovnene jobber alltid to og to. De kommer ikke med ferdige forestillinger hvor barnet er publikum. - Alt arbeidet baserer seg på improvisasjon, i møtet med barnet, foreldre, søsken og sykehuspersonell. Klovnene er og arbeider i nuet, overrasker, har innlevelse, medfølelse og lydhørhet, forteller Karoliussen. – Det er lov og si både ’hei’ og ’nei’ til klovnen, i motsetning til sprøytestikket. Klovnen er en frisone, understreker hun.

Fakta om klovnene:
Sykehusklovnene er underlagt Oslo universitetssykehus' regler om taushetsplikt og følger avdelingenes krav til hygiene og sikkerhet, samt internasjonalt utarbeidede etiske retningslinjer for klovner på sykehus.

Sykehusklovning er foreløpig en relativt liten virksomhet i Norge, men stort internasjonalt, bl.a i Italia, Frankrike, Nederland og USA. I Norge er det kun Oslo universitetssykehus og Haukeland som har egne sykehusklovner, mens det finnes rundt 50 klovner ved svenske sykehus.

Sykehusklovnene baserer driften på pengegaver, deriblant fra Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Astellas og Norsk Kulturråd. Det er også mulig å støtte Sykehusklovnene direkte eller gjennom Norsk tippings grasrotandel.

www.sykehusklovnene.no

- Samling vil styrke tilbudet til barna

Oslo universitetssykehus — Mon, 11 Oct 2010 13:34:40 GMT

Etter nyttår flyttes ansvaret for syke barn i Oslo nord og Asker og Bærum til henholdsvis Akershus universitetssykehus og Vestre Viken i Drammen. - Det gjør det mulig for Oslo universitetssykehus å begynne å samle de to tidligere barneklinikkene på Ullevål og Rikshospitalet, fortalte leder for Kvinne- og barneklinikken til mediene mandag.

- Samling av to fagmiljøer til ett vil styrke tilbudet vårt til syke barn. Det er stor enighet om at en slik samling av tilbudet til barn på ett geografisk sted er vårt mål, sier Terje Rootwelt, klinikkleder ved Kvinne- og barneklinikken.

Fra 2011 er pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus på barnesiden redusert med cirka 265 000 mennesker. Disse får Akershus universitetssykehus og Vestre Viken som sine nye sykehus.

Virksomheten som flyttes ut av Oslo universitetssykehus på barnesiden er omtrent like stor som en barneavdeling ved et vanlig norsk sykehus.

Solid fagmiljø
Det gjør det mulig å begynne å samle deler av behandlingen som i dag utføres både ved Ullevål og Rikshospitalet. I første omgang er det barn med kreft og medfødte hjertefeil og barn som trenger kirurgisk behandling som samles på Rikshospitalet. På denne måten bygges det opp et solid fagmiljø for behandlingen av disse sykdommene på ett sted. På sikt arbeides det med å samle stadig mer av behandlingen geografisk.

På Barnesenteret på Ullevål blir det ledig plass når en del av pasientgrunnlaget blir borte og noen barnepasientgrupper samles på Rikshospitalet. Etasjen som blir ledig er planlagt brukt til behandling av voksne pasienter. I deler av fagmiljøet er det skepsis til å ha voksenpasienter på et senter som er laget spesielt for barn.

- Vi får ledig plass når vi får færre pasienter og det har vært sett på ulike løsninger. Barna og deres foreldre skal få tilbud i de andre etasjene i Barnesenteret, og tilbudet skal bli minst like godt som i dag, også i framtiden, sier Rootwelt.

Ny mammografiscreening – et unikt tilbud

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:46:31 GMT

Brystdiagnostisk Senter ved Oslo universitetssykehus tar nå i bruk en ny teknikk for å oppdage små svulster som ikke er synlig på vanlig mammografi.

Den nyutviklede teknikken kalles digital bryst tomosyntese (DBT)

Teknikken er i bruk ved enkelte brystsentre i Europa og Nord-Amerika, men Oslo universitetssykehus er et av de første sykehusene i verden som skal bruke denne nye teknikken i mammografiscreening.

-Dette er det optimale av hva vi kan tilby i dag og vi håper at flere vil møte opp og benytte seg av tilbudet, sa professor Per Skaane ved åpningen av det nye screeningprogrammet.
Oslo har det laveste oppmøtet i landet med 62 prosent mot et gjennomsnitt på 76 prosent på landsbasis.

Vanlig mammografi har svakheter med å finne små svulster hos kvinner med tett kjertelvev. DBT lager snittbilder gjennom brystet (tilsvarende snittbilder på CT) og vil dermed kunne oppdage små svulster som ikke er synlig på vanlig mammografi. DBT vil kunne vise utbredelsen av allerede påviste forandringer på en bedre måte. Dette vil kunne hjelpe til å få en mer målrettet og korrekt behandling. Foreløpige resultater fra andre steder i verden gir store forventninger til den nye teknikken.

Alle kvinner som inviteres til Mammografiscreeningen i Oslo over en to års periode blir spurt om de vil delta i studien. De som takker ja til å delta blir undersøkt med DBT i tillegg til vanlig mammografi. Den ekstra undersøkelsen blir gjort under samme kompresjon som til vanlig mammografi. Foreløpige resultater viser at de fleste ønsker å delta og at mange synes selve kompresjonen av brystet gjør mindre vondt med de nye apparatene. I studien vil bildene bli gransket av fire spesialister mot to til vanlig.

Inger Skogstad Aamo som er en av de første som benytter seg av programmet. Hun mener at alle kvinner har en plikt til å ta vare på seg selv og følge opp med undersøkelser. I dag blir kvinner i aldersgruppen 50 til 69 år innkalt hvert annet år.
-Dette burde begynne tidligere og vare lenger, sier Aamo
I flere vestlige land blir kvinner testet fra de er 40 år til de fyller 75 år.

Fra modellprosjekt til etablert nasjonal praksis

Mon, 04 Oct 2010 13:17:22 GMT

12. september 1997 åpnet Norges første lærings- og mestringssenter på Aker sykehus. I dag finnes det 63 slike sentra landet rundt. – Dette arbeidet har vært en suksess, kunne helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen slå fast da hun torsdag åpnet den nasjonale konferansen om læring og mestring på Oslo Plaza.
F.v.: Leder for nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Anne Margrete Fletre, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og direktør for samhandling ved Oslo universitetssykehus Tove Strand.

Foranledningen til det hele var daværende helseminister Gudmund Hernes’ idé om at den norske pasient måtte ta et større ansvar for egen helse. - Stadig flere av oss må leve med sykdommer som ikke kan helbredes. Livet endrer seg, både for den som rammes, men også for de pårørende. Men ved hjelp av kunnskap kan vi lære å leve med sykdommen, sa statsråden og fortsatte: - Behovene for lærings- og mestringstilbud er store. Jeg er imponert over det arbeidet dere har gjort i disse årene.

Lokale sentra
De 63 sentrene er blitt en viktig møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og pårørende. Her får pasienter og deres nærmeste kvalitetssikret informasjon, kunnskap og hjelp til å håndtere langvarig sykdom og forandringene som følger i hverdagen.

Nasjonalt kompetansesenter
Det viste seg raskt at det også var behov for en overbygning på floraen av sentra for pasient- og pårørendeopplæring. I 2000 ble derfor Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) etablert. NK LMS skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innen sitt spesifiserte fagområde. Det er dette 10-årsjubiléet som var utgangspunkt for denne ukens jubileumskonferanse som samlet 330 deltagere fra det ganske land på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo sentrum.

Samhandling – nok en gang
- Får samhandlingsreformen konsekvenser for opplæringen av pasienter og pårørende? Dette var ett av spørsmålene som konferansen stilte seg selv. Helseministeren tok opp tråden: - God helse handler i stor grad om å mestre hverdagen i nærmiljøet, i familien, på skolen og i arbeidslivet. Derfor er det nødvendig med en kraftig satsing på forebyggende arbeid. For jo tidligere man griper inn, desto bedre er sjansene for å hindre at større problemer oppstår. Dette er også intensjonen i samhandlingsreformen, sa Strøm-Erichsen.

Å lære å håndtere en kronisk sykdom innebærer å innse at grensene for hva man makter er mindre enn før. Læring og mestring av sykdom kan gi økt livskvalitet og tilfredshet. Det kan i enkelte tilfeller også føre til færre sykehusopphold.

For ytterligere informasjon og program - se www.mestring.no

Ut med ren oksygen, inn med romluft

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:40:18 GMT

Takket være professor Ola Didrik Saugstads forskning endres nå verdensstandarden for oksygenprosent ved gjenoppliving av nyfødte. Ny standard for gjenoppliving av nyfødte innføres trolig i oktober.

For 35 år begynte Saugstad sin forskning som førte til at han oppdaget at cellene til nyfødte som blir født med oksygenmangel blir skadet ved selv kortvarig bruk av 100 prosent oksygen. Ren oksygen er giftig for øyne, lever, lunger, hjerte og hjerne.

Romluft bedre
Forskningsgruppen til Saugstad oppdaget etter hvert at barna kom seg raskere og færre døde ved å bruke romluft (21 prosent oksygen) under gjenopplivning i stedet. Barna som ble gitt romluft fikk raskere økning i hjertefrekvensen og tok sine første pust tidligere. Dødeligheten hos nyfødte som må gjenopplives vil reduseres betydelig hvis vanlig romluft brukes i stedet for ren oksygen (100 prosent oksygen).

Forskningsresultatene har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. For over 20 år siden var professor Saugstad nærmest alene om å hevde at ren oksygen kunne være farlig for nyfødte som trenger gjenoppliving. Også for tidlig fødte barn har hatt glede av redusert oksygenprosent. I de senere år har arbeidet hans blitt anerkjent og oksygenprosenten til barn har gradvis blitt redusert. Dette vil bedre helsen til millioner av babyer i verden. Resultatene har Saugstad oppsummert i en fersk artikkel i det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet.

Ulik praksis
I Norge er det fremdeles litt varierende praksis på bruken av oksygen. Norge har ikke egne nasjonale retningslinjer som i Sverige, Finland, UK, Russland, Australia, Belgia, Spania, Nederland, Canada hvor man har innført 21 prosent. Det betyr at man f.eks. i Tromsø har lokale retningslinjer og bruker 21 prosent (romluft), mens andre steder varierer fra 21 til 40 prosent oksygen. WHO* innførte forøvrig 21prosent allerede i 1998.

– Det som er nytt nå er at vi forventer at den internasjonale resusciteringsorganisasjonen (ILCOR) i sine nye retningsliner som kommer 18. oktober vil gå for romluft eller noe nær dette, sier Saugstad.

Saugstad arbeider ved Oslo universitetssykehus, Forskningsavdelingen. I 2010 ble Saugstad tildelt St.Olavs orden og fikk den internasjonale prestisjetunge Märtha Philipson Award i barnemedisin.

Gammel praksis
Bruk av oksygenterapi på nyfødte ble innført for over 200 år siden. Allerede på slutten av 1700 tallet ble 100 prosent oksygen benyttet for å få opp oksygenmetningen til nyfødte som ikke pustet selv. De tenkte omtrent slik: ”De kan ikke puste selv og mangler oksygen, altså tilsetter vi oksygen”.

- En helt naturlig tanke sier Saugstad, og på bare få år ble dette standard i gjenoppliving av nyfødte. Det viste seg altså å være skadelig.

*WHO: Verdens Helseorganisasjon

Fakta og lenker

Saugstad et al:

Infant mortality could be reduced by up to 30 % with the use of room air, which is only 21% oxygen. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18612215
Detrimental effects of pure oxygen proven in large scale multi-centered research trial. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9651453

Research from other researchers with evidence of detrimental effects:

Pure oxygen increases risk of childhood cancer.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16027689
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12578290
Blindness in pre-term infants could be virtually eliminated by lowering oxygen levels.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12563061
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18234457

Guidelines:

Few countries follow the 1998 WHO guidelines. http://whqlibdoc.who.int/hq/1998/WHO_RHT_MSM_98.1.pdf
Despite overwhelming evidence, there are conflicting recommendations.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16618790
http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/117/5/e955
http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/117/5/e1029
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15846632.

Støtte til pårørende innen psykiatrien

Oslo universitetssykehus — Tue, 08 Feb 2011 14:58:40 GMT

– De siste årene har helsevesenet fått en mer aktiv og inkluderende holdning overfor pårørende, sier psykiatrisk sykepleier Liv Nilsen ved Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Nilsen har vært med i arbeidet med å lage en veileder for pårørendearbeid i psykiatrien. Veilederen har som mål å stimulere til at virksomheten etablerer gode rutiner som sikrer at pårørendes rettigheter, ønsker og behov ivaretas på en god måte.

– Psykiatrien har manglet gode rutiner både for å sikre at pårørende får nødvendig informasjon, støtte og avlastning. Vi har heller ikke vært gode nok til å bruke deres kunnskap og erfaringer i behandlingen, sier Nilsen.

Pårørende
Lill Ann Welhaven har selv en datter med en psykisk lidelse og har lang erfaring som pårørende i psykiatrien. Datteren var 13 år da hun kom i kontakt med psykisk helsevern.

– Jeg var så redd, følte meg så utrolig mislykket og skamfull og var full av selvbebreidelse. Så kom psykologen og viste en slik varme og aksept for oss som foreldre, vi ble sett, hørt og møtt!

Når et familiemedlem blir pasient, blir på en måte hele familien pasienter. Familien trenger hele tiden veiledning, hjelp og informasjon for å klare å mestre en svært vanskelig situasjon.

– Det tok nesten 16 år før vår datter ble frisk. Fordi jeg møtte fagfolk med kunnskap og forståelse har familen klart å holde ut alle disse årene. Jeg er veldig glad for at Pårørendeveilederen ble laget og tatt i bruk i Oslo universitetssykehus, sier Welhaven.

Pårørende - en ressurs
Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester ble lansert i 2008 og er et hjelpemiddel og en veiviser for helsepersonell og pårørende. Veilederen er et ledd i oppfølgingen av Helsedirektoratets ”Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser 2006-2008. Veilederen er gratis og du finner den på Helsedirektoratets hjemmeside.

Historikk
Historien til psykiatrien er preget av mange fordommer og fantasier. På midten av 1970-tallet startet nedbyggingen av de store institusjonene og kommunehelsetjenesten fikk økt ansvar for behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser Dette førte til at pårørende i større grad ble involvert og fikk større omsorgsoppgaver enn tidligere. For å imøtekomme dette behovet gjennomførte psykiatrisk divisjon et prosjekt i 2009 hvor man ved hjelp av veilederen kartla og implementert nye tiltak for å bedre dette samarbeidet.

Fortsatt drift på Aker sykehus i 2011 og 2012

Oslo universitetssykehus — Mon, 11 Oct 2010 13:33:25 GMT

Det vil fortsatt være drift på Aker sykehus de kommende årene. Sykehuset vil fortsette driften som neddimensjonert akuttsykehus ut 2012, i tillegg til virksomhet innen flere andre områder.

Sølvi Andersen leder prosjektet som arbeider med drift på Aker sykehus 2011 – 2012.

– Med meg har jeg en bredt sammensatt gruppe som representerer de klinikker dette gjelder. Sammen skal vi planlegge en faglig god og rasjonell drift for de som blir igjen på Aker sykehus, understreker Andersen.

Januar 2011
- Etter overføring av pasienter og ansatte til Akershus universitetssykehus ved årsskiftet, fortsetter driften på Aker sykehus som neddimensjonert akuttsykehus frem til planlagte rokkeringer og flytting av funksjoner mellom de andre sykehusene er gjennomført i løpet av 2012, sier Andersen.

Akuttfunksjoner skal samles på Ullevål sykehus, sammen med lokal og områdefunksjoner. Lands- og regionfunksjoner samles på Rikshospitalet. Disse samlingene vil skje trinnvis. Det samme gjelder samling av virksomhet innen psykisk helse og avhengighet på Gaustad.

Steg for steg
- Videre er planen å flytte ortopedene til Ullevål sykehus våren 2011 og operasjonsstuene på Aker sykehus blir da i større grad brukt til dagkirurgi, forklarer Andersen. - Og frem til 2013 vil det fortsatt være aktivitet innen urologi, karkirurgi, gastrokirurgi og lokalsykehusfunksjoner innen indremedisin, forteller hun. Det betinger døgnkontinuerlig tilbud av laboratorietjenester, servicefunksjoner, radiologiske tjenester, anestesi- og operasjonsaktivitet på ordinært vis. Fra 2011 vil også avgiftningsenheten legges på Aker sykehus i tilknytning til rusakutten.

Aker sykehus etter 2012
- Sykehusets pasientvirksomhet ved Aker sykehus etter 2012 er ikke avklart. Det er mange muligheter og vi holder disse åpne mens prosessen med å bygge det nye sykehuset pågår, understreker Andersen. - Vi må også ta hensyn til hvilke bygg som egner seg til fortsatt drift. Hva som skal skje med bygg som fraflyttes vil bli gjenstand for en egen prosess videre fremover, og vi er og vil være i dialog med Oslo kommune rundt samhandlingstjenester på området avslutter hun.

Da Overføringsprosjektet startet ble det også tatt høyde for fortsatt drift i Aker sykehus lokaler enda en tid. – Og nå er vi godt i gang med det konkrete arbeidet rundt hvilken behandling, omfang og behov for støttetjenester som vil være på Aker sykehus de neste årene, avslutter Andersen.

Tic-kontrollerende trening

Oslo universitetssykehus — Tue, 05 Oct 2010 11:16:49 GMT

Behandling basert på atferdsterapautiske prinsipper kan minske behovet for medisiner i behandlingen av tics og Tourettes syndrom. Oslo universitetssykehus har arrangert kurs for behandlere.

John Piacentini er professor i psykiatri ved University of California, og er tilknyttet Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) som veileder. Kurset kom i stand som et samarbeid mellom regionsenteret og Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. Sistnevnte kompetansesenter er underlagt Oslo universitetssykehus.

Behandlingen heter ”Comprehensive Behavioral Intervention for Tic Disorders”, og består av to deler.

Tic-kontroll
Den første delen av behandlingen - Habit Reversal Training - går ut på å kontrollere forbindelsen mellom den indre trangen til å utføre ticset, og selve bevegelsen. Det viktigste poenget ved behandlingen av tics er at det å gjøre ticsene fører til spenningsreduksjon. For eksempel kribling i armen og det å gi etter for trangen ved å slå ut med armen. På norsk kalles behandling ”tic-kontrollerende trening”. Et av poengene er å finne en konkurrerende bevegelse til å slå ut med armen, for eksempel ved å presse armen tett mot kroppen, noe som blir uforenelig med tic-bevegelsen. Den konkurrerende bevegelsen skal være mindre sosialt belastende enn selve ticset.

Ytre forhold
Function-based Intervention, den andre delen, går ut på å kontrollere de mer ytre forholdene. Eksempelet her kan være at tics øker når et barn kommer inn i TV-stua der andre søsken holder til. Ticsene øker fordi de andre søsknene erter, og barnet får trøst av mor fordi det blir ertet. En ticsfremkallende spiral er etablert ved at barnet får trøst og dermed ”belønnes” for å ticse.

Motstand
Det har vært en del motstand mot å bruke atferdsbaserte metoder i behandlingen av tics og Tourettes syndrom. Tics har ikke blitt sett på som lært atferd fordi de har sitt opphav i organiske avvik i hjernen. I dag tror vi at pasienter kan lære å kontrollere sine tics selv om årsaken til at de oppstår ikke forsvinner.

- Som behandlere har vi nå et verktøy som kan gjøre at enkelte med tics kanskje slipper å bruke medisiner. Dessuten er dette en behandling som er fri for bivirkninger, sier Piacentini.

Han mener at en behandler med klinisk utdannelse og erfaring være i god stand til å lære denne behandlingsformen. NK har registrert en økt etterspørsel etter slik behandling.

I hvilken grad denne behandlingen lar seg rekvirere er et annet spørsmål. En god begynnelse kan kanskje være å rette en forespørsel til BUP lokalt eller regionalt.

Les mer om tic-kontollerende trening.

Forslag til statsbudsjett for 2011 - positivt for Helse Sør-Øst

Oslo universitetssykehus — Wed, 06 Oct 2010 11:13:58 GMT

- Dette er et positivt budsjett, sier Steinar Marthinsen, fungerende adm.dir. i Helse Sør-Øst. Han tenker spesielt på lånerammen til Sykehuset Østfold og bevilgninger til samhandlingsreformen.

- Vi har med omstillingsprosessen startet arbeidet knyttet til nærhet til tjenestene, mer samarbeid med kommunene og helhetlige pasientforløp. Nye midler til kommunene og samarbeidsprosjekter i 2011 er viktig for å sikre en god start på reformen fra 2012, sier Marthinsen.

Se mer om saken på nettsiden til Helse Sør-Øst.

1000 på vei mot likevekt

Oslo universitetssykehus — Fri, 08 Oct 2010 10:42:03 GMT

Celine Breang ble feiret som deltaker nr 1000 som har gjennomgått "Startkurs - på vei mot likevekt" ved et lærings- og mestringssenter ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet er en forberedelse til behandling av sykelig overvekt.
Celine Breang avsluttet det 40 timer lange kurset med blomster og tiljubling fra de andre kursdeltakerne. Breang deltok i den 41. gruppen som har gjennomført dette tilbudet.

En merkedag
Denne merkedagen for læring og mestring av sykelig overvekt ble behørig feiret med en samling av nåværende og tidligere kursdeltakere på Lærings- og mestringssenteret.

- Disse kursene er en grunnleggende komponent i behandlingen av sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus, sier kurslederne Anne Lise Hustadnes og Per Møller Axelsen. - Uten å ha med et adferdsendringsperspektiv i behandlingen av overvektige i spesialisthelsetjenesten, er behandlingen nytteløs. Vi får også mange tilbakemeldinger fra pasientene om at disse kursene er en viktig motivasjonsfaktor i et begynnende endringsarbeid, sier kurslederne.

Endre tankesett og levevaner
Startkurset på Lærings- og mestringssenteret på Aker omhandler nettopp dette - å bli bevisst på egne vaner og starte et endringsarbeid i eget liv. Gjennom kunnskap om ulike behandlingsmuligheter, kunnskap om endringsarbeid og gjennom å bygge nettverk med de andre gruppedeltakerne, starter pasientene den endringen av tankesett og levevaner som skal til for å kunne få et godt utbytte av videre behandling.

Eva Bjørnsborg, leder av Lærings- og mestringssenteret på Aker sykehus, er derfor strålende fornøyd med at så mange som tusen pasienter har gjennomført dette tilbudet, som en nødvendig del av overvektsbehandlingen ved Oslo universitetssykehus HF.

Går for utvidet nyfødtscreening

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:50:17 GMT

I årets statsbudsjett foreslår Regjeringen å bevilge 15 millioner til et utvidet tilbud om nyfødtscreening, fra to til 23 tilstander. - Dette har vi ventet på og vi er klare til å gå i gang med arbeidet, sier klinikkleder Terje Rootwelt på Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus.

I Norge i dag tas det en blodprøve av alle nyfødte som analyseres for to medfødte sykdommer, medfødt hypotyreose og Føllings sykdom (fenylketonuri, PKU). I løpet av 2011 utvides screeningen til å gjelde 23 forskjellige diagnoser.

Glede på Kvinne- og barneklinikken
Regjeringens forslag tas godt i mot på Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus. - Vi har jobbet for dette i flere år og endelig får Norge utvidet nyfødtscreening, sier Klinikkleder Terje Rootwelt. - Nyfødtscreening er helt nødvendig for å kunne oppdage noen sjeldne sykdommer tidlig, slik at behandling kan starte i tide. På den måten kan vi hindre at barnet får alvorlige skader eller i verste fall dør, understreker Rootwelt. – Vi forventer å oppdage mellom 50 – 60 sykdomstilfeller i året, mot 20 – 25 i dag, sier Rootwelt.

Regjeringens forslag er gjort på grunnlag av en anbefaling fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, basert på en rapport utarbeidet av fagpersoner innen området. Anbefalingen har deretter vært hos Helse og Omsorgsdepartementet for sluttbehandling.

En liten dråpe
Rutiner for prøvetaking blir ikke endret. - Det tas allerede en liten blodprøve av alle nyfødte og det som vil skje er at denne vil testes for flere sykdommer utover de to som gjøres i dag, forklarer Rootwelt. Screeningen anbefales utvidet med 19 stoffskiftesykdommer, cystisk fibrose, samt en endokrinologisk sykdom. - Vi vil bare sjekke for sykdommer hvor det finnes en behandling, understreker Rootwelt.
- Vi har også gode rutiner for å redusere antallet falske positive, det vil si prøver som viser sykdom uten at det er tilfelle, sier han.

- Vi vet at tema kan gjøre nybakte og kommende foreldre engstelige og det er satt av betydelige midler til informasjonstiltak. Nyfødtscreeningen vil også bygge opp en ny internettside med informasjon til helsepersonell og foreldre før utvidet screening starter, understreker Rootwelt.

"Screeningprogram"
Alle analyser vil bli gjort ved Oslo universitetssykehus. De forskjellige fagmiljøene ved sykehuset blir også sentrale i eventuelle videre utredninger og behandling, i tett samarbeid med sykehusets samarbeidspartnere. - Et "screeningprogram" viser til hele det systemet som settes i gang i forbindelse med at testene skal gjøres, analyseres og følges opp, forklarer Rootwelt.

Det begynner med Nyfødtscreeningen som analyserer blodprøvene fra alle norske barn som fødes. Eventuelle avvik vil følges opp sammen med Seksjon for biokjemisk genetikk ved Avdeling for medisinsk biokjemi. Når resultatene kommer, meldes disse tilbake til klinikken. Derfra er det også et stort apparat som settes i gang dersom det er behov for videre diagnostikk og oppfølging, både på andre sykehus og i hjemkommunen, avslutter Rootwelt.

Liste over sykdommer:
• Propionsyreemi
• Metylmalonsyreemi
• Isolvaleriansyreemi
• Holokarboksylase syntasedefekt
• Biotinidasedefekt
• Beta-ketothiolasedefekt
• Glutarsyreuri type 1
• Mellomkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt
• Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA-dehydrogenasedefekt
• Trifunksjonelt proteindefekt
• Meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt
• Karnitin-transporterdefekt
• Karnitin-palmitoyltransferase I-defekt
• Karnitin-palmitoyltransferase II-defekt
• Karnitin acylkarnitin-translokasedefekt
• Glutarsyreuri type 2
• Maple Syrup Urine Disease
• Homocystinuri/Hypermetioninemi
• Fenylketonuri (gjøres i dag)
• Tyrosinemi type 1
• Medfødt binyrebarkhyperplasi
• Medfødt hypotyreose (gjøres i dag)
• Cystisk fibrose

Nyfødtscreening sine sider på Rikshospitalets gamle internettsider.

Avdekker barnemishandling

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:56:15 GMT

Barneavdelingene ved norske sykehus utreder et bredt spekter av saker med mistanke om barnemishandling, og de var viktige arenaer for å avdekke alvorlige tilfeller av barnemishandling. Det viser en studie gjort ved Oslo universitetssykehus.

- Vi anslår omfanget av saker hvor barnelege utreder tilfeller der det er mistanke om fysisk barnemishandling, til i underkant av 100 saker i året, sier forskerne.

Det er overlege og forsker Mia Cathrine Myhre og lege Anne Lindboe ved Barneklinikken som har gjennomført prosjektet med veiledning av seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Grete Dyb.

Studien skal bidra til at barneleger blir bedre til å skille mellom skader som skyldes vold og skader som skyldes andre hendelser. Typen av saker, utredningspraksis og prosedyrer, resultat av utredningene samt henvisningsrutinene til og fra barneavdelingene ble undersøkt.

Halvparten under 12 måneder
Alle barneavdelingene i Norge har gjennom et år anonymt rapportert de tilfellene som ble utredet for mulig fysisk barnemishandling. Det ble registrert 70 saker. Sakene omhandlet barn i alderen 0 til 14 år. Halvparten av barna var under 12 måneder.

Det forelå mistanke om mishandling før barnet ble henvist til sykehuset for 28 barn, mens for 42 barn oppsto mistanken som følge av den aktuelle skaden eller sykdommen barnet kom til sykehuset for. Den vanligste årsaken til at det ble startet utredning for fysisk barnemishandling, var mistanke om påført hodeskade.

- Den medisinske utredningen er viktig for å sikre barnets og familiens rettigheter. I noen saker ble det oppdaget annen sykdom og mistanken om mishandling ble avkreftet. I andre saker ble det gjort funn som styrket mistanken om mishandling, sier forskerne.

Følger retningslinjer
Selve den medisinske utredningen syntes i stor utstrekning å følge anbefalte retningslinjer, mens prosessen som ledet til mistanke om mishandling og utredning, virket mer tilfeldig. I følge undersøkelsen overholder barneavdelingene generelt plikten til å melde til barnevernet der hvor mistanken om mishandling var så sterk at utredning ble startet.

Barneavdelingene tok i liten grad tok initiativ til videre oppfølging av barna. Det ble sjeldent henvist til barne- og ungdomspsykiatrien, og ikke satt opp polikliniske kontroller.

Med bakgrunn i undersøkelsen har forskerne følgende anbefalinger:

Barneavdelingene bør få ansvar for å etablere tverrfaglige team for utredning av barnemishandling ved alle sykehus.
Ved alle avdelinger som utreder og behandler barn, bør en fagperson ha et spesielt ansvar for å ivareta denne problematikken.
Det må finnes en samordnet prosedyre ved alle sykehus for utredning og oppfølging av barnemishandling.
Barneavdelingene bør ta et større ansvar for at det foretas en bredere kartlegging av barnas situasjon ved mistanke om mishandling.
For å sikre rask og tverrfaglig oppfølging hos utsatte barn i etterkant av sykehusoppholdet, må det etableres tettere samarbeid mellom barneavdelingene og førstelinjetjenesten (helsestasjoner, fastleger og legevakt) og mellom barneavdelingene og BUP.
Det må etableres samarbeidsrutiner og arbeidsfordeling mellom barneavdelingene og barnehusene.
Nasjonale retningslinjer for at journalopplysninger skal følge barnet ved flytting og ved bytte av helsestasjon, fastlege og sykehus må vurderes som et tiltak for å bedre oppfølging av barn utsatt for mishandling og omsorgssvikt.

Link til rapporten

Første pasient med to hjertepumper

Oslo universitetssykehus — Wed, 13 Oct 2010 14:50:23 GMT

Hjertekirurgene ved Oslo universitetssykehus har, som de første i Skandinavia, operert inn to hjertepumper på en og samme pasient.

Pasienten går nå rundt med to batteridrevne hjertepumper. De er koblet til kontrollbokser med batterier som han bærer med seg i to skuldervesker, mens han venter på å få transplantert inn et nytt hjerte. Han er den første pasienten i Skandinavia som har fått operert inn to hjertepumper på en gang.

- Det var bare leger i Tyskland som hadde gjort dette før oss. Vi har tatt i bruk en ny type mekanisk hjertepumpe som er mindre enn den vi tidligere har brukt. Den er enklere å styre, tåler mer belastning og yter mer, sier Arnt E. Fiane, seksjonsoverlege på Thoraxkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og leder for denne virksomheten. Han understreker at godt teamarbeid er viktig, spesielt med kardiologene som utreder disse svært alvorlig syke hjertepasientene.

-Jeg har fått livet i gave, sier pasienten Lars Nerby. Han fungerer greit med ”hjertet i sine to skuldervesker” nå, men veien fram til i dag har vært utfordrende. Han kom inn på sykehuset i mai måned. Da var han ekstremt hjertesyk og lå på intensiv avdeling i flere måneder.

-Nå skifter jeg batteri til pumpene hver femte time på dagtid, kobler meg opp på strømnettet når jeg sover og pakker veskene inn i plast når jeg dusjer, sier han. Han understreker at det, tross alt, har gått over all forventning og at han sakte, men sikkert, har vendt seg til å leve slik i påvente av et nytt hjerte. Ifølge Fiane er grunnen til at han ikke kunne hjertetransplanteres umiddelbart, mangel på organer, samt at han hadde en svært spesiell betennelse i hjertemuskelen som også kan angripe nytransplanterte hjerter.

Barn ned til åtteårsalderen
De nye hjertepumpene er et stort fremskritt for enkelte pasienter som er i faresonen med alvorlig hjertesvikt. - Grunnen til at noen pasienter trenger å få operert inn en hjertepumpe er at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod av seg selv på grunn av, for eksempel, tidligere hjerteinfarkt, hjertemuskelsykdommer eller betennelse på hjertemuskelen, sier han.

Hvem kan få hjelp?
Det er to pasientgrupper som kan få operert inn de nye pumpene. Det gjelder de som venter på hjertetransplantasjon og der hjertet ikke fungerer godt nok i ventetiden. For dem kan hjertepumpen bli en livreddende bro fram til transplantasjon, og kjøpe tid for pasienten..
Den andre gruppen gjelder de som ikke kan få transplantert inn et nytt hjerte av medisinske årsaker, men som kan tåle slike pumper. For dem kan hjertepumpen erstatte en transplantasjon, og i noen få tilfeller føre til at hjertet begynner å fungere normalt igjen. Pumpen er svært robust og er konstruert til å kunne vare i mange år. I utlandet er det vanlig å gå med slike pumper i flere år, eventuelt som varig behandling.

Meget ressurskrevende
Ifølge medisinsk hjertepumpekoordinator, Gro Sørensen, knytter det seg imidlertid viktige medisinske kriterier til å få operert inn slike hjertepumper.

– Alle pasienter som står på venteliste for hjertetransplantasjon må vurderes nøye om de er medisinsk og mentalt robuste nok til å kunne håndtere et liv med en hjertepumpe. Behandlingen er krevende for pasienten og det sosiale støtteapparatet, som ofte er nærmeste familie. På sykehuset har vi et eget team bestående av leger, sykepleiere, og fysioterapeuter som følger opp pasienten før operasjon og så lenge pasienten bruker pumpen, sier hun.

Ti liter blod i minuttet
Pumpen som er brukt veier kun 140 gram og kan pumpe opp til ti liter blod per minutt. Den syes direkte på spissen av ett av hjertekamrene, oftest venstre. Herfra drar pumpen blodet ut fra den sviktende hjertehalvdelen og slynger det opp i hovedpulsåren. Hvis det er høyre hjertekammer som svikter, eller om begge hjertekamrene svikter, kan også pumpen kobles til høyre hjertehalvdel og slynge blodet opp i lungearterien via en kunstig blodåre. Noen få pasienter kan således få implantert to pumper hvis både høyre og venstre side av hjertet svikter. Pumpen blir drevet via en elektrisk kabel, som går gjennom huden under ribbeina, til oppladbare batterier som oppbevares i en veske, og som bæres av pasienten.

Pasienten kan, etter noen ukers rehabilitering på sykehuset, oftest dra hjem med pumpen. Erfaringer så langt viser at noen pasienter kan gå med slike pumper i flere år.

- Hjertepumpene kan trolig bli redningen for mange nordmenn med alvorlig hjertesvikt de kommende årene, riktignok svært nøye vurdert. I utlandet er dette etablert behandling, men i Norge er det fremdeles utprøvende. Imidlertid tror jeg at om ti til femten år kan det bli like vanlig som avanserte pacemakere, og implanterbare defibrillatorer. I år regner vi med å sette inn seks til åtte slike kunstige hjertepumper, sier Fiane.

Flere undersøkelser har dokumentert at kunstige hjertepumper forbedrer livskvaliteten og forlenger livet hos personer med alvorlig hjertesvikt. Effekten er signifikant bedre enn optimal medisinsk behandling, og resultatene nærmer seg det man kan oppnå ved hjertetransplantasjon.

Hjertetransplantasjoner på topp internasjonalt
Hjertetransplantasjon anses imidlertid fremdeles som gullstandard for behandling av kritisk syke hjertesviktpasienter, og Norge ligger helt på topp internasjonalt når det gjelder antall hjertetransplantasjoner i forhold til folketallet. Ifølge registerdata lever 80 prosent av nordmenn som har fått hjertetransplantasjon etter fem år, og 50 prosent er i live etter vel 12 år, noe som er bedre enn gjennomsnittet rapportert til de internasjonale registre.

For mer informasjon, kontakt Gro Sørensen gro.sorensen@oslo-universitetssykehus.no .

Kreftmedisin virket ikke som forventet

Oslo universitetssykehus — Wed, 13 Oct 2010 16:00:03 GMT

Et nordisk forskningsteam ledet av Oslo universitetssykehus har kommet fram til uventede funn etter å ha studert effekten av antistoffmedikamentet cetuximab på spredning av tykk- og endetarmskreft. Medikamentet gav ikke noen positiv effekt når det blir gitt sammen med standard cellegiftbehandling (FLOX) i første fase av sykdomsforløpet.

Resultatene, som ble offentliggjort på den store europeiske kreftkongressen i Milano, Italia søndag, vekker internasjonal oppmerksomhet.

- Funnene er overraskende fordi medikamentet så langt har vist seg å ha god effekt hos pasienter med spredning ,som er kommet langt ut i sykdomsforløpet. Imidlertid har det i denne studien vist seg å ikke ha noen effekt for de som er i begynnelsen av behandlingsforløpet. Disse resultatene vil ha betydning for framtidige nasjonale og internasjonale retningslinjer i kreftbehandlingen, sier leder av forskningsteamet, Kjell Magne Tveit, professor og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus.

God effekt senere i sykdomsforløpet
Tykktarms- og endetarmskreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, med cirka 3 500 nye tilfeller årlig. Om lag halvparten har spredning av sykdommen. Behandlingen er vanligvis cellegift, stråling eller kirurgi. I de senere årene er det utviklet enkelte nye medikamenter, som spesifikt griper inn i signaloverføringen i kreftcellene og hindrer effekten av vekstfaktorer, som stimulerer til celledeling og spredning.

Ett av disse er antistoffet cetuximab. Det bindes til EGFR, en vekstfaktorreseptor som finnes på kreftceller i tykktarmen. Det har i den senere tiden vist seg at den positive effekten av cetuximab kun er hos pasienter som ikke har mutasjon i kreftgenet KRAS.

Uventet funn
571 pasienter fra hele Norden, som hadde påvist spredning av tykktarms- og endetarmskreft til andre organer, har vært med i studien som startet i 2005.

Pasientene ble delt opp i tre grupper. To fikk cetuximab kombinert med cellegiftbehandling (FLOX), og ble sammenlignet med en kontrollgruppe som kun fikk cellegiftbehandling. Pasientene ble trukket ut tilfeldig. Det ble også samlet inn biologisk materiale fra pasientene for å undersøke, blant annet, forandringer i genene.

- Dette var et høyst uventet funn. De fleste ville forventet at denne nye målrettede behandling skulle ha en minst like god effekt når den ble gitt i en tidlig fase av sykdommen som senere. Heller ikke i gruppen pasienter uten KRAS-mutasjon ble det påvist noen positiv effekt. Slik sett var dette et skuffende resultat. Men det viser at det er svært viktig å gjennomføre gode vitenskapelige studier før man endrer behandlingsoppleggene. Nye behandlingsformer bør undersøkes ved bruk av en kontrollgruppe som får standardbehandling. Samtidig har man stor nytte av samtidig å undersøke genforandringer i biologisk materiale fra pasientene, sier Tveit.

For mer informasjon, kontakt: Kjell Magne Tveit, mobil: 91649163

Oslo innovation week

Oslo universitetssykehus — Wed, 13 Oct 2010 14:51:52 GMT

Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus (Ahus) samarbeider også i år om et seminar, tirsdag 19. oktober i Forum i Forskningsparken med tema Nyskapende Sykehus. Målgruppene for OIW er gründere, investorer, private og offentlige utviklingsaktører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og politikere.

Målet for OIW er å profilere hovedstadsregionen nasjonalt og internasjonalt og å bidra til sterkere koplinger mellom gründere og investorer.

Hovedansvarlige for OIW er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge og NHO Oslo og Akershus.

Les mer om arrangementet og programmet

Flerspråklige infoskjermer for barn med diabetes

Oslo universitetssykehus — Fri, 28 Oct 2011 10:29:46 GMT

Barn med diabetes får nå tilgang til egne infoskjermer på fire forskjellige språk når de legges inn på Oslo universitetssykehus. Målet er å sikre at de får samme informasjon uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn.

Selv om infoskjermer, såkalte pasientterminaler, ikke kan erstatte pasienters og pårørendes kommunikasjon med helsepersonell, vil de kunne være et godt supplement til å utfylle og bidra til økt trygghet og motivasjon om egen sykdom. Den digitaliserte informasjonen er tilgjengelig på flere språk siden mange av pasientene på sykehuset en fremmedspråklig bakgrunn. Tekstene er derfor oversatt til urdu, somali og engelsk i tillegg til norsk.

Styre egen sykdom
– De nye infoskjermene vil gi både pasienter og pårørende muligheten til å nyttiggjøre seg kvalitetssikret informasjon. Det vil bidra til å øke deres forståelse for hva det innebærer å ha diabetes, og ikke minst gjøre dem i stand til å akseptere at dette er en livslang tilstand som innebærer at de selv kan bli i stand til å ”styre” sin egen sykdom og dermed unngå komplikasjoner senere i livet, sier Hans Jacob Bangstad, seksjonsoverlege ved Seksjon for endo- og nefrologi. Han har samarbeidet med, blant andre, Anne Karin Måløy fra Barnemedisinsk poliklinikk og Hege Linnestad fra Seksjon for likeverdige helsetjenester i prosjektet.

Ifølge Bangstad er god informasjon og opplæring en forutsetning for å kunne redusere akutte komplikasjoner som insulinsjokk, diabeteskoma og alvorlige senkomplikasjoner som for eksempel blindhet, nyresvikt og hjerte-, karsykdommer.

Kvalitetssikret informasjon viktig
Når et barn får stilt diagnosen diabetes, kan både barnet og resten av familien oppleve situasjonen som tung og vanskelig. Foreldrene er bekymret for barnet og usikre på hvordan de skal takle situasjonen, både når det gjelder barnet selv og dets omgivelser. Barnet har fått en diagnose det skal leve med resten av livet. Da er det viktig at barnet blir trygg og fortrolig med sin egen situasjon.

Pårørende, og etter hvert barnet selv, må lære seg å sette insulin og ta hensyn til lavt og høyt blodsukker. Forholdene må legges til rette. Alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at det må etableres et godt samarbeid mellom pasienten, foresatte og helsetjenesten, hvor kvalitetssikret informasjonsmateriell står i sentrum.

Det digitaliserte lærings- og mestringsmaterialet, som er lagt ut på pasientterminalene ved Barneklinikken, vil også gjøres tilgjengelig via internett, slik at pasientene kan logge seg inn for å få viktig informasjon om sykdommen sin, også når de ikke er innlagt på sykehuset.

Utviklingen av det nye informasjonsprogrammet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Barnesenteret og Samhandlingsstaben ved Oslo universitetssykehus og Diabetesforbundet. Firmaet Hospital IT har hatt ansvaret for programutvikling, programmering og den skjermbaserte løsningen.

Diabetes og barn
Type 1 diabetes er den vanligste kroniske sykdommen man kan få som barn i store deler av verden, inkludert Norge. Norge og Norden er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes. I 2007 ble det registrert nesten 300 nye tilfeller blant
barn under 15 år. Antallet har økt de siste årene (se Barnediabetesregisteret).

For mer informasjon, kontakt Hans.Jacob.Bangstad@ous-hf.no

Godt norsk-sveitsisk samarbeid

Oslo universitetssykehus — Fri, 15 Oct 2010 15:07:30 GMT

I strålende høstsol ankom selebritetene som perler på en snor da Oslo universitetssykehus i dag stilte som husvert for et større norsk-sveitsisk samarbeidsseminar.
I moderne sykehusdrift er det medisinsktekniske utstyret av meget stor nytteverdi for avansert legevitenskap. Sveits har i en årrekke vært en ledende nasjon innen denne industrigren. Og gjennom dagens seminar ved Oslo universitetssykehus er det gode samarbeidet mellom Norge og Sveits ytterligere befestet.

Statsbesøk fra Sveits
HKH Kong Harald og HKH Dronning Sonja er i disse dager vertskap for et statsbesøk fra Sveits der den sveitsiske president Doris Leuthard, på sitt morsmål titulert som Bundesprãsidentin, er gjest sammen med sin ektemann dr. Roland Hausin. I dag besøkte de alle fire seminaret som fant sted på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Tilstede var også helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen.

Oslo Medtech
Formell arrangør for seminaret var Oslo Medtech, en kunnskapsklynge bestående av bedrifter, sykehus, finans-, kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som fokuserer på medisinsk teknologi og e-helse. Oslo Medtech har i dag over 70 medlemsorganisasjoner.

God tone
Gjennomgående tema for hilsningstalene ved seminarets åpning var det gode samarbeidet mellom de to land, betydningen av dette viktige fagområdet i moderne medisinsk behandling og gode fremtidsutsikter med utfordringer og muligheter.

Åpningshilsener ble holdt av administrerende direktør for Oslo universitetssykehus Siri Beate Hatlen, H.E. den sveitsiske president Doris Leuthard, helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen og administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen. Møteleder for den innledende delen av seminaret var den sveitsiske ambassadør H.E. Denis Feldmayer.

Les mer om seminaret hos Oslo Medtech...

Tekst: Anders Bayer

Fortsatt gode tall for organdonasjon

Oslo universitetssykehus — Thu, 14 Feb 2013 09:22:34 GMT

Det siste året har flere valgt å si ja til organdonasjon sammenlignet med tall for 2009. Antall realiserte donorer har også gått opp i 2010.
Det siste året har flere valgt å si ja til organdonasjon sammenlignet med tall for 2009. Antall realiserte donorer har også gått opp i 2010. Ved utgangen av september var det transplantert 345 organer til 313 personer ved Oslo universitetssykehus, som er noe høyere tall enn for 2009.

Vedlagt følger oversikt over transplantasjons- og organdonasjonstall siste år, samt historikk tilbake til 2001.

Ny dagenhet gir struktur til unge rusavhengige

Oslo universitetssykehus — Mon, 25 Oct 2010 11:33:09 GMT

Den tredje åpningen av en ny enhet ved senter for rus- og avhengighetsbehandling på et halvt år tyder på høy aktivitet. Dagens nyhet gir et ytterligere differensiert tilbud til storbyens ruspasienter.

I den gamle forstanderboligen på ærverdige Gaustad sykehus kunne det kjente rapperparet Erik og Kriss i går klippe over det røde båndet. – Vi blir ofte spurt om å gjøre ulike ting i bygd og by, sa gutta, - men dette her synes vi det var veldig hyggelig å få lov til å stille opp på. Artistene har hatt god suksess det siste året, og nå ønsket de å dele litt av denne med andre unge som ikke i samme grad sitter på den grønne gren. To flotte Imac’er (datamaskiner) ble overlevert enhetsleder Ingrid Heggli Nielsen (bildet under) i gave. Slikt står det respekt av!

Differensiert tilbud
Lokalene er nyrehabilitert og fremstår lyse og vennlige der de ligger vegg i vegg med hester og stall. Bare få skritt unna finner vi døgnenheten som åpnet i sommer og langtidsenheten – bedre kjent som Veksthuset. – Nå mangler vi bare det ambulante teamet (ACT) som vi skal etablere i samarbeid med Oslo kommune, sa Espen Arnevik, leder for avdeling avhengighetsbehandling unge ved Senter for rus og avhengighetsbehandling. Og ferdig utbygd vil avdelingen hans utgjøre en helhet med et differensiert og tilrettelagt tilbud for unge rusavhengige som er unikt i landsmålestokk.

Tidlig intervensjon
Senterleder Helle D. Gjetrang gratulerte både avdelingsleder Arnevik og enhetsleder Heggli Nielsen med dagen: - Vi går i dag et langt stykke videre i å differensiere pasientforløpene våre. Sammen med Oslo kommune utvikler vi et tilbud der vi kan gi tidlig intervensjon både raskt og enkelt. Faktisk må vi helt ned i barneskolen, sa Gjetrang, - det er der mange av våre pasienter debuterer med rusmidler.

Kultur hører til, en tradisjon dypt forankret i dette fagmiljøet. Foruten Erik og Kriss ble det særdeles vakker sang og musikk ved Siri Nilsen – med ukulele og band (bildet under).

Tekst og foto: Anders Bayer

Implantat gir alternativ heroinavvenning

Oslo universitetssykehus — Tue, 26 Oct 2010 13:55:27 GMT

Et naltreksonimplantat gir den heroinavhengige et valg midt i mellom knallhard avvenning og livslang metadonbehandling, sier Nikolaj Kunøe ved senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.
Kunøe er psykolog med nyervervet doktorgrad og er også tilknyttet SERAF ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på effekten av det heroinblokkerende medikamentet naltrekson og funnet at dette kan benyttes ved en ny behandling for avhengighet av heroin og andre morfinstoffer. Metoden har vist lovende resultater under utprøving på norske pasienter.

Gode resultater fra ny behandling for heroinavhengighet
- Vi har flere måter å tilføre naltrekson til kroppen, det kan enten skje gjennom tabletter , depotinjeksjon (sprøyte) eller ved implantasjon, sier Kunøe. – Bruk av tabletter gir stor risiko for at pasienten sprekker eller hopper av opplegget. Ved de siste metodene ser vi imidlertid at effekten er god og at resultatene er mér stabile. Det siste prinsippet, som jeg har undersøkt nærmere, er at vi legger noen langtidsvirkende kapsler med det heroinblokkerende stoffet naltrekson under huden i mageområdet på pasienten. Denne blokkaden gir god effekt i fem til seks måneder, sier forskeren.

Mange veier bort fra heroinet
- Men vi var spente på metoden da vi arbeidet med undersøkelsen vårt. Ville pasientene kutte ned på bruken av heroin? Var blokkaden av heroin så effektiv som vi håpet? Ville mange angre sin beslutning og prøve å fjerne kapslene? Hvor mange ville fortsette i behandlingen ut over de første 6 månedene? Nikolaj Kunøe remser opp i fleng.

Heldigvis viste undersøkelsen at reduksjonen i heroinbruk var stor og at bare rundt 5% av deltagerne kan ha forsøkt å fjerne kapslene. Halvparten av pasientene klarte å fortsette med behandlingen. Et flertall av de som forsøkte heroin i løpet av de seks månedene oppga at virkningen var blokkert. Heroinbruken til pasienter som tok imot den nye behandlingen etter institusjonsbehandling viste seg å bli redusert med 2/3 sammenlignet med kontrollgruppen i det vanlige behandlingssystemet.

- Dette er svært gode resultater for en enkeltstående behandling av heroinavhengighet, sier Kunøe.

Undersøkelsene er blant de første i verden i sitt slag. Dersom fremtidige undersøkelser også viser gode resultater, kan langtidsvirkende naltrekson bli godkjent som et nytt behandlingstilbud for heroinavhengige i Norge og andre steder i verden. Kunøe disputerte tidligere denne måneden for graden ph.d ved Universitetet i Oslo og denne artikkelen tar utgangspunkt i hans doktorgradsarbeide.

Kontaktinformasjon: nikolaj.kunoe@medisin.uio.no

Tekst: Anders Bayer

Norsk/afrikansk samarbeid om utbredt kvinnesykdom

Oslo universitetssykehus — Fri, 29 Oct 2010 09:40:59 GMT

Norske og afrikanske forskere blir nå støttet av, blant andre, Bill and Melinda Gates Foundation i deres kamp for å finne sammenhengen mellom HIV-smitte, og en av de mest utbredte underlivsplager som rammer kvinner i Sør-Afrika.

Samarbeidsavtalen mellom Oslo universitetssykehus og flere andre medisinske universiteter ble nylig undertegnet på Oslo universitetssykehus. Tilstede var representanter fra så vel Bill and Melinda Gates Foundation, som den Sør-Afrikanske ambassaden og samarbeidspartnere fra Danmark, Agder og Sør-Afrika.

- Avtalen er en milepæl i forskningssamarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika når det gjelder bekjempelsen av en sykdom som er svært utbredt blant deler av befolkningen i Sør-Afrika, sa Erlend Smeland, direktør for forskning, utdanning og innovasjon ved Oslo universitetssykehus, i forbindelse med undertegnelsen.

Prøver å finne sammenhengen
Forskningsgruppen, som koordineres av Oslo universitetssykehus, prøver nå å finne sammenhengen mellom HIV-smitte og en gynekologisk lidelse som rammer nærmere 200 millioner kvinner over hele verden, hvorav 85 prosent lever på det afrikanske kontinent. En stor del av disse kvinnene blir også smittet av HIV.

- Vi vil vurdere om årlig standardbehandling av skolejenter kan forebygge disse underlivsplagene og dermed hindre at de blir smittet av HIV, sier dr. Eyrun Kjetland, prosjektleder fra Oslo universitetssykehus. Hun vil lede en gruppe av studenter og stipendiater som skal samarbeide med University of KwaZulu-Natal og aktuelle myndigheter i prosjektområdet, som ligger langs kysten sør for Durban i Sør-Afrika.

En liten parasitt
Sykdommen kalles bilharzia (schistosomiasis), og er en kronisk tilstand som fører til skader i kvinners kjønnsorganer. Årsaken er en liten parasitt, som heter Schistosoma heamatobium, og som overføres i ferskvann ved, for eksempel, lek og klesvask. Siden kvinner på landsbygda og fattige kvinner i byen bruker elver og innsjøer til oppvask, klesvask og bading, er de spesielt sårbare. Den medisinske hypotesen er at sykdommen fremmer overføringen av HIV, da det viser seg at det er tre ganger så mange kvinner med denne sykdommen har HIV.

Internasjonalt samarbeid
Kjetland har forsket i flere år på denne sykdommen i nært samarbeid med forskere fra så vel Norge, som Europa og Afrika. – I samarbeid med sentrale laboratoriemiljøer i Europa har vi utviklet avanserte genteknologiske tester og analyser som har gitt oss økt forståelse for hva som skjer i slimhinnen når kvinnene blir smittet av denne parasitten. De har store plager, og sykdommen kan utvikle seg til å bli kronisk. Spørsmålet nå er hvorfor disse kvinnene er mer utsatt for HIV-smitte enn andre kvinner, sier hun.

Reelt valg eller en dyd av nødvendighet?
Myndighetene i Sør-Afrika har ansvaret for å behandle til sammen 58 000 skolebarn. Av disse vil forskningsgruppen følge 6 500 jenter og unge kvinner over en fire års periode. De vil benytte spørreskjemaer og ta prøver av kroppsvæsker, i tillegg til at de unge kvinnene vil få tilbud om gynekologisk undersøkelse.

– Formålet med å bruke spørreskjemaer er at vi skal kartlegge hvilken risiko de utsetter seg for ved å ha kontakt med forurenset vann. Har de et reelt valg eller er det en dyd av nødvendighet? Dette med tanke på å finne ut hvordan man skal kunne legge til rette for å få i gang en effektiv massebehandling og bevisstgjøring, slik at disse kvinnene har mulighet for å bli kurert for sykdommen, og dermed redusere risikoen for HIV-smitte, sier Kjetland.

WHO (World Health Organization) poengterte allerede i 2009 viktigheten av videre forskning på dette området. Forskningsnetteverket har fått økonomisk støtte fra Bill and Melinda Gates Foundation, fra Dansk Bilharziose Laboratorium og støtte fra sine arbeidsgivere. Det er i tillegg søkt støtte til prosjektet fra EU og Helse Sør-Øst.

For mer informasjon:
www.who.int/neglected_diseases/integrated_media_urogenital_schistosomiasis/en/index.html

http://www.ukzn.ac.za/news.aspx?id=10

Kontaktperson: dr. Eyrun Kjetland, Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, Infeksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus
Mobil: + 47 97 00 85 79
Epost: e.f.kjetland@medisin.uio.no

Kongelig besøk på Geilomo barnesykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:53:24 GMT

Kronprinsparet besøkte Geilomo barnesykehus i anledning Astma- og Allergiforbundets 50-årsjubileum i oktober.
Geilomo barnesykehus er et habiliteringstilbud til barn med astma, allergi, eksem og hjertelidelser fra 1.-10. klasse. Sykehuset eies av Astma- og Allergiforbundet, og drives av Oslo universitetssykehus ved Kvinne- og barneklinikken.

Under besøket fikk kronprinsparet møte barna på Geilomo, og ble fortalt om dagens tilbud der trening og fysisk aktivitet står i fokus med blant annet padling, klatring og svømming.

Mange med astma og allergi
- Hvert fjerde barn har astma og nyere undersøkelser viser at 50 prosent av alle barn og unge har en eller annen form for allergi, fortalte forbundsleder Pål Johansen og generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet, Geir Endregard.

Kronprinsparet fikk også en innføring i historien bak sykehuset. Fra grunnleggelsen i 1937 da astma blant barn var en dødelig sykdom, til Astma- og Allergiforbundets overtakelse i 1967. Rikshospitalet overtok selve driften i 2005.

Elektronisk brosjyre om tolketjenester i helsesektoren

Tue, 02 Nov 2010 15:40:37 GMT

Den nedlastbare brosjyren finnes nå på 25 språk og skal være til hjelp for både pasienter og helsepersonell.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Helsedirektoratet har samarbeidet om å lage brosjyren. Formålet er blant annet å opplyse pasienten om retten til gratis tolk under en helsekonsultasjon. Helsepersonell skal også kunne lære mer om hvordan tjenesten kan utnyttes best mulig.

Brosjyrene kan du laste ned under.

Albansk Amharisk Arabisk Engelsk Farsi Fransk Kinesisk Kurdiske Lithauisk Nord-Samisk Norsk Polsk Rumensk Russisk Serbisk/Bosnisk Somalisk Sorani Spansk Sør-Samisk Tagalog Thai Tigrinja Tyrkisk Urdu Vietnamesisk

Mer om likeverdige helsetjenester.

Magasin nr. 2 - 2010

Oslo universitetssykehus — Thu, 04 Nov 2010 09:18:17 GMT

I det nyeste magasinet fra Oslo universitetssykehus kan du følge Mette (10) en dag på sykehuset. Hun har en alvorlig hjertefeil og har fått kontrollene samlet slik at hverdagen blir lettere for henne og familien.

Under temaet ”Fra det vanlige til det sjeldne” kan du lese om sjeldne og vanlige sykdommer som behandles ved Oslo universitetssykehus.

Les også:

Migrene i familien?
Liv i hver dråpe
Premature liker musikk
Brødrene Bruun Wyller
Sengeskiftarbeider
Nytt sykehus

Magasin nr. 2 - 2010 fra Oslo universitetssykehus kan du lese her

Pasienter skal teste teknologisk nyvinning

Oslo universitetssykehus — Thu, 11 Nov 2010 13:00:14 GMT

Oslo universitetssykehus presenterte flere teknologiske nyvinninger under Oslo Innovation Week nylig, deriblant en ny elektronisk ordbok som vil bli koblet til sykehusets pasientjournal. Den planlegges å testes ut for pasienter på Thoraxkirurgisk avdeling.

I forbindelse med Oslo Innovation Week ble det holdt flere arrangementer som tok opp temaer innenfor innovasjon og verdiskapning. Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus samarbeidet om et seminar hvor hovedfokus var teknologiske nyvinninger innenfor pasientbehandling.

Tverrfaglig samarbeid
Prosjektleder Pia Nybo Skaar ved Oslo universitetssykehus understreker hvor viktig det er at flere fagområder innenfor helsevesenet samarbeider om fremtidens pasientbehandling.
– Presentasjonene viste hvordan et godt samarbeid mellom ingeniører og helsepersonell kan resultere i avansert pasientbehandling, sier hun.

Hjelpemiddel for pasienten
Den nye elektroniske ordboken, som er planlagt å testes ut på Thoraxkirurgisk avdeling, ble presentert av forskningssykepleier Karl Øyri ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus. Ordboken er basert på et avansert teknologisk system der medisinsk terminologi, som forekommer i elektronisk pasientsjournal, blir oversatt til et forståelig språk for pasienter.

- Målet vårt er at pasientene skal få et godt hjelpemiddel til å forstå sin egen journal, sier Øyri. Det nye dataprogrammet fungerer slik at de medisinske termene i journalen får hyperlinker til utfyllende forklaringer i form av tekster, bilder og animasjoner, som i en synonymordliste eller en Thesaurus.

– Vi har utviklet synonymordlisten fra flere kilder, som Pasienthåndboken (Norsk Helsinformatikk), Medisinsk Ordbok (Kunnskapsforlaget), Felleskatalogen og en egenutviklet ordliste for spesialuttrykk fra pasientsjournaler på sykehuset. Det har vært en tidkrevende og kompleks prosess, som det har tatt oss ti år å utvikle. Så snart vi har de tekniske finurligheter på plass på Thoraxkirurgisk avdeling, skal vi prøve ut om systemet virker etter sin hensikt, sier han.
Prosjektet har mottatt støtte fra InnoMed i 2009-10.

Overvåkning via mobile helsetjenester
Andre temaer som ble presentert på seminaret handlet, blant annet, om hvordan sykehuset kan overvåke pasienter hjemme via mobile helsetjenester, som videokonferanser og internett. Den teknologiske biten er ferdig til utprøving, men systemet er ikke testet ut hos pasienter enda.
For mer informasjon: stig.ronny.kristiansen@ous-hf.no

Trådløs sensorovervåkning
En annen nyvinning er forskningen rundt den ”trådløse pasienten”, der pasienten kan overvåkes hjemme av helsepersonell på sykehuset. Pasienten har trådløse sensorer som sender signaler via radiobølger direkte til sykehuset, der helsepersonell følger opp pasienten kontinuerlig og eventuelt gir tilgang for fjernstyring og medisinering. Samme radiobølger kan tenkes brukt som sensormåler for, blant annet, hjerterytme og blodtrykk.

En prototype er under utvikling, og prosjektet regner med å ha et system klart for utprøving i løpet av en fem års periode. Det er ett av fire StorIKT-prosjekter i Norge, som finansieres av Norges forskningsråd.
For mer informasjon: ibalasin@ous-hf.no
Link til prosjektet: http://www.melody-project.info

Formålet med Oslo Innovation Week (IOW) er å profilere hovedstadsregionen nasjonalt og internasjonal som verdiskapningsregion, og styrke kontakten mellom næringsliv, gründere, forsknings- og utdanningsmiljøer og det offentlige. IOW går av stabelen årlig.

Ridder á la Sherwood

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 06 Dec 2012 15:42:16 GMT

Når professor og psykiater Helge Waal blir slått til ridder for sitt livs arbeide for samfunnets svakeste går assosiasjonen lett til beretninger om middelalderens Robin Hood.

F.v.: Jørgen Bramness (SERAF), Helle Gjetrang (Oslo universitetssykehus), Helge Waal og Anders Flågen (Slottet).

Dette var heller ikke langt fra den tråd senterleder Helle Gjetrang spant på da hun åpnet tirsdagens ordensdekorering ved senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus. Landets nestor innen rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal, er utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. - Du er en av heltene fra rusfeltet sa Gjetrang, og spurte videre om hva en ridder nå egentlig er? Spørsmålet besvarte hun med utvalgte leksikale definisjoner.

Helge Waal: Helge Waal ble født 24. april 1940 på Gaustad sykehus (!) av den kjente barnepsykiater (Caroline) Nic Waal. Han er forfatter, politiker og professor (emeritus) i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt. Han arbeider idag med LAR-forskning i en deltidsstilling ved senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Helge Waal:

Helge Waal ble født 24. april 1940 på Gaustad sykehus (!) av den kjente barnepsykiater (Caroline) Nic Waal.

Han er forfatter, politiker og professor (emeritus) i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt.

Han arbeider idag med LAR-forskning i en deltidsstilling ved senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Stor annerkjennelse av rusfeltet
Både Gjetrang og forskningsdirektør Jørgen Bramness fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF/Universitetet i Oslo) bemerket at dagens ridder i utgangspunktet hadde følt seg en smule ubekvem ved en ordensutmerkelse og den påfølgende oppmerksomhet. - Men Helge har kommet til at sak er viktigere enn person og har derfor valgt å ta imot utnevnelsen med takk, sa Bramness. - Ikke minst er dette i erkjennelsen av at dagens begivenhet først og fremst markerer en stor annerkjennelse av saksområdet som har stått mest sentralt i Helge Waals forskning, nemlig rusmisbruk blant unge og eldre.

Ikke fritatt for borgerlige plikter og byrder
Det var kansellisjef Anders Flågen fra Det kongelige Slott som stod for den formelle dekorering av Waal. Han refererte fra grunnlovens §23 som sier at 'Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester'. Til munterhet i salen siterte kansellisjefen paragrafens annet ledd, nemlig at 'Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles Pligter og Byrder'.

Ekstraordinær innsats
Mer formelt kunne han meddele at H.M. Kongen den 15. april i år utnevnte professor Helge Waal til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans ekstraordinære innsats innen rusmiddelforskning og behandling. - Du er en pionér innen ditt fagfelt, både nasjonalt og internasjonalt, og du har satt din tydelige signatur på norsk rusmiddelpolitikk gjennom en årrekke, sa Flågen. Han trakk spesielt frem at han har sett på sin rusmiddelforskning som redskap for å kunne forbedre pasientgruppens livskvalitet med spesiell fokus på de mest utsatte; de yngste og de eldste.

Ridderaktig presentasjon
I forbindelse med dekoreringsseremonien ble det avholdt et kort seminar om legemiddelassistrert rehabilitering (LAR). Waal åpnet og takket kansellisjefen for tildelingen. Han understreket at han hadde valgt en PowerPoint-mal som skulle fremheve hans nye status som ridder. Tittelen var 'LAR etter Stoltenberg' - med referanse til Thorvald Stoltenbergs utvalg som tidligere i år har presentert en melding om norsk rusmiddelpolitikk.

Ærlige betraktninger
Waal trakk i sitt foredrag linjer fra tidligere tiders edruskapsnevnder, legelover, offentlige leger og kvoter og frem til dagens LAR og spørsmålet om heroin som integrert del av fremtidig behandling. Han tok for seg Stoltenberg-utvalgets innstilling. - Her er mye bra, men noe er også direkte uklokt, sa han i kjent og klar stil og siktet spesielt til forslaget om å etablere lokale mottaks- og oppfølgingssentre fremfor å behandle pasientgruppen innefor dagens etablerte behandlingssystem.

Han føyde til at Thorvald Stoltenberg nå er blitt en gammel mann og at han derfor har skrevet om den han vil vel så mye som det han fikk i oppdrag å skrive om. Men fremtiden ville han i liten grad forutsi: - Men jeg tror vel ikke den blir så ille, avsluttet han. Den gamle professoren foreleser med sjarm - sikkert og engasjert.

Kor Caruso
Foruten Waal ble det også gitt forelesninger av Ingrid Havnes og Sverre Nesvåg. Nevnes skal også fagmiljøets eget kor, Caruso, som underholdt med sikre røster og fremførte flere gamle og nyere svisker under dirigent Dagfinn Rossnes ledelse.

Tekst: Anders Bayer

En av tre utskrevet

Oslo universitetssykehus — Tue, 23 Nov 2010 12:50:23 GMT

Oslo universitetssykehus bekrefter at en av de tre barna som ble innlagt på sykehuset med påvist hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er utskrevet fra sykehuset.
Oslo universitetssykehus bekrefter at en av de tre barna som ble innlagt på sykehuset med påvist hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er utskrevet. HUS er en alvorlig sykdom. Utover det kommenterer ikke sykehuset barnas tilstand.

Det henvises for øvrig til Folkehelseinstituttets nettside for mer informasjon: http://www.fhi.no/

MinJournal kåret til Årets eHelsebegivenhet

Oslo universitetssykehus — Fri, 12 Nov 2010 15:39:08 GMT

På årets IDG-koferanse, Healthworld 2010, ble MinJournal kåret til "Årets eHelsebegivenhet". Dette i konkurranse med omlag 30 andre kandidater. MinJournal er utviklet av Oslo universitetssykehus i samarbeid med flere helseforetak.
Ni av ti nordmenn ønsker å kommunisere med fastlegen sin over internett. Dette hevder Teknologirådet i sin rapport som ble overlevert Stortinget tidligere i år. Dette ønsket har Oslo universitetssykehus lenge hatt ambisjoner om å møte. Det er derfor initiativet MinJournal har sin berettigelse.

Healthworld kårer årets begivenhet
10. november kåret "Healtworld 2010" Minjournal til "Årets eHelsebegivenhet" i Norge, i skarp konkurranse med en rekke øvrige initiativ rundt om i landet. Ett av kriteriene som ligger til grunn for kåringen er "Et nytt epokegjørende produkt/teknologiorientert resultat, eller gjennomførte tilrettelegginger (lover, styring/organisering, tiltak) som medfører økt bruk og adopsjon av teknologiske løsninger". Les mer om de øvrige kriteriene og kandidatene på konferansens nettsider på http://healthworld.idg.no/ehelsekaaring.cfm.

- Det er veldig moro å få denne utmerkelsen. Min Journal viser at med pågangsmot og utålmodighet kan pasientløsninger på nett utvikles og fungere også i Norge. Her har kompetansemiljøer på egen hånd utviklet en løsning, tatt den i bruk og sanket erfaringer både fra pasienter og behandlingsapparat, forteller prosjektleder Sissel Jor i IKT-staben i Oslo universitetssykehus.

Trygg kommunikasjon via nett
Oslo Universitetssykehus har over lenger tid ledet oppbyggingen av den nettbaserte pasientløsningen MinJournal. MinJournal er et nettsted hvor pasienten trygt kan kommunisere med helsepersonell. Pasienter kan også treffe andre med samme diagnose i lukkede forum. I tillegg tilgjengeliggjøres enkelte journalopplysninger for pasientene. Både pasienttilgang til epikriser og laboratorieresultater testes nå ut. MinJournal er et samarbeid mellom flere helseforetak med målsetningen om å skape en felles møteplass for norske pasienter og klinikere.

MinJournal - en uvurderlig referanse
- Uansett hvilken løsning som til slutt skal utbres nasjonalt, vil MinJournal være en uvurderlig referanse og utgangspunkt for et fremtidig tilbud som skal gjelde alle pasienter, oppsummerer HelthWorld 2010 på sine nettsider (http://healthworld.idg.no/minjournal.cfm).

Stor andel av forskningsstøtte til Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Mon, 15 Nov 2010 15:36:45 GMT

Kreftforeningen satser stort på forskningsaktivitetene ved Oslo universitetssykehus. I forsøket på å stille mer presise diagnoser, har en av forskningsgruppene ved sykehuset fått støtte til å forske på noen unike molekyler som påvirker utviklingen av en spesiell type kreft.

Kreftforeningen har innvilget 113,8 millioner kroner til totalt 131 søknader om forskningsstøtte. Oslo universitetssykehus er en av tre institusjonene som i år har fått innvilget mest penger til forskning.

Mer presise diagnoser
Rolf Skotheim ved Oslo universitetssykehus er en av søkerne som har fått tildelt midler til kreftforskning.

- Vi har ikke gode nok metoder i dag for å stille en god og tidlig diagnose. Hvis vi imidlertid finner varianter av RNA-molekyler, som er helt unike for en type kreftceller, vil vi i mye større grad kunne gjøre en tidlig og mer presis diagnose. Dermed kan vi bli i stand til å gi en behandling som er bedre tilpasset den enkelte pasient og eventuelt utvikle helt ny behandling, sier han.

Unngå de verste bivirkninger
Skotheim og gruppen hans leter etter kreftspesifikke RNA-molekyler i flere kreftformer, deriblant tykktarmskreft. For denne typen kreft er det et skrikende behov for å finne markører som kan brukes til å oppdage kreften på et tidlig stadium.

Gruppen er lokalisert ved Avdeling for kreftforebygging, der avdelingsleder Ragnhild Lothe har bygget opp et sterkt fagmiljø rundt forskning på tykktarmskreft. Forskningsgruppen til Skotheim går nå systematisk til verks ved hjelp av avansert teknologi, blant annet såkalt helgenomsekvensering og spesialdesignede mikromatriser, for å lete etter varianter som er unike for denne kreftformen.

– Mange av de behandlingene vi bruker i dag gir store bivirkninger fordi de angriper både friske og celler og kreftceller. Dersom vi kan utvikle behandling som retter seg mot kreftspesifikke molekyler, vil vi kunne unngå at friske celler påvirkes og dermed unngå de verste bivirkningene, sier han.

Ifølge generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, går halvparten av deres midler til kreftforskning. I Norge er det i dag 190 000 personer som lever med kreft. To av tre av disse kommer til å overleve sin sykdom.Tykktarmskreft rammer cirka 3 500 nordmenn hvert år.

For mer informasjon, se www.kreftforeningen.no

Skreddersydd hjertemedisin kan redusere risiko

Oslo universitetssykehus — Tue, 16 Nov 2010 10:40:22 GMT

En ny studie utført ved Oslo universitetssykehus tyder på at skreddersydd behandling, tilpasset hver enkelt hjertepasient, kan redusere risikoen for nye hendelser med 40 prosent hos en gruppe pasienter.

Resultatene ble presentert på The American Heart Association Congress i Chicago i går.

Studien har fått oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer og resultatene kan få stor betydning for behandlingen av hjertepasienter verden over. Studien har gått over flere år, og har involvert 1001 pasienter. Formålet har vært å få ny kunnskap som kan føre til at man kan skreddersy blodplatehemmende behandling til hver enkelt hjertepasient i fremtiden.

Redusert risiko med 40 prosent
- Dette er pasienter som har fått påvist sykdom i hjertets kransårer og som har økt risiko for senere hjerteinfarkt og slag. Tidligere studier har vist at behandling med medisiner, som reduserer blodplatenes evne til å danne blodpropp, har redusert denne risikoen. Det har derfor i mange år vært vanlig å bruke Albyl-E (aetylsalisylsyre) som blodplatehemmende medisin, men de siste årene er en nyere medisin, Plavix (klopidogrel), blitt tilgjengelig, forteller Alf-Åge R. Pettersen, som har ledet studien ved Senter for klinisk hjerteforskning, Oslo universitetssykehus.

I studien, som kalles ASCET (Aspirin and Clopidogrel Clinical Endpoint Trail), har pasientene fått behandling med Albyl-E eller Plavix i to år. Ved analyser av blodprøver i laboratoriet har det vist seg at Albyl-E ikke gir tilstrekkelig blodplatehemming hos en av fire pasienter. Resultatene fra laboratorietestene har deretter blitt sammenlignet med risikoen for tilbakefall i løpet av en toårs periode.

Vi reagerer ulikt
Resultatene viser at det å påvise redusert effekt av Albyl-E i laboratorietester ikke forutsier risikoen for nye infarkt og slag hos de som som fortsatte med Albyl-E. Imidlertid tyder resultatene på at de som fikk påvist redusert effekt av Albyl-E i sine laboratorietester, hadde god effekt av å bruke Plavix. Risikoen for å få hjerteinfarkt og slag ble da redusert med 40 prosent, sier Pettersen. De som i laboratorietestene hadde god effekt av Albyl-E, hadde ingen gevinst av å bytte til Plavix.

- Hver kropp er en biokjemisk fabrikk der alle er ulike, og vi reagerer ulikt på medisinene vi tar. Det er den enkelte pasients ulike reaksjoner på disse to medisinene som vi har analysert i studien, sier Pettersen.

Han understreker at pasientene som har vært med i studien har vært meget dedikerte og har gjort en kjempeinnsats for å bidra til forskningen. – Vi har studiedeltagere som har kjørt over 50 mil hver vei flere ganger for en halv times samtale med legen. Det sier noe om hvor dedikert norske pasienter er til å bidra til forskningen som foregår på vårt sykehus, sier han.

For mer informasjon:

http://scientificsessions.americanheart.org/portal/scientificsessions/ss/
http://www.nasjonalforeningen.no/no/Nyheter/
alfaage@online.no

Nytt prosjekt om hypermobilitetssyndromer

Oslo universitetssykehus — Wed, 17 Nov 2010 09:11:31 GMT

1. november ble prosjektet "Utvikling av landsdekkende diagnostikk ved hypermobilitetssyndromer" etablert. Dette er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Sunnaas sykehus og støttes med tilskudd fra Helsedirektoratet.

Hensikten er å bedre kunnskapen om hypermobilitetssyndromer samt å sikre at pasienter med bindevevssykdommer som påvirker indre organer, blir identifisert og uredet.

Hypermobilitet, eller overbevegelighet i ledd, er ganske vanlig, og forekommer hos 10-20 % av befolkningen i de nordiske landene. En del personer med overbevegelige ledd har også smerter og funksjonstap. Internasjonalt har man de siste årene betegnet denne tilstanden som Hypermobilitetssyndrom (HMS). Hypermobile ledd er imidlertid også et viktig symptom ved ulike bindevevssykdommer, og særlig hyppig forekommende ved Ehlers-Danlos syndrom.

Nyere forskning viser at Ehlers-Danlos syndrom type III (Hypermobil type) skiller seg fra de øvrige undertypene av Ehlers-Danlos syndrom, og klinisk sett ikke kan skilles fra HMS. Arvegang og gener ved HMS er ikke identifisert, og antas å være mangfoldig. Noen har også symptomer fra hud eller andre organer, og en grundig utredning er ofte nødvendig for å oppnå en sikker diagnose (Referanse: Tinkle og medarb., 2009).

Voksne personer med generalisert leddhypermobilitet både med og uten tegn som tyder på genetiske bindevevssykdommer kan henvises. Det er fastlegen som henviser til videre utredning.

Ingen fast ansatte skal tvinges til å jobbe mindre

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 13 Dec 2010 09:37:02 GMT

Dagsavisen har i dag et større oppslag om sykepleiernes bemanningsplaner ved Oslo universitetssykehus og trekker spesielt frem Medisinsk klinikk. Saken er fremstilt på en måte som etterlater et feilaktig inntrykk.

HR-direktør Rolv Økland understreker at bemanningsplanen til Medisinsk klinikk foreløpig bare er på forslagsstadiet og at organisering og bemanning skal behandles videre i ledelsen og i forhold til tillitsvalgte før endelig beslutning fattes. Men han er tydelig på at ingen fast ansatte skal få sin arbeidstid ufrivillig redusert.

Vil bli endringer
I forbindelse med overføring av opptaksområder til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken fra 1. januar 2011 vil det nødvendigvis måtte bli store driftsmessige endringer ved Oslo universitetssykehus.

Skape trygghet
- Vår holdning inn i denne prosessen er å ha flest mulig heltidsansatte og at ingen fast ansatte ufrivillig skal få redusert sin arbeidstid. Vi ønsker å skape trygghet for ansatte og pasienter gjennom gode løsninger, men for å få til den nødvendige nedskalering av virksomheten som vi nå står overfor må alle være forberedt på endring, sier Økland.

Det er derfor besluttet å legge til rette for løsninger på tvers av klinikker og enheter for å sikre at berørte fast ansatte ikke blir tvunget til ufrivillig reduksjon av arbeidstid. Dette gjøres blant annet ved bruk av vikarsenteret og det nyopprettede omstillingssenteret som ressurspool.

Pasientsikkerhet
Økland presiserer avslutningsvis at det er ledelsens klare forutsetning at ingen sider ved denne omorganiseringsprosessen skal gå på bekostning av pasientsikkerheten.

Kolesterolsenkende medisin gir store gevinster

Oslo universitetssykehus — Thu, 14 Feb 2013 11:41:24 GMT

En ny internasjonal studie der forskere ved Oslo universitetssykehus har deltatt viser at pasienter med nedsatt nyrefunksjon får redusert risiko for senere hjerteinfarkt og slag ved behandling med kolesterolsenkende medisin.

Resultatene ble presentert på The American Society of Nephrology i Denver 20. november. Studien har fått oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer og resultatene kan få stor betydning for behandlingen av pasienter med kronisk nyresykdom verden over.

Redusert risiko med kolesterolmedisin
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon og pasienter som er i dialyse har økt risiko for hjerteinfarkt og slag. I Norge har 10 prosent av befolkningen nedsatt nyrefunksjon, og er dermed i risikosonen.

- Dette har vært en neglisjert gruppe av pasienter med hensyn til preventiv medisin for å unngå hjerte- og karsykdommer. Noe av forklaringen på dette er nok at pasientene ikke har hatt spesielt forhøyede kolestesterol verdier, slik at legene har vært noe i tvil av effekten av å senke kolesterol. Studieresultatene er derfor gode nyheter for disse pasientene. I Norge deltok i alt 10 sykehus i studien forteller Hallvard Holdaas ved Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Oslo universitetssykehus. Han har sittet i styringskomiteen og vært nordisk koordinator for studien.

Brikkene falt på plass
Resultatene viser at behandling med kolesterolsenkende medisiner har positve effekter på pasienter med kronisk nyresykdom uavhengig av alvorlighetsgraden på sykdommen, på samme måte som medisinen har effekt på personer med normal nyrefunksjon. Ved å ta ezetemibe og simvastin i fem år vil rundt en fjerdedel av alle pasienter med nedsatt nyrefunksjon unngå hjerteinfarkt, slag og andre hjertekar komplikasjoner. Undersøkelsen viser også at det er ingen risiko med medisinene som gir kolesterolreduksjonen ved denne behandlingen, og at behandlingen gir samme gevinster for personer med normale nyrefunksjoner.

- Dette er en meget etterlengtet studie for pasienter med nedsatt nyrefunksjon og for pasienter som er som er i dialyse. Allerede i 2003 viste vi i en lignende studie ved Oslo universitetssykehus at nyretransplanterte pasienter kunne beskyttes mot hjerte- og karsykdom ved senke kolesterolet. Det forundret oss at det har blitt påstått at pasienter med nedsatt nyrefunksjon ikke skulle ha tilsvarende effekt med tilsvarende behandling. Med denne studien faller brikkene på plass for pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Om studien
I studien, som kalles SHARP (The Study of Heart and Renal Protection), har halvparten av pasientene fått placebo og halvparten kolesterolsenkende medisin i form av simvastatin og ezetemibe). To tredeler av pasientene i studien hadde lett til moderat nedsatt nyrefunksjon, og en tredel av pasientene var i dialyse. Ingen hadde hatt tidligere hjerteslag eller andre hjertekarhendelser. Behandling og oppfølging av pasientene foregikk i en periode over fem år.

Studien har gått over flere år, og har involvert rundt 9 500 pasienter fra alle verdensdeler. Formålet har vært å få ny kunnskap om pasienter med nedsatt nyrefunksjon kunne beskyttes mot hjertekarsykdom ved å senke kolesterolet.

For mer informasjon:
www.sharpinfo.org

Barn forteller om epilepsi

Oslo universitetssykehus — Thu, 25 Nov 2010 08:55:08 GMT

Hver dag får 1-2 barn i Norge diagnosen epilepsi. 70 prosent av dem vil ikke ha sykdommen lenger når de blir voksne. I en ny bok, som Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser lanserer denne uka, forteller barn med epilepsi og deres søsken om sykdommen.

For ett år siden ble Sofie (15) operert i hjernen fordi hun hadde så mye epilepsi. Nå er de store anfallene borte, men også en del ord. Sofie er et av barna som forteller sin historie i den nye boka ”Epilepsi – barn forteller”.

– Det har vært viktig for oss å la barnas stemmer bli hørt og lage en barnas bok om epilepsi, sier psykolog og forfatter Mia Tuft ved Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser ved Oslo universitetssykehus.
– Derfor har vi gått til barn med epilepsi og deres søsken og bedt dem beskrive sine opplevelser, tanker og reaksjoner om sykdommen.

Foruten Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser har ansatte ved Solberg skole og Seksjon for barn og ungdom med epilepsi ved Avdeling for kompleks epilepsi (tidl. Epilepsisenteret) deltatt i arbeidet med boka.

Boka blir presentert onsdag 24. november under Nevrodagene i Ingeniørenes hus.

”Jordskjelvfall”
Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene vi har. På verdensbasis har rundt 40 millioner mennesker epilepsi, og i Norge får vi rundt 2300 nye tilfeller hvert år.

Behovet for informasjon er stort, særlig blant barn. Der barna ikke har fått forklaringer på ting de lurer på, fyller de hullene med forklaringer de selv synes høres sannsynlige:

– Jeg har anfall hvor jeg faller på bakken og rister. Jeg mister hukommelsen av det. Jeg kaller det ”jordskjelvfall”, forteller Simen (9) i boka.

– I møte med barn med epilepsi ser vi ofte at de setter stor pris på å møte andre med samme opplevelser. Det gjør godt å se at det ikke bare er meg som har det sånn. Vi får normalisert anfallene og dermed gjort de litt mindre farlige. Det håper vi boken også vil bidra til, overfor alle dem vi ikke møter her på senteret, sier Tuft.

Fra boka "Epilepsi - barn forteller".

Fakta om epilepsi:

• Epilepsi er anfall som gjentar seg. Det oppstår unormal aktivitet i grupper med nerveceller i hjernen som setter i gang anfallene

• Epilepsi er vanligere blant barn og ungdom enn hos voksne

• Noen merker ikke at de får anfall

• EEG-undersøkelser, med ledninger festet til hodet for å måle hjernens elektriske aktivitet, kan vise hva slags anfall man har og hvor i hjernen det starter

• Epilepsi er ikke smittsomt

• De fleste barn og unge må ta medisiner for å behandle sin epilepsi

For nærmere informasjon, kontakt:
Mia Tuft, psykolog og forfatter,
direkte telefonnummer 67 50 11 48, mobil 924 03 444, e-post: mia.tuft@ous-hf.no

Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser:
tlf 67 50 11 95 eller 67 50 13 50, e-post: kompetansesenter-SSE@oslo-universitetssykehus.no

Se også:
Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser

Høye forventninger

Oslo universitetssykehus — Fri, 26 Nov 2010 07:32:22 GMT

Styreleder Hanne Harlem og administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen ga mye skryt, men understreket også de forventninger de har til Oslo universitetssykehus fremover, da de besøkte sykehusets styremøte i går.

– Det er gjort en kjempejobb så langt, men jeg understreker at Helse Sør-Øst forventer at Oslo universitetssykehus gjennomfører oppdraget dere har fått og at sykehuset hele tiden setter pasienten først, sa styreleder Hanne Harlem. Hun understreket at de, ved å komme på styremøtet til Oslo universitetssykehus, ønsket en god og åpen dialog om prosessen videre.

Grunn til å være stolte
Bente Mikkelsen sa at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus skal være stolte, selv om en stor undersøkelse viser at spesialisthelsetjenesten har dårlig omdømme. - Vi har oppnådd de fleste av de målene som ble satt. Pasientbehandlingen i Helse Sør-Øst har aldri vært større enn nå. Ventetiden er redusert med over 50 prosent og er nå stabil, og henvisningene har økt med 37 prosent de siste årene, understreket hun

Forskningsgigant
Mikkelsen er også stolt av at Helse Sør-Øst er en gigant innen nordisk forskning og utvikling. – Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo har til sammen flere vitenskapelige ansatte en Karolinska og 80 prosent av forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst foregår ved Oslo universitetssykehus. - Dette forplikter. Vi må vite at det kommer god forskning og innovasjon ut av dette, sa Mikkelsen.

Økonomistyring og økt kvalitet
- Spesialisthelsetjenesten har nå god kontroll på økonomien, selv om det i avisene fremstilles annerledes. Nå skal vi også få kontroll over kvaliteten. For det viktigste er kvalitet og pasientsikkerhet, og dette kan vi bli enda bedre på. Norge har midler til å få til et løft innen dette området, sa Mikkelsen.
- Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene og en må dreie styrearbeidet til å handle om kvalitet og pasientsikkerhet og ikke bare økonomi, fremhevet hun.

Fremtiden
- Samarbeid med og forståelse hos de ansatte er helt avgjørende i omstillingsarbeidet.
Det er også behov for en tydelig retning som følger utviklingstrekkene, med voksende sykdomsgrupper, nye behandlingsformer, utdatert bygningsmasse og forventninger i befolkningen. Oslo universitetssykehus har en også en ekstra utfordring i at foretaket må tenke nasjonalt, regionalt og lokalt hele tiden.

- Lykkes ikke vi, lykkes ikke Helse-Norge, avsluttet Bente Mikkelsen.

Andre styresaker
I styremøtet onsdag ble blant annet følgende saker gjennomgått; status for omstilling og utvikling i Oslo universitetssykehus, status for overføring til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken, midlertidig drift på Aker, igangsetting av idéfase for bygg på Gaustad, mål, budsjett og langtidsplaner, forskningsstrategi, strategi for internasjonalt bistandssamarbeid.

Se vedlagte styreprotokoll for utfyllende informasjon

Øker behandlingen for hjerteflimmer

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 29 Nov 2010 08:33:09 GMT

Tilbudet til pasienter med hjerteflimmer og som har behov for ablasjonsbehandling, økes betraktelig i forbindelse med samlingen av ablasjonsvirksomhetene i Oslo universitetssykehus.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen var fredag på sykehuset for å bli orientert om den nye enheten som man forventer vil redusere ventetiden betraktelig i løpet av de neste to år.

Sykehuset har samlet de to tidligere ablasjonsenhetene på Rikshospitalet og Ullevål, sammen med et nyopprettet, tredje laboratorium, i nye lokaler på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Prøvedrift med testing av utstyr og opplæring av personell er i full gang og første pasient vil etter planen få behandling på den nye enheten rundt 1. desember.

- Formålet med å samle ablasjonsvirksomheten på en plass, er at vi skal bli i stand til å redusere ventelistene for ablasjonsbehandling av atrieflimmer (hjerteflimmer) betraktelig. Med en stab på rundt 30 medarbeidere har vi som målsetting å gjennomføre opp mot 1400 ablasjoner i året, i motsetning til dagens 570 behandlinger, sier avdelingsleder Lars Aaberge.

Hyppige og langvarige anfall av hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Lidelsen er likt fordelt mellom kvinner og menn, men øker ved høyere alder.

Behandlingsmulighetene er endret dramatisk ved ablasjonsbehandling, en avansert prosedyre der urosentre i hjertet blir svidd av. Pasienten er våken under inngrepet, som foretas i lokalbedøvelse. Legen går inn via blodårer i lysken og varmebehandler de ledningsbaner i hjertet som forårsaker uregelmessige hjerterytmer. Inngrepet kan gi varig bedring.

Oslo universitetssykehus tar imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst. Sykehuset har per i dag omkring 350 pasienter, som lider av hjerteflimmer, på venteliste for ablasjonsbehandling.

Den nye enheten er planlagt å være i full drift fra og med 1. januar 2011.

Olafiaklinikken flytter

Oslo universitetssykehus — Wed, 01 Dec 2010 13:59:35 GMT

Mandag 29. november 2010 stenger Olafiaklinikken for å flytte. Ny adresse er Trondheimsveien 2 (gamle Schous Bryggeri på Grünerløkka), 0560 Oslo.

Klinikken åpner i de nye lokalene fredag 3. desember. Klinikken tilbyr rådgivning, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare sykdommer.

Ny adresse er Trondheimsveien 2, Bygg N (gamle Schous Bryggeri på Grünerløkka). Nytt telefonnummer er 23 07 58 40.

Drop-in:
Åpningstider for drop-in vil være som tidligere, mandag fra klokken 11:45 til 17:00, tirsdag til fredag fra klokken 07:45 til 11:00.

Timeavtale etter henvisning.

For kontakt med Olafiaklinikken under flytteperioden, bruk telefonnummer 912 40 312.

Forskningen styrkes ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Fri, 03 Dec 2010 10:53:29 GMT

Den nye forskningsstrategien for Oslo universitetssykehus er godkjent av styret. Direktøren for forskning, innovasjon og utdanning, Erlend B. Smeland, er meget tilfreds med den forankringen forskningsstrategien har fått i sykehusets styre.

Sykehuset skal levere forskningsresultater i verdensklasse og lede og styrke forskning nasjonalt og regionalt. Klinisk virksomhet, forskning og utdanning skal være tett integrert og gjensidig kvalitets- og kompetansehevende.

- Forskningsstrategien er et viktig dokument som er utarbeidet av forskningsutvalget ved sykehuset. Hovedformålet med forskningen vår er at vi skal bidra med forskning av høy kvalitet for å bedre folkehelsen. Forskning, utdanning og innovasjon skal være integrert med den kliniske virksomheten ved sykehuset, og det skal være god forskning i alle klinikker. Vi vektlegger spesielt et utstrakt samarbeid med så vel regionale, som nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere innen medisin og helsefag, sier Smeland.

Han fremhever at Oslo universitetssykehus skal framstå som et forskningsnav i Helse Sør-Øst og vektlegge deling av kunnskap og resultater.

Nå frem internasjonalt
Bredt internasjonalt samarbeid og utveksling av forskere med forskningsmiljøer i utlandet er en forutsetning for god kvalitet. – Vi skal stimulere til og legge til rette for at våre forskere når fram i konkurransen om forskningsmidler fra EU og andre bidrag fra utenlandske finansieringskilder, og vi vil tilstrebe at sykehuset har en betydelig andel av publiserte artikler i internasjonale tidsskrifter, sier han.

Organisering og tilrettelegging
Smeland fremhever viktigheten av å kombinere laboratoriebasert og klinisk forskning (translasjonsforskning). God tilrettelegging av forskningsarealer er en forutsetning for å fremme slikt samarbeid. Sykehuset har også et spesielt ansvar for å legge til rette for større kliniske studier. Oslo universitetssykehus vil bidra med forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for samhandling og likeverdige helsetjenester.

Han presiserer videre at forskningsaktiviteten skal være i front med ny teknologi og vil arbeide for at miljøet har tilgang til moderne utstyr. – Det er nødvendig med spesiell fokus på god forskningsinfrastruktur, inkludert avansert utstyr, gode IKT-løsninger og bedre systemer for biobanker og registre, sier han.

Forskningsetikk og kvalitetssystemer
God forskningsetikk og personvern skal gjennomsyre forskningsaktiviteten ved Oslo universitetssykehus. Kvalitetssikring av forskningsvirksomheten vil foregå på flere måter, blant annet ved ekstern fagfellevurdering når det gjelder publikasjoner, søknader, rapporter og forskningsplaner.

Måles på omfang og kvalitet
All forskning skal samles innenfor klinikkene på en slik måte at alle som forsker har tydelig tilhørighet i et forskningsmiljø. Lederne skal måles på enhetenes forskningsproduksjoner. Sykehuset vil benytte en kombinasjon av flere metoder og resultatindikatorer som grunnlag for kontinuerlig oppfølging av forskningsmiljøene. Det skal være større oppmerksomhet på innovasjonspotensialet i forskningsprosjekter og stimuleres til samspill mellom forskning og fagutvikling, slik at både kompetanse (know-how) og resultater i klinisk virksomhet utnyttes bedre.

Oslo universitetssykehus har som mål å øke omfanget av egenfinansiert forskning, samtidig som den eksternt finansierte forskningen skal utgjøre minst samme beløp som egenfinansiering.

Mer synlige karriereveier
Oslo universitetssykehus vil, i samarbeid med universitet og høgskoler, etablere en akademisk stillingsstruktur som ivaretar behovet for god forskningsledelse, god balanse mellom midlertidige og faste stillinger og synlige karriereveier for forskjellige profesjoner.

Oppfølging av strategien
Forskningsstrategien vil bli fulgt opp gjennom årlige handlingsplaner på overordnet nivå og i klinikkene. Handlingsplanen for 2011 vil bli forelagt styret til orientering når den er ferdigstilt og ledelsesbehandlet.

For mer informasjon om forskningsstrategien, se vedlagte dokument

Øyne fra utsiden: Jan Grund

Oslo universitetssykehus — Mon, 13 Dec 2010 09:35:55 GMT

Etableringen av Oslo universitetssykehus er en av norgeshistoriens største omstillingsprosesser. Noen hevder det er et modig eksperiment, andre sier det er en dyd av nødvendighet.

- Når man står midt inne i en så stor omstilling som dette er det både interessant og nyttig å lytte til synspunkter og råd fra folk på utsiden. Derfor har vi invitert noen utvalgte personer med kvalifiserte synspunkter på sykehusdrift til å si sin mening om Oslo universitetssykehus, sier administrerende direktør Siri Beate Hatlen.

Hun forteller at de inviterte personene har utgjort en ressursgruppe (se faktaramme nederst på siden) som ved tre anledninger har møtt ledelsen og tillitsvalgte til interessante dialoger. Vi vil dele noen av gruppens synspunkter med våre lesere i ukene fremover. Først ut er høyskolerektor Jan Grund, kjent som mangeårig BI-professor og sentral premissgiver for norsk helsepolitikk.

Om Oslo universitetssykehus:
- Fantastisk spennende og helt riktig - men svært krevende

Derved er langt på vei det meste sagt. Men høyskolerektor Grund har adskillig mér på hjertet: - Dette er helt i tråd med Tore Tønnes intensjon med sykehusreformen, sier han med sedvanlig engasjement.

Og det må være interessant for en mann som Grund å følge etableringen av Oslo universitetssykehus. Han har studert Helsenorge i en generasjon og er som en fontene av råd og teorier.

Om økonomi
- En feil jeg stadig ser er at man løper etter kortsiktige løsninger heller enn å tenke langsiktig og skape forutsigbarhet. Det å slå sammen sykehusene i Oslo-området er et flerårig prosjekt som hele landet er interessert i og som burde ha forutsigbare økonomiske rammer. Budsjettperioden burde være vesentlig lenger enn ett år - kanskje tre.

Prioritering – mer enn en floskel
- Helsetjenestens største utfordring er at det må prioriteres! Hvem skal si ja og nei til alle de utfordringer vi vil står overfor når den medisinsk teknologiske utvikling stormer fremover og vi lever stadig lenger? Tenk bare på de store muligheter og avveininger Oslo universitetssykehus vil måtte håndtere når det stadig kommer nye kreftmedisiner som kan forlenge levealderen en kort tid – men til en svært høy pris. Det er vanskelig både for politikere og fagfolk å prioritere, men her må vi bli flinkere på alle nivåer, sier Grund og legger til at oljen har ødelagt for utviklingen av norsk prioriteringslogikk.

Lederskap
- Lederne deres er helt sentrale for at dere skal lykkes; de må være dedikerte. Lederne setter standard for kultur, verdier og holdninger og det er lederne som må passe på at planer og omstillinger gjennomføres. En god leder må posisjonere, mobilisere og levere. Men hun eller han skal ikke først og fremst utvikle seg selv, men sine medarbeidere. Her er det mange som tar feil, sier Grund.

- Skal foretaket virkelig lykkes med sine langsiktige strategiske mål må det jobbes langsiktig og systematisk med lederskap. Sats på talent management; finn unge mennesker i egen organisasjon som kan og ønsker å gå inn i ledelse, bygg dem opp og skap engasjement og kompetanse som gjør Oslo universitetssykehus til en spennende, kreativ og lærende organisasjon!

Et spennende samfunnsoppdrag
- Dere har fått et veldig spennende samfunnsoppdrag og Oslo universitetssykehus har satt seg kjempeflotte mål. Men dere har både fisjon og fusjon på samme tid. Det er en rimelig krevende øvelse, sier Grund med et skjevt smil. – Men vær tydelig på utfordringen og på hva som er visjonen. Skap en organisasjon hvor det er lov å feile men der læring, og utviklingsperspektivet, preger kulturen og styringen. Både ledere, medarbeidere og fagforeninger må se utfordringen i å gjøre hverandre gode. Og så må dere for all del ikke underkommunisere utfordringene.

Grund velger å avslutte vår lille samtale med et beroligende sitat fra tidligere helseminister Gudmund Hernes der han minner om at selv Vår herre hadde problemer med implementeringsfasen!

Ressursgruppens medlemmer: Jan Grund rektor ved Høgskolen i Akershus John-Arne Røttingen direktør for Kunnskapssenteret Ole Petter Ottersen rektor ved Universitetet i Oslo Camilla Stoltenberg divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet Bjørn-Inge Larsen direktør i Helsedirektoratet Bjørg Månum Andersson kommunaldirektør for for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune Gunnar Bovim administrerende direktør i Helse Midt-Norge

Ressursgruppens medlemmer:

Jan Grund
rektor ved Høgskolen i Akershus

John-Arne Røttingen
direktør for Kunnskapssenteret

Ole Petter Ottersen
rektor ved Universitetet i Oslo

Camilla Stoltenberg
divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet

Bjørn-Inge Larsen
direktør i Helsedirektoratet

Bjørg Månum Andersson
kommunaldirektør for for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune

Gunnar Bovim
administrerende direktør i Helse Midt-Norge

Pasientreiser på mange språk

Oslo universitetssykehus — Tue, 07 Dec 2010 11:23:35 GMT

Informasjon om pasientreiser er nå tilgjengelig på engelsk, somalisk og urdu.

Behandlere og pasienter kan laste ned informasjonen fra nettsiden www.pasientreiser.no.

Pasienter har rett til å få dekket nødvendige utgifter til og fra behandling. Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted. Hvis pasienten av helsemessige årsaker ikke kan ta rutegående transport eller kjøre privat bil, kan han eller hun få rekvisisjon til annen transport av sin behandler.

Disse reglene er nå beskrevet på engelsk, somalisk og urdu, og er tigjengelig nederst på nettsiden www.pasientreiser.no.

Oslo universitetssykehus HF er ansvarlig helseforetak for pasientreiser i Oslo og Akershus på vegne av Helse Sør-Øst RHF.

For mer informasjon, kontakt Pasientreisekontoret på telefon 05515 eller send en e-post til pasientreiser@ous-hf.no.

Norge i verdenstoppen på kreftforskning

Oslo universitetssykehus — Mon, 13 Dec 2010 09:34:58 GMT

Samlingen av fagekspertisen på Oslo universitetssykehus har styrket sykehusets posisjon som en av de ledende innen kreftforskning i Europa. Sykehuset er det eneste i Nord Europa som er medlem i det internasjonale nettverket for kreftforskning, Global Academic Network.

- Samlingen av fagekspertisen fra tidligere Aker, Ullevål og Rikshospitalet/Radiumhospitalet har bidratt til at vi er en interessant samarbeidspartner for andre store, internasjonale kreftinstitusjoner, sier Sigbjørn Smeland, klinikkleder for Kreft og kirurgi på Oslo universitetssykehus.

Som det eneste sykehuset i Nord Europa er Oslo universitetssykehus medlem i det internasjonale nettverket Global Academic Network. I tillegg har sykehuset fått plass i det internasjonale nettverket for kreftforskning, Onconet, sammen med de mest velrenommerte kreftbehandlingsinstitusjoner i verden.

Et unikt utgangspunkt
Ifølge Smeland er det flere årsaker til at sykehuset har oppnådd internasjonal oppmerksomhet innenfor kreftforskningen. For det første har Norge, som ett av få land i verden, et eget populasjonsbasert, nasjonalt kreftregister. Det vil si at registeret er basert på den totale befolkningen i Norge. Kreftregisteret inneholder nøkkelinformasjon om alle registrerte krefttilfeller i landet siden 1953.

- Det gir oss et unikt utgangspunkt for god forskning. Med et utvalgskriterium for forskningen som er basert på hele Norges befolkning, registrert med personnummer, har vi en unik mulighet til å koble data mot andre nasjonale populasjonsbaserte registre. Denne informasjonskilden gir oss store muligheter, og gjør oss attraktive for internasjonalt forskningssamarbeid. Som et eksempel er vi ledende i verdenssammenheng på forskning innen seneffekter etter kreftbehandling, sier Smeland.

Kort avstand mellom klinikk og laboratorium
Et annet poeng er at Oslo universitetssykehus praktiserer en kombinasjon av basalforskning og klinisk virksomhet, såkalt translasjonsforskning.

– Vår oppgave som forskere er å ta ideene som skapes i klinikken inn på laboratoriet eller vice versa, koble laboratoriedata med kliniske data, teste ut hva som virker best, og så praktisere det i pasientbehandlingen. Vi har kort avstand mellom laboratoriene og klinikkene hvor pasientbehandlingen foregår. Det er unikt hos oss og bidrar til at behandlingsmetodene ved sykehuset er under kontinuerlig videreutvikling. Et godt eksempel er all forskningen som foregår innenfor brystkreft, sier Smeland.

Komplett forskningsmiljø
Samarbeid på tvers av de tidligere sykehusene i Oslo universitetssykehus er ikke nytt. Samarbeidet har foregått over flere år, men i forbindelse med sammenslåingen av de tidligere sykehusene Aker, Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål, er et komplett forskningsmiljø nå etablert i Oslo.

Det er per i dag cirka 600 forskere som arbeider innenfor kreftforskningen på Oslo universitetssykehus. I løpet av 2009 ble det publisert omtrent 200 forskningsartikler fra kreftforskningsinstituttene på sykehuset, cirka 150 fra kreftbehandling og 50 fra kreftkirurgiske miljøer. Oslo universitetssykehus har lokal- og områdeansvar for pasienter i Oslo-regionen, i tillegg til region - og landsansvar for spesielle krefttilfeller.

Stoppestedene til ny Helseekspress i Follo er klare

Oslo universitetssykehus, Pasientreiseavdelingen — Mon, 13 Dec 2010 09:33:40 GMT

Stoppestedene til den nye Helseekspressen i Follo er klare. Dette er en spesialtilpasset buss for pasienter, og skal i hovedsak betjene pasienter i Ås, Ski, Kolbotn, og Øvre Romerike på vei til Akerhus universitetssykehus.

Den nye Helseekspressen i Follo-området vil være i prøvedrift fra 19. januar 2011.

- Ruten er lagt opp etter hvor vi har flest pasienter som skal til Akershus universitetssykehus, sier avdelingsleder i Pasientreiseavdelingen, Jostein Svendsen. Behovet for en ny Helseekspress trer i kraft når pasienter tilhørende Ski sykehus overflyttes til Akershus universitetssykehus (Ahus) fra årsskiftet.

- Pasientgrunnlaget kan variere, derfor er ikke ruten statisk, men ruten er godt kvalitetssikret slik vi kjenner pasientgrunnlaget nå, sier Svendsen.

- Samtidig som vi får inn en ny Helseekspress, vil vi legge om ruten for vår eksisterende buss, forteller Svendsen. Enkelt fortalt får vi én bussrute betjent av to busser.

Den nye Helseekspressen vil starte fra Korsegården og kjøre innom Ås, Ski, Langhus, Greverud og Kolbotn før Ahus. Bussen vil deretter kjøre til Øvre Romerike og til Ahus før retur til Follo på ettermiddagen. På returen kan Helseekspressen også ta med seg pasienter til Vestby, Son og Moss.

Buss nr. 2 starter ruten fra Stensby sykehus og kjører gjennom Øvre Romerike på vei til Ahus. Derfra kjører denne bussen til Follo med tilsvarende rute som den første bussen. Alle stoppestedene i Follo og Øvre Romerike får dermed to avganger og to ankomster av Helseekspressen hver dag.

Bussene vil ha ca. 4 uker med prøvedrift før bussruten offisielt åpnes. Det tar et halvt år å bygge en helt ny Helseekspress og vi starter derfor med en midlertidig buss før den spesialbygde bussen er på plass i februar, forklarer Svendsen.

Stort engasjement
Det har vært stort engasjement i lokalpressen i Follo-området etter at det ble kjent at Oslo universitetssykehus jobbet med en ny Helseekspress.

- Det kom et folkekrav om Helseekspress i Follo til Helseministeren tidlig i sommer, forteller Jostein Svendsen. Pasientreiseavdelingen synes det er hyggelig å innfri befolkningens ønske og sørge for at så mange som mulig kommer til lokalsykehuset sitt på en trygg og forsvarlig måte, sier Svendsen.

Helseekspressens faste avganger gir forutsigbarhet for pasientene. En effektiv tilbringertjeneste sørger for at pasientene kommer seg trygt til og fra stoppestedene. Tilbringerbilen venter på Helseekspressen og ingen pasienter skal bli etterlatt på stoppestedet alene.

Spesialtilpasset pasienter
En Helseekspress er en spesialtilpasset buss for sittende og liggende pasienter. I fremre del av bussen er det regulerbare seter med mulig tilpasning for spesielle behov. Bak i bussen er det egen avdeling for rullestol- og bårepasienter med heis og handikaptoalett. Helseekspressen er utstyrt tilsvarende en ambulanse og det er helsepersonell fra Oslo universitetssykehus på alle avganger. Vi tilbyr kaffe, te og dagsaviser.
Pasienter må betale en egenandel og ha rekvisisjon på medisinsk grunnlag fra sin behandler for å kjøre bussen.

Stoppesteder for ny Helseekspress i Follo. Prøvedrift fra 19. januar 2011:

•Korsegården (ca kl. 07.00)
•Ås, Moertunet
•Ski sykehus
•Langhus bo og service
•Greverud sykehjem
•Kolbotn sentrum, gågate
•Ahus

•Ahus (ca kl. 09.00)
•Kløfta
•Jessheim
•Dal
•Nebbenes
•Hammerstad
•Stensby sykehus
•Feiringklinikken

•Feiringklinikken (ca kl. 11.30)
•Stensby sykehus
•Hammerstad
•Nebbenes
•Dal
•Jessheim
•Kløfta
•Ahus (ca kl. 13.00)

•Ahus
•Kolbotn sentrum, gågate
•Greverud sykehjem
•Langhus bo og service
•Ski sykehus
•Ås, Moertunet
•Korsegården
•Vestby Syd, Togstasjonen
•Son, Catosenteret
•Moss sykehus (ca kl. 15.30)

Rutetidene vil bli oppdatert på www.pasientreiser.no nærmere oppstart.

Oslo universitetssykehus HF er ansvarlig helseforetak for pasientreiser i Oslo og Akershus på vegne av Helse Sør-Øst RHF.

Tester medisin på ME-syke

Oslo universitetssykehus — Sat, 11 Dec 2010 11:10:54 GMT

Ønsker unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) til forskningsprosjekt for utprøving av legemiddel. - Vi tror klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot ME, sier overlege.
Forskningsprosjektet NorCAPITAL trenger 120 ungdommer i alderen 12-18 år til et forskningsprosjekt om kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Halvparten av ungdommene vil få legemiddelet klonidin, og halvparten vil få placebo ("narremedisin") i åtte uker. Samtlige blir grundig kartlagt i forhold til infeksjoner, endringer i immunsystemet, hormonnivåer, reaksjoner i det autonome nervesystemet og kognitive funksjoner. I tillegg vil 15 av ungdommene bli trukket ut til meget grundig kartlegging av bestemte områder i hjernen ved hjelp av funksjonell MR-undersøkelse.

Legemiddelet klonidin hemmer kroppslige stressreaksjoner, som ifølge prosjektleder og overlege Vegard Bruun Wyller sannsynligvis er en viktig del av de underliggende sykdomsmekanismene ved ME.

En revolusjon i kampen mot ME
- Undersøkelsen kan gi oss et første, effektivt legemiddel mot ME. Vi tror at klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot sykdommen. Uansett vil den gi ny og viktig kunnskap om de underliggende årsakene til ME, sier Vegard Bruun Wyller på Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus.

I tillegg til den placebokontrollerte, dobbelblindede intervensjon med legemiddelet klonidin, vil prosjektet fokusere på mulige årsaksforhold, utløsende og disponerende faktorer.

Internasjonalt samarbeid
Mellom 9000 og 18.000 nordmenn lider av sykdommen ME (kronisk utmattelses-syndrom). Omkring 600 av dem er ungdommer.

Undersøkelsen NorCAPITAL (The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial) foregår i nært samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Ønsker du å delta i forskningsprosjektet?
Ta direkte kontakt med Kari Gjersum i prosjektets sekretariat. Telefon: 23 07 00 76. Epost: kari.gjersum@oslo-universitetssykehus.no.

Nettressurser:

Forskningsprosjektet NorCAPITAL har nettadresse www.oslo-universitetssykehus.no/norcapital
Les mer om kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og ungdommer (under 18 år) på www.oslo-universitetssykehus.no/me
Oslo universitetssykehus har også et ME/CFS-senter for pasienter over 18 år.

Gode resultater av systematisk kvalitetsarbeid

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 10 Dec 2010 09:26:16 GMT

Null avvik og null merknader ved tre ulike tilsyn i klinikk psykisk helse og avhengighet er flotte resultater av systematisk kvalitetsarbeid.

For det har ikke bestandig vært slike tilstander i fagmiljøet. Tidligere psykiatrisk divisjon ved Ullevål sykehus fikk hard medfart i media etter det såkalte trikkedrapet ved Bislet i 2004. Hendelsen fikk konsekvenser for flere daværende ledere. Det danske firmaet Muusmann foretok en ekstern granskning av forholdende. Selskapet konkluderte med at det fantes flere forbedringsområder. Særlig ble det påpekt manglende oppmerksomhet rundt samhandling og faglighet.

Fag- og kvalitetsleder Ewa Ness (t.v.) og avdelingsleder for Josefinegate DPS, Britt Vaccaro. Begge ved klinikk psykisk helse og avhengighet.

Nye metoder
Divisjonen ønsket etter dette å satse på systematisk kvalitetsarbeide og innførte revisjon som grunnleggende metodikk for å kontrollere egen kvalitet. Det ble utarbeidet retningslinjer på alle viktige områder og risikoanalyser ble gjennomført regelmessig. Psykiatrisk divisjon ved Ullevål er idag en del av klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.

Tre tilsyn
Statens helsetilsyn har de siste årene gjennomført et landsomfattende tilsyn av internkontroll ved distriktspsykiatriske sentra (DPS). Av de 28 sentrene i vår region oppnådde Søndre Oslo DPS som eneste DPS i regionen 0 avvik og 0 merknader høsten 2008. Høsten etter var det tilsyn ved akuttpsykiatrisk avdeling med spesielt sikte på håndtering av selvmordsfare. Også her ble det null avvik og null merknader. Nå til sist var Helsetilsynet på besøk ved Josefinegate DPS 9. – 11. november. Igjen ble resultatet null avvik og null merknader.

Gode rutiner ved tilsyn
- Når klinikken mottar varsel om tilsyn rykker fagsjefen ut og underviser i hva det skal føres tilsyn med. Deretter gjennomføres et prøvetilsyn der vi simulerer Helsetilsynet forteller Ewa Ness, fag- og kvalitetsleder ved klinikk psykisk helse og avhengighet.
- Ledelsen og ansatte intervjues og man gjennomgår et visst antall journaler for å kontrollere kvaliteten. Vi er bevisst strengere enn Helsetilsynet fordi vi ønsker at kvaliteten på våre tjenester skal være meget god. Med tre påfølgende tilsyn uten noen avvik eller merknader tror vi at omdømme vårt er gjenreist, sier Ness. - Det merker vi også på at rekrutteringen er blitt meget god!

Fikk pengegave til forskning

Oslo universitetssykehus — Sat, 11 Dec 2010 11:09:06 GMT

Brystkreftmiljøet ved Oslo universitetssykehus ble fredag utnevnt til et Jebsen-senter, noe som innebærer en pengegave til forskning. Pengene skal brukes til å finne en metode for å angripe ”akilleshælen” til den enkelte kreftcelle og ufarliggjøre den på molekylnivå.

Anne-Lise Børresen-Dale, som skal lede senteret ved Oslo universitetssykehus, fikk gaven av ”Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen”.

- Vi er svært glade på vegne av fremtidens brystkreftpasienter. Forskningen kan gi behandling med større effekt og mindre bivirkninger, sier professor Anne-Lise Børresen-Dale ved Kreft- og kirurgiklinikken.

Rammer mange
Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer kvinner, nær 2800 pr år i Norge, og hyppigheten er økende, spesielt blant unge. Opplysning, screening og forskning på mer effektiv behandling gjør at prognosen stadig blir bedre, men likevel vil ca 25 prosent få tilbakefall og dø av sykdommen.

Å gjenkjenne svulster
Brystkreft er imidlertid flere forskjellige sykdommer; mengde og typen av genskader i en enkelt pasients svulst er forskjellige fra alle andres, så hver svulst har sitt eget ”molekylære portrett”. Målet er å finne ut om det er grupper av svulster som har de samme grunnleggende skader, hvilke disse er og årsaken til at de har oppstått; på samme måte som bildene til en kunstmaler kan kjennes igjen som forskjellig fra andres, fra bilde til bilde, eller eventuelt fra tidsperiode til tidsperiode.

- Etter hvert som slik kunnskap foreligger, kan behandlingen bestemmes ut fra hvilke prosesser i cellen som har gått galt. Vi kan da direkte angripe «akilleshælen» til den enkelte kreftcelle og ufarliggjøre den på molekylnivå, sier Børresen-Dale.

I tilegg til flere forskergrupper ved Institutt for Kreftforsking, er klinisk grupper ved Oslo universitetssykehus med i senteret, representert ved Ellen Schlichting og Rolf Kåresen (kirurgi), Torill Sauer og Elin Borgen (patologi), Erik Wist, Olav Engebråten og Bjørn Naume (onkologi)

Om stiftelsen
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen er opprettet for å hedre minnet om Kristian Gerhard Jebsen og hans innsats for norsk og internasjonal skipsfart og næringsvirksomhet. Stiftelsen konsentrerer støtten til ulike prosjekter innenfor henholdsvis medisinsk forskning og maritim/marint rettet forskning.

Brystkreftmiljøet ved Oslo universitetssykehus får fire millioner kroner hvert år i fire år fra K.G Jebsen Stiftelsen.

Krevende omstilling gir underskudd for 2010

Oslo universitetssykehus — Mon, 13 Dec 2010 09:40:06 GMT

Oslo universitetssykehus har hatt høy aktivitet og gitt et godt tilbud til pasientene gjennom 2010. Sykehuset er forberedt på å gå med mellom 200 og 300 millioner kroner i underskudd for 2010. Underskuddet utgjør cirka 1,4 prosent av totalbudsjettet på 18 milliarder kroner. Underskuddet må sees i sammenheng med de store omstillingsprosessene som pågår.

Det er flere årsaker til underskuddet, men viktigst er omstillingsutfordringene sykehuset har stått oppe i dette året etter fusjonen av Ullevål, Aker, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Sykehuseier Helse Sør-Øst har imøtekommet styrets bekymring for et mulig underskudd knyttet til kostnadene med omstilling med en erklært forståelse for et begrenset budsjettunderskudd for inneværende år. Selv om det har vært opprettholdt krav om budsjett i balanse for 2010.

- Sett i lys av dette er et negativt avvik på 1,4 prosent godt innenfor en forventet ramme. Vi er inne i en særdeles krevende omstilling med overføring av opptaksområder til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken. Jeg er ydmyk og stolt over hvordan ledere og ansatte i Oslo universitetssykehus leverer pasientbehandling av topp kvalitet hver eneste dag samtidig som Norges største sykehusomstilling gjennomføres, sier Siri Hatlen, administrerende direktør for Oslo universitetssykehus.

Oslo universitetssykehus får redusert sine inntekter med cirka to milliarder neste år. Reduksjonen tilsvarer overføring av pasientbehandling til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken.

- Utfordringen er å få til en god og effektiv overføring av pasientansvaret og samtidig tilpasse vår fremtidig drift til det reduserte opptaksområdet, forklarer Hatlen.

Det ligger i sakens natur at Oslo universitetssykehus skal ned i antall årsverk som følge av overføringen og dermed redusert aktivitet. I starten av 2010 antok ledelsen at overtalligheten kunne bli betydelig. I løpet av 2010 har mange ansatte søkt seg til og blitt ansatt i Akershus universitetssykehus eller Vestre Viken. I tillegg har man vært forsiktige med nyansettelser frem til endelige bemanningsplaner er avklart. Sykehusets ledelse vurderer derfor at den reelle overtalligheten, som vil bli avklart utover i 2011, vil være av et langt mer begrenset omfang enn opprinnelig fryktet.

Forsker for å løse ME-gåten

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 10:58:37 GMT

Kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) er en kompleks sykdom der behandlingsmulighetene er begrenset. Flere vitenskapelige studier er nå i gang ved Oslo universitetssykehus for å finne nye behandlingsformer som både er effektive og trygge for mange pasienter.

-Flere aktører tilbyr ulike behandlingsmetoder både i Norge og i utlandet. Vi kan i utgangspunktet ikke utelukke at noen av disse behandlingene kan være nyttige for enkelte pasienter, men vi kan ikke tilby noen behandling som ikke er vitenskapelig dokumentert, sier Vegard Bruun Wyller, leder av ME-enheten for barn og unge ved Oslo universitetssykehus.

Han støttes av lederen for ME/CFS-senteret for voksne ved sykehuset, Barbara Baumgarten-Austrheim, som fremhever at det per i dag ikke finnes noen medisinske tester som kan bevise spesifikt at en pasient lider av ME. – Vi baserer vår diagnose på pasientens beskrivelse av plager, kombinert med en grundig, medisinsk utredning for å utelukke andre sykdommer, forteller hun.

Det finnes i dag cirka 9 000 til 18 000 nordmenn som lider av sykdommen ME. Cirka 600 av disse er barn og ungdommer, resten er voksne over 18 år.

Faktorer som bedrer tilstanden
Oslo universitetssykehus er i gang med flere forskningsprosjekter for å finne løsningen på ME-gåten. Ved ME-senteret for voksne undersøkes nå, blant annet, hvilke faktorer som kan føre til forbedring av aktivitetsnivået hos de sykeste ME pasientene. I tillegg evalueres mestringskursene, som har blitt kjørt siden 2004, for å vurdere hvilken effekt disse har hatt på mestring av hverdagen hos deltakerne.

Tester effekt av legemiddel
På ME-enheten for barn og unge er de i gang med et omfattende forskningsprosjekt – NorCAPITAL - der de tester ut effekten av legemiddelet klonidin (Catapresan) hos 12-18 år gamle ungdommer med ME. Medisinen brukes mot blant annet migrene, og har en virkningsmekanisme som kan vise seg å være svært viktig i kampen mot ME. Prosjektet trenger flere deltakere, se link til saken.

Individuelt behandlingsopplegg
ME-pasienter som behandles ved Oslo universitetssykehus er henvist fra lokalsykehus eller primærhelsetjenesten. De går alle igjennom en standardutredning som inkluderer så vel somatiske som psykiske tester. Tverrfaglige team samarbeider så med pasient og pårørende for å finne et behandlingstilbud som passer den enkelte, før pasienten følges opp videre av primærhelsetjenesten.

På barne- og ungdomsenheten legges de mer kompliserte tilfellene inn på sykehuset til bredere utredning for å utelukke andre alvorlige tilleggslidelser. Ved ME/CFS-senteret for voksne tilbyr de blant annet mestringskurs som går over flere uker hvor pasientene lærer seg å mestre sykdommen i hverdagen, og ambulante team som reiser hjem til pasienter som er for syke til å nyttiggjøre seg et poliklinisk tilbud.

Symptomer og muligheten for å bli frisk
ME karakteriseres blant annet ved alvorlige utmattelsesplager eller ”vedvarende influensafølelse”, i tillegg til kroniske smerter, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, kvalme og svimmelhet. Dette kan medføre betydelig funksjonstap. Enkelte pasienter blir sengeliggende. ME er en alvorlig lidelse som er forbundet med forstyrrelser i nervesystemet, immunsystemet og hormonreguleringen. Tilstanden kan være langvarig, ofte over flere år, men de fleste voksne med ME blir mye bedre over tid, og noen blir helt bra. For barn og unge er prognosen enda bedre. De fleste blir helt friske.

Erfaring og forskning et godt grunnlag
Både Baumgarten-Austrheim og Bruun Wyller konkluderer med at den samlede, vitenskapelige kunnskapen så langt tilsier at ME skyldes et komplekst samvirke av mange forskjellige forhold, i likhet med mange andre sykdommer. Imidlertid har de sterk tro på at kombinasjonen av økte kunnskaper om underliggende sykdomsmekanismer, enkeltindividers erfaringer med egen sykdom, og dokumentert effekt av ulike behandlinger gjennom randomiserte kontrollerte forsøk, vil danne grunnlaget for en stadig forbedring av behandlingstilbudet til ME-pasienter.

ME/CFS-senteret for voksne tar imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst, mens ME-enheten for barn og ungdom tar imot pasienter fra hele Norge. Begge enheter er ansvarlig for så vel utredning og behandling, samt kompetanseheving blant egne ansatte og i primærhelsetjenesten om sykdommen.

ME senteret for voksne: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/mecfs-senteret/Sider/enhet.aspx

ME enheten for barn og unge: www.oslo-universitetssykehus.no/me

Forskningsstudien klonidin, ; interesserte pasienter i rett alder kan ta direkte kontakt med sekretær kari.gjersum@oslo-universitetssykehus.no for mer informasjon: www.oslo-universitetssykehus.no/norcapital

Opplæring: http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/helsepersonell-lerer-om-me.aspx

Eget forum for barn og unge: www.Familienettet.no

Det karkirurgiske senteret i Oslo skal videreutvikles

Oslo universitetssykehus — Thu, 16 Dec 2010 15:13:40 GMT

Det karkirurgiske senteret ved Oslo universitetssykehus skal videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet. Det vedtok styret for Helse Sør-Øst RHF i dagens møte. Organisering av karkirurgi i resten av regionen skal behandles i Helse Sør-Østs styre våren 2011.

- Oslo universitetssykehus har i dag et godt karkirurgisk senter. Dette skal videreutvikles for å sikre et godt regionalt tilbud til pasienter som rammes av de meste krevende karsykdommene. Det er også viktig for hele landet at vi har en nasjonal spissfunksjon for fagområdet, sier styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst.

Les hele saken på nettsidene til Helse Sør-Øst.

Høyresistent gonoré påvist i Norge

Oslo universitetssykehus — Tue, 18 Jan 2011 12:39:39 GMT

De første to tilfellene av antibiotikaresistente gonokokker - utenfor Japan - er påvist ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Gonoré er en kjønnssykdom som har vært på vei til å utryddes i Norge, med mindre enn 300 tilfeller per år, mot 15 000 registrerte tilfeller i 1975. Siden 1975 har imidlertid gonokokkene blitt stadig mer resistente, det vil si at antibiotika som tidligere har vært effektive for behandling av gonoré, ikke lenger kan brukes. - Mange steder i verden brukes det for mye antibiotika, og for sykdommer som ikke burde behandles med antibiotika. Dette bidrar til økende resistensproblematikk, sier Harald Moi ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Nå er de første to tilfeller utenfor Japan av gonokokker resistente for Cefixime blitt påvist ved Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus.

Cefixime har i noen år vært den eneste tablettbehandling for gonoré med sikker effekt, så nå gjenstår bare et middel som må gis med sprøyte. Det er ennå effektivt for behandling av gonoré. Dette midlet er imidlertid fra samme gruppe antibiotika som Cefixime, og vi frykter at gonokokkene etter hvert kan bli resistente også for dette, forteller Harald Moi.

For mer informasjon:
http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=19721

Størsteparten av forskningsmidler til Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Fri, 17 Dec 2010 15:46:28 GMT

Oslo universitetssykehus har fått den største andelen av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Styret i helseregionen har tildelt hele 118,4 av totalt 143,4 millioner kroner til forskning ved sykehuset.

– Vi er meget tilfredse med denne tildelingen. En stor del av forskningsmidlene er konkurranseutsatte. Denne tildelingen gjør at vi er i stand til å drive forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, slik at vi kan bidra til å forbedre folkehelsen blant folk flest, sier Erlend Smeland, direktør for Forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus.

Styreleder i Helse Sør-Øst, Hanne Harlem, uttrykte stolthet over å kunne opprettholde den sterke satsingen på forskning og innovasjon i regionen, og at de er imponert over det høye kvalitetsnivået på søknadene. I alt 580 søknader er blitt vurdert i år. Av disse fikk 141 innvilget søknadene sine.

Sammen med øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet har styret i Helse Sør-Øst nå tildelt 143,4 millioner kroner til nye forskningsprosjekter og tiltak. 118,4 millioner kroner av disse midlene er tildelt Oslo universitetssykehus.

Styret har i tillegg satt av 10 millioner kroner til nye innovasjonstiltak som det kan søkes om støtte til i løpet av 2011. Ytterligere nær 300 millioner kroner av regionale forskningsmidler vil brukes til videreføring av flerårige prosjekter.

Se mer om saken på Helse Sør-Øst nettsider

ADHD-studien

Oslo universitetssykehus — Mon, 20 Dec 2010 12:40:05 GMT

Uro og konsentrasjonsproblemer hos tre-åringer vil for mange være kortvarige og vil ikke gi økt risiko for utvikling av psykiske vansker, viser foreløpige resultater fra ADHD-studien.

Målet med ADHD-studien
ADHD er en alvorlig lidelse som rammer mellom tre til fem prosent av barn og unge under 18 år, og som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. I dag vet vi ikke årsakene til lidelsen.

Målet med ADHD-studien er å finne risikofaktorer for ADHD, samt tidlige kjennetegn på ADHD hos førskolebarn. Det kan gi mulighet for bedre forebyggende tiltak og tidlig hjelp. Det meste av forskningen på ADHD er gjort på barn i skolealder, og man vet svært lite om hva som er spesifikke kjennetegn på ADHD hos barn i førskolealder.

1000 barn i desember 2010
Barna som deltar i ADHD-studien rekrutteres gjennom Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse (MoBa), som inkluderer over 100 000 svangerskap.

I desember har 1000 barn deltatt i ADHD-studien, som gjøres i fellesskap mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus. Undersøkelsene av tre-åringer har pågått siden høsten 2007 og avsluttes sommeren 2011. Da er over 1200 barn inkludert i studien. Resultater fra undersøkelsene vil gi svar på mange spørsmål om ADHD og andre psykiske vansker i førskolealder.

Fra høsten 2011 er det planlagt oppstart av undersøkelser av åtte-åringer. Alle som har vært med i tre-års undersøkelsen vil motta ny invitasjon. Studien vil også rekruttere nye deltakere fra MoBa som ikke har vært med i ADHD-studien før.

Resultater
Resultatene viser at blant de barna som viste mye uro og konsentrasjonsproblemer da de fylte tre år hadde ca. 60 prosent betydelige vansker et halvt år senere.

Noen av barna hadde vansker relatert til språk, noen var engstelige, noen hadde atferdsproblemer, noen var hyperaktive og impulsive, og noen hadde konsentrasjonsvansker. Mange barn viste kombinasjon av flere typer vansker. Det interessante er at barn som skårer høyt på uro og konsentrasjonsproblemer ved tre år ikke bare viser seg å ha vansker innen disse områdene, men at slike vansker kan være indikasjon på en rekke psykiske og utviklingsmessige problemer hos små barn.

Gir ny kunnskap

Vi har i dag liten kunnskap om hvilke barn med psykiske vansker i førskolealder som har økt risiko for fortsatte vansker i skolealder, og hvilke barn som vokser seg ut av vanskene. Resultater fra tidligere publiserte studier varierer betydelig.

– ADHD-studien gir en unik mulighet for å følge opp barn fra førskolealder og videre oppover i alder. Vi håper å få kunnskap om hva som kjennetegner tre-åringer som utvikler langvarige problemer slik at disse kan få hjelp så tidlig som mulig, sier prosjektlederne Heidi Aase ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Pål Zeiner ved Oslo universitetssykehus.

Faktaark om ADHD kan du laste ned her

Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, Sosial- og helsedirektoratet 2005 kan du laste ned her

www.fhi.no/adhdstudien

Thor Edvardsen leder nytt innovasjonssenter

Oslo universitetssykehus — Tue, 21 Dec 2010 16:43:27 GMT

Norges forskningsråd har bevilget over 500 millioner kroner til syv nye forskningssentre som skal styrke innovasjonsevnen til norsk næringslivs, deriblant Centre for Cardiological Innovation, ledet av Thor Edvardsen ved Oslo universitetssykehus.
Senteret har ambisjoner om å bli verdensledende innenfor forskning på ultralydbasert diagnose, og vil samarbeide med flere aktører innenfor næringslivet.

Stor samfunnsmessig betydning
- Resultatene fra senterets forskning vil ha stor samfunnsmessig betydning gjennom bedre diagnostiske metoder og skal, blant annet, utvikle en ny generasjon ekkokardiografiske apparater som skal forbedre oppdagelsen av rytmeforstyrrelser og hjertesvikt hos pasienter, sier leder for senteret, Thor Edvardsen, ved Hjerte-, lunge- og karklinikken.

Tildelingen vil finansiere om lag 30 stillinger for forskere innen kardiologi, matematikk eller ingeniørfag de neste åtte årene, og vil resultere i flere doktorgradsprosjekter. Senteret skal være lokalisert på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Ifølge Forskning.no har Forskningsrådet, i tillegg til de syv sentrene som nettopp har fått tildeling, 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som nylig har blitt midtveisevaluert med meget gode resultater.

- Erfaringene viser at senterordningene er en god måte å samle spisskompetansen i et lite land som Norge. Ekspertsentrene er attraktive samarbeidspartnere for utenlandske aktører og bidrar til å sette Norge på verdenskartet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén til Forskning.no.

Nærings- og handelsminister Trond Giske sier til Forskning.no.
at SFIene sikrer at de beste forskningsmiljøer arbeider i nær kontakt med bedrifter i næringslivet. En av sentrenes hovedoppgaver er utdanning av doktorgradskandidater som forsker på problemstillinger knyttet til næringslivets behov. En langsiktig satsing på kunnskapsintensive bedrifter gir et mer robust og konkurransekraftig næringsliv..

Stressreaksjoner etter brystkreft

Oslo universitetssykehus — Wed, 22 Dec 2010 15:10:45 GMT

Kvinner som får diagnosen brystkreft opplever dette som en stor belastning. Angst og stress er vanlig selv mange år etter viser studier.

I Norge lever i dag ca 30 000 kvinner med en brystkreftdiagnose. Psykologisk rammes kvinner som får en brystkreftdiagnose dobbelt; pga usikkerheten om spredning, smerte og død, og tanker rundt utseende og kvinnelighet. I tillegg må enkelte ta stilling til om de skal beholde eller fjerne brystet. Selv om flere pasienter ser muligheten for å bli friske, vil de leve med kroppslige forandringer, frykt og usikkerhet i mange år.

Enkelte vil utvikle depresjon og få dårligere livskvalitet. Hos ca 30 prosent varer angsten ett år etter diagnosen er stilt, i tillegg har studier vist at 12 prosent viser tegn til posttraumatisk stress etter 15 år. Om en er optimist eller pessimist har stor betydning for hvordan kvinner reagerer og mestrer brystkreftdiagnosen og behandlingen. Pessimisme og negative tanker er den årsaken som bidrar mest til både angst og depresjon, ett år etter brystkreftoperasjonen.

- For å hjelpe disse kvinnene best mulig er det viktig at vi vet hvordan de reagerer og mestrer å leve under og etter behandling for brystkreft, og at vi vet hvilke kvinner som har størst risiko for å utvikle angst og depresjon. Denne kunnskapen blir brukt til å gi bedre behandling, informasjon og omsorg til denne pasientgruppen, sier Inger Schou Bredal, ved Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Stress i flere faser
Stress i forbindelse med brystkreftdiagnosen rammer kvinnene før de opereres, når de er operert og i oppfølgingsfasen etter operasjon. Den mest stressende fasen er før operasjon. Måten kvinnene får vite om de har brystkreft på, virker først inn her. Har kvinnen hatt mistanke om det selv, er sjokket mindre enn hvis de får beskjeden etter en mammografiundersøkelse. Trine Lise Ness Grimstad (47), oppdaget selv kulen i brystet men først etter et halvt år dro hun til legen for en sjekk. - Min første reaksjon da jeg fikk bekreftet mistanken om brystkreft 15. mars, var at jeg var flau, dette var mitt ansvar som hadde utsatt legebesøket.

Alle kvinnene som blir henvist til Oslo universitetssykehus, som viser seg å ha en sikker brystkreft diagnose blir operert. De aller fleste skal ha en eller flere tilleggs behandling i form av stråleterapi eller cellegift eller antihormoner. Tiden forut for samtale med lege preges av uvisshet over hva som skal skje. De under 45 år er som oftest de som da har det tøffest forteller Inger Schou Bredal. - Dette er kvinner som er yrkesaktive og har familie som de føler de må skjerme og ta hensyn til. Kvinner uten barn bekymrer seg for fruktbarheten. Tilleggsbehandlingen gjør at du kommer i overgangsalderen i fem år på grunn av bruk av antihormoner. Andre igjen er bekymret for om de kan beholde eller må fjerne brystet, og sliter med tanken på seksualitet og selvbildet dersom de må fjerne det. I denne fasen får derfor alle våre pasienter oppnevnt en kontaktsykepleier. Kontaktpsykepleier kan ringes i kontortiden, og dette er et tilbud som ikke går ut på dato sier Inger Schou Bredal med et smil.

- Før samtalen med legen var jeg svært stresset. Under samtalen med legen og etterpå med kontaktsykepleieren tok jeg meg i å tenke hvor kompetent og godt gjennomført samtalen forløp, sier Trine Lise Ness Grimstad, som selv jobber med lederutvikling og holder kurs i blant annet stresshåndtering.

Dommen
Etter at kvinnene er operert oppstår det en ny venteperiode. På kontroll venter "dommen", den fulle sannhet: er svulsten ute, hvilken behandling skal jeg ha, mister jeg håret og må ha parykk? - Jeg fikk cellegift før påske, og visste at jeg måtte ta stilling til hva kvinnelighet og personlighet er. Lå disse egenskapene i det tapte brystet og håret jeg kom til å miste? Jeg bestemte meg for å la identiteten sitte i hodet. Og ser jeg ikke strålende ut nå med det korte håret som ligner en frisyre igjen, spør en engasjert Trine Lise Ness Grimstad.

I behandlingsfasen venter cellegift og stråling, antihormoner og herseptin for noen. - Flere av kvinnene forteller om et helt år hvor de "går utenfor seg selv". De må ta stilling til om de skal ha sykemelding eller ikke, mange følger seg slitne og får dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker. - I denne fasen lærer vi dem om det å håndtere stress både kroppslig og mentalt, sier Inger Schou Bredal.

Samtalegrupper positivt
Flere studier har vist at samtalegrupper har effekt i form av mestring av stress og bedre livskvalitet hos kvinner. I løpet av samtalegruppene som går over tre samlinger deltar en representant fra Foreningen for brystkreftopererte, en kirurg, en sykepleier fra poliklinikken og en fysioterapeut. Tema i gruppene spenner fra hvor finnes kvalitetssikret informasjon på nett, til problemer med seksuallivet og viktigheten av fysisk aktivitet. De som ønsker det, får tilbud om individuelle samtaler hvor de også kan ta med barn.

- Å delta på disse gruppemøtene var både hyggelig og nyttig sier Trine Lise Ness Grimstad. Jeg kaller kontaktpsykepleierne mine "nightingalere" og etter den utrolige hjelpen de har gitt meg, ønsker jeg å gi noe tilbake til miljøet hvis jeg kan hjelpe.

Etterfasen varer i ti år med kontroller hvert år, og hvor første året er det tøffeste, forteller Inger Schou Bredal. Mange kvinner opplever en knekk etter et par måneder. Vi kobler da på en lege/kontaksykepleier for videre samtale.

Til høsten er Trine Lise Ness Grimstad ferdig med behandling og har begynt med hormontabeletter , disse skal jeg spise i fem år. - Det høres kanskje arrogant ut, men jeg er mer i balanse med meg selv nå enn før diagnosen og er på en måte glad for at jeg havnet i denne situasjonen. Jeg fikk da en mulighet til å komme meg ut av karusellen med 150 prosent jobb. Nå er jeg mer tilstede i nuet, og bryr meg ikke om at jeg ikke har alle julekakene på stell, avslutter hun med et smil.

Tro og livssyn i sykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 28 Dec 2010 12:44:30 GMT

Oslo universitetssykehus skal tilby tros- og livssynsbetjening til pasienter og pårørende utover det prestetjenesten gjør i dag.

Kulturdepartementet har gitt 500 000 kroner i støtte til pilotprosjektet ”Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus”. Oslo universitetssykehus har i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) tatt initiativ til pilotprosjektet for å sikre pasienters rett til å utøve sin tro og livssyn også i sykehus.

- Prosjektet ønsker at pasienter og pårørende som tilhører tros- og livssynsminoriteter kan bli møtt av en representant for sin tros- eller livssynstradisjon for å utføre viktige religiøse ritualer eller samtale om eksistensielle spørsmål, sier Hege Linnestad, leder i Seksjon likeverdige helsetjeneste ved sykehuset. –Vi får også mer kunnskap i sykehuset om tros- eller livssynsrelatert praksis som det kan være aktuelt for pasienter å få utført her.

Det vil bli utviklet en kunnskapsportal på nett om tros- eller livssynsrelaterte behov på sykehus, og hvordan disse kan imøtekommes. Nettportalen skal gjøres tilgjengelig også for andre helseinstitusjoner og offentlige institusjoner med tilsvarende behov. Pilotprosjektet skal i første omgang betjene Oslo universitetssykehus, men andre sykehus i Helse Sør-Øst kan inviteres med i prosjektet. Ambisjonen er å ha et fast tilbud om på sykehuset etter endt prosjektperiode på to år.

- Et menneske som legges inn på sykehus er i en sårbar situasjon. Vedkommende kan ha behov for sjelesorg, samtaler om eksistensielle spørsmål eller annen form for tros- og livssynsmessig betjening knyttet til sykdom eller ved dødsleie, sier Linnestad.

For å realisere prosjektet vil det etableres en koordinatorstilling på Oslo universitetssykehus. Koordinatoren vil ha et særlig ansvar for oppfølging av tros- og livssynsmangfoldet på sykehuset i pilotfasen. Videre skal vedkommende etablere, koordinere og samarbeide med et eksternt ressursteam med sjelesørgere og samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) utga i fjor rapporten ”Livsfaseriter” som du kan lese mer om her.

Den viser at det er et stort mangfold i hva pasienter med ulik religiøs eller livssynsmessig bakgrunn har behov for og at det ofte kan være mangelfull kunnskap eller opplæring om dette hos helsepersonell.

Økt kulturelt og religiøst mangfold i Norge har ført til økt interesse for temaet:

Helse- og omsorgsdepartementet pekte for et år siden på at retten til å utøve egen tro og livssyn også gjelder for de som er innlagt i sykehjem og sykehus.
Regjeringen nedsatte sist sommer et utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk.

Kontaktinformasjon:
Lise Tørnby (STL): lise.tornby@trooglivssyn.no
Hege Linnestad (Seksjon for likeverdig helsetjeneste): hege.linnestad@ous-hf.no

Les artikkel i Vårt Land

Fordeler gavemillioner til og for barn

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 May 2013 11:01:59 GMT

Gjennom hele året mottar Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus små og store gaver. Nylig fordelte klinikkleder Terje Rootwelt 1.9 millioner gavemidler som skal komme barn på sykehuset til gode i 2011.

– Vi setter stor pris på og retter en takk til alle som tenker på
oss og barn på sykehus. Slike gaver hjelper oss å få gjort en
del som vi ellers ikke ville få gjort, og det gir et meget hyggelig
signal om støtte til det arbeidet som gjøres, understreker Rootwelt.
- Og nå når det nærmer seg jul merker vi økt giverglede ute blant privatpersoner, men også store og små bedrifter og andre organisasjoner, forteller klinikklederen. Som senest 22.desember
fikk 17 800 kroner fra ICA Norges årlige julelotteri blant de ansatte.

Russerevy gav 100 000
Noen flere eksempler på gaver er en Russerevy som donerte overskuddet på 100.000, brudepar og 40 åringer som ber om gaver til Barnestiftelsen i stedet for seg selv, innsamlinger og basarer på skoler og barnehager, arv og gaver fra privatpersoner og mye gaver fra firmaer, for å nevne noe.

– Av de 1.9 millionene går drøye en million går til forskning og utvikling innen barnefeltet i vår klinikk og drøye 0,8 mill til aktivitet og trivsel for barn på hele Oslo universitetssykehus, sier Terje Rootwelt. Det samme beløpet ble delt ut for 2010.

Barnestiftelsen
Oslo universitetssykehus behandler mange av de sykeste barna i Norge; blant andre barn med kreft, barn med medfødt hjertefeil, barn som trenger transplantasjon og for tidlig fødte.

- Barnestiftelsen har et eksternt styre ledet av en forretningsjurist og det legges stor vekt på at alle gaver brukes etter avtale med giver og at de går uavkortet til formålet, understreker Rootwelt. Styret tar ikke betalt for jobben.

Tiltak og formål
Gaver kan gis til tiltak i forhold til aktivitet og trivsel under sykehusoppholdet, som klovner, musikkterapeuter, konserter, turer, leker og utstyr til barna. Pengegavene går også forskning og utvikling. – Giver kan angi hvilket område de ønsker å støtte, forteller Rootwelt. Hovedområdene er kreft, hjertesykdom, nyfødte (inklusive for tidlig fødte) og barn med nevrologisk sykdom.

Les mer om Barnestiftelsen

Håp om mer målrettet behandling av leukemi

Oslo universitetssykehus — Thu, 23 Dec 2010 11:31:19 GMT

Forskere ved Oslo universitetssykehus har kommet fram til en metode som kan gi mer målrettet immunterapi mot leukemi. Løsningen ligger i å bruke immunceller som mer spesifikt angriper kreftcellene.

For mange leukemipasienter er benmargstransplantasjon det eneste behandlingsalternativet. Transplantasjonen tilfører kroppen immunceller (T-celler) som kan angripe kreftcellene.

Dette er imidlertid en risikofylt behandling. I benmargstransplantatet er det nemlig også immunceller som kan angripe kroppens normale celler og dermed forårsake alvorlig sykdom og i verste fall død.

- Vi har kommet fram til en metode for å identifisere T-celler som kan gi en mer målstyrt effekt mot leukemikreftcellene, forteller professor Johanna Olweus, forskningssjef ved Seksjon for immunologi ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus. Dermed kan man sørge for at det bare er T-celler med de ønskede egenskapene som blir overført til pasientene.

Olweus leder en forskergruppe som arbeider med å lage nye former for T-cellebasert immunterapi ved kreft. Gruppen samarbeider tett med de kliniske miljøene i sykehuset, og er nå i gang med å overføre forskningsprotokoller til kliniske protokoller ved Seksjon for celleterapi som en forberedelse til den første kliniske studien hvor den nye terapien kan prøves ut i pasienter.

Forskergruppen publiserte i høst en artikkel om metoden i tidsskriftet Leukemia, og studien er også omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening i desember.

Litteratur:
Abrahamsen IW, Stronen E, Wälchli S et al. Targeting B cell leukemia with highly specific allogeneic T cells with a public recognition motif. Leukemia 2010; doi: 10.1038/leu.2010.186.

Studerer hjernemysteriet

Oslo universitetssykehus — Mon, 27 Dec 2010 14:17:35 GMT

Ole A. Andreassen ”tømmer hodet” med lange løpeturer slik at han får frigjort energi til å lede ett av landets største forskningssatsinger på alvorlige, psykiske lidelser. Sammen med forskere fra flere fagområder, leter han etter koblinger av gener og miljø som kan utløse sykdommer som schizofreni.

Ole A. Andreassen er månedens forsker i Helse Sør-Øst.

- Hvis vi klarer å finne ut hvordan dette samspillet påvirker utviklingen av alvorlige psykiske lidelser, kan det sette oss i stand til å starte behandling på et tidligere tidspunkt enn hva som er tilfellet i dag. Da kan vi bremse sykdomsutviklingen og kanskje hindre at det utvikler seg til alvorlige sinnslidelser, sier Andreassen.

Prøver å finne ut av mysteriet
Han understreker at det er spesielt vanskelig å fange opp denne sykdommen på et tidlig stadium, fordi årsakene i hovedsak er ukjente.

- Vi har ikke funnet ”kolesterolet”, eller enkle årsaker til sykdommer som schizofreni og bipolare lidelser. Disse alvorlige, psykiske lidelsene har komplekse sykdomsmekanismer som vi nå prøver å finne ut av ved at flere fagområder jobber sammen og benytter ulike metoder for å prøve å finne ut av dette mysteriet, sier han.

Den tidligere OL-roeren deler nå tiden sin mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, som leder av det prestisjetunge forskningsprosjektet TOP (tematisk område psykoser). Her samarbeider han med flere ulike fagmiljøer i Norge og i utlandet for å få mer kunnskap om hvilke mekanismer som spiller inn på utviklingen av denne typen sykdommer.

Noe av det mest menneskelige
Andreassen har alltid vært fascinert av menneskehjernen. – Det er et mysterium å forstå psykiske forhold som tanker og følelser, og hvordan det påvirker oss mennesker både fysisk og mentalt. Slike hjernefunksjoner er kanskje noe av det mest menneskelige som fins, og er vanskelig å studere i dyremodeller, sier han.

Ole A. Andreassen er utdannet ved Universitetet i Bergen der han også tok en doktorgrad i psykiatriske legemidler. Deretter arbeidet han i to år ved Harvard Medical School og Massachusetts General Hospital i USA, før han kom til Oslo universitetssykehus.

Ulike metoder på TOP prosjektet
TOP er et samarbeidsprosjekt mellom flere sykehus og universiteter i Norge, Folkehelseinstituttet, og samarbeidspartnere i Europa og USA.

Den tverrfaglige forskningssatsingen til TOP prosjektet inkluderer flere ulike metoder. Det gjøres kliniske undersøkelser av pasienter hvor sykdommens symptomer, forløp og kjennetegn beskrives. Nevropsykologisk testing kartlegger oppmerksomhet, hukommelse og andre egenskaper. Hjerneavbildning beskriver hjernens struktur og funksjon, de genetiske undersøkelsene utforsker arvestoffet, og man ser på sykdomshistorien til store pasientgrupper. I tillegg har man nå satt i gang utprøving av nye behandlingsmetoder.

Navn: Ole A. Andreassen
Alder: 44 år
Arbeidssted: Oslo universitetssykehus, klinikk for psykisk helse og avhengighet og Universitetet i Oslo
Stilling/akademisk grad: Professor og overlege, dr med., spesialist i psykiatri.
Forskningsfelt: Årsaksforhold ved alvorlige psykiske lidelser

Linker:
TOP (Tematisk område psykoser) prosjektet: http://www.med.uio.no/forskning/tematisk/top/TOP-folk.html

Flere får tykktarmskreft

Oslo universitetssykehus — Wed, 29 Dec 2010 13:04:06 GMT

Det er fortsatt en gåte hvorfor tykktarmskreft øker mer i Norge enn ellers i verden. Sykdommen er en av de vanligste som behandles på Oslo universitetssykehus. Arne Bruusgaard er en av dem som er blitt rammet.

Etter en alvorlig kreftdiagnose har han nå lagt sykdommen bak seg, og er i full jobb.

– Jeg tror den raske håndteringen jeg fikk fra så vel fastlegen som sykehuset, gjorde at jeg kom meg igjennom sykdomsforløpet ganske greit. Lang ventetid før det skjer noe kan gi rom for mange engstelser. Den korte ventetiden var for meg, og sikkert for mange andre, en like viktig velværefaktor og positiv stimulans som selve undersøkelsen og behandlingen. Man føler man blir tatt på alvor. Når jeg i tillegg fikk anledning til å sette meg bedre inn i min egen sykdom, unngikk jeg unødige spekulasjoner og redsel, sier han.

Åpen dialog med legen
Nå skal det sies at herr Bruusgaard er meget vitebegjærlig av natur.

– Jeg liker å vite hva som skjer med meg. Da det ble tatt røntgen av tykktarmen min, fulgte jeg med på skjermen og fikk se kreftsvulsten sammen med legen. Jeg diskuterte i detalj med legen hva som skulle skje med meg og hvilke muligheter som fantes. For min del var de ikke mange. Denne åpenheten mener jeg bidro til at jeg ikke var engstelig, men heller fullt inneforstått med hva sykdommen innebar og hvordan den kunne utvikle seg.

Bruusgaard synes han har vært heldig med sin opplevelse, men mener samtidig at sykehusene generelt må bli mye bedre til å håndtere pasienter raskere i perioden før behandling.

Rask håndtering
Fra Bruusgaard 27. februar tok blodprøvene hos fastlegen, til han kunne spasere ferdigoperert ut av Oslo universitetssykehus, tok det en måned. Tre dager etter operasjonen var han på jobb igjen.

Bruusgaard ba om å få utført operasjonen via kikkhullskirurgi, slik at han kunne komme seg fort til hektene igjen.
– Samme lege som forbedte meg på operasjonen, opererte meg og fulgte meg opp etterpå. Han forsikret meg at han hadde fått rensket bort alt som trengtes for å bli frisk igjen, og da laboratorieprøvene var positive, var det en invitasjon til å fortsette et godt liv, sier Bruusgaard.

Mange ting spiller inn
– Det er mange faktorer som spiller inn når man skal si noe om årsaken til at noen får tykktarmkreft, sier Bjørn Atle Bjørnbeth, avdelingsleder ved Gastromedisinsk avdeling.

– Vi vet at usunn livsstil kan bidra, men det er ikke gitt at det i seg selv kan gi kreft. Sunn livsstil bidrar imidlertid til at folk, isolert sett, lever bedre og lengre, sier han.

En rekke forskningsprosjekter er i gang for å finne mulige årsaker til en av de vanligste sykdommene som Oslo universitetssykehus behandler. Sykehuset samarbeider, blant annet, med internasjonale forskere for å finne ut om det kan være feil i spesielle byggesteiner i genmaterialet, som kan øke kreftfaren hos noen.

Tykktarmskreft
o Oslo universitetssykehus opererte om lag 200 pasienter for tykktarmskreft i 2009.
o To tredjedeler av alle disse operasjonene ble foretatt med kikkhullskirurgi.
o Tykktarmskreft har ulike forløp. Noen utvikler seg langsomt, andre raskere.

Flere overlever
o Tykk- og endetarmskreft er en av de mest vanlige kreftformer på verdensbasis.
o Det er cirka 650 000 nye tilfeller hvert år i de industrialiserte landene.
o I Norge ble det registrert nesten 3 500 nye tilfeller i 2007.
o Overlevelsen har økt de siste 40 årene fra under 30 prosent, til rundt 60 prosent for menn og 65 prosent for kvinner.

Kilde: Nasjonalt handlingsprogram for tykk- og endetarmskreft:

Tilbudet på Aker etter overføring til Akershus universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 04 Jan 2011 15:16:59 GMT

Det er ingen som møter stengte dører på Aker sykehus over nyttår. Det vil fortsatt være drift på Aker sykehus i enda noen år og pasienter fra Alna og Follo som er innlagt ved Aker før årsskiftet, blir som øvrige pasienter ferdigbehandlet her. Vedlagt finner du en oversikt over tilbudet som blir igjen på Aker etter overføring til Akershus universitetssykehus 1. januar.

Arbeidet med tilbudet på Aker er gjort av prosjektet Drift på Aker 2011 - 12, ledet av Sølvi Andersen. Prosjektet har som oppgave å planlegge et faglig forsvarlig og rasjonelt driftskonsept for øyeblikkelig hjelp, akuttkirurgisk og elektiv virksomhet etter overføring av pasientaktivitet til Akershus universitetssykehus HF.

- Det blir fortsatt drift på Aker en tid fremover, med et godt og bredt tilbud, men med færre pasienter, forklarer Sølvi Andersen. - Det betyr også at vi tilpasser antall ansatte og behov for støttetjenester ved sykehuset til videre drift, sier hun.

- Pasienter som er innlagt ved Aker før årsskiftet, vil fullføre behandlingen ved sykehuset, understreker Andersen. Og hun forklarer at det vil være sykehusdrift på Aker frem til det er tilrettelagt for å flytte virksomheten til andre lokalisasjoner i Oslo universitetssykehus. - I 2011 jobber vi videre for fullt med å bygge Oslo universitetssykehus og finne gode løsninger for våre pasienter, avslutter hun.

Dette blir igjen på Aker:

Klinikk psykisk helse og avhengighetsbehandling
Ved Klinikk psykisk helse og avhengighetsbehandling planlegges drift av rusakuttmottaket og innflytting av avgiftningsenheten i tråd med vedtak i styresak163/2009: Etablering av rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus HF. Til sammen blir det 46 sengeplasser ved Aker. Pasientene i akutt- og avgiftningsbehandling er fra 17-18 år og oppover.

Medisinsk klinikk
Ved Medisinsk klinikk planlegges en akuttbehandling av pasienter i en sengepost for generell indremedisin (26) inklusiv ME-senger, en sengepost for akuttgeriatriske pasienter (8) og en sengepost for rehabilitering (13). De to sistnevnte med mulighet for reservesenger/utvidelse ved behov.

Det planlegges også at Aker skal behandle pasienter hvor den grenspesialiserte spisskompetansen er mindre dominerende enn behovet for en generell indremedisinsk kompetanse, men med støtte av spisskompetanse ved behov. Definerte kriterier skal sikre pasientene riktig omsorgsnivå i Oslo universitetssykehus HF.

Akuttgeriatri
Det planlegges både geriatriske pasientsenger, poliklinikk og dagbehandling ved Aker.

Rehabilitering
Rehabiliteringstilbudet retter seg mot pasienter som trenger tjenester eller kompetanse fra flere helsepersonellgrupper etter akutt sykdom eller skade, og der kompleksiteten i behandlingen nødvendiggjør opphold i spesialisthelsetjenesten.

Behandlingstilbudet til sykelige overvektige, dialysepasienter og endokrinologiske pasienter fortsetter uforandret, hormonlaboratoriets virksomhet likedan.

Klinikk for kirurgi og nevrofag
Klinikk for kirurgi og nevrofag planlegger drift av en ortopedisk sengepost (18 senger). Behandlingstilbudet vil gjelde både akutt og elektiv virksomhet, og rette seg mot underekstremitetsamputasjoner, geriatrisk traumatologi og ulike rygglidelser og øvrige tilbud som i dag. Aktiviteten er planlagt flyttet til Ullevål innen sommeren 2011.

Klinikk for Kreft og kirurgi
I Klinikk for kreft og kirurgi planlegger Urologisk enhet drift av to urologiske sengeposter (34 senger urologi, to senger til endokrin kirurgi og fire senger til fedmeopererte). Pasientbehandlingstilbudet vil være som i 2010 (akutt og elektivt), men med noe lavere volumer.

Gastrokirurgisk enhet planlegger drift av en sengepost (27 senger).

Pasientbehandlingstilbudet vil være som i 2010 (akutt og elektivt), men med noe lavere volumer.

Hjerte-lunge og karklinikken
Oslo vaskulære senter/karavdelingen planlegges videreført med pasientaktiviteter som i 2010 (12 senger) inntil Helse Sør-Øst RHF har fattet endelig vedtak om funksjonsfordeling av karkirurgivirksomheten.

Aker har fremdeles regionansvaret for fagområdene urologi og karkirurgi for områdene Oslo (øst-delen av fylket), Hedmark og Oppland.

Akuttklinikken
Planlegger akuttmottak av pasienter, intensivbehandling og operasjonsstuekapasitet dimensjonert for den planlagte virksomheten ved Aker. Intensivenheten har en viktig funksjon for postoperativ virksomhet og for pasienter hvor sykdomstilstanden forverres under oppholdet ved Aker. Innflytting av dagkirurgi fra Ski i kombinasjon med avvikling av ventelister, krever opprettholdelse av dagens operasjonsstuekapasitet inntil videre.

Klinikk for diagnostikk og intervensjon
Klinikk for diagnostikk og intervensjon vil gi de kliniske fagområdene nødvendige laboratorie- og røntgentjenester på døgnkontinuerlig basis. Sentralisering av prøveprosessering ved Ullevål og Rikshospitalet vil skje i noe grad under forutsetning av at kvalitet og tjenesteleveranse til klinikkene ikke forringes.

Oslo sykehusservice
Ikke-medisinske støttetjenester som renhold, senger, vakt og kantine og portørtjeneste med mer tilpasser sin aktivitet. Sentralt mottakssenter for tekstiler, mat, medisiner og varer er foreløpig foreslått lagt til bygg 41. Oslo sykehusservice får en utfordring med økt transport både av vareforsyning, laboratorieprøver og pasienter mellom sykehuslokalisasjonene. Det arbeides videre for å finne gode løsninger på dette.

Faglige avhengigheter
Viktige faglige avhengigheter knyttet til pasientaktiviteten ved Aker er kartlagt og løsninger er utviklet. Spesielt har det vært fokusert på tilstedeværelse og tilsyn i vaktsituasjon fra indremedisinske grenspesialiteter som fra 3. Januar 2011 vil ha sitt hovedsete ved Ullevål, herunder kardiologi, infeksjonsmedisin og lungemedisin. Tjenesteleveransen er nå avklart og vil opprettholdes på dagens nivå.

Klinisk arbeidsflate og IKT
Inntil felles klinisk arbeidsflate er på plass er det behov for støttesystemer og sekretærtjenester for dokumenthåndtering og skanning både i mottak, ved innleggelse av pasienter, flytting av pasienter til Ullevål eller Rikshospitalet og ved innregistrering av prøveresultater i elektronisk pasientjournal DIPS når analysen utføres ved andre laboratorier i Oslo universitetssykehus HF.

I tillegg må det utvikles egne løsninger for fagpersoner som arbeider både ved Ullevål og Aker som trenger tilgang til ulike pasientsystemer. Det pågår nå en kartlegging av omfanget og utvikling av flere alternative løsninger som kan fungere i de ulike situasjonene.

Tverrgående løsninger
For at virksomheten ved Aker skal være så effektiv som mulig, er det utviklet forslag til tverrgående driftsløsninger. Dette gjelder for eksempel felles hovedekspedisjon som skal betjene alle med felles skrivetjeneste, arkiv og skanning. Intensivsenger og medisinske overvåkningssenger foreslås driftet sammen, det vurderes en koordinerende funksjon for sykepleietjenesten med bistand til utskrivningsklare pasienter, felles prøve- og pasienttransportløsninger med mer.

Bemanning
Det er etablert bemanningsplaner og vaktplaner for leger, syke- og hjelpepleiere, annet fagpersonell og merkantil bemanning ved alle kliniske enheter samt medisinske- og ikke-medisinske støttefunksjoner.

Arealer
Det knytter seg betydelige omkostninger til å etablere en felles akuttgeriatrisk eller rehabiliteringssengepost i 1.etg, bygg 6 som opprinnelig planlagt. Det foreslås derfor en splitting av disse sengeenhetene. Akuttgeriatriske pasienter flyttes til den tidligere infeksjonsmedisinske sengeposten som er relativt nyoppusset og som gir medisinsk klinikk mulighet for flere reservesenger ved behov.

Rehabiliteringssengene forblir i bygg 27 i perioden 2011-2012, i nærheten av daghospitalet i bygg 26. Det søkes å finne finansielle løsninger som kan styrke sykehusets rehabiliteringstilbud med inntil seks senger slik at tilbudet også kan omfatte ortopediske pasienter behandlet ved Ullevål. Den foreslåtte løsningen kan videre utvikles i retning av en felles samhandlingsarena med Oslo kommune.

Les intervju med Sølvi Andersen i Groruddalen avis.

Diva 2.0

Oslo universitetssykehus — Mon, 03 Jan 2011 13:10:00 GMT

Det har de senere år vært økende oppmerksomhet på ADHD hos voksne. Nye studier viser at mellom fire og fem prosent av den voksne befolkning kan ha denne diagnosen. I disse dager lanseres et diagnostisk intervju for utredning av ADHD hos voksne (DIVA 2.0)

ADHD er kjennetegnet av kjernesymptomene oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Tilstanden kan i voksen alder ofte være preget av en samtidig forekomst med andre tilstander som for eksempel angst og depresjon som kan vanskeliggjøre både utredning og diagnostisering. Vanligvis utredes voksne ved mistanke om ADHD ved lokal psykiatrisk poliklinikk. Fram til nå har voksenpsykiatrien manglet tilgang på et ADHD-spesifikt utredningsverktøy som holder høy faglig kvalitet og er gratis.

Utprøvende behandling
Først fra 1997 åpnet norske helsemyndigheter for initialt utprøvende behandling av voksne med ADHD med sentralstimulerende legemidler som Ritalin og amfetaminpreparater. Denne prøveordningen ble avviklet i april 2005. Etter dette har det vært et mål at personer med ADHD skal få tilgang på adekvat behandling når de vurderes til å være i behov for dette.

Diva 2.0
Diva 2.0 som i disse dager lanseres, er et strukturert intervju basert på ADHD-kriteriene i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen (DSM-IV*). Ved siden av diagnosekriteriene inneholder intervjuet konkrete eksempler på både aktuell fungering og atferd i barndommen. I tillegg er det gitt eksempler på funksjonsnedsettelse på områder som arbeid og utdanning, relasjoner og familieliv, sosial kontakt, fritid og hobbyer, selvfølelse, selvtillit og selvbilde.

– Det er vårt håp og ønske at DIVA 2.0 vil være et godt instrument i utredning og diagnostisering av voksne med ADHD i Norge. Det er nok mange kolleger som lenge har ønsket seg et slikt verktøy som både kan strukturere utredningen og bidra til systematisk innhenting av relevant informasjon, sier prosjektleder Michael B. Lensing ved Regionalt fagmiljø.

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus har ledet arbeidet med å gjøre intervjuet tilgjengelig for diagnostisering av ADHD hos voksne (DIVA 2.0). Instrumentet er opprinnelig utarbeidet av en nederlandsk gruppe under ledelse av Sandra Kooij og DIVA Stiftelsen. DIVA står for Diagnostisch Interview Voor ADHD bij volwaassenen. Intervjuet er hittil blitt oversatt til engelsk og foreligger nå i godkjent norsk oversettelse

Arbeidsgruppen går nå i gang med å planlegge gjennomføringen av fem implementeringskurs for ansatte med diagnostisk kompetanse i voksenpsykiatrien. Kursene holdes i 2011 og legges til sentrale steder i landets helseregioner. I helseregion Sør-Øst vil det bli avholdt 2 kurs. Kursprogram og invitasjoner sendes de aktuelle innen kort tid. Tiltaket er støttet av Helsedirektoratet og inngår i direktoratets arbeid med Veileder IS-1244 om diagnostikk og behandling av ADHD.

Arbeidsgruppen har bestått av:

Universitetet i Bergen: Anne Halmøy, Margaretha Dramsdahl, Jan Haavik
Psykiatrien i Vestfold: Mats Fredriksen
Oslo universitetssykehus: Dawn Peleikis, Rosita vaan Rooyen, Michael B. Lensing.

DIVA 2.0 er tilgjengelig på nettsidene til Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst (www.ulleval.no/autisme). En sentral DIVA Center nettside er for tiden under etablering.

Referanser:
J.J.S. Kooij (2010) Adult ADHD. Diagnostic Assessment and Treatment. Pearson Assessment and Information BV, Amsterdam
Helsedirektoratet (2007) Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD. IS-1244

* DSM IV = diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, står for Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders Fourth Edition

- Forsvarlig drift ved Fødeavdelingen

Oslo universitetssykehus — Tue, 04 Jan 2011 17:33:03 GMT

En nettavis stiller spørsmål ved tryggheten ved Fødeavdelingen etter åpningen av et nytt mottak for fødende og gynekologiske pasienter ved sykehuset. Mottaket ble åpnet for å bedre tilbudet til pasientene.

- Driften ved Fødeavdelingen er forsvarlig slik det er nå, sier leder ved Fødeavdelingen Thomas Åbyholm og klinikkleder ved Kvinne- og barneklinikken Terje Rootwelt.

Fordelingen av de samlede personalressursene, og hva som gir det beste tilbudet til de fødende vurderes kontinuerlig.

Verneombud ved Fødeavdelingen har sendt brev til Arbeidstilsynet på grunn av det de mener er manglende bemanning etter at driften er lagt om.

- Å sikre tryggheten for de fødende kvinner og det ufødte liv er det absolutt viktigste. Endringene som er gjort i driften er ikke et innsparingstiltak. Etter utredning og planlegging over flere år for å bedre mottaket av fødende og gynekologiske pasienter, åpnet et nytt føde/gyn-mottak ved sykehuset i fjor, forteller de to lederne.

Vernetjenesten og tillitsvalgte har vært involvert i dette arbeidet hele veien.

Ved å ha et eget mottak for denne pasientgruppen har de fått én dør inn, og møtes av et team som sørger for nødvendige undersøkelser og videre koordinering av sykehusoppholdet. Tidligere har kvinnene møtt opp direkte på avdelingene.

Bemanningen totalt sett større
En del av oppgavene på Føde A og B er flyttet til mottaket og noe av personellet ble flyttet med. Bemanningen på Fødeavdelingen er totalt sett noe økt i forbindelse med denne omleggingen.

Ledelsen ved Fødeavdelingen og Kvinne- og barneklinikken forstår at slike endringer er krevende for de ansatte, og at det tar tid å finne den beste måten å gjøre dette på.

- Vi er i kontinuerlig dialog med ansatte, verneombud og tillitsvalgte om hvordan vi sammen kan løse utfordringene. Flere tiltak er allerede satt i gang. Vi vurderer situasjonen fortløpende. Det skal være et nytt evalueringsmøte med ledelsen, tillitsvalgte og verneombud.

Ridder 1. klasse

Oslo universitetssykehus — Thu, 06 Jan 2011 15:45:38 GMT

Professor Inggard Lereim er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Lereim er tidligere viseadministrerende direktør ved Ullevål sykehus og kjent kirurg, trafikk- og idrettsmedisiner. Han er i dag professor ved NTNU i Trondheim.

Lereim får æresbevisningen for sin innsats innen trafikk- og idrettsmedisin. Han har siden 1970-tallet vært en av landets ivrigste pådrivere for skadeforebyggende arbeid, både i trafikken, men også på andre samfunnsområder. Han har også vært leder for helsetjenesten for OL på Lillehammer, VM på ski, ishockey og håndball, og har vært sjef for det medisinske apparatet rundt de norske landslagsutøverne i nordiske vintergrener.

Dekorasjonen vil bli overrakt ved et arrangement på St. Olavs Hospital fredag 7. januar 2011 klokken 13.00.

Les mer på nettsidene til St. Olavs Hospital

Ungdom med kreft har særegne behov

Oslo universitetssykehus — Mon, 10 Jan 2011 14:11:22 GMT

Stadig flere unge som rammes av kreft overlever, men tilbudet og omsorgen de får dreier som om mer enn bare medisinsk behandling. Et viktig fokus er ungdoms psykososiale behov både under og etter kreftbehandling.

Det er ca 200 ungdommer i alderen 15 til 25 år som får diagnosen kreft hvert år. For mange av disse medfører dette måneder og år med stor belastning fysisk og psykisk. Ved Oslo universitetssykehus er god kommunikasjon og rehabilitering på ungdommens egne premisser viktige tiltak i behandlingen.

Tverrfaglighet
Oslo universitetssykehus er det sted i Norge som behandler flest ungdom med kreft. Klinikkleder på Kreft- og kirurgiklinikken, Sigbjørn Smeland, understreker behovet for tverrfaglighet i behandlingen.

– Vi har bygd opp det vi mener er et godt og helhetlig tilbud av dyktige leger og sykepleiere. Samtidig er vi er svært bevisst på at behandlingsteamet rundt ungdommen har bred tverrfaglig deltagelse fra andre profesjoner. Dette må være en integrert del av behandlingen fra starten, og ikke noe som kommer tilfeldig i etterkant.

Ungdomsgruppe
Hovedutfordringene for ungdom med kreft er at de ikke alltid får like god oppfølging på det psykososiale plan fordi tilbudet ikke er tilpasset deres spesielle behov. Iblant kan det være tilfeldig hvilke rehabiliteringstilbud den enkelte får. Manglende kunnskap om ungdoms behov kan også gjøre at kommunikasjonen mellom ungdom og helsepersonell ikke er så god som begge parter ønsker.

– Derfor er Vardesenteret, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen, et viktig tilbud til de unge, sier Smeland.

– Ved Vardesenteret på Radiumhospitalet kan pasienter og pårørende få informasjon, støtte og veiledning, og delta i ulike aktiviteter. Ungdom med kreft er et viktig satsingsområde for senteret. Bl.a. er det etablert en egen ungdomsgruppe hvor ungdom med kreft kan møtes for samtale og sosialt samvær med andre i samme situasjon.

Det finnes per i dag flere nasjonale retningslinjer for kreftbehandling, men ikke spesifikt for ungdom med kreft. Det arbeides nå for at det skal lages egne nasjonale retningslinjer for denne gruppen.

Bruker 3D og MR ved kreftoperasjoner i hjernen

Oslo universitetssykehus — Tue, 11 Jan 2011 13:33:07 GMT

Det er ikke bare kinopublikum som har glede av 3D-teknologien. På Oslo universitetssykehus er 3D kikkehullkirurgi, kombinert med MR, tatt i bruk på operasjonsstuen. Det gir enda større treffsikkerhet for legene og trygghet for pasientene.

Metoden brukes hos pasienter med kreftsvulst på hypofysen og ved enkelte andre typer hjernesvulster, og er et samarbeid mellom Nevrokirurgisk avdeling i Klinikk for kirurgi og nevrofag og Intervensjonssenteret.

Høyteknologisk behandling
Hypofysen er liten og den ligger under hjernen, omtrent midt i hodet, omkranset av hovedpulsårene til hjernen og synsnervekrysningen. Når legene skal operere, er marginene hårfine. Nevrokirurg Torstein Meling er en av kirurgene som opererer ved hjelp av ny og forbedret metode. – Vi opererer via kikhullkirurgi, hvor vi går inn via nesen og vi har i flere år brukt todimensjonale bilder når vi opererer, forklarer han. – Men det gir oss ikke samme dybdesyn som det 3D gir oss. Ved å bruke 3D-bilder i kikkehullsskopet får vi et enda bedre overblikk over omliggende vev og omfanget av kreftsvulsten, og det gjør at risikoen ved inngrepet blir mindre, forklarer Meling.

3D kombinert med MR
– Når vi i tillegg har tilgang tilen MR-maskin vegg i vegg med operasjonsstuen, gir det oss enda en mulighet. For mens pasienten fremdeles er i narkose, triller vi ham/henne inn til MR-undersøkelse, skanner det området vi har operert og kan der og da se om vi har fått bort hele svulsten eller om det er behov for flere korreksjoner, forteller Meling. – Det er en stor fordel både for oss og for pasienten. Vi får et bedre overblikk, som gjør inngrepet enda tryggere og pasienten slipper usikkerheten rundt om hele svulsten er tatt ut eller om det kan være noe igjen. Og vi unngår nye operasjoner, avslutter Torstein Meling.

MR-veiledet kirurgi kan også brukes på enkelte typer hjernesvulster, særlig lavgradige svulster som er langsomtvoksende og i mindre grad infiltrerer omkringliggende hjernevev. De kan da med større sikkerhet fjernes i sin helhet.

Fakta
På Oslo universitetssykehus er det fire nevrokirurger som opererer svulster i hypofysen, rundt 50 i året. Oslo universitetssykehus har regionfunksjon for behandling av denne diagnosen. Vanlige symptomer på svulst på hypofysen er hormonforandringer og synsforstyrrelser. Inngrepet tar fra 1,5 – 6 timer, avhengig av svulstens form og konsistens. Pasienten er inneliggende i fem dager og kan deretter reise hjem med sykemelding inntil seks uker.

Det er bare Oslo universitetssykehus som bruker metoden med 3D kikkehullkirurgi og MR-veiledning i Norge, og sykehuset er også et av ytterst få sentra i Europa som gjør dette.

Intervensjonssenteret
Høyteknologisk senter lokalisert på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, med oppgave å videreutvikle og ta i bruk nye metoder innen bildeveiledet behandling. Tett samarbeid med sykehusets avdelinger, forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt og med industri.

Utvider tilbudet om nyfødtscreening

Oslo universitetssykehus — Fri, 28 Jan 2011 10:47:03 GMT

Kvinne- og barneklinikken fikk besøk av statsministeren og helse- og omsorgsminister i forbindelse med at regjeringen vil utvide tilbudet om nyfødtscreening.

De nybakte foreldrene Vegard Killingland og Tone Haave Killingland og deres tre dager gamle datter Julie traff statsministeren og helse- og omsorgsministeren under besøket. Jens Stoltenberg og Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk også være med da det ble tatt blodprøve for nyfødtscreening av lille Julie.

Regjeringen vil utvide dagens tilbud om nyfødtscreening fra to til 23 sjeldne arvelige sykdommer. - Dette vil bli et godt forebyggende tiltak for å forhindre død eller begrense varig funksjonshemming ved å begynne behandling før barnet får symptomer, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Blodprøvene fra nyfødte i hele landet sendes til Oslo universitetssykehus for analysering.

Helse- og omsorgsdepartementet sender nå forslag til forskrift ut på høring.

Les mer på regjeringen.no
Les også: Går for utvidet nyfødtscreening

Positiv sykehusopplevelse for kreftpasienter

Oslo universitetssykehus — Thu, 13 Jan 2011 11:31:50 GMT

En ny undersøkelse blant 54 sykehus viser at kreftpasienter har positive erfaringer med sykehusene på mange områder. Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, skårer over gjennomsnittet på indeksene pleiepersonale og pårørende.

Resultatet fremkommer i en spørreskjemaundersøkelse blant voksne kreftpasienter som har hatt tilbud på poliklinikker og sengeposter ved somatiske sykehus. Totalt har 7212 kreftpasienter gitt sin tilbakemelding på 54 somatiske sykehus. Undersøkelsen ble gjennomført i 2009/2010 av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). Alle sykehus i landet deltok, med unntak av Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, som på grunn av vansker med datauttrekk valgte å ikke være med.

9 av 10 fornøyd
Pasientene har vurdert sykehusene på områdene pasientsikkerhet, forhold til pårørende, pleiepersonalet, leger, organisering av kreftomsorgen og informasjon. På landsbasis viser undersøkelsen at om lag 9 av 10 pasienter stort sett er fornøyd med behandlingstilbudet og i liten grad rapporterer negative erfaringer i form av feilbehandling, motstridende informasjon eller tilbakehold av informasjon. Mest misfornøyd er pasientene med informasjonsflyt og kontinuitet, samt samarbeid mellom personale og ulike avdelinger på sykehuset.

Skiller seg positivt ut
Resultatene for Oslo universitetssykehus ligger ”midt på treet” sammenlignet med andre foretak på de fleste indekser, men Radiumhospitalet ligger signifikant over gjennomsnittet på indeksene fornøydhet med pleiepersonale og ivaretakelse av pårørende.
– Ved slike undersøkelser er det ofte forskjell på store og mindre sykehus. Ser vi nærmere på tallene bare for regionsykehusene ligger Radiumhospitalet høyest av alle for 13 av 14 kategorier. Dette er gledelig og det er nærliggende å konkludere med at det er bra for kreftpasienter å bli behandlet på et kreftsykehus, sier klinikkleder ved Kreft- og kirurgiklinikken Sigbjørn Smeland.

Kan bli bedre på informasjon
Samtidig viser undersøkelsen at Oslo universitetssykehus, i likhet med de fleste foretak, har et forbedringspotensial når det gjelder informasjon og kontinuitet. Særlig etterlyser pasientene informasjon om smertelindring og bivirkninger, mens informasjon om resultater av prøver og undersøkelser får en bedre skår.
– Det er kjent at informasjonsbehovet er stort og spesielt innenfor et komplekst område som kreft. Tallene viser at vi må bli bedre og det er viktig å kombinere skriftlig og muntlig kommunikasjon i størst mulig grad. Vi bør også se på ny muligheter med innovative nettbaserte løsninger som Oncolex og ”Min Journal” og utnytte disse på best mulig måte i informasjonsarbeidet mot den enkelte pasient, sier Smeland.

Gode regionsresultater
På regionsnivå får Helse Sør-Øst en signifikant høyere gjennomsnittsskår enn de andre regionene på fem av seks områder innen poliklinisk behandling av kreftpasienter. Helse Sør-Øst oppnår også gode resultater i den delen av undersøkelsen som omhandler sengeposter.

Kortversjon av PasOpp-undersøkelsen

PasOpp 2009 – Nasjonale resultater

Aker er ikke lagt ned

Oslo universitetssykehus — Thu, 13 Jan 2011 13:46:16 GMT

Aker sykehus er ikke nedlagt slik noen medier melder. Pasienter som er innkalt til undersøkelse, behandling eller kontroller ved Oslo universitetssykehus, Aker, kan trygt møte opp til avtalen de har.

I begynnelsen av januar overførte Oslo universitetssykehus ansvaret for lokalsykehustjenestene til Alna og Follo-kommunen til Akershus universitetssykehus. Aker sykehus var lokalsykehuset for denne befolkningen. Overføringen medførte en reduksjon i antallet pasienter på Aker sykehus, men ikke en nedleggelse av all pasientbehandling.

Pasienter fra Alna og Follo-kommunene som var innlagt ved Aker før årsskiftet, fullfører behandlingen ved sykehuset. Aker har også noen regionsoppgaver som ikke ble overført. Sykehusdriften på Aker videreføres frem til det er tilrettelagt for å flytte virksomheten til andre lokaliteter i Oslo universitetssykehus.

Ler mer om pasienttilbudet på Aker sykehus

Rekordmange barn får diabetes

Oslo universitetssykehus — Fri, 14 Jan 2011 09:55:01 GMT

Aldri tidligere har så mange barn og unge fått diabetes i Norge. - De siste årene har det vært en stigning i antall barn med type 1 diabetes, og alt tyder på at 2010 ble et nytt "rekordår", sier overlege og forsker Torild Skrivarhaug ved Barneklinikken, Oslo universitetssykehus.

Barn og ungdommer i Norge som får diagnosen diabetes, blir registrert i Barnediabetesregisteret ved Oslo universitetsykehus. En gjennomgang av tallene for 2010 viser at aldri før er så mange barn og ungdommer rammet av sykdommen. - Vi vet ikke ennå endelig antall nye tilfeller av barnediabetes i Norge i 2010. Alt tyder imidlertid på at det ble enda flere tilfeller i 2010 enn i 2009, som inntil nå var rekordåret, sier Torild Skrivarhaug, overlege, forsker og leder for Barnediabetesregisteret.

En alvorlig sykdom
I rekordåret 2009 ble det registrert 361 nye tilfeller av diabetes hos barn og unge under 18 år. 354 av disse hadde type 1 diabetes.

- Diabetes er en svært alvorlig sykdom. I verste fall kan sykdommen føre til for tidlig død. Andre kan få alvorlige senkomplikasjoner og sterkt nedsatt livskvalitet. Uansett fører diabetes til en betydelig inngripen i hverdagen til hvert enkelt barn og ungdom og deres pårørende. For barn og unge er det ikke alltid like enkelt å følge opp den daglige medisineringen, sier legen.

De vanligste symptomene
Folk i alle aldre kan bli rammet av type 1 diabetes. Den yngste pasienten Torild Skrivarhaug selv har hatt til behandling på Oslo universitetssykehus, er en gutt på to år. Andelen barn som får diagnosen type 1 diabetes før de er fem år gamle har vært ganske uendret de siste ti årene. Totalt var dette 71 barn i 2009. Det er i aldersgruppen 10-14 år at antall ny tilfeller øker mest.

- Hvis barnet ditt begynner og stå opp på natten for å tisse eller drikke vann, bør du kontakte fastlegen for utredning med tanke på diabetes. En enkel blodprøve i fingeren kan gi svar på om blodsukkeret er for høyt. De vanligste symptomene ved type 1 diabetes er at barna blir slappe, slitne, tørste og tisser mye, forklarer legen.

Vet ikke hvorfor
Forekomsten av type 1 diabetes diagnostisert i barnealder varierer veldig mellom forskjellige land, fra lavest forekomst i Kina og Venezuela (0,1 per 100 000 per år) til høyest i Finland og Sardinia (> 40 per 100 000 per år). Norge kommer på en beklagelig tredjeplass i verden, med 36 per 100 000 per år.

- Vi vet ikke hvorfor noen utvikler diabetes, og følgelig vet vi heller ikke hvorfor flere unge får diabetes i Norge enn i de fleste andre land. Over hele verden forskes det på diabetesgåten, og vi vet at genetikk er en viktig faktor. Men det er noe mer enn genetikk som gjør at noen utvikler diabetes, og andre ikke. En av teoriene det forskes mye på nå, er om diabetes kan forårsakes av et virus. Forskere spør seg om det som i utgangspunktet virker som en banal virusinfeksjon, faktisk være selve årsaken til diabetes, sier Torild Skrivarhaug.

Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom. Det betyr at det er kroppens eget immunforsvar som ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Harald Breivik ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden

Oslo universitetssykehus — Fri, 14 Jan 2011 13:57:51 GMT

Som belønning for over 40 års innsats innen anestesimedisin, utnevnte H. M. Kong Harald i høst professor dr. Med. Harald Breivik til ridder av 1. klasse. Dekorasjonen ble overrakt under en markering på Rikshospitalet torsdag.

Familie, venner og kolleger hadde møtt opp for å feire 70-åringen som har hatt en svært betydningsfull karriere innen anestesiologi og smertelindring.

Breivik begynte sin medisinske karriere ved å ta embetseksamen i Oslo i 1965, og i 1967 begynte han å jobbe som anestesilege ved Sentralsykehuset i Akershus. Deretter var han forskningsstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller, forsvarte doktorgraden sin, før han fortsatte sin utdannelse i Pittsburgh, USA.

I 1975 ble Breivik godkjent spesialist i anestesiologi, og i perioden 1977 – 1984 jobbet han som professor ved Universitetet i Trondheim. Frem til i dag har han hatt tilsvarende stilling på Rikshospitalet.

Betydningen av hans arbeid har vært stor og han anses som den mest sentrale personen i Norge innen utviklingen av sitt fag. Tidlig i sin karriere ble Breivik opptatt av å gi pasienter med smerter et spesielt tilbud. Han har derfor vært med på å bygge opp egne smerteklinikker og blant kolleger blir han omtalt som den kreative og organisatoriske kraften bak disse.

I løpet av de 43 årene han har vært aktiv innen anestesiologi, har Breivik skrevet 250 - 300 artikler og kapitler i diverse bøker, samt vært redaktør for flere internasjonale lærebøker.

Ydmyk hovedperson
Under dekorasjonen torsdag kunne Kansellisjef ved Slottet, Ander Flågen, fortelle om prosessen bak tildelingen.
- Forslaget om tildeling av St. Olavs Orden er fremmet og signert av Øyvind Skraastad. Statens Helsetilsyn og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har anbefalt forslaget. I ordensrådsmøtet den 23. september 2010 anbefalte rådet å utnevne Harald Petter Breivik i den Kongelig Norske St. Olavs Orden for sin innstas innen anestestimedisin. Anbefalingen ble stadfestet av H. M. Kongen samme dag.

Selv var Breivik i tvil om han skulle takke ja til utmerkelsen. Han mente det fantes andre større pionerer innen smertefaget som burde fått St. Olavs Orden før seg, og brukte takketalen sin til å hedre blant andre sin tidligere kollega og mentor, Bjørn Lind. Breivik påpekte også at han ser på tildelingen som en heder til anestesifaget mer enn til seg selv som person.

Selv om Breivik rundet 70 år i fjor, har han ingen planer om å gi seg helt. Han har takket ja til å jobbe som forsker og rådgiver i Avdeling for smertebehandling i Akuttklinikken.

Færre på venteliste

Oslo universitetssykehus — Fri, 14 Jan 2011 15:21:46 GMT

Målet for det nye ablasjonssenteret ved Oslo universitetssykehus er å redusere antall pasienter som står på venteliste, og øke forskningen på hjerteflimmer. Helseministeren uttrykte store forventninger til det forsterkede fagmiljøet som er etablert på sykehuset.

Flere medier har stilt spørsmål ved om et nytt gigantsykehus, som Oslo universitetssykehus, kan bli i stand til å levere gode helsetjenester. – Dette er ett eksempel på at vi kan, sa Otto Smiseth, leder for Hjerte-, lunge- og karklinikken, da han innledet åpningsseremonien for det nye ablasjonssenteret.

Nå målsettingen
Han understreket at etablering av senteret skyldes stor innsats og et godt samarbeid mellom en rekke aktører. - Med det nye senteret er vi nå i stand til å nå målsettingen om opp mot 1400 ablasjoner i året, mot dagens 570. Det vil bidra til å redusere ventelistene betraktelig for pasienter som lider av hjerteflimmer, sa han.

Han takket spesielt Johan Fredriksen for hans økonomiske støtte til senteret, som er viktig for sykehusets fremtidige satsing på forskning og innovasjon innenfor dette fagfeltet.

Det nye ablasjonssenteret består av tre laboratorier, hvorav to kommer fra tidligere Rikshospitalet og Ullevål, i tillegg til et nyopprettet, tredje laboratorium.

Hjelpe unge og aktive mennesker
Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen foretok den offisielle åpningen av senteret, og uttrykte tilfredshet med at kapasiteten på behandling av hjerteflimmer nå øker betraktelig.

- Det gjør inntrykk på meg når unge, aktive mennesker blir satt ut av spill på grunn av denne lidelsen. Ved å bygge opp et sterkt fagmiljø, som på dette senteret, blir vi enda bedre i stand til å behandle disse plagene på en klok og god måte, sa hun.

Det er per i dag omkring 350 pasienter med hjerteflimmer som står på venteliste for ablasjonsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Pasienter fra hele regionen
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, berømmet ildsjelene som har stått på for å få realisert senteret, og sa ved åpningen at senteret er et resultat av god planlegging og engasjement fra ledelse og fagmiljøene ved både Rikshospitalet og Ullevål sykehus, for å utvikle og sikre robuste og effektive enheter med høy kvalitet.

- Nå kan vi tilby pasientene bedre behandling, og vi kan gi denne behandlingen til flere pasienter, sa Mikkelsen, som ønsket lykke til videre med håp om at pasienter fra hele regionen vil dra nytte av den kompetanse som nå er samlet i denne nye enheten.

Fra åpningen av ablasjonssenteret

Samling gir styrke
Siri Hatlen, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, føyde seg inn i rekken av gratulanter og var meget fornøyd med at sykehuset har nådd en milepæl innen behandlingen av hjerteflimmer.

Avdelingsleder Lars Aaberge blir gratulert av adm.dir. Siri Hatlen.

- Formålet med å samle ablasjonsbehandlingen på sykehuset var å bedre kvaliteten på denne typen behandling, ved å slå sammen to små og sårbare miljøer. Behandling av atrieflimmer er en del av dette, og det er først og fremst på dette området vi har ventelisteproblematikk, sa hun.

Hun nevnte også at sykehuset vil øke satsningen på forskning innenfor dette feltet, og understreket samtidig at Oslo universitetssykehus er på lik linje med andre sykehuset i Europa når det gjelder kvaliteten på ablasjonsbehandling.

Totalt er det rundt 30 medarbeidere på det nye senteret. De kommer fra de to tidligere laboratoriene ved Rikshospitalet og Ullevål, i tillegg til noen nyansettelser. Senteret vil ta imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst, og åpner for full drift fra og med 1. februar 2011.

Midlertidig pause for inntak av nye pasienter til behandling med donorsæd

Oslo universitetssykehus — Mon, 17 Jan 2011 14:32:14 GMT

På grunn av forventet lang ventetid, må avdelingen inntil videre returnere samtlige nye søknader om assistert befruktning med donorsæd.

Ordningen gjelder ikke pasienter som allerede har fått vurdert og innvilget søknad og som står på våre ventelister. Disse pasientene får tilbud om behandling så snart avdelingen har tilgjengelig donor.

Avdelingen vurderer ventetider løpende og skal igjen åpne for inntak av nye pasienter når tilgang på donorsæd muliggjør det.

Informasjon om medmorskap

Oslo universitetssykehus — Mon, 17 Jan 2011 14:39:23 GMT

Gjennom våre nettsider informerer Folkeregisteret om følgende retningslinjer ved å bli medmor.

For at mors ektefelle/samboer skal kunne bli medmor, må det fylles ut eget søknadsskjema.
Klinikken må utstede bekreftelse om behandlingen, om at mor er gravid, samt termindato.
Alle dokumenter må underskrives og stemples.
Medmor vil bli påført i folkeregisteret når fødselsmelding fra sykehus er mottatt.

Transplantasjonstall 2010

Oslo universitetssykehus — Tue, 18 Jan 2011 12:24:23 GMT

Tall fra 2010 viser at donasjons- og transplantasjonstallene holder seg stabile, med unntak av antall som venter på ny nyre.
Antall som venter på ny nyre er økt med 47 personer sammenlignet med 2009. Årsakene er flere, blant annet økende antall pasienter med nyresvikt, samt en nedgang i antall levende givere.

Oversikt over organdonasjons- og transplantasjonstall 2010

Osloborger nummer 600.000

Oslo universitetssykehus — Wed, 19 Jan 2011 16:35:26 GMT

Til stor begeistring kunne Oslo-ordfører Fabian Stang tirsdag denne uken gratulere lille Stella Vartdal med offisiell status som Oslo-borger nr. 600.000. Hun ble født på Oslo universitetssykehus søndag morgen.

Oslo kommune har fulgt godt med på fødselstallene de siste uker og har nøye fintelt endringer i innbyggertallet. Og i helgen skjedde det: Oslo fikk sin innbygger nr. 600.000!

Dette ble feiret tirsdag da ordfører Fabian Stang fikk møte lille Stella, mor Miriam Nordgård og far Lars Olav Vartdal. Med blomster og gullkjede gratulerte ordføreren den lille og hennes familie.

Typisk Oslo-familie
Lille Stella har også en storebror, Oliver. Den lykkelige familien er bosatt på Grünerløkka hvor de trives godt. Mor kommer fra Vest-Agder og far fra Vestfold. - En helt typisk Oslofamilie, med andre ord, sa Fabian Stang og siktet til at Oslo er en magnet for innflyttere fra det ganske land.

Lille Stella ble født søndag morgen kl. 06:08 den 16. januar på Rikshospitalet. Hun veide da 3470 gram og målte 50 cm i lengde. Stella ble forløst av jordmor Marianne Fiskvik Fyhn.

Vi gratulerer Stella med særstatus fra første dag!

Mor Miriam, lille Stella og ordfører Stang.

Kreft som barn - hvordan går det etterpå?

Oslo universitetssykehus — Thu, 20 Jan 2011 15:04:12 GMT

I dag overlever nesten 90 prosent av barna som får blodkreft. På 1970-tallet var det bare ti prosent som overlevde kreften. I forskningsstudien der Mariann Veberg Tufte deltar ser Barnemedisinsk avdeling på hvordan det har gått med barna etterpå.

Seks år gammel får Mariann Veberg Tufte blodkreft. De neste to årene bor hun så å si på sykehuset. I dag har hun blitt 23 år. Tiden på sykehuset husker hun ikke noe særlig av.

- Jeg husker ikke så mye av behandlingen jeg fikk. Det var en tøff tid for hele familien. Jeg var inn og ut av sykehuset i mange år, og ble fulgt opp i ti år etter at jeg var friskmeldt. Støtten fra familien har betydd alt og sykdommen min har knyttet oss enda tettere sammen, forteller Mariann.

Nå er hun med på et forskningsprosjekt ved Barnemedisinsk avdeling ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus. Her undersøkes helsen til voksne som fikk blodkreft (akutt lymfatisk leukemi) som barn eller ungdom fra 1970-2002. Deltagerne får en grundig helseundersøkelse.

- Vi tester lungefunksjon, undersøker hjerte og ser etter tegn på beinskjørhet. Alle store organer blir sjekket, sier stipendiat og overlege Adriani Kanellopoulos.

Kartlegger helsa
Hensikten med studien er å kartlegge omfanget av senbivirkninger hos pasientene og å lage et bedre langsiktig oppfølgingsprogram for de som er syke i dag. Spesielt er det viktig at barna ivaretas i overgangen fra barn til voksne. Deltagerne i forskningsprosjektet får også anbefalinger om videre oppfølging ved behov.

- Vi vet at kreftoverlevere har større sykelighet og at det kan være på grunn av senbivirkninger av behandling eller komplikasjoner av sykdommen. De kan blant annet være mer utsatt for hjerte/kar-sykdommer, livsstilssykdommer og ha konsentrasjonsvansker, forteller Adriani Kanellopoulos.

- Stadig flere barn overlever blodkreft fordi vi har bedre behandling. Vi trenger å få en mer systematisk oppfølging av den gruppen . Det er viktig for å avdekke helseplager og for å sørge for riktig oppfølging, sier Kanellopoulos.

Hjelper andre
Mariann opplever selv at helsa er god, og har takket nei til oppfølging hos sin fastlege.

- Det eneste jeg har slitt med er ryggen. Trening er det som hjelper, og er noe bare jeg kan gjøre noe med. Jeg får lettere blåmerker og har et lavere immunforsvar, men opplever ikke det som noe problem, sier Mariann.

Hun synes det er fint å kunne være med i forskningsprosjektet og på den måten bidra til å hjelpe andre som får blodkreft i ung alder.

- Jeg synes det er spennende å være med. Det er bra at fagfolkene forsøker å finne ut mer og kan gi bedre hjelp, enn da jeg var syk. 17-18 år gammel fikk jeg beskjed av legen min om at sjansen for å få barn var svært liten etter behandlingen jeg har vært igjennom. Men i dag har jeg en sønn på to år. Det kan gi håp til andre!

Forskningsprosjektet Allbarn

· Deltagerne er voksne som har blitt behandlet for blodkreft (akutt lymfatisk leukemi, ALL) ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus fra 1970-2002.

· Totalt er det 145 pasienter med. Den yngste er 18 år, den eldste 46 år.

· Gjennom grundige helseundersøkelser kartlegges omfanget av senbivirkninger hos pasientene.

· Målet er å lage et system for langtidsoppfølging av denne pasientgruppen, som sørger for god oppfølging av senskader etter kreftbehandlingen.

· Prosjektet startet sommeren 2009 og er planlagt avsluttet i 2011/2012. Det finansieres av Helse Sør-Øst og Kreftforeningen.

Blodkreft hos barn

Den hyppigste formen for blodkreft er akutt lymfatisk leukemi (ALL). I dag blir de fleste barn helbredet. Resultatene er best ved ALL, hvor sjansen for helbredelse nesten 90 prosent.

Symptomer
Symptomene er ofte ganske ukarakteristiske og diffuse. Blekhet, hudblødninger, slapphet, svingende feber, smerter i armer og ben, nedsatt allmenntilstand, dårlig appetitt kan være symptomer på blodkreft.

Hva forårsaker sykdommen?
Vi vet ikke hvorfor noen få barn får blodkreft. I motsetning til det som er tilfellet hos voksne, ser det ikke ut til at miljøfaktorer (eksos, ernæring etc) spiller noen rolle ved kreft hos barn.

Hvordan behandles sykdommen?
Blodkreft hos barn behandles med cellegifter ("cytostatika").

Godt samhandlingsprosjekt fra rusfeltet

Oslo universitetssykehus — Thu, 10 Mar 2011 16:13:33 GMT

Fredag 14. januar ble LASSO-prosjektet i Dalsbergstien Hus ved Bislet offisielt åpnet. Dette er et lavterskeltilbud der stat og kommune samarbeider om tilbudet til vanskeligstilte rusmiddelavhengige.

Fange opp de aller dårligste
Sosialbyråd Anniken Hauglie åpnet det nye prosjektet. Hun tolket prosjektnavnet LASSO i bokstavlig forstand som ett bilde på at man skal fange opp de aller mest vanskeligstilte i rusmiljøet gjennom dette tiltaket. – De som er svært forkomne, er i risikosonen for alvorlig sykdom og i verste fall død. Det er disse menneskene som i dag har fått et bedre tilbud, sa byråden.

En pille er ikke nok
Det finnes et godt tilbud innen LAR-behandling i dag (legemiddelassistert rehabilitering), men mange som er i LAR faller ut underveis. Atter andre kommer aldri inn i LAR-systemet. – Og nettopp disse rusavhengige er så godt synlige i det offentlige rom og blir derfor også førende for rusdebatten i samfunnet, sa Haugli videre. – En pille er ikke nok, det kreves så mye mer. Da blir samhandling mellom kommunens rusomsorg og statens rusbehandling veldig viktig, sa byråden før hun med solid redskap klippet refleksbåndet og erklærte LASSO for åpnet.

Sykehuset stiller med leger
Lilleba Fauske, direktør for Rusmiddeletaten i Oslo kommune, la heller ikke skjul på gleden over å ha spesialisthelsetjenesten i Oslo universitetssykehus med på laget da hun gav ordet til klinikkleder Øystein Mæland. Han leder klinikk psykisk helse og avhengighet.
Mæland sa at samhandlingsprinsippet stiller noen nye krav til oss. – Nettopp det vi gjør her i dag blir på mange måter et viktig mønster i hvordan vi kommer til å arbeide mye mer i årene fremover, sa han. Hans klinikk stiller med medisinskfaglig kompetanse inn i LASSO-prosjektet. – Vi gleder oss til å ta del i de erfaringer dere kommer til å høste fra dette prosjektet, avsluttet klinikksjefen.

Tørre å bli møkkete på fingrene
Leni Gomes er institusjonssjef for Dalsbergstien Hus, der LASSO-prosjektet nå holder hus. Hun presiserte at dette tilbudet skal komme i tillegg til LAR-behandlingen, ikke istedenfor. Hun var også glad for å skulle samarbeide med overlege Peter Krajci fra Oslo universitetssykehus. – Du er vår flotte, nye lege og du tør å bli møkkete på fingrene. Det lover veldig bra, sa Gomes. Legen selv fremholdt at det blir viktig å bidra til å motivere pasientene til å ta i mot denne behandlingen. - Det skal bli en veldig positiv erfaring for oss, sa han.

Lilleba Fauske (direktør Rusmiddeletaten i Oslo kommune), Kasana (beboer), Anniken Hauglie (sosialbyråd Oslo kommune) og Øystein Mæland (klinikkleder Oslo universitetssykehus).

Byråden - for anledningen over gjennomsnitlig utstyrt - klipper refleksbåndet og åpner LASSO-prosjektet.

Byråden gratulerer institusjonssjef Leni Gomes med åpningen av LASSO.

FAKTA:

LASSO er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Rusmiddeletaten og Oslo universitetssykehus, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Senter for rus- og avhengighetsbehandling.

Prosjektet har som oppgave å medisinere opioidavhengige pasienter som faller utenfor ordinær Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med buprenorfin (Suboxone). Opioidavhengige pasienter har høy risiko for helseskade og død. Buprenorfin kan hindre at pasientene fortsetter sitt injiserende misbruk av heroin.

Bakgrunnen for at denne pasientgruppen tilbys substitusjonsbehandling i en lavterskel- institusjon er at ikke alle pasienter klarer å følge opp ordinært tilbud i LAR.

Følgeskadene/sykdommene grunnet injiserende misbruk er vanligvis betydelige i pasientgruppen. Legemiddelet kan også beskytte pasientene mot faren for overdose ved injisering av heroin.

Rusmiddeletaten har ansvaret for daglig drift. Det er ansatt sykepleiere og sosialfaglig personell i de nyopppussede lokalene.

Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker har ansvaret for utgiftene til substitusjonslegemiddelet og legetjenestene.

Prosjektet har i dag 13 pasienter bosatt i Dalsbergstien hus (som totalt har 45 boplasser). Prosjektet er utvidet til å gjelde pasienter på alle lavterskelbosteder innenfor Rusmiddeletaten.

Les også:

Livet på vent

Oslo universitetssykehus — Tue, 01 Feb 2011 15:01:09 GMT

Nordisk film har i samarbeid med Oslo universitetssykehus laget en dokumentarserie om organtransplantasjon. Første episode av Livet på vent ser du på TV2 26.januar.

Bakgrunnen for serien er å vise livshistorien til barn/ungdom og voksne som venter på organer, deres og familiens forhåpninger, forventninger, skuffelser og gleder. Serien viser også det store apparat som kreves for å gjennomføre organtransplantasjoner. Du følger historien til 15 personer gjennom åtte episoder. Serien går onsdager kl. 21.40.

Serien er laget i tett samarbeid med fagmiljøene i Oslo universitetssykehus. Nordisk film har fulgt pasientene hjemme, når de går til kontroller, når de kommer til sykehuset for transplantasjon og i tiden etter inngrepet.

For mer informasjon om serien, se tv2s nettsider

Kontaktpersoner
Gina Scholz, kommunikasjonsrådgiver Oslo universitetssykehus.
Tlf: 95 24 86 88, gina.scholz@ous-hf.no

ME – spørsmål og svar

Oslo universitetssykehus — Thu, 28 Apr 2011 15:46:28 GMT

Forskernettverket ’CFS i teori og praksis’ er en tverrfaglig gruppe forskere og helsearbeidere med lang klinisk og vitenskapelig erfaring med kronisk utmattelsessyndrom (også kalt CFS eller ME). Her gir de svar på noen vanlige spørsmål.

1. Hva er ME?
ME-pasienter har alvorlige utmattelsesplager – ofte brukes uttrykk som ”vedvarende influensafølelse” – i tillegg til kroniske smerter, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, svimmelhet mm. Dette kan gi stort funksjonstap, og enkelte pasienter er sengeliggende. ME er forbundet med forstyrrelser i nervesystemet, immunsystemet og hormonreguleringen.

2. Finnes det en test for å stille diagnosen?
Nei. Diagnosen baserer seg på pasientens beskrivelse av plagene, kombinert med en grundig utredning der andre årsaker til utmattelse – som leddgikt, kreft og depresjon – utelukkes. Likevel er ikke ME en ”sekkebetegnelse” for alle tilfeller av slitenhet; visse kriterier knyttet til varighet og type symptomer må også oppfylles for å klassifisere tilstanden som ME.

3. Finnes det behandling?
Ja. Flere vitenskapelige undersøkelser har vist at både gradert aktivitetstilpasning (også kalt tilpasset treningsbehandling) og kognitiv terapi er trygge behandlingsformer som hjelper mange ME-pasienter. Gradert aktivitetstilpasning er et rehabiliteringsprinsipp som innebærer at man skal gjøre det man orker, men unngå det som forverrer symptomene – og så skal man gradvis, under veiledning, øke aktivitetsmengden. Kognitiv terapi tar sikte på å endre sykdomsforståelse, tankemønster og atferd, samt redusere kroppslig og emosjonell spenning. Ved å bruke kognitive teknikker til å regulere fysisk ubehag og negative tanker, kan man mestre lidelsen bedre. Dette brukes også ved mange andre sykdommer, som kreft og AIDS. ME er ikke en psykisk lidelse selv om disse behandlingsformene virker. Samtidig må vi fortsette letingen etter et virksomt legemiddel - en av oss leder et forskningsprosjekt der et nytt legemiddel prøves ut til ungdommer med ME. Vi vil advare mot bruk av legemidler som ikke har dokumentert effekt i vitenskapelige undersøkelser der halvparten av pasientene får virksomt legemiddel og den andre halvparten får placebo. Slike studier er nødvendig for å sikre effektiv og trygg behandling. Uten slike studier risikerer pasientene å få behandling som ikke hjelper og som i verste fall kan være skadelig.

4. Kan man bli frisk av ME?
Ja. Tilstanden kan være langvarig (ofte flere år), men de fleste voksne med ME blir mye bedre over tid, og noen blir helt bra. For barn og unge er prognosen enda bedre – her blir de aller fleste helt friske.

5. Skyldes ME en infeksjon?
Enkelte infeksjoner kan utløse ME, for eksempel virussykdommen kyssesyke (mononukleose) eller bakteriesykdommen Q-feber (svært sjelden i Norge). Parasittsykdommen giardiasis rammet mange innbyggere i Bergen kommune i 2004, og vår forskning viser at en rekke pasienter ble svært utmattet i etterforløpet til tross for vellykket behandling av infeksjonen. Flere har fått diagnosen ME. Om lavgradige/kroniske infeksjoner også bidrar til å vedlikeholde ME, eller om de utløser en sykdomsprosess som deretter vedlikeholdes av andre forhold, er et uavklart spørsmål som krever ytterligere forskning. En infeksjon alene er ikke tilstrekkelig til å utvikle ME. For eksempel får de fleste pasienter med kyssesyke eller giardiasis ikke ME.

6. Skyldes ME stress?
Nei. Stress – slik vi vanligvis bruker ordet – er ikke årsak til ME. Derimot vet vi at mange ME-pasienter har forstyrrelser i den delen av nerve- og hormonsystemet som kontrollerer kroppens stressreaksjoner. Man kan forestille seg at nerve- og hormonsystemet er vedvarende aktivert – det er som om kroppen er utsatt for en belastning selv når man er i ro. Slik vedvarende aktivering kan ha betydning for mange av pasientenes symptomer.
Men om det virkelig er slik, må testes ut gjennom nye forskningsprosjekter, noe vi har tatt initiativet til.

7. Er XMRV-viruset nøkkelen til ME-gåten?
Høsten 2009 rapporterte en vitenskapelig artikkel om økt forekomst av det nyoppdagede XMRV-viruset hos ME-pasienter. Det er siden publisert syv forskningsartikler om samme tema; én av artiklene rapporterte økt hyppighet av et nært beslektet virus, mens seks artikler ikke fant noen sammenheng. Vi vet altså ikke om XMRV-viruset er forbundet med ME i det hele tatt. Hvis en slik sammenheng kan bekreftes, gjenstår spørsmålet om ”høna og egget”: Er XMRV-viruset en årsak til ME, eller gir ME endringer i kroppens infeksjonsforsvar som kan reaktivere ”sovende” XMRV-partikler? Sistnevnte mekanisme er kjent fra andre typer infeksjoner; helvetesild skyldes for eksempel en reaktivering av vannkoppevirus. Det er viktig med videre forskning omkring disse spørsmålene, noe vi også prioriterer i våre egne prosjekter. Men vi advarer mot å tro at XMRV er løsningen på ME-gåten: den samlede vitenskapelige kunnskapen tilsier at ME skyldes et komplekst samvirke av mange forskjellige forhold, i likhet med de fleste andre sykdommer.

Historier fra enkeltpasienter med ME kan lære oss mye om hvor alvorlig denne lidelsen kan være, og har også avdekket klare mangler i helsevesenet. Faglig forsvarlige helsetjenester må likevel baseres på systematisk forskning.

Vegard Bruun Wyller, overlege og førsteamanuensis dr. med på Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus er medlem av forskernettverket. Leder er prof. Kirsti Malterud.

Forskningsprosjektet NorCapital
ME-enheten for barn og unge
ME/CFS-senteret for voksne
Forskernettverkets hjemmeside

Tacos og vafler til glede for Barnestiftelsen

Oslo universitetssykehus — Tue, 25 Jan 2011 15:56:12 GMT

Elever ved Grindbakken skole overrakte nesten 45.000 kroner til Barnestiftelsen ved Oslo universitetssykehus. Pengene har de samlet inn ved å drive skolekantine.

En uke på våren og en uke på høsten har elevene i 4. - 7. trinn skolekantine på Grindbakken skole i Oslo. I kantinen selger de taco, salater, kaker og masse annet godt.

Alle er involvert og familiene stiller med maten. I 2010 fikk de inn hele kr. 44.226,50,- fra kantinesalget. Pengene gis hvert år til et veldedig formål.

Til andre barn
I år ville elevene gi pengene til noen som kunne ha nytte av det i nærområdet. Og til andre barn. Valget falt på Barnestiftelsen til Oslo universitetssykehus.

Leder for Kvinne- og barneklinikken Terje Rootwelt var mektig imponert over innsatsen og syntes det var spesielt hyggelig med den store egeninnsatsen blant elevene.

Pengene går til Barnestiftelsen ved sykehuset hvor alle sykehusets avdelinger med barn kan søke om midler til sosiale eller andre tiltak for barn, inntil to ganger i året.

Fordeler gavemillioner til og for barn
Les mer om Barnestiftelsen

Nytt håp for allergikere

Oslo universitetssykehus — Wed, 26 Jan 2011 09:49:01 GMT

En ny europeisk studie skal undersøke årsakene til allergi, og med på laget er en forskningsgruppe på Oslo universitetssykehus.

– Kunnskapsoverføring blir viktig; å omsette våre funn slik at de blir lett tilgjengelige for pasienten, sier Karin C. Lødrup Carlsen. Hun er daglig leder i ORAACLE og forskningsleder ved Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Økt kunnskap og forståelse
Målet med EU-satsingen MeDALL (Mechanisms of the Development of Allergy) er å øke kunnskapen og forståelsen for årsakene til astma og allergisk sykdom. Første steg i studien baserer seg på tilgjengelig informasjon fra allerede pågående studier som inkluderer mer enn 42 000 barn født mellom 1992 og 2007 i ulike deler av Europa. I neste trinn blir 18 000 av disse undersøkt på nytt som en del av studien.

Norsk forskning sentral
Sentralt i prosjektet er Miljø- og Barneastma-studien i Oslo, gjort ved Oslo universitetssykehus. Studien har fulgt barn i Oslo fra fødsel til fylte 16 år. Den har gitt ny kunnskap om barn og ungdom med astma og allergisk sykdom, og vil danne mønster for de andre europeiske oppfølgingsstudiene. Det stopper imidlertid ikke der:

- Som aktiv partner bidrar vi med forskningsdata, analyser, artikkelskriving, presentasjon av funn og som pådriver for forskningen fremover. Kort sagt som aktive forskere i dette store europeiske samarbeidsprosjektet, forteller Lødrup Carlsen.

Hun sier videre at ORAACLE også leder et delprosjekt som skal komme frem til forebyggende tiltak.

- I dette ligger også at vi skal estimere hvor mye astma/allergi som kan forebygges og effekten av ulike tiltak, sier Lødrup Carlsen.

- Vil bedre tidlig diagnose
Forskningsprosjektet MeDALL omfatter 23 offentlige og private institusjoner. Prosjektet koordineres av Institut National de la Santé et de la Recherche Medicale (INSERM) i Paris og Centre for Research in Environmental Epidemiology (CREAL) i Barcelona. Resultatene av prosjektet vil i følge prosjektkoordinator Jean Bousquet bedre tidligere diagnostisering, utvikle strategier for forebygging og utvikling av kostnadseffektive behandlingsformer for allergi.

Ny moderne sengpost med potensiale

Oslo universitetssykehus — Thu, 27 Jan 2011 15:51:12 GMT

Mange tror at ting bare legges ned på Aker sykehus for tiden. Det er ikke helt riktig. Noe åpner faktisk også. Og onsdag åpnet en spennende nyvinning – en generell, indremedisinsk sengepost.

- Pasienter på generell indremedisinsk sengepost vil være pasienter med problemer av indremedisinsk karakter og som trenger sykehusinnleggelse, men der behovet for spisset grenkompetanse forventes å være noe mindre enn ellers, sier dr. med. Morten Mowé, som leder generell indremedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Det knyttes mange forventninger til den nye posten, som skal bli på hele 28 senger når alt er på plass – altså en ganske stor sengepost. Likevel vil sengeposten være effektiv i forhold til ressursbruk da det ikke er knyttet døgnberedskap for medisinske grenspesialiteter til driften. - Her vil det selvfølgelig være døgnkontinuerlig tilstedevakt, men ikke såkalt grenvakt, forklarer Mowé.

Den nye posten er et resultat av nedskaleringen av den medisinske virksomheten ved Aker sykehus der flere av de spesialiserte medisinske sengepostene nå er stengt etter overføringen til Akershus universitetssykehus ved årsskiftet.

Flott innsats av presset miljø
- Gratulerer med dagen, sa sykehusdirektør Siri Hatlen da hun klippet over det røde båndet og erklærte den nye posten for åpnet. – Jeg er spesielt stolt over at det er nettopp dere som står for denne nyåpningen så tidlig i det nye året. For det er ikke minst deres miljø som i betydelig grad har vært berørt av den siste månedens omlegginger og overføring av pasienter og opptaksområder til Ahus, sa Hatlen. Hun mente at denne posten nå blir et foregangseksempel på en ny og fremtidsrettet måte å drive god behandling av indremedisinske pasienter. – Jeg ser nå at dette blir veldig riktig for alle parter, føyde hun til etter en god omvisning på den nye posten.

F.v.: Adm. dir. Siri B. Hatlen, avdelingsleder Morten Mowé og klinikkleder Lena Gjevert.

Variert tilbud
Av postens totale kapasitet er fire senger øremerket endokrinologi, to er tilknyttet medisinsk overvåkning og til våren tas også en egen liten fløy i bruk for ME-pasienter (myalgisk encefalomyelitt, eller kronisk utmattelsessyndrom). – Dette ser vi spesielt frem til, sier Mowé og sikter til ME-behandlingen. – Når vi også får overflyttet ME poliklinikken fra Ullevål i løpet av våren vil vi ha et meget godt tilbud til denne utsatte pasientgruppen.

Forskning på ME
- Da skal vi også starte med spennende og viktig forskning på ME, sier Mowé videre. Han får støtte fra professor Kåre Birkeland, som leder endokrinologisk avdeling. – Vi må sørge for at man vet noe mér om disse pasientene når de reiser fra sykehuset enn da de ankom, sier Birkeland og uttrykker forventninger til å starte med nærmere kartleggingen av denne omdiskuterte pasientgruppen, som han håper vil kunne få bedre hjelp i fremtiden.

Ser hele pasienten
Men hva er egentlig det nye ved denne posten? Vi spurte seksjonsleder Kristin Hestad:
- Det er som navnet tilsier, en generell indremedisinsk post der vi i større grad enn ellers kan rette oppmerksomheten mot hele pasienten. På dagtid har vi god tilgang på høy faglig ekspertise og kan således drive pasientbehandling av høy kvalitet, sa hun.

God internasjonal praksis
Avdelingsleder og indremedisiner Morten Mowé tilføyde at dette er i henhold til god internasjonal praksis: - Jeg sjekket nylig med John Hopkins Hospital på USAs østkyst, et av de store amerikanske sykehusene. Der satses det mye på generell indremedisin. Det er gøy å være i front, sa han - kledelig beskjedent.

Hvem – hva - hvor
Den nye sengeposten ligger under generell, indremedisinsk avdeling i medisinsk klinikk. Den er lokalisert til 2. etasje i bygg 5 på Aker sykehus (tidligere hjerteposten), inngang gjennom hovedvestibylen. Kristin Hestad er seksjonsleder for den nye posten, Morten Mowé er avdelingsleder for generell indremedisinsk avdeling og Lena Gjevert er klinikkleder medisin.

F.v.: Sykepleier Emilie Alfstad, servicekoordinator Elinor Andresen, sykepleier Fiona Christensen, sekretær Line Dahl Lillegård og sykepleier Pernille Kristoffersen – alle tilknyttet den nye posten. De fikk mye ros fra ledelsen for å ha stått på for å få alt klart til åpningen og ser nå frem til at pasientene inntar de tomme lokalene.

Avdelingsleder Morten Mowé med gjester.

Nasjonalt fokus på pasientsikkerhet

Oslo universitetssykehus — Tue, 01 Feb 2011 15:21:53 GMT

Det er fortsatt mange pasienter som utsettes for uønskede hendelser på sykehus. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" har startet. På Oslo universitetssykehus organiseres kampanjen i tilknytning til det kvalitetsarbeidet som allerede foregår på sykehuset.

Internasjonale undersøkelser viser at om lag ti prosent av alle pasienter som legges inn på sykehus utsettes for uønskede hendelser.

Kan gi oss drahjelp - vi har satt oss høye mål
- Vi har etablert pasientsikkerhet og kvalitet som satsingsområde for Oslo universitetssykehus. Vi ønsker å jobbe målrettet, lære av de beste (også utenfor helsesektoren) og tenke utradisjonelt. Vi må fortsette det gode arbeidet som pågår i klinikkene, med fokus på avvik og det å lære av egne (og andres) feil og erfaringer, sier administrerende direktør Siri Hatlen.

Hun fremhever at dette er spesielt viktig i dagens situasjon, hvor sykehuset arbeider med endringer i organisasjonen og i de kliniske støttesystemene, i tillegg til at andre anerkjente verktøy taes i bruk i pasientsikkerhetsarbeidet. - Her kan kampanjen gi oss god drahjelp, sier hun.

Tilknyttes eksisterende kvalitetsarbeid
Kampanjen går blant annet ut på å øke bruken av kjente forbedringsverktøy i kvalitetsarbeidet, som for eksempel statistisk prosesskontroll, systematiske journalstudier og sjekklister i forbedringsarbeidet.

Det vil bli lagt spesiell fokus på forbedringsområdene innenfor postoperative sårinfeksjoner, legemiddelavvik, slagbehandling og psykisk helse.

Nasjonal gjennomgang av pasientjournaler
I første kvartal i år vil det bli gjennomført piloter på fem sykehus, deriblant Haukeland sykehus, hvor kampanjen starter i dag. Dette gjøres for å sikre at tiltakene, som er planlagt, fungerer i praksis. Fra og med andre kvartal kommer alle sykehusene i Norge og primærhelsetjenesten med.

Kampanjen vil også forsøke å evaluere effekter gjennom kampanjeårene, blant annet ved å gjøre strukturerte journalundersøkelser månedlig ved alle landets sykehus. Hvert sykehus skal gjennomgå minst 20 journaler per måned. For Oslo universitetssykehus må ambisjonene legges noe høyere, og kanskje konsentreres om utvalgte pasientforløp eller avdelinger.

Det arbeides nå med å velge ut de avdelinger og ansatte på Oslo universitetssykehus som skal bli involvert i forbindelse med kampanjen. Det er etablert en kampanjegruppe som skal samordne gjennomføringen av kampanjen i samsvar med det kvalitetsarbeidet som allerede foregår på sykehuset.

Tilrettelegge for varige forbedringer
Kampanjen, som er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, vil vare i tre år. Målsettingen er å redusere antall pasientskader. Kampanjen skal også legge til rette for varige forbedringer av pasientsikkerheten og pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Kampanjegruppen på Oslo universitetssykehus består av representanter fra ledelsen ved stabene Medisin og helsefag, Kommunikasjon, og Kvalitet og pasientsikkerhet, som leder kampanjegruppen. I tillegg er brukerutvalget representert.

Fakta:
· Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.
· En uønsket hendelse er enhver hendelse som kunne ha ført til, eller som førte til unødig skade på en pasient.

For mer informasjon om:
* kampanjen
* kunnskapssenteret

Ny kunnskap om sjelden gallegangsykdom

Oslo universitetssykehus — Mon, 04 Mar 2013 11:00:22 GMT

Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en alvorlig betennelsessykdom som angriper gallegangene og er i dag den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Skandinavia. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus identifisert nye sykdomsgener som kan bidra i identifiseringen av viktige ledd i sykdomsutviklingen.

Studien er utført ved Norsk senter for PSC ved Oslo universitetssykehus. Med kunnskap om økt hyppighet av spesifikke genvarianter, kommer også økt forståelse for hva som forårsaker PSC, og dermed også muligheten for å forske videre på utvikling av ny diagnostikk og behandling. Genvariantene som er identifisert koder proteiner, som er involvert i immunforsvarets funksjon.

Effektiv studie
Studien er utført ved Norsk senter for PSC, og er en såkalt helgenom-studie. Slike studier har fra før vist seg å være svært effektiv for å finne genetiske varianter som øker risiko for andre sykdommer.

– At også hyppigheten av de aktuelle variantene var økt i den såkalte replikasjonsanalysen, styrker funnene betraktelig, sier Espen Melum, postdok ved Oslo universitetssykehus.

Melum forteller at ett av genene som øker risiko for PSC har vist å øke risikoen for tarmsykdommen ulcerøs colitt – en tilstand som rammer opptil 80 prosent av pasienter med PSC.

Internasjonalt samarbeid
Ettersom PSC er en sjelden sykdom, og det kreves et stort antall pasienter i denne typen studier, var det nødvendig med et internasjonalt samarbeid. Pasienter fra Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia, USA og Norge ble inkludert i studien. Nær 2,5 millioner genetiske varianter ble undersøkt hos 715 pasienter med PSC og hos 2962 friske individer i helgenom-analysen. I replikasjonsanalysen ble 1025 PSC-pasienter og 2174 kontroller undersøkt.

Hele artikkelen om studien er dessuten på trykk i januar-utgaven av Nature Genetics – den høyst rangerte tidsskriften innen genetikk.

Ungdom i fokus

Oslo universitetssykehus — Fri, 21 Oct 2011 14:46:51 GMT

Heftet ”Ungdom i fokus” gis ut av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) ved Oslo universitetssykehus. Tekstene i heftet gir et glimt av ungdom og unge voksnes erfaringer og tanker om egen helse, og deres behov for støtte og oppfølging fra fagfolk i overgangen fra ungdom til voksen.

”Ungdom i fokus” handler om erfaringer og tanker om å være ung og ha varige helseutfordringer. Det gir også et blikk inn i foreldres tanker og fagfolks refleksjoner over deres møter med ungdom. Heftet er først og fremst skrevet for fagfolk men kan like godt leses ungdom, unge voksne og folk nær dem. Det egner seg blant annet som bakgrunn for faglige diskusjoner knyttet til behandling av ungdom og unge voksne, eller som bakgrunn for planlegging og gjennomføring av lærings- og mestringstilbud for ungdom og unge voksne.

Tekstene, sitatene og diktene springer ut fra samlinger med fem ungdommer som på forskjellige måter har varige helseutfordringer, og samtaler med et knippe mødre, fedre og fagfolk.

Heftet "Ungdom i fokus" kan bestilles gratis på www.mestring.no

Sykehusrevy

Oslo universitetssykehus — Mon, 07 Feb 2011 14:38:39 GMT

Oslo universitetssykehus ønsker velkommen til sykehusrevyen ”Stolthet og fordom”. Revyen spilles på Chat Noir 3. til 13. mai.

Forestillingen vil gi et innblikk i sykehusets indre liv og ellers kjente og ukjente problemstillinger i helsevesenet. Målet er å både more og berøre publikum.

Oslo universitetssykehus består av Aker sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Alle de tidligere sykehusene har egne revytradisjoner som de har tatt med seg inn i det nye sykehuset. Både skuespillere, scenearbeidere og musikere kommer fra sykehuset, mens instruktør, kapellmester med komp og koreograf er innleid.

Instruktør: Espen Kvark Kvernberg
Kapellmester: Helge Nysted
Koreograf: Liv Marie Skaare Baaden

Revyen blir satt opp på Chat Noir og spilles fra 3. mai til og med 13. mai.

Billetter kan kjøpes på www.billettservice.no og koster kroner 180,- og kroner 200,-.

Velkommen til en hyggelig kveld på Chat Noir.

Læringstilbud for pasienter og pårørende

Oslo universitetssykehus — Thu, 10 Feb 2011 16:18:22 GMT

Lærings- og mestringssentrene ved Oslo universitetssykehus HF har samlet sine læringstilbud for våren 2011 i egen kurskatalog.
Her kan du finne en oversikt, samt litt informasjon om de ulike tilbudene. Er det enkelte læringstilbud det ønskes ytteligere informasjon om, ta kontakt med aktuelt Lærings- og mestringssenter, jamfør kurskatalogen.

Kurskatalog våren 2011.

Dette skal sykehuset gjøre

Oslo universitetssykehus — Wed, 09 Feb 2011 13:41:29 GMT

Et oppdrags- og bestillerdokumentet fra Helse Sør-Øst ble nylig overlevert til Oslo universitetssykehus. Dokumentet inneholder de viktigste styringssignalene til sykehuset for dette året.

Oppdragsdokumentet er utviklet på bakgrunn av føringer fra blant annet Helse- og omsorgsdepartementet. Et annet viktig grunnlag er plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst fram mot 2020 og andre styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF.

På nettsidene til Helse Sør-Øst kan du lese oppdragsdokumentet og foretaksprotokollen til Oslo universitetssykehus.

Teater bra for psyken

Oslo universitetssykehus — Thu, 07 Mar 2013 14:18:02 GMT

Eduard Myska er tildelt Scheiblers Hederspris for 2010 for sitt arbeid med etablering og drift av teatergrupper for brukere av psykiatriske helsetjenester i Oslo.

Teaterinstruktør Eduard Myska har vært initiativtaker og bærebjelke i teatervirksomheten innen psykisk helse siden starten i 1995. Hans arbeid har bidratt til å gi mange klart bedret livskvalitet, og han har sammen med deltakerne laget fantastiske forestillinger.

Prisen på 100 000 kroner ble delt ut 27. januar i forvalterboligen på Gaustad. Kaci Kullmann Five sto for prisutdelingen på vegne av Stiftelsen Scheibler.

Flere deltakere fra aktivitetstiltaket Teater Vildenvei bidro på utdelingen med med tankevekkende og humorfylt diktlesning.

Nytt nummer av Fastlegenytt

Oslo universitetssykehus — Thu, 10 Feb 2011 10:16:35 GMT

Fastelegenytt er et nyhetsbrev fra Oslo universitetssykehus til alle primærleger i Oslo. Årets første utgave er ute nå.
I dette nummeret kan du blant annet lese om:

Ny generell indremedisinsk sengepost og poliklinikk på Sinsen
Henvisningspraksis for gynekologiske pasienter i Oslo
Rutiner for tildeling av fødeplass
Ny kveldsåpen poliklinikk for angstlidelser

Fastlegenytt sendes i papirversjon til alle fastleger i Oslo samt private gynekologspesialister.

Den elektroniske versjonen kan du laste ned her.

Omstilling i et folkehelseperspektiv

Oslo universitetssykehus — Thu, 10 Feb 2011 11:46:35 GMT

Etableringen av Oslo universitetssykehus er et spennende prosjekt som oppleves ulikt fra forskjellige ståsteder. I vår serie "Øyne fra utsiden" setter assisterende folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg dette i et folkehelseperspektiv.

Ressursgruppens medlemmer:

Jan Grund
Rektor ved Høgskolen i Akershus
John-Arne Røttingen
Direktør for Kunnskapssenteret
Camilla Stoltenberg
Assisterende direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt
Ole Petter Ottersen
Rektor ved Universitetet i Oslo
Bjørn Inge Larssen
Direktør i Helsedirektoratet
Bjørg Månum Andersson
Kommunaldirektør for for eldre og sosiale tjenester i Oslo Kommune
Gunnar Bovim
Administrerende direktør i Helse Midt-Norge

Øyne fra utsiden

Etableringen av Oslo universitetssykehus er en av norgeshistoriens største omstillingsprosesser. Noen hevder det er et modig eksperiment, andre sier det er en dyd av nødvendighet.

For å kaste nytt lys over vår egen prosess tok prosjektdirektør Andreas Moan i fjor høst initiativ til å etablere et eksternt ressurspanel. Noen sentrale mennesker i Helsenorge ble invitert til å mene noe om Oslo universitetssykehus. Gruppen var samlet ved tre anledninger og er nå ferdig med sitt oppdrag for denne gang. Tilbake står ledelsen med mange innspill og synspunkter som kan være nyttige i det videre arbeidet.

Vi mener panelets betraktninger rundt integrasjonsprosessen og etableringen av Oslo universitetssykehus kan være av interesse for flere enn den sentrale ledelsen og presenterer derfor flere av deltagerne og deres synspunkter her på virksomhetsportalen.

Tidligere har vi lest Jan Grund og John-Arne Røttingens betraktninger. Idag skal er turen kommet til Camilla Stoltenberg, hun er assisterende direktør for Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Omstilling i folkehelsens perspektiv

- Idéen om Oslo universitetssykehus er god, sier Camilla Stoltenberg, assisterende direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Men hvert enkelt sykehus har en lang historie, mange forskjellige mennesker arbeider der og det er strenge økonomiske rammer for prosessen. Dette gjør arbeidet krevende.

Tekst: Anders Bayer
Foto: Andreas B. Johansen

- Jeg tror at det å ta vare på menneskene, de som arbeider på sykehusene, er den største utfordringen, sier Camilla. - Man må skape grupper og enheter i Oslo universitetssykehus med en størrelse som folk kan forholde seg til.

Skap nærhet i arbeidsmiljøet
Min følelse er at folk greier å forholde seg til kanskje 30 andre i sin nære sfære. I det neste sjiktet kan vi kanskje leve bra med opptil 100 kolleger, men utenfor dette begynner det å bli perifert. Da kan den enkelte føle at man ikke har innflytelse og ikke forstår hva som foregår. Jeg tror det er vesentlig at alle føler seg som en del av helheten.

- Jeg håper det er mulig å få dette til når dere nå utvikler det nye helseforetaket, sier hun. Hun er rask til å tilføye at hun ser optimistisk på Oslo universitetssykehus på litt sikt og at hun er imponert over ledelsen: - Som jeg synes tar sine oppgaver på alvor.

Opptatt av riktig kvalitetsmåling
- I dag er alle opptatt av å måle kvalitet. Vi ønsker å måle kvalitet i sykehusene, i helsetjenesten og ikke minst i samhandlingen mellom de ulike nivåene. Men vi har også et behov for samhandling mellom helsetjenesten og samfunnet utenfor helsetjenestene. Betingelsen for å klare seg i samfunnet etter en sykdom eller en behandling ligger der ute. Det kan være i skolen, arbeidslivet eller kommunen.

- I vår iver etter å måle er det viktig at vi måler riktig. Når vi skal måle kvaliteten i helsetjenesten må vi også ta høyde for feilkilder og ulikheter, ellers blir ikke disse verktøyene gode nok. For å illustrere dette kan vi tenke oss et sykehus som har høy dødelighet etter bestemte operasjoner i slike kvalitetsmålinger. Er det et godt eller dårlig sykehus? Det vet vi ikke før vi får informasjon om hvilke pasienter som behandles og hvor de kommer fra.

Hvis det samme sykehuset også opererer de vanskeligste og mest alvorlig syke pasientene kan det raskt vise seg å være det beste sykehuset selv om det har den høyeste dødeligheten. Det er sannsynligvis nettopp som følge av den høye kvaliteten at sykehuset får de vanskeligste diagnosene som oftere medfører død. Derfor må vi kjenne til helheten når vi måler kvalitet. Vi må ha tilgang til informasjon om hele pasientforløpet og egentlig også informasjon fra deler av livsløpet til pasientene for å gjøre dette riktig, sier hun - med stort engasjement for folkehelsen.

Måling og tolkning av kvalitet
- Jeg tror også at Oslo universitetssykehus kan bli et sykehus som er basert solid kunnskap og derfor kan få de riktigste målinger og tolkning av kvalitet. Mange andre land har ikke mulighet til å få informasjon om hele pasientforløpet - inn og ut av helsetjenestene – og om samfunnet de er en del av. Dere kan bli ledende på dette området og det er Folkehelseinstituttet interessert i å bidra til, slår Stoltenberg konstruktivt fast.

Folkehelseperspektivet
- Det er viktig å beskrive kvalitet i helsetjenesten, men det aller viktigste er å kunne analysere hvordan og i hvilken grad helsetjenestene bidrar til resultatet for pasientene og befolkningen som helhet. Blir vi friskere, får vi det bedre, lever vi lengre som følge av helsetjenestens innsats? I Norge har vi mulighet til å se på forebygging og folkehelse i sammenheng med helsetjenestene. Det bør vi utnytte. Vi må trekke inn aldersfordeling, risikofaktorer og levekår - for eksempel røyking, rusmisbruk, medikamentbruk, kosthold, fysisk form, inntekt og utdanning. Vi bør binde sammen helsetjenestene med folkehelsen og samfunnet forøvrig. Jeg tror at samhandlingen fremover vil foregå på flere nivåer, ikke bare mellom nivåer i helsetjenesten, selv om det er viktig nok. Mange blir syke - og det er normalt – men mange vil kunne leve lenger med kroniske sykdommer. Forebyggingen ute i samfunnet generelt må derfor bli tetter vevet sammen med helsetjenesten.

Personlig kjepphest: Forskning
- Oslo universitetssykehus er én av Norges største forskningsinstitusjoner. Derfor må dere arbeide for at forskningen får er høyere status i dette landet og at flere forstår at forskning er nyttig. God forskning er avgjørende for å øke kvalitet på helsetjenesten og finne årsaker til sykdom og død. Slik avslutter Camilla Stoltenberg vår samtale. Klar og tydelig i sitt budskap. Akkurat slik vi kjenner henne!

Fakta - Camilla Stoltenberg:

Alder: 52 år
Stilling: Assisterende direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utdannelse: Cand. Med. (1987), doktorgrad i epidemiologi (1998).
Studert sosiologi og sosialantropologi/medisinsk antropologi (UiO/University of California, Berkeley)
Sivil status: Gift
Barn: To sønner, 21 og 24 år
Fritid: Lese bøker og bevege meg, helst utendørs

Ministere på sykehusvisitt

Oslo universitetssykehus — Fri, 11 Feb 2011 09:17:39 GMT

Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen tok turen til Oslo universitetssykehus, i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Statsrådene ble mottatt av Siri Hatlen, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus og klinikkleder Sigbjørn Smeland, ved det nye strålebygget på Radiumhospitalet. Deretter bar det ned til strålebunkeren, der statsrådene fikk hilse på kreftpasient Jan Arild Berg, som for tiden mottar strålebehandling. Klinikksjef Smeland forklarer at Berg mottar to strålebehandlinger om dagen.

Flere overlever kreft
I kontrollrommet, utenfor selve strålerommet, forklarer Smeland prosedyrene ved stråling. Statsminister Stoltenberg spør blant annet om hvordan man kan lære av erfaring, og hvordan kvalitetskontrollen fungerer.

- For det første har vi innebygde systemer som gjør kontrollbilder av pasienter. For det andre har vi monitorering av stråledoser, sier klinikklederen.

- Som gjør at flere overlever kreft, spør statsministeren.

- Ja, sier Smeland.

Han understreker også at det før var flere manuelle prosedyrer i forhold til det er nå.

Klinikklederen forklarer videre at det er noen organer som har liten stråletoleranse, slik som nyrer. Dersom nyrene har fått en dose med stråling, vil ikke ytterligere stråling være hensiktsmessig.

- Sånn sett er dette en engangsbehandling, sier Smeland. Han forteller også at barn har mindre toleranse overfor stråling enn voksne.

Måler overlevelse
Klinikksjefen viser statsrådene overlevelsesstatistikk fra blant annet lymfekreft, og forklarer at behandlingsresultatene er bedret fra periode til periode.

- Det er viktig å følge utviklingen. Hadde vi hatt 1980-standard i dag, hadde vi mistet mange pasienter, sier Smeland.

- Så dere måler kvalitet og resultater, spør Stoltenberg.

- Ja, vi måler overlevelse, forteller Smeland.

Statsministeren sier at for tyve år siden var flertallet av kreftpasienter døde etter fem år, men at det nå er to tredeler som overlever.

- Og det er jo fantastisk, legger han til.

Smeland understreker videre viktigheten av å unngå senskader for ikke å redusere pasientens livskvalitet. Betydningen av dette er blitt stadig større fordi flere overlever, og de lever lengre etter sin kreftdiagnose.

Rom for å bli bedre
De siste årene er det betydelig bedre overlevelse for mange pasientgrupper, og stortingsmeldingen som skal fremmes i 2012, skal legge grunnlaget for arbeidet i årene fremover.

- Vi har fått til gode resultater i norsk helsevesen, men det er rom for å bli enda bedre. Det viktigste for pasientene er kvaliteten på behandlingen. Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle. Kvalitet blir da mer sentralt blant annet i styringen av sykehusene. Overlevelse, pasienttilfredshet, uønskede hendelser og komplikasjoner er eksempler på hva vi vil måle. Vi vil se på hvordan disse resultatene kan brukes til å bedre pasientbehandlingen, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Ingen positiv effekt ved akutt hjerneslag

Oslo universitetssykehus — Fri, 02 Dec 2011 12:32:02 GMT

Blodtrykkssenkende behandling i akuttfasen av et hjerneslag har ingen positiv effekt. Det viser en internasjonal studie, som har vært ledet av Oslo universitetssykehus. Resultatene er ganske overraskende fordi tidligere forskning har antydet det motsatte.

Resultatene av studien, the Scandinavian Candesartan Acute Stroke Trial (SCAST), ble i dag presentert ved International Stroke Conference i Los Angeles, og samtidig publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Dette er den hittil største, randomiserte studien som har undersøkt om blodtrykkssenkende behandling har en positiv effekt ved akutt hjerneslag.

Avkrefter resultater fra tidligere studier
- Studien bekrefter at man bør være tilbakeholden med å senke blodtrykket i den akutte fasen av et hjerneslag, i tråd med de retningslinjer som allerede praktiseres på de fleste sykehus i Norge. Blodtrykket skal ikke rutinemessig senkes ved akutt hjerneslag, sier doktorgradsstipendiat Else Charlotte Sandset, som presenterte resultatene ved konferansen i Los Angeles.

- Tidligere forskning har antydet positive effekter av blodtrykksmedisinen candesartan hos pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk. Vi håpet å kunne bekrefte disse funnene, men fant ingen fordeler ved denne typen blodtrykkssenkende behandling. Resultatene av vår studie er derfor overraskende, forteller Sandset.

Resultater fra tidligere studier, blant annet, flere dyreforsøk og en liten, tysk studie med 342 pasienter, har vært noe usikre. SCAST, som har inkludert 2029 pasienter fra ni europeiske land, gir et mye klarere svar.

Bør blodtrykket behandles i akuttfasen?
Ifølge prosjektansvarlig, overlege Eivind Berge ved Oslo universitetssykehus, er høyt blodtrykk vanlig ved akutt hjerneslag. Årsakene til dette er mange, og hos de fleste pasienter normaliserer blodtrykket seg i løpet av den første uken.

Det har i mange år vært diskutert om høyt blodtrykk skal behandles i den akutte fasen. For lavt blodtrykk kan føre til ytterligere utbredelse av hjerneslaget, mens for høyt trykk kan føre til ødem eller blødning i hjernen. Begge situasjonene kan forverre pasientens utkomme.

Pasientene i denne studien ble tilfeldig delt inn (randomisert) i to grupper. Den ene gruppen fikk blodtrykksmedisinen candesartan og den andre fikk placebo (narremedisin). Behandlingen ble gitt dobbelt-blindet, det vil si at verken legen eller pasienten visste hva slags behandling som ble gitt. Første tablett ble gitt innen 30 timer fra de første symptomene på hjerneslaget. Denne behandlingen pågikk i syv dager, og alle pasientene ble fulgt opp i seks måneder.

Støtter eksisterende retningslinjer
- Det var ingen spesiell forskjell mellom gruppene, verken når vi målte pasientenes funksjonsnivå etter seks måneder, eller når vi summerte antall hjerteinfarkt, nye hjerneslag, eller dødsfall grunnet hjerte-/karsykdom i løpet av oppfølgningstiden. Resultatene peker faktisk heller i retning av at behandling med candesartan kan gi et dårligere funksjonsnivå. Konklusjonen vår er derfor at blodtrykket ikke skal senkes i den akutte fasen av hjerneslag, og at dagens retningslinjer bør følges, sier Sandset.

Fakta:

Studien startet i 2005 og ble avsluttet i 2010
2029 pasienter fra 146 sykehus i ni nord-europeiske land har vært med i studien
47 norske sykehusavdelinger har vært med
529 norske pasienter er inkludert i studien, av disse var 19 fra Oslo universitetssykehus
Studien er finansiert av Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus, med bidrag fra legemiddelprodusentene AstraZeneca og Takeda.

For mer informasjon:

The Lancet
American Heart Association

Privat innsamlingsaksjon gir PET-skanner til Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 15 Feb 2011 16:09:20 GMT

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Grete Waitz avduket i går en ny PET/CT-skanner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Skanneren er en gave til sykehuset etter en innsamlingsaksjon på initiativ fra stiftelsen Aktiv mot kreft.

Ettersom det fortsatt er behov for flere skannere i Norge, håper stiftelsen at helsemyndighetene vil investere i flere skannere og opplæring av helsepersonell.

- PET-teknologien redder liv og bidrar til bedre diagnostisering og behandling av kreftpasienter, sa styreleder Jannik Lindbæk i Aktiv mot kreft, i sin tale under åpningen.

Bedre diagnostisering gir bedre behandling
Kreftekspertisen ved Oslo universitetssykehus er meget fornøyd med den nye maskinen, som nettopp er blitt tatt i bruk. Maskinen vil være i stand til å undersøke 2500 pasienter hvert år.

- Teknologien gjør det mulig å avsløre kreftceller som legene ikke har kunnet se. Behandlingen kan begynne på et tidlig stadium, og vi kan tilby mer effektiv behandling, sa professor Kjell Magne Tveit, avdelingsleder ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, under åpningen.

Tveit forteller at myndighetene til nå ikke har prioritert PET-teknologi fordi den er for kostnadskrevende.

- PET/CT-skannere vil spare samfunnet for store midler som følge av mer treffsikker kreftbehandling, understreker Tveit.

Med gaven følger ansvar
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen benyttet anledningen til å takke Aktiv mot kreft for gaven, som vil bidra til bedre diagnostisering og dermed også mer skreddersydd behandling. Strøm-Erichsen poengterte imidlertid også at det er opp til sykehuset å forvalte gaven best mulig.

- Det følger en forpliktelse med denne gaven - nemlig å sørge for at den er i drift. Jeg er svært trygg på at gaven er i gode hender. Lykke til videre med det viktige arbeidet, avsluttet Strøm-Erichsen.

Fakta:
PET/CT-tekonologi er en kombinasjon av de to bildediagnostiske teknologiene Positronemisjonstomografi og Computertomografi. Det er den fremste og mest avanserte bildediagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag og er et godt dokumentert og svært nyttig verktøy innenfor kreftområdet.

PET/CT brukes blant annet for å
- finne nøyaktig utbredelse av en kreftsykdom for å kunne velge riktig behandlingsmåte.
- lete etter kreftsykdom der blodprøver eller andre tester viser at det må finnes kreftsykdom i kroppen.
- måle effekt av behandling på et tidlig tidspunkt.
- planlegge strålebehandlingen mer nøyaktig, slik at strålingen rettes mot kreftforandringene og i minst mulig grad mot normalt vev.

Ny leder og nestleder i styret for sykehuset

Oslo universitetssykehus — Thu, 29 Mar 2012 09:58:36 GMT

Helse Sør-Øst har oppnevnt Göran Stiernstedt (62) som ny styreleder og Odd Christopher Hansen (57) som ny nestleder i styret for Oslo universitetssykehus.
Utover de to ledervervene fortsetter det nåværende styret med den totalkompetansen de representerer med bakgrunn som folkevalgte, ansatte og med erfaring fra privat og offentlig sektor.

- Jeg har en grunnleggende tro på ideen om og opplegget for Oslo universitetssykehus. Sykehuset har et godt styre, en bra ledelse og en god administrasjon som arbeider bra sammen. Samtidig vet jeg at styreledervervet blir meget krevende, sa Göran Stiernstedt i styremøtet da endringene ble offentliggjort.

Det var nåværende styreleder Steinar Marthinsen som kunngjorde endringene i Oslo universitetssykehus sitt styremøte. Han har vært styreleder siden Oslo universitetssykehus ble etablert 1. januar 2009. Marthinsen er nå ansatt som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, og går derfor ut som styreleder i Oslo universitetssykehus.

Les mer på Helse Sør-Øst sine nettsider

Styret i Oslo universitetssykehus HF fra 1. april 2011 består av:

Styreleder: Göran Stiernstedt
Nestleder: Odd Christopher Hansen

Styremedlemmer:

Gro Balas
Marianne Borgen (SV)
Ellen Christine Christiansen (H)
Rita von der Fehr, valgt av og blant de ansatte
Guro Fjellanger (V)
Arnhild Hage, valgt av og blant de ansatte
Tor Ingebrigtsen
Barbro-Lill Hætta Jacobsen (Ap)
Vibeke Braastad Kristiansen, valgt av og blant de ansatte
Christina Schøndorf, valgt av og blant de ansatte
Anders Utne (Ap)
Bjørn Wølstad-Knudsen, valgt av og blant de ansatte

Flere akuttpasienter har brukt rusmidler

Oslo universitetssykehus — Fri, 18 Feb 2011 14:13:35 GMT

44 prosent av pasienter innlagt med akutte skader eller forgiftninger ved akuttmottaket på Ullevål sykehus hadde alkohol, sløvende legemidler eller narkotiske stoffer i blodet. Det viser en undersøkelse utført av Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og Sirus.

Undersøkelsen viser at 66 prosent av menn under 35 år hadde brukt såkalte psykoaktive stoffer – enten alkohol, beroligende legemidler/sovemidler, narkotiske stoffer eller en kombinasjon av flere. Hos eldre var totalforekomsten noe lavere, men hos kvinner over 65 år ble de oftest påvist beroligende legemidler og sovemidler. 31 prosent av kvinner over 65 år hadde brukt slike. Alkohol ble påvist hyppigst, hos 26,8 prosent av pasientene.

- Behov for bevisstgjøring
Ettersom bruk av rus og beroligende legemidler eller sovemidler er såpass utbredt blant skadde pasienter, mener stipendiat Stig Tore Bogstrand ved Oslo universitetssykehus, at rusmiddelbruk bør tas med som en av risikofaktorene når skadeforebygging diskuteres.

- Den høye forekomsten av legemidler, spesielt hos eldre, gjør at det kanskje er behov for en bevisstgjøring i forhold til disse medisinenes effekter, sier han.

Bogstrand mener temaet bør være en sentral del av diskusjonen rundt skadeforebygging.

For å få bukt med dette, foreslår Bogstrand at man generelt må jobbe for å få ned bruken av rusmidler. Han foreslår blant annet at man bør foreta flere kontroller blant bilførere – ikke bare for alkohol, men også andre rusmidler.

- Man bør også få økt bevissthet omkring bruk av beroligende midler blant eldre. Misbruk kan f. eks føre til fallskader, sier Bogstrand.

Forekomst
Resultatene som omfatter ca. 1300 pasienter viser at totalt 44 prosent hadde større eller mindre mengder psykoaktive stoffer i blodet Ca. 27 prosent av pasientene hadde alkohol i blodet med en gjennomsnittkonsentrasjon på ca. 1,5 promille. Rundt en tredjedel av disse hadde alkohol i kroppen i kombinasjon med andre rusmidler eller psykoaktive legemidler. Psykoaktive legemidler ble funnet hos 21 prosent av pasientene og ni prosent hadde illegale rusmidler i blodet.

Undersøkelsen fant sted ved akuttmottaket på Oslo universitetssykehus, Ullevål, og blir også presentert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.

Fakta om undersøkelsen 2000 personer har deltatt, og alle var pasienter ved akuttmottaket på Ullevål

I alt ble det testet for ca 30 stoffer

De tre hyppigst påviste beroligende midlene var:
Diazepam (virkestoffet i Valium, Vival og Stesolid)	7,4%
Zopiclon (virkestoff i Imovane)	5,3%
Kodein (virkestoff i Paralgin forte, Pinex forte)	3,9%

De tre hyppigst påviste narkotiske stoffene var:
Hasj/marihuana	6,2%
Amfetamin/metamfetamin	3,1%
Kokain	1,6%

Prinsipper i moderne avhengighetsbehandling

Oslo universitetssykehus — Thu, 07 Mar 2013 14:14:19 GMT

Rus- og avhengighetsbehandlingen ved Oslo universitetssykehus er i endring for å tilpasse seg fremtiden. Sentralt står det nye rusakuttmottaket, som sammen med god avgiftningsbehandling vil gi pasientene et helhetlig og differansiert tilbud.

Klinikkleder Øystein Mæland ved Oslo universitetssykehus utdyper bildet: - Omkringliggende sykehusområder vil i tiden fremover ta et større ansvar for behandling av egne pasienter. Dessuten hadde vi gjennom fjoråret et noe lavere belegg ved flere av våre enheter. Jeg er derfor sikker på at vår samlede behandlingskapasitet, både i dag og i årene fremover, vil sikre pasientene et fullgodt tilbud

Ulike synspunkter
Flere tillitsvalgte i senter for rus- og avhengighetsbehandling har tidligere hevdet at Oslo universitetssykehus gir senteret et budsjettkutt på 30 millioner kroner for 2011. – Senterets budsjett for 2011 er faktisk styrket med 15 millioner kroner, men etableringen av rusakuttmottaket og økte utgifter til LAR-behandling har gjort det nødvendig med interne omstillinger, sier Mæland (bildet).

Bedre prioritering av hvem som får hjelp
Ved åpning av rusakuttmottaket skjedde en omdisponering av plassene innenfor akuttbehandling og avgiftning. I stedet for 65 rene avgiftningsplasser har vi i dag 52 plasser til avgifting og 13 til akutte innleggelser. Samtidig etablerte sykehuset et felles inntaksteam som vurderte alle henvendelser til planlagt avgiftning. Dette førte til at rettighetsvurderingene av søknad om planlagt avgiftning fikk en vesentlig bedre kvalitet og at pasientene ble prioritert etter god tverrfaglig vurdering. Ressursene utnyttes bedre og langt flere pasienter enn for bare to år siden får rask innleggelse når det er nødvendig.

Færre plasser – bedre kvalitet
Som en følge av endret drift etter åpning av det nye rusakuttmottaket og økt tilbud innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har sykehuset behov for å gjennomføre omstillinger som innebærer en reduksjon på 12 avgiftningsplasser. - Det er riktig at det blir reduksjon i antall plasser, men antallet senger sier lite om kvalitet og omfang på det totale tilbudet vi kan gi befolkningen, sier Mæland. - Denne endring er godt faglig begrunnet og fullt forsvarlig. Avgiftningsapparatet nå vil bli samlokalisert med rusakutten i lyse og moderne lokaler ved Aker sykehus. Det legger grunnlag for et styrket fagmiljø og god ressursutnyttelse, avslutter klinikklederen.

(Illustrasjonsfoto)

Har shipping og helse noe felles?

Oslo universitetssykehus — Tue, 22 Feb 2011 14:06:18 GMT

Det mener de etterlatte etter Kristian Gerhard Jebsen, som har donert mange millioner kroner til fire medisinske forskningssentre. To av disse er på Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og forsker på hjertesvikt og brystkreft.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen foretok den formelle åpningen av de medisinske sentrene. De to forskningssentrene, som er opprettet ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, vil hver få tildelt i alt 16 millioner norske kroner over en fireårsperiode.

Langsiktig strategi for å lykkes
Ifølge styreleder for stiftelsen, Hans Peter Jebsen, er det en del fellestrekk mellom den tradisjonelle, norske måten å drive shipping på og medisinsk forskning.

- De kjennetegnes begge ved at det arbeides analytisk og grundig. Imidlertid må man, for å lykkes internasjonalt, tenke langsiktig, bygge stein på stein og være villig til å knytte seg til store, internasjonalt nettverk. Det er nettopp det som kjennetegner så vel det norske shippingmiljøet som den medisinske forskningen som foregår her i landet, sa han.

Han understreket imidlertid at den økonomiske støtten fra stiftelsen ikke er noen erstatning for offentlige bidrag, men at det gir de medisinske forskningsmiljøene økt mulighet til å nå sine faglige målsettinger.

Årsaker til hjertesvikt ved Senter for hjerteforskning
Senteret for hjerteforskning vil forske på hjertesvikt. Ifølge senterleder Finn Olav Levy, vil det spesielt bli lagt vekt på å undersøke hvordan hjertesvikt kan være et resultat av manglende samsvar mellom sammentrekningene i forskjellige deler av hjertet ved hvert hjerteslag. Spørsmål teamet stiller seg, er hvordan dette kan oppdages og behandles, og hvorfor det fører til dårligere pumpefunksjon. Teamet består av forskere fra basal og klinisk forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Individuelle kreftsvulsters funksjon ved Senter for brystkreftforskning
Anne-Lise Børresen-Dale leder det nye senteret for brystkreftforskning. Hun presiserer at målsettingen med forskningen er å få mer kunnskap om hvordan hver enkelt kreftsvulst oppstår, hvordan den vil utvikle seg og reagere på behandling.

– Etter hvert som vi får mer kunnskap om disse prosessene, kan vi skreddersy behandlingen av hver enkelt kreftsvulst, slik at flere får muligheten til å overleve brystkreft, og få mindre bivirkninger enn hva som er tilfellet i dag, sier hun.

Ingen føringer på fokus
Stiftelsen har ikke lagt føringer på hva midlene skal brukes til, men har latt en internasjonal sakkyndig komitè velge ut de beste prosjektene etter søknader fra forskerne. De fire sentrene som er opprettet er, bortsett fra de to ved Oslo universitetssykehus, ett senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen, og ett ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim, hvor det skal forskes på hjertetrening.

Se mer om pengegaven til brystkreftforskning

Samler friske gravide

Oslo universitetssykehus — Fri, 25 Feb 2011 09:15:27 GMT

Innen 1. juli slås Føderiket i Oslo sentrum sammen med ABC-enheten på Ullevål sykehus. Det vedtok ledelsen ved Oslo universitetssykehus tirsdag. Enhetene tilbyr en naturlig fødsel for friske gravide, uten medisinsk smertelindring.
- Ved å slå sammen enhetene kan vi styrke tilbudet til lavrisikofødende, samtidig som vi kan styrke tilbudet til gravide med problemer knyttet til rus og psykiatri, forteller klinikkleder Terje Rootwelt. Det ordinære fødetilbudet ved sykehuset vil ved samlingen få mer ressurser.

Styrke tilbud for svake grupper
- Vi må se dette i sammenheng med de utfordringene sykehuset har i forhold gravide med andre behov, understreker Rootwelt. Behovet for hjelp til disse gruppene øker. Dette er gravide med alvorlig sykdom, gravide med rusproblemer, psykisk sykdom eller vanskelig sosial situasjon, omskårne kvinner og kvinner med annen kulturbakgrunn og svake norskkunnskaper.

Høy kompetanse
De to fagmiljøene består av engasjerte, høyt kompetente medarbeidere og både tilbudet på Føderiket og ABC-enheten får svært gode tilbakemeldinger fra brukerne. Det gode tilbudet blir videreført når tilbudet samles på Ullevål.

- De ansatte ved Føderiket vil bli ivaretatt og ingen mister jobben som følge av sammenslåingen, understreker Rootwelt.

Fakta
Føderiket har i dag om lag 120 fødsler årlig - dvs. én fødsel hver 3. dag.
ABC-enheten har ca 600 fødsler pr. år.
Totalt fødes rundt 9500 barn ved Oslo universitetssykehus per år.

Sjeldne diagnoser

Oslo universitetssykehus — Tue, 22 Feb 2011 15:10:43 GMT

Mandag 28. februar arrangeres "En sjelden dag" for fjerde gang. Årets tema er "Sjeldne diagnoser og utilstrekkelig helsetilbud". Det blir to stands på Oslo universitetssykehus.

De seks sjeldensentrene ved Oslo universitetssykehus markerer dagen med å bemanne en stand på Rikshospitalet og en på Ullevål fra klokken 10.00 til 14.00. Formålet er å komme i kontakt med helsepersonell, pasienter og deres familier, samt å dele ut informasjon om sentrenes ulike tjenestetilbud og landsdekkende funksjoner. Vi håper så mange som mulig vil sette av tid til en liten prat.

Lite kunnskap i det lokale hjelpeapparatet
I Norge defineres en diagnose som sjelden hvis det er færre enn 500 kjente individer i landet. I rapporten fra Sintef Helse med tittelen ”Sjeldne funksjonshemninger i Norge”, blir det bekreftet at det lokale hjelpeapparatet eksempelvis fastlege, helsesøster, NAV, barnehage og skole, fortsatt har begrenset kunnskap og kompetanse knyttet til små og mindre kjente diagnosegrupper. Det betyr at mange familier ofte må kjempe for å få den støtten og informasjonen de trenger om rettigheter og tiltak.

Dagen markeres over hele verden
Både i Norge og i 40 andre land i verden vil det bli organisert hundrevis av aktiviteter for å skape oppmerksomhet om sjeldne diagnoser og de mange millioner mennesker som er berørt. Helsedirektoratet er nasjonal koordinator for kampanjen.

Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger
Oslo universitetssykehus har samorganisert de seks skjeldensenterne ved sykehuset.

- Formålet med samorganiseringen er å synliggjøre og tilgjengeliggjøre den kompetansen som finnes i dagens sjeldensentre overfor øvrig helsetjeneste og overfor brukerne. Samtidig ønsker vi å styrke kvaliteten gjennom forpliktende samarbeid både mellom sjeldensentrene og med øvrig spesialisthelsetjeneste og å kunne gi et tilbud til flere diagnoser enn vi gjør i dag, sier klinikkleder Terje Rootwelt

De seks samorganiserte sentrene er:
· Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde – Koordineringsenheten, Ullevål
· Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Ullevål
· Nasjonalt kompetansesenter for tuberøs sklerose og sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, Sandvika
· Norsk senter for cystisk fibrose, Ullevål
· Senter for sjeldne diagnoser, Rikshospitalet
· Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet

Lenker:
Les mer om Rare Disease Day på Eurordis’ nettsider
Les mer om hva som skjer i Norge denne dagen på Helsedirektoratets nettsider

Leter etter ”maleren” bak den enkelte brystkreft

Oslo universitetssykehus — Fri, 25 Feb 2011 13:33:46 GMT

Anne-Lise Børresen-Dale sammenligner en kreftsvulst med bildene til en kunstmaler. De kan gjenkjennes som forskjellige fra andres, fra bilde til bilde eller fra tidsepoke til tidsepoke.

Målet med forskningen til professor Anne-Lise Børresen-Dale er å finne ut om det er grupper av svulster som har samme grunnleggende skader, hvem de er og årsaken til at de har oppstått. Deretter om dette kan si noe om hvem som kan ha nytte av hvilken behandling, for så å kunne skreddersy behandlingen etter dette ”portrettet”.

Børresen-Dale er seksjonsleder og professor ved Seksjon for genetikk, Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. Hennes forskningsgruppe og samarbeidspartnere har nettopp fått tildelt ekstra forskningsmidler fra Kristian Gerhard Jebsens Fond til et nytt senter for brystkreftforskning ved sykehuset, som hun skal lede.

Mer utsatt for å få kreft
- Vi har alle kreftceller i kroppen vår, men stort sett greier vi å reparere celle-skader som fører til kreft, og vi greier å holde kreftcellene i sjakk. Men jo eldre vi blir, jo større er sjansen for å miste denne evnen. Vi blir derfor mer utsatt for å få kreft. Noen svulster lar seg behandle. Mange kan leve godt med kreftsykdommen og dør av andre årsaker, mens behandlingen ikke biter på andre, og de dør tidlig, sier hun.

Børresen-Dale fremhever at vi står ovenfor en kjempeutfordring med å finne ut hvordan den enkelte svulst oppstår, utvikler seg og hvordan den skal behandles. Det kan være helt individuelt fra pasient til pasient, ulik kreftutvikling, samt at behandlingseffekten påvirkes av både indre og ytre faktorer. Hun sammenligner en kreftsvulst med bildene til en kunstmaler. De kan gjenkjennes som forskjellige fra andres, fra bilde til bilde eller fra tidsepoke til tidsepoke.

Gjøre livet mer meningsfylt
Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer kvinner. Nær 2800 rammes av sykdommen årlig i Norge og antallet øker. Heldigvis er det en god prognose for de fleste som får denne sykdommen, men likevel vil cirka 25 prosent få tilbakefall og dø av sykdommen. I tillegg vil mange oppleve bivirkninger og mer langvarige plager etter helbredende behandling.

- Jeg tror vi skal klare å redusere dødeligheten ytterligere og minske plager av behandlingen, såfremt vi klarer å finne ut av de spesifikke mekanismene som foregår inni kreftcellene. Da kan vi bli i stand til å stille tidligere diagnose, skreddersy behandlingen av hver enkelt kreftsvulst, og dermed ikke bare forlenge livet for mange, men gjøre det meningsfylt med mindre bivirkninger, sier Anne-Lise. Hun legger til at det kan medføre at enkelte pasienter slipper traumatisk etterbehandling etter kirurgi.

Visualiserer vanskelige temaer
En annen viktig del av Anne-Lises hverdag, som internasjonalt anerkjent forsker og foredragsholder, er å formidle vanskelige forskningsresultater på en forståelig måte.

- For at jeg selv skal forstå sammenhenger i vanskelig fagstoff, visualiserer jeg ofte temaene for meg selv. Den teknikken bruker jeg også når jeg holder foredrag. Jeg prøver å finne enkle bilder å sammenligne med, bruke kunsten og ting fra hverdagen som knagger som jeg henger problematikken på, for lettere å forstå hva det hele dreier seg om, forteller hun.

Internasjonalt samarbeid
Hun understreker at takket være full støtte og fritt spillerom fra ledelsen på sykehuset gjennom mange år, og økonomisk støtte fra både Forskningsrådet og Kreftforeningen, er norsk bryskreftforskning blitt anerkjent internasjonalt. Anne-Lise leder en seksjon på nærmere 40 forskere som studerer og arbeider så vel på sykehuset, som ved andre forskningsinstitusjoner rundt om i verden.

- En av mine kjepphester er samarbeid med andre, internasjonale fagmiljøer. Vi har et utstrakt samarbeide med de beste forskningsinstitusjoner i verden. Bare ved å utveksle erfaringer og jobbe sammen kan vi komme fram til de beste resultater som vil gagne flest, sier hun, før hun setter seg på flyet til Singapore for å presentere de siste forskningsresultatene fra gruppen sin på the Personalized Cancer Medicine Conference.

Infeksjonsposten ved Aker sykehus

Oslo universitetssyehus — Mon, 28 Feb 2011 16:53:28 GMT

Flere medier har det siste døgnet omtalt infeksjonsposten ved Aker sykehus, som i dag benyttes som sengepost for akuttgeriatriske pasienter.

Beslutningen om å etablere en ny og moderne infeksjonspost ved Aker sykehus ble fattet i Akers eget styre 24. mai 2007. På dette tidspunkt var Aker et selvstendig helseforetak.

Endrer ikke funksjonalitet
Selv om infeksjonsposten i dag disponeres til akuttgeriatri presiserer fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus at kapasiteten for isolater er god. Den omtalte posten ved Aker sykehus er ikke planlagt bygget om og vil beholde sin funksjonalitet. Den kan på kort varsel igjen tas i bruk til sitt opprinnelige formål dersom behovet oppstår. Posten fungerer derfor som en reservekapasitet.

Pasienttilbudet sikret
- Dette er krevende prosesser der alle parter har lagt ned et betydelig arbeid i å sikre at nødvendige endringer ikke skal skje på bekostning av et trygt og fullverdig tilbud til våre pasienter, sier administrerende direktør Siri Hatlen ved Oslo universitetssykehus.

– Når konsekvenser av vedtak som er fattet nå medfører at vi skal trappe ned sykehusvirksomheten ved Aker sykehus, må vi akseptere at enkelte investeringer gjort på et tidspunkt før etableringen av Oslo universitetssykehus i dag vil kunne fremstå som vanskelige å forstå for enkelte, sier Hatlen.- Mitt ansvar er å sikre at våre tilgjengelige lokaler til enhver tid kan brukes til det beste for pasienter og ansatte. Ved Aker har vi derfor nå flyttet flere poster fra gamle til nye lokaler – én av disse er akuttgeriatrien.

Prehospitale tjenester styrkes

Oslo universitetssykehus — Mon, 14 Mar 2011 13:13:49 GMT

Oppdragsmengden til nødtelefonen 113 (AMK) og ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus øker. Prehospitalt senter har derfor satt i gang flere tiltak for å håndtere økningen i henvendelser og oppdrag til de prehospitale tjenestene.

AMK-sentralen betjener alle innbyggere og besøkende i Oslo og Akershus. De har også regionalt ansvar for Helse Sør-Øst. I løpet av 2010 fikk sentralen cirka 122 000 henvendelser på 113-telefonen, i tillegg til 136 000 henvendelser om ordinære ambulansebestillinger. AMK-sentralen besvarte til sammen 258 000 telefoner. Det har vært en økning på cirka fem prosent årlig de senere årene. Økningen ser ut til å fortsette i 2011. Samtidig ble det i 2010 utført 128 378 ambulanseoppdrag i Oslo og Akershus. Dette er en økning med 7 810 oppdrag (6,5 %) siden 2009.

- Våre AMK-operatører har en svært krevende oppgave med stort arbeidspress i kritiske situasjoner. Fordi arbeidsmengden har økt, utlyser vi nå flere stillinger som AMK-operatører og fagarbeidere/paramedic i ambulansetjensten for å møte disse utfordringene, sier leder for Akuttklinikken, Olav Røise.

15 sekunders gjennomsnittlig ventetid på 113
Ifølge Røise er den gjennomsnittlige svartiden på 113-telefonen cirka 15 sekunder. På enkelte dager kan ventetiden være lenger på grunn av stor pågang.

Oppringningene til 113-sentralen besvares av medisinske operatører som vurderer opplysningene i forhold til hastegrad og transportbehov. Akutte oppdrag går foran transporter der pasientens liv og helse ikke står i fare. Dette medfører dessverre at det enkelte dager blir lange ventetider for pasienter som trenger ambulansetransport hjem fra sykehus.

AMK er bemannet med medisinske operatører og koordinatorer. Disse har fagkompetanse som autoriserte sykepleiere eller fagbrev i ambulansefag og ofte tilleggskompetanse som spesialsykepleier eller paramedic.

Øker kapasiteten
AMK-sentralen er en viktig del av de prehospitale tjenestene ved Oslo universitetssykehus og samarbeider tett med ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. For å bedre kapasitetsutnyttelsen og forbedre responstidene til de prehospitale tjenestene har sykehuset satt i gang flere tiltak. I tillegg iverksettes nå ytterligere tiltak.

Disse er:

Utseksjonering for å fordele ambulansene ut i Oslo ( Smestad 2005, Prinsdalen 2006, Brobekk 2007, Ullevål 2008).
Høsten 2009 og våren 2010 ble AMK-sentralen styrket med flere AMK-operatører.
Prehospitalt vil i nærmeste fremtid styrke ambulansetjenesten samt lyse ut nye stillinger som operatører i AMK. Dette for å øke kapasiteten i disse tjenestene.
Seks nye ambulanser er satt i drift i løpet av de siste årene.
Ambulanser avlastes med helseekspresser (busstransport), som blant annet kan ta bårepasienter.
25 lærlinger tas årlig inn til ambulansefaget. Sykehuset utdanner årlig 10–15 paramedics, i tillegg til videreutdanning og resertifisering av ambulansepersonell.
Rullering av personell mellom ambulansetjenesten og AMK sentralen.

Hyppigste kriterer for akutte oppdrag
De hyppigste kriteriene for å sende ut ambulanse på akutte oppdrag er:

brystsmerter
pustevansker
ulykker
nedsatt bevisthet

Oslo universitetssykehus ønsker mangfold

Oslo universitetssykehus — Fri, 04 Mar 2011 10:21:17 GMT

Administrerende direktør Siri Hatlen i Oslo universitetssykehus har undertegnet dokumentet Mangfoldscharter Norge.
- Dette gjør vi for å signalisere at vi er en åpen og inkluderende arbeidsplass som verdsetter mangfoldet blant de ansatte, sier hun.

Oslo universitetssykehus er den første offentlige institusjon i Norge som har signert Mangfoldscharter. Virksomheter som signerer Mangfoldscharter (Diversity Charter) forplikter seg til å jobbe målrettet med mangfold, verdsette forskjeller og jobbe aktivt for likestilling. Mangfoldscharteret gir også tilgang til et møtested for medlemmer og andre som jobber med mangfold.

- Å jobbe aktivt med mangfold og likeverdige tjenester er en prosess som krever kontinuerlig fokus og oppmerksomhet for å gi ønskede resultater. Fokus i charteret er i forhold til medarbeidere, men arbeidet og bevisstgjøring av ledere og ansatte vil også ha positiv effekt i vår tilnærming til pasienter og pårørende, sier Siri Hatlen. Målrettet godt arbeid med mangfold handler om å gi mennesker like muligheter uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, religiøs, etnisk eller kulturell bakgrunn innenfor en ramme av respekt og likeverd. Dette er også i tråd med sykehusets strategi for likeverdig helsetjeneste og mangfold som nylig ble vedtatt i styremøtet, sier hun.

Leadership Foundation i samarbeid med Mangfold i Arbeidslivet står bak utforming og etablering av Mangfoldscharteret i Norge. Tilsvarende Diversity Charter finnes også i Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia og Spania, og over 600 organisasjoner i Europa har signert dokumentet. Arbeidet med Mangfoldscharteret skjer i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet, og regionale likestillingssentra på Hamar, i Kristiansand og Steigen. Referansegruppen til Mangfoldscharteret vil inkludere representanter fra partene i arbeidslivet for å sikre engasjement og støtte i den videre utvikling og framdrift knyttet til arbeidet innenfor charteret i Norge.

Diversity Charter vil bistå bedrifter og organisasjoner i arbeidet med mangfold på strategisk nivå, sikre at partene handler i tråd med norsk lovgivning, samt bistå med råd, veiledning og ”best practices” på veien. Som medlem vil sykehuset få tilbud om kurs, veiledning og rådgivning med å jobbe målrettet, aktivt og planmessig med mangfold – bl.a. i forhold til likestilling og Aktivitets- og rapporteringsplikten.

Mer informasjon om:
Mangfoldscharter
Leadership Foundation
Mangfold i Arbeidslivet

Bruk av vikarer ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Wed, 02 Mar 2011 23:17:25 GMT

Også ved Oslo universitetssykehus er det behov for å leie inn eksterne vikarer. Sykehuset foretar nå en full gjennom gang av egen praksis rundt innleide vikarer.

Oslo universitetssykehus har stort fokus på å følge de lover som regulerer sykehuset.
– Når vi blir kjent med forhold som bryter med ønsket praksis, vurderer vi årsak og iverksetter tiltak der det er behov, understreker administrerende direktør Siri Hatlen,

Spesiell kompetanse
- Våre ledere og helsepersonell må hele tiden vurdere hva som er forsvarlig bemanning ut fra pasientenes behov. Det betyr at vi ved for eksempel uventet høyt pasientbelegg eller ved akutt sykdom hos egne ansatte gjør en totalvurdering, og om egnet personell må jobbe ekstra.

Og i en del tilfeller er det behov for helt spesiell kompetanse. - Disse vikarene er det ikke alltid like lett å få tak i og da må vi gjøre noen valg. Vi tar selvfølgelig hensyn til de ansattes rettigheter så langt det er mulig, men pasientens behov og sikkerhet kommer alltid i første rekke. Det skal være trygt å være pasient i Oslo universitetssykehus, understreker Hatlen.

Internt vikarbyrå
Oslo universitetssykehus er også kommet langt i planleggingen av en intern felles personalformidling. – Vi har gode erfaringer med dette fra Ullevål og ønsker å skape en felles operativ enhet med spesialkompetanse innen rekruttering og bemanning som kan være et supplement for avdelingene. De bruker i dag mye tid til å skaffe ekstravakter og vikarer. I tillegg til selve formidlingen skal en slik enhet også bidra til økt kontroll over bruk av overtid, innleie fra eksterne vikarbyråer, og at sentrale avtaler overholdes, avslutter Hatlen.

Fakta om lover og regler
Oslo universitetssykehus HF har en overordnet retningslinje for innleie av eksterne vikarer hvor det beskrives i hvilke situasjoner innleide vikarer skal benyttes, hvilke vurderinger som skal gjøres og hvem som har ansvar for hva.

Når det gjelder overordnede rutiner som sikrer at innleid helsepersonell utfører sitt arbeid innenfor arbeidsmiljølovens arbeidsreguleringer forutsetter Oslo universitetssykehus HF at leverandører leverer i henhold til gjeldende avtale hvor blant annet leverandør er forpliktet til å følge arbeidsmiljøloven. Helseforetaket, som bestiller, vil da være ansvarlig for at innleide vikarer "utplassert" i Oslo universitetssykehus utfører sitt arbeid innenfor nevnte lover og reguleringer.

Det er Helse Sør-Øst som har inngått rammeavtaler for vikarbyråer. Disse avtalene er sykehusene pålagt å følge. Alle helseforetakene går nå gjennom vikarbruk og avtaler for å få en samlet oversikt over dette i det regionale helseforetaket. Totalt har foretaket avtaler med seks leverandører.

I forbindelse med de omstillinger som sykehuset går gjennom er gjennomgang av overtidsbruk, ekstravakter og vikarbruk også en stor og viktig oppgave som sykehuset er godt i gang med.

Fortsatt pasientbehandling ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Thu, 03 Mar 2011 11:01:33 GMT

Et planlagt strømbrudd mellom ca 07.30 og 07.45 i dag morges førte til at datasystemer som brukes i pasientbehandlingen gikk ned. Systemene er på vei tilbake til normal situasjon, men vi regner med at det vil være forstyrrelser resten av dagen.
I påvente av normalisert drift benyttes manuelle rutiner i pasientbehandlingen.

På grunn av bruk av manuelle rutiner må man forvente forsinkelser i den planlagte pasientbehandling, men foreløpig går de fleste operasjonene som planlagt. Pasienter skal møte som avtalt, men må være forberedt på noe ventetid. Øyeblikkelig hjelp er ikke berørt.

Medisinsk nødtelefon fungerer. Vi oppfordrer publikum og andre til ikke å ringe nødtelefonen unødig, men kun ved reelle nødsituasjoner. Dette for ikke å belaste systemet unødvendig.

Oppdatert informasjon kommer etterhvert.

Magasin nr. 1 - 2011

Oslo universitetssykehus — Fri, 04 Mar 2011 10:50:02 GMT

I årets første utgave av magasinet fra Oslo universitetssykehus kan du lese om barn som pårørende. Sykehuset har laget boken MEG OGSÅ spesielt for barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom i familien.

Under hovedtemaet Barn og sykdom i familien møter du søsknene Nora og Preben, og du kan lese om fagekspertenes råd.

I fotoreportasjen er pasientundersøkelser i fokus. Undersøkelser av hørsel, hukommelse og hjernens elektriske aktivitet er fanget av linsen.

Les også:
· Norgesreise i farlig smitte
· Vårt største organ
· Frisk nok til å jobbe
· Aker sykehus – Fra det ene til det andre
· Sykepleier og revystjerne
· Livet på vent – transplantasjon på tv

Magasin nr. 1 - 2011 fra Oslo universitetssykehus kan du lese her

Tilnærmet normal drift ved Oslo universitetssykehus

Thu, 10 Mar 2011 11:49:53 GMT

Et planlagt strømbrudd forrige uke førte til at enkelte datasystemer som brukes i pasientbehandling gikk ned. Nå fungerer alle systemer, og situasjonen er i ferd med å normaliseres.

Sykehuset har så langt ikke fått rapporter om alvorlig konsekvenser for pasientene. En gjennomgang med sykehuset klinikker torsdag ettermiddag viser at vi har hatt noen få utsettelser blant annet i poliklinikker. Et fåtall operasjoner fikk en forsinket oppstart.

Det foregår feilsøking for å finne årsaken til at ettervirkningen av et strømbrudd fikk slike konsekvenser.

Sykehuset beklager de ulempene dette har fått for pasienter og ansatte.

Service på nødstrøm medfører planlagt nedetid på IKT-systemer søndag

Oslo universitetssykehus — Mon, 07 Mar 2011 13:49:55 GMT

Etter torsdagens strømstans vil sykehuset gjøre en kontrollert nedtaking av IKT-systemene søndag 6. mars for å drive feilsøk og reparasjon av nødstrømsystemet. Dette innebærer at sykehuset baserer seg på manuelle rutiner. Arbeidet igangsettes kl 12.00 og er beregnet å pågå omtrent 14 timer.
Sykehusets klinikker og ansatte ble varslet om den planlagte nedetiden fredag. Arbeidet med forberedelser for å takle nedetiden ble øyeblikkelig igangsatt.

I nedetiden vil sykehuset benytte nødrutiner for planlagt nedetid i elektroniske systemer. Dette innebærer blant annet bruk av papirutskrifter og telefonkontakt.

Dette har selvfølgelig konsekvenser for sykehusets ansatte fordi man ikke kan basere seg på IKT-systemene i arbeidet. Det er ikke fare for liv og helse som følge av nedetiden. Øyeblikkelig hjelp blir ikke berørt.

Servicearbeidet innebærer at vi slår av den samme strømmen som gikk på torsdag. For å unngå skader på teknisk utstyr og systemene våre, må utstyr og servere tas kontrollert ned i riktig rekkefølge. Deretter skal teknisk personell feilsøke og rette i nødstrømanlegget før IKT-teknikkerne igjen kan sette servere og systemer tilbake i drift. Til sammen er det beregnet å ta omtrent 14 timer.

Det haster ved hjerneslag!

Oslo universitetssykehus — Wed, 16 Mar 2011 14:17:55 GMT

Hvert år er det omkring 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge. Hjerneslag er en alvorlig tilstand, men prognosen er bedre hvis du kommer raskt til behandling på sykehus. Hva er hjerneslag og når bør du ringe 113?

Hjerneslag skyldes i de aller fleste (80-85%) tilfeller blodpropp i en av blodårene i hjernen, men kan også skyldes en blødning (i 10-15% av tilfellene). Skyldes hjerneslaget en blodpropp, blir det kalt et hjerneinfarkt. Er det kun forbigående symptomer, dvs. at symptomene går helt tilbake etter minutter til timer, kaller man det gjerne "drypp" (TIA).

- Hjernslag skyldes at blodsirkulasjonen til en del av hjernen er stoppet opp. Hjerneslag har betydelige konsekvenser med alvorlig invaliditet eller død som de alvorligste. Behandling er ofte tilgjengelig, men effekten er sterkt tidsavhengig. "Proppløsende behandling" må gis innen et par timer. Ved mistanke om hjerneslag må man ikke bruke tid på å vente på fastlege eller legevakt, men ringe 113, sier overlege Christian G. Lund.

Christian G. Lund er en av flere foredragsholdere under Hjerneuka. Hans foredrag om hjerneslag har tittelen "Når skal man ringe 113?. Hjerneuka er en samling åpne foredrag for publikum med fokus på hjernens sykdommer. Hjerneuka arrangeres i tidsrommet 14.-17.
mars. Hele programmet finner du her (pdf-dokument).

Symptomer du skal være oppmerksom på er:

Ensidige lammelser (vanligst er enten i en arm eller i halve ansiktet).
Talevansker, som "uklar tale" eller vansker med å finne ord.
Synsforstyrrelser i form av halvsidig synsfeltbortfall eller synstap på det ene øyet.

- Får man slike symptomer skal man handle raskt. Det haster minst like mye å komme til behandling for et hjerneslag som for et hjerteinfarkt, sier overlege Christian G. Lund.

Ønsker blodgivere med ulik etnisitet

Oslo universitetssykehus — Thu, 10 Mar 2011 10:04:16 GMT

Jonas Gahr Støre ber flere gjøre som iranske Hamid Jabbari: Gi blod på Blodbanken i Oslo!

25. februar ga Hamid Jabbari blod på Blodbussen på Grønland Torg. For 25 år siden ble Hamid Jabbari fra Iran liggende begravd fire timer etter et jordskjelv i hjemlandet. Etter denne hendelsen bestemte Hamid seg for å bli blodgiver. Han er nå en trofast giver av blod og blodplater til pasientene ved Oslo universitetssykehus.

Sammen med Blodbankens ambassadør Jonas Gahr Støre ønsker Blodbanken å spre informasjon om at stadig flere kan gi blod i Norge. Reglene ble endret allerede i 2006, men det kan synes som at mange Oslo-borgere med bakgrunn fra Midt-Østen, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Nord-Afrika ikke har fått med seg dette. Det samme gjelder for personer som tidligere ikke fikk gi p.g.a. tatovering utført I utlandet.

I Oslo er ca. 20% av innbyggerne av ikke etnisk norsk bakgrunn. Det er et håp at også blodgiverkorpset vil speile denne flerkulturelle sammensetningen. Hamid Jabbari og utenriksminister Jonas Gahr Støre oppfordrer flere til å gjøre som dem; Bli blodgiver på www.blodbanken-oslo.no.

Det er riktignok fremdeles noen begrensninger:

Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen fra og med 1980 til og med 1996 utelukkes permanent fra blodgivning.
Personer som har mottatt blodtransfusjon i Storbritannia fra og med 1980 utelukkes permanent fra blodgivning.
Personer som har oppholdt seg i Afrika, sør for Sahara, i mer enn fem år til sammen utelukkes permanent fra blodgivning.

Se www.blodbanken-oslo.no for mer informasjon.

Er du i tvil om denne oppfordringen gjelder deg? Ta kontakt på 22 11 89 00

Om fødetilbudet til sommeren

Oslo universitetssykehus — Fri, 11 Mar 2011 12:56:33 GMT

Mediene har flere ganger belyst kapasiteten ved Oslo universitetssykehus fødeavdelinger til sommeren. Her gir vi deg en kort oversikt over hva som er situasjonen. Kontakt også din lege eller jordmor for flere spørsmål.

Det er dessverre en del kvinner som har fått avslag om fødeplass ved fødeavdelingene på Oslo universitetssykehus til sommeren. - Dette løser vi ved å utnytte kapasitet ved andre nærliggende sykehus, forklarer avdelingsleder Thomas Åbyholm ved Kvinne- og barneklinikken.

Total kapasitet ved sykehuset
Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehuset (Rikshospitalet og Ullevål) har i 2011 kapasitet til 9550 fødsler.

- Dette tilsvarer alle fødende fra vårt opptaksområde i Oslo (12 av 15 bydeler) og regionfunksjoner fra hele Helse Sør-Øst. Fødende fra bydelene Alna, Grorud og Stovner sokner til Akershus universitetssykehus, forklarer Åbyholm.

Fritt sykehusvalg gjør at også mange gravide fra Akershus og de tre Oslo-bydelene søker fødeplass ved Oslo universitetssykehus. De som søker først får fødeplass og kan dermed fortrenge fødende fra Oslo universitetssykehus sitt eget opptaksområde. Disse må da få fødeplass på Akershus universitetssykehus eller i Bærum.

Mange føder om sommeren
– Det er rekordmange som skal føde i juni, juli og august og som søker seg til Oslo universitetssykehus. Men vi er vant til å håndtere slike situasjoner og har rutiner for tilpasse bemanning, samt at vi samarbeider med andre sykehus i Oslo-området. For eksempel har vi et godt samarbeid med Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus, forteller Åbyholm.

Han opplyser at det er rundt 1500 kvinner som ikke har fått fødeplass på Oslo universitetssykehus i sommer.

– Når det er forhold som tilsier det, er den fødende sikret plass ved sitt førstevalg. Dette kan være kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner eller andre forhold ved svangerskapet, understreker Åbyholm.

- På Ullevål har vi plass til å ta inn 1800 fødende i juni, juli og august. Av disse er 150 på ABC-enheten. På Rikshospitalet er det kapasitet til 650 for juni, juli og august, forteller han.

Avdelingene ved Bærum og A-hus kan også tilby fødsel uten intervensjon og alternativ smertelindring som vann og akupunktur.

Føderiket
Fra 1.juli slås Føderiket i sentrum sammen med ABC-enheten til Ullevål. De som har fått plass her etter 1.juli er sikret å få føde på ABC-enheten.

- Ved å slå sammen enhetene kan vi styrke tilbudet til lavrisikofødende, samtidig som vi kan styrke tilbudet til gravide med problemer for eksempel knyttet til rus og psykiatri, forklarer avdelingslederen. Det er rundt to fødsler i uken ved Føderiket og disse har ABC-enheten kapasitet til å ta imot.

Se også:
- Samler friske gravide
- Fødeavdelingen sine nettsider

Kontaktinformasjon
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
23 07 26 40

Ullevål
Kirkeveien 166
23 02 75 50

Akershus universitetssykehus (Ahus)
Sykehusveien 25
Lørenskog
67 96 06 00

Bærum
Sogneprest Munthe Kaas vei 100
Gjettum
67 80 94 72

Lyse toner for lille Jesper

Oslo universitetssykehus — Tue, 15 Mar 2011 10:28:03 GMT

Jesper er syv uker ung og hviler trygt på mors bryst mens vare toner klinger. Forskning viser at musikk kan øke oksygenopptaket og redusere hjertefrekvensen hos premature barn.

- Lyren er en pentaton og har syv strenger, sier Siv Merete Kvalbein om sitt lille intrument i naturtre. Det er hun som spiller for lille Jesper. I hendende på Siv Merete blir lyren et godt arbeidsverktøy. Hun er én av tre musikkterapeuter ved Oslo universitetssykehus. Jobben hennes er å bruke musikk i en terapeutisk sammenheng. Sagt med andre ord handler det om å bruke musikk til det beste for helsen.

Lille Jesper ble født for tidlig men er heldigvis i fin utvikling. Mor forteller at oksygenmetningen til Jesper blir høyere når musikkterapeuten kommer og spiller for dem.

For barn og foreldre
Siv Meretes arbeidsplass er knyttet til kvinne/barn-senteret på Ullevål og hennes oppgaver er mange. Hun spiller og synger for de fortidligfødte (premature) barna. Hun lærer foreldre med premature barn å synge for de små barna sine og hun inspirerer og underviser barn og ungdom ved senteret i å bruke musikk for å flytte tanker vekk fra fortvilelse og sykdom.

Lyre; ikke så ofte vi snubler over den slags. Siv Merete trekker en hånd over strengene og vakre toner ruller ut. Harmonisk og beroligende. Litt som å komme inn på en kinarestaurant, tenker vi; mediterende stille musikk.

Dokumentert effekt
I vår moderne tid er det godt med alt som kan dokumenteres.- Undersøkelser viser at premature og nyfødte barn som fikk musikkterapi utviklet seg bedre verbalt og motorisk enn andre barn, forteller Siv Merete. Hun supplerer den vitenskapelige beretning med en praktisk erfaring som hun ikke så lett glemmer:
- Jeg ble bedt om å komme og spille for et lite barn som lå med oksygenslange i nesen. Barnet var først urolig, men roet seg gjennom den halvtimen jeg spilte. Da jeg skulle gå fikk jeg vite at sykepleierne hadde brukt tiden til å skru ned – og til sist helt av – oksygentilførselen til barnet. Det lille mennesket pustet til siste helt fint uten hjelp! Det gikk kjempebra, sier Siv Merete med glød og engasjement.

Bredt musikalsk tilbud
Inne på musikkterapeutens lille kontor i tredje (andre?) etasje er veggene er dekorert med fargerik grafitti og et utall instrumenter. På gulvet står et trommesett og veggene er fulle av gitarer i alle sjangre. – Ja, hit kan jeg ta med meg barna og la dem få utfolde seg. Her kan jeg undervise de som skal tilbringe lang tid på sykehuset eller jeg kan rigge opp for bandøvelse om det skulle passe bedre, sier Siv Merete. Det er flott og godt å vite at barn og ungdom som kommer på sykehus kan få et så godt tilbud som dette!

Fakta:
Musikkterapeuter ved Oslo universitetssykehus:
· Siv Merete Kvalheim
· Hanne Vennebo Turøy
· Stine Blichfeldt Ærø

Anbefalt litteratur:
Music Therapy for Premature and Newborn Infants
(Monika Nöcker-Ribaupierre, Barcelona Publishers, 2004)

Lyrespill på barneintensiven!

Musikkrommet ved kvinne/barn-senteret på Ullevål.

Helse- og omsorgsministeren til boklansering

Oslo universitetssykehus — Wed, 16 Mar 2011 13:24:16 GMT

Oslo universitetssykehus inviterer til boklansering 15. mars i forbindelse med at sykehuset utgir boka "Meg også" - bok til barn og ungdom som opplever sykdom i familien.
Lanseringen vil finne sted kl. 11 på Rikshospitalet.

Det blir taler ved blant annet helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, Kreftforeningen og Barneombudet. Sykehusklovnene krydrer med sine klovnerier og det blir musikalske innslag og høytlesning ved barn og forfatter.

Program:
Boklansering - Meg også

Om boka:
www.oslo-universitetssykehus.no/meg-ogsa

Barnas boklansering

Oslo universitetssykehus — Fri, 18 Mar 2011 12:12:26 GMT

– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg og var syk, så jeg også kunne fått litt oppmerksomhet.

Sitatet er hentet fra boka ”Meg også – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien”, og ble lest av pårørende Rikke Liaklev (10 år) under boklanseringen på Oslo universitetssykehus tirsdag 15. mars. Her fikk Rikke og mange av de barna som har vært med på å lage boka, møte både helse- og omsorgsministeren og Barneombudet, og ikke minst sykehusklovnene Bare Babette og Crocobarra.

Barnas egen bok
– Det kan være lett å glemme de rundt når et barn, en mor eller en far i familien blir alvorlig syke. Og kanskje aller vanskeligst er det for barna. Barna må involveres – og denne flotte boka som vi lanserer i dag, skal bidra til det, sa Siri Hatlen i sin velkomsttale.

Boka ”Meg også” er laget på barnas egne premisser. 10 barn har fortalt om sine tanker og følelser rundt det å oppleve at søster, bror, mor eller far er alvorlig syk. Opplevelsene skal hjelpe andre barn på veien til bearbeiding av den situasjonen de står i. Samtidig er dette en aktivitetsbok der de selv kan nedtegne egne tanker.

Betyr mye for mange
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener dette er en viktig bok.
– Jeg er sikker på at denne boka kommer til å bety mye for mange barn som enten har mor, far eller søsken som er syke, sa hun i sin tale.

Hun vektla også arbeidet med å etablere barneansvarlige ved sykehusene.
– Det er viktig at barna blir tatt godt vare på når en i familien er alvorlig syk og derfor skal det nå være en barneansvarlig på hvert eneste sykehus i hele landet. I tillegg er det bevilget 95 millioner kroner til opplæring av disse og andre sykehusansatte, samt til i forskning på området.

Må komme alle barn til gode
Barneombud Reidar Hjermann var opptatt av at boka, som foreløpig kun er et tilbud til pårørende barn og ungdom ved Oslo universitetssykehus, må komme hele landet til gode.
– En pårørende er en som rører ved deg, og jeg tror denne boka bidrar med noen viktige puslespillbiter som heter trist, lei seg, sint også videre. Her kan man skrive ned følelser og tanker. Jeg håper boka nå når ut til alle de barna som trenger det i Norge.

Utgiver av boka er Oslo universitetssykehus med støtte fra Extra Stiftelsen Helse og Rehabilitering bevilget gjennom Kreftforeningen. Boka er ført i pennen av Eldrid Johansen og designet av Tone Bergan.

For ytterligere informasjon, kontakt:
kristine.hetland.clark@oslo-universitetssykehus.no

Stipend - utlysning av utdanningsstipend til videreutdanning frist 5. juni 2012

Oslo universitetssykehus — Tue, 15 May 2012 15:20:25 GMT

Sykehuset har behov for spesialkompetanse - har du lyst til å videreutdanne deg?

15. april er søknadsfrist til flere videreutdanninger ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lovisenberg diakonale høgskole og Diakonova høgskole. Oslo universitetssykehus vurderer i tillegg til stipend, flere virkemidler for å rekruttere ansatte til videreutdanning.

Høgskolen i Oslo og Akershus har opptak til videreutdanninger innen spesialitetene anestesi-, intensiv-, barne-, operasjons- og kreftsykepleie og tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Lovisenberg diakonale høgskole har opptak til videreutdanninger innen spesialiteten nyfødtsykepleie.

Diakonova høgskole har opptak til videreutdanning innen spesialiteten kreftsykepleie.

Opptak ved høgskolene - søknadsfrist 15. april 2012

Du må selv søke opptak om studieplass ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lovisenberg diakonale høgskole eller Diakonova høgskole innen 15. april 2012.

>> Høgskolen i Oslo og Akershus
>> Lovisenberg diakonale høgskole
>> Diakonova høgskole

Utlysning av utdanningsstipend til videreutdanning ved Oslo universitetssykehus – Søknadsfrist: 5. juni 2012.

Det utlyses utdanningsstipend til studenter som skal ta videreutdanning i fagområdet sykepleie innen spesialitetene anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Sykehuset gir også utdanningsstipend til videreutdanning i psykisk helsearbeid ved HiOA, videreutdanning i nyfødtsykepleie (deltid) ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og til videreutdanning i kreftsykepleie ved Høyskolen Diakonova.

Stipend for heltidsstudenter er kr. 190.000 per år.

Søknad om stipend: Søknadene må sendes via rekrutteringsportalen (webcruiter) til Oslo universitetssykehus HF. Du kan allerede nå søke, men du må registrere bekreftelsen om opptak ved høgskolen i ettertid innen søknadsfristen 5. juni 2012. Aktuelle søkere intervjues og referanser sjekkes. Ut fra en helhetsvurdering av faglige og personlig egnethet innstilles det til stipend.

Rekrutteringsportalen finner du enten på intranett via Personalportalen (logg på Personalportalen og velg "Ledige stillinger", eller eksternt via

http://www.oslo-universitetssykehus.no/jobbsok/

Mer informasjon:

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Avdeling for kompetanseutvikling, Oslo sykehusservice, ved:

Spesialrådgiver Anders Skogstad, tlf: 23 07 51 68

Spesialrådgiver Ragna Bendiksen, tlf: 23 07 51 69

Rådgiver Nils Morten Djupvik, tlf: 23 07 51 67

Fylkeslegen nyanserer sin kritikk

Oslo universitetssykehus — Mon, 21 Mar 2011 13:09:49 GMT

Avisa Dag og tid skrev på fredag at Fylkeslegen i brev til sykehuset er kritisk til omstillingsprosessene ved sykehuset. I et nytt brev til sykehuset presiserer Fylkeslegen at han ikke har sett grunn til å opprette tilsynssak. Ledelsen ved Oslo universitetssykehus opplever å ha en god og åpen dialog med tilsynsmyndighetene.
Fylkeslegen skal være urolig for at bekymringsmeldinger fra ansatte ikke når frem til ledelsen.

Om sitt opprinnelige brev, som avisen baserer sine opplysninger på, presiserer Fylkeslegen følgende:
Brevet har sin bakgrunn i en intervjurunde Helsetilsynet gjennomførte med ni ledere på forskjellige nivåer i den hensikt å skaffe seg bedre informasjon rundt selve omorganiseringsprosessen som pågår i helseforetaket og å belyse eventuelle risikoområder som Helsetilsynet kunne ha nytte av i sitt fremtidige tilsynsarbeid.

Videre presiserer Fylkeslegen følgende:
Fra Helsetilsynets side opplevde vi at de intervjuede på alle nivåer ga ryddige, saklige og åpne tilbakemeldinger. Vi møtte uten unntak vel skolerte ledere som ga inntrykk av å kjenne sin del av virksomheten godt, men som også var klar over potensielle risikoområder, ikke minst i en fase hvor store og faglig tunge kompetansevirksomheter skal fusjoneres og/eller flyttes og som var villige til å dele denne kunnskapen med oss. Samtalene bar preg av fortrolighet, og med pasientsikkerhet og god faglig standard som felles mål for virksomhet og tilsynsmyndighet.

I nynorskavisa Dag og tid kommenterer administrerende direktør Siri Hatlen Fylkeslegens første brev slik:
Siri Hatlen seier at ho forstår frustrasjonen til dei tilsette. Siri Hatlen har vore sjef for Oslo universitetssykehus sidan sommaren 2009.

– Korleis reagerer du på brevet frå Fylkeslegen?
– Eg er for sterke og offensive tilsynsstyremakter. Oslo universitetssykehus (OUS) – som er inne i ein krevjande omstillingsprosess med å slå saman sjukehus, arbeider no difor endå tettare enn vanleg saman med Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Då eg sa ja til denne stillinga, ynskte eg å bidra til å skapa ein kultur prega av respekt og openheit også om vanskelege forhold, og der dei tilsette våga å seia frå, men dette er eit langsiktig arbeid.

– Har det vore konkrete problem i det siste?
– I 2010 vart mykje av verksemda på Aker sjukehus overførd til Ahus og Vestre Viken, dette var tunge prosessar for organisasjonen når vi samstundes skulle integrera fagmiljøa. Til dels store kulturskilnader skal handterast, og forståeleg nok har ikkje alle vore samde i løysingar som er valde. Prosessen har vore slitsam, både for leiinga og for dei tilsette. Eg opplever at mange fagfolk er skuffa og frustrerte og tykkjer det er for langt fram til det som var målet for fusjonen: endå sterkare og meir robuste fagmiljø som fremjar forskinga og pasientbehandlinga. Mange opplever at det er for lite ressursar til dei oppgåvene som skal løysast.

Delvis samd
– Men altså brevet?
– Mykje av det som står i brevet, er tilhøve eg kjenner godt att frå dialog og uromeldingar frå tillitsvalde og vernetenesta. Eg får informasjon om krevjande tilhøve frå leiarane mine, men òg frå arbeidsmiljøavdelinga, avvikssystemet og tillitsvalde.

– Så du er samd med Fylkeslegen i at ting kan tyda på at du ikkje har fått den informasjonen du burde ha fått?
– I ein stor organisasjon vil det alltid vera slik at ikkje all informasjon kjem opp linevegen til toppleiinga, og eg freistar å streka under andsynes dei tilsette at dei skal bruka avviks- og varslingssystem aktivt. Brevet frå Fylkeslegen er basert på informasjonsinnhenting gjennom intervju med ni personar for å kartleggja mogelege risikoområde. Fylkeslegen har heilt sikkert rett i at informasjon kan verta vatna ut frå botn til topp slik det ofte skjer i så store organisasjonar. Difor er det nok diverre slik at mange opplever ikkje å verta høyrde.

Dialog
– Legeforeningen ventar at du fortel politikarar og Helse Søraust kor vanskeleg denne prosessen er. Kva skal du gjera no?
– Eg har heile tida sagt at dette er ein krevjande prosess som vil ta tid og krevja ekstra ressursar å gjennomføra. Etter overføringa av oppgåver til Ahus og Vestre Viken må vi fyrst gjennomføra interne flyttingar og tilpassa drifta til lægre aktivitet og eit budsjett som er to milliardar lægre, og det kjem til å ta tid. Etter overføringa kan vi sjølve i større grad setja tidsfristar, og det er ambisjonen min at vi no skal koma i mykje tettare dialog med større delar av organisasjonen av di det er naudsynt å få med seg fagmiljøa på ein mykje betre måte framover. Eg har bede tillitsvalde gje råd om korleis ein kan lukkast med dette.

– Kva skjer framover?
– Dei økonomiske utfordringane for åra framover legg eg fram for styret denne våren. Vi er i ein kontinuerleg dialog med Helse Søraust og opplever at dei lyttar. I tillegg vil eg rå til at også styret møter eigarane til dialog slik dei gjorde i fjor.

Les brevet fra Fylkeslegen (25.02.2011) her
Les hele brevet (09.03.2011) med Fylkeslegens presisering her
Les hele saken i Dag og tid her

Midt mellom stat og kommune ligger Aker

Oslo universitetssykehus — Tue, 29 Mar 2011 11:14:54 GMT

Aker sykehus står i endringens tegn. Spesialisthelsetjenesten er på vei ut. Samtidig legges planer for Akers som samhandlingsarena. Stat og kommune skal sammen finne frem til nye tilbud for pasientene på Aker.

Det er staten som har ansvaret for sykehusene i Norge. Vi kaller det spesialisthelsetjenesten – eller annenlinjen. Kommunene har ansvaret for legevakt og sykehjem, vi kaller det for primærhelsetjenesten – eller førstelinjen. I midten ligger halvannenlinjen – grensesnittet der stat og kommune møtes for å samarbeide om et tilbud i midten. Dette er selve kjernen i samhandlingsreformen og tidens mantra.

Samhandlingsreformen rykker nærmere
Et økende antall eldre og kronisk syke, samt et endret sykdomsbilde som følge av blant annet livsstilsendringer fører til økt behov for helsetjenester generelt, og et særlig behov for differensierte, tverrfaglige og koordinerete tjenester.
- Viktge målsetninger i samhandlingsreformen er mer forebygging og tidlig intervensjon, mer helhetlig og koordinerte tjenester og en dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester og dermed en mer bærekraftig utvikling, sier Cathrine Meland (t.v.), avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet.
Meland forteller at regjeringen planlegger å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan, samt to lovproposisjoner for Stortinget allerede før påske.

Overføring av midler
Samhandlingsreformen legger derfor opp til at den forventede behovsvekst innen helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad skal finne sin løsning i kommunene. Sentralt i det arbeid som for tiden gjøres i departementet er derfor utforming av nye mekanismer som skal understøtte denne overføringen av pasientgrupper. Dette vil blant annet inkludere overføring av budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Et gjennomgående stikkord blir derfor kommunal medfinansiering.

Halvannenlinje på Aker
Det er i dette lys vi må oppfatte de prosesser som nå skjer rundt utviklingen av Aker som såkalt samhandlingsarena. Når Aker sykehus i løpet av de kommende årene mister sin funksjon som et ordinært sykehus for spesialisthelsetjenesten er det nettopp med en fremtid innen dette nye laget i helsetjenesten for øyet at deler av sykehuset skal videreutvikles. Nåværende eier, Oslo universitetssykehus, skal samarbeide med Oslo kommune om å tilby gode og fornuftige tjenester til en del pasientgrupper i deler av Akers lokaler på Sinsen.

To rapporteringer hittil
Med utgangspunkt i føringer som fremkom i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst 24. november i fjor rapporterte Oslo universitetssykehus innledningsvise planer til departementet 20. januar i år. Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp med en ny bestilling som ble besvart i felles brev fra Oslo universitetssykehus og Oslo kommune 1. mars i år. I brevet pekes det på at flere detaljer rundt Aker som samhandlingsarena nå er i ferd med å falle på plass.

Budsjettmidler
Ved Oslo universitetssykehus er det viseadministrerende direktør Tove Strand (t.v.) som er samhandlingsansvarlig. Hun forteller at prosjektet allerede har fått egne budsjettmidler:
- Vi har mottatt fem millioner kroner fra Helse-Sør-Øst, og Oslo kommune har varslet at de vil overføre tre millioner kroner. Det gir samarbeidsutvalget mulighet til å støtte, eller sette i gang, prosjekter som bidrar til helhetlige pasientforløp, bedre kompetansedeling og ikke minst, nye måter å nå utsatte grupper på.

Hvilke tjenester?
Vi spør henne om hvilke tjenester hun mener vil bli tilbudt på Aker i fremtiden?
- Vi ser for tiden nærmere på hvordan vi sammen med Oslo kommune kan betjene pasienter innen en rekke diagnoser. Jeg kan nevne pasienter med kroniske lidelser som diabetes og hjerte- og lungesyke, samt eldre med sammensatte lidelser. Andre aktuelle områder kan være ulike polikliniske tilbud og dagbehandling, spesialisert rehabilitering (som ikke er avhengig av nærhet til akuttfunksjoner), lærings- og mestringssenter, dagbasert dialyse, elektiv dagkirurgi innenfor visse områder samt laboratorievirksomhet og kanskje noe innen røntgen og diagnostisk støtte som er nødvendig for nevnte funksjoner.

Psykisk helse og rus
- Også pasienter med behov for hjelp innen psykisk helsevern og avhengighetsbehandling skal få tilbud ved fremtidens Aker, sier Strand. - Bl.a. ser vi på mulighetene for å legge et distriktspsykiatrisk senter (DPS) til Aker. Allerede i dag tilbyr vi flere tjenester innen rus- og avhengighetsbehandling. Nye funksjoner i denne sammenheng kan bl.a. være en ruspoliklinikk som kan spille en viktig rolle i samhandlingssammenheng.

Kommunale innslag
Fra kommunal side trekkes det bl.a. frem tiltak som inngår i prosjektet Helsegrep for eldre. - Elementer i dette prosjektet er døgnbasert rehabilitering for eldre, utvikling og etablering av et geriatrisk ressurssenter og Almas Hus; en simuleringsleilighet og et hjelpemiddeltilbud for demente. Dessuten planlegger vi å legge en større legevaktsbase til Aker, sier Cecilie Brein (t.v.), byråd for helse og eldreomsorg i Oslo kommune.

Tre faser
Den prosjektplan som nå følges opererer med tre faser av veien fremover. Fase 1 er inneværende våren, fase to er kommende høst samt neste år og fase tre er årene 2013-14.

Aktuelle områder for samhandlingsarena Aker i fase 2 kan være migrasjonshelse, poliklinisk virksomhet, dagbehandling og poliklinisk, spesialisert rehabilitering, lærings- og mestringstilbud, frisklivssentraler og palliativ virksomhet. Jokere i denne fasen vil være spørsmål knyttet til radiologi og dagkirurgi.

Organisering av prosjektet
Det er enighet om å etablere en egen prosjektorganisasjon for samhandlingsarena Aker. Med i dette prosjektet skal helseforetaket og kommunen også ha med seg representanter for brukerne og de ansatte, de idéelle sykehusene Diakonhjemmet og Lovisenberg, samt helseforetakene Sunnaas og Ahus.

Prosjektavslutning
- Fra 2013 forutsettes det at Oslo universitetssykehus HF gradvis avvikler den drift som skal samles i andre lokaliteter innen Oslo universitetssykehus HF. Fra dette tidspunkt tenker vi at virksomheten ved Aker bør overføres til en mer permanent organisasjonsmodell, avslutter Tove Strand.

Leger bistår utenrikstjenesten i Japan

Oslo universitetssykehus — Mon, 21 Mar 2011 11:44:52 GMT

Når eksterne hendelser og katastrofer medfører ekstraordinære utfordringer for norsk utenrikstjeneste innkalles URE - utrykningsenheten til utenriksdepartementets krisestab. Oslo universitetssykehus deltar i enheten.

URE ble etablert for to år siden. Foranledningen var den store tsunamien utenfor Sumatra og Thailand. Utenriksdepartementet (UD) ble utfordret på sin egen beredskap og tok rev i seilet. Utrykningsenheten er ett av flere tiltak.

Fem timers varsel
URE er, som navnet tilsier, en utrykningsenhet. Den settes sammen av representanter fra helse, politi og utenriksdepartementet. Fra Oslo universitetssykehus stiller alltid en erfaren anestesilege. Fem leger går i fast beredskapsturnus. For øyeblikket bare menn, men en kvinne i fødselspermisjon står på den faste listen.
Hvis alarmen går skal gruppen stille til brief i UD innen to timer, 24/7. Kofferten står alltid parat; innen fem timer skal gruppen være reiseklar fra Gardermoen.

Nå i Japan
Tirsdag ettermiddag reiste anestesilege Jens Einar Brovold med URE til Japan. Han sto øverst på listen og hadde URE-vakt da gongongen gikk. Vi har møtt sjefen hans, Terje Strand (bildet over) – Jeg snakket med Jens for en times tid siden. Han hadde det bra men sa det var mye å gjøre, forteller Strand.

Konsulære kriser
- URE kan brukes ved såkalte konsulære kriser, sier Strand. Det betyr situasjoner der norsk utenrikstjeneste har behov for styrket beredskap for å håndtere sitt ansvar for nordmenn i utlandet. Foranledningen er selvfølgelig større eksterne kriser eller katastrofer. Han har selv vært på slike jobber i Thailand og Libanon.

Dagene fylles
Terje Strand er til daglig anestesilege i operativ helikoptertjeneste og har i den sammenheng sikkert sett mér enn de fleste av oss har godt av å vite. I tillegg til dette, samt å være URE-vakt, leder han luftambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus.

SISTE:
Utenriksdepartementet melder fredag at det for øyeblikket ikke fremstår som aktuelt å sende over et avløsende URE-team til Japan i neste uke.

FAKTA:
Luftambulansetjenesten

en enhet prehospitalt senter, akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus
enheten utøver på vegne av Helse Sør-Øst bemanningsansvaret for to ambulansehelikoptre, ett Sea King redningshelikopter i 330-skvadronen på Rygge samt ambulansefly på Gardermoen.
bemanner også legebil og intensivambulanse.
luftambulansen er bemannet med lege fra Oslo universitetssykehus, samt pilot og redningsmann fra Norsk Luftambulanse.
ambulanseflyene er bemannet med lege og spesialsykepleier fra Oslo universitetssykehus, samt pilot fra flyoperatøren Lufttransport AS.

Storstilt kompetanseløft i traumebehandling

Tue, 22 Mar 2011 14:48:58 GMT

Utdanningen ”Tryggere traumeterapeuter” startet 26. august 2010 med over 300 deltakere fra Klinikk psykisk helse og avhengighet i Festsalen på Gaustad. Kompetansehevingsprosjektet er et samarbeid mellom Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Enhet for utdanning og fagutvikling.

Det gjenstår nå 2 doble plenumssamlinger og 2 workshops for fordypningsgruppene. Det er videre planlagt å gi avdelingene tilbud om oppfølgingsgrupper i den hensikt å sikre god imlementering av nyvunnen kunnskap.

Psykologspesialist Hanne Gjermo ved Enhet for utdanning og fagutvikling sier hun er godt fornøyd med deltakelse fra hele Klinikk psykisk helse og avhengighet i dette kompetanseløftet. - Og det kom i gang allerede før vi formelt sett var slått sammen. Når det gjelder antall deltakere så kjenner vi ikke til større kompetansehevingsprosjekt innenfor vårt fagfelt, så jeg er glad for at åpningsdagene har gått bra. Men det er ikke nok for oss at undervisningen går bra, for vi er opptatt av at traumeutdanningen skal få reelle endringer i praksis. Det arbeidet kan vi bare legge til rette for. Ansvaret for implementering må ligge i linjeledelsen for at det skal komme pasientene til gode.

Innholdet i utdanningen er tredelt der en del består av 7 dager med plenumsundervisning og hver undervisningsdag arrangeres to ganger for å sikre seg at avdelinger ikke blir tømt for personale. I tillegg er ca 150 påmeldte til fordypningsgrupper som møtes mellom plenumssamlingene med veiledning fra erfarne traumeterapeuter. Sist, men ikke minst, er det en implementeringsdel der en i dialog med lederne på de ulike enhetene skal implementere traumekunnskap i den kliniske praksis.

Brudd på kravet til forsvarlighet

Oslo universitetssykehus — Tue, 29 Mar 2011 11:13:14 GMT

Helsetilsynet mener Oslo universitetssykehus har brutt med kravet til forsvarlig virksomhet i sin drift av AMK-sentralen (113-nødtelefonen). Nå krever tilsynet at sykehuset iverksetter nødvendige tiltak. Sykehuset har allerede startet rekruttering av flere operatører til AMK for å bedre døgnbemanningen på nødtelefonen.

Med bakgrunn i flere tilsynssaker har Helsetilsynet vurdert sykehusets drift av AMK. En av disse sakene er den såkalte Tøyen-saken. Der mottok AMK flere nødsamtaler for samme pasient. Samtalene utartet seg og innringerne ble oppfattet som truende. AMK-sentralen besluttet å tilkalle politiet for å sikre stedet før ambulansepersonell ble sendt inn.

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi en AMK-operatør en advarsel for håndteringen av de pårørende. Saken mot en annen AMK-operatør er avsluttet uten at tilsyenet har funnet at vedkommende brøt helsepersonelloven.

Tilsynet har konkludert med at helsehjelpen pasienten fikk i denne saken ikke er i strid med kravet til forsvarlig helsehjelp.

De har også vurdert hvordan Oslo universitetssykehus drifter AMK-sentralen. Her konkluderer de altså med at sykehuset bryter med kravet til forsvarlig virksomhet.

Helsetilsynet viser i sitt brev til den høye veksten i antall oppdrag de siste årene. Veksten er ikke fulgt opp med tilstrekkelige ressurser i AMK-sentralen. De mener for lav bemanning fører til for lang gjennomsnittlig responstid på innringningene.

- De ansatte gjør hver dag en formidabel innsats for å hjelpe de mange innringerne, men i perioder må vi erkjenne at belastningen for den enkelte AMK-operatøren er for stor. Vi deler Helsetilsynets oppfatning av manglende ressurser ved AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus og har allerede jobbet med flere tiltak som vi mener vil bidra til å øke kvaliteten i tjenesten, sier Olav Røise, klinikkleder for Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Basert på bekymringsmeldinger fra klinikklederen, lederen for Prehospitalt senter og tillitsvalgte har sykehuset allerede satt i gang arbeid for å bedre ressurssituasjonen ved AMK-sentralen. Blant annet blir det lyst ut flere stillinger for å øke døgnbemanningen av nødtelefonen. Vi starter også opplæring av flere AMK-operatører i neste uke. Disse er alt ansatt i Oslo universitetssykehus.
- I de langsiktige planene for AMK-sentralen og ambulansetjenesten vil vi vurdere ytterligerer tiltak for å sikre de som trenger det rask hjelp., avslutter Røise.

Les også sak om tiltakene AMK-tjenesten har satt i gang.

Norsk kompetanse til Irland

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 14 Feb 2013 11:13:05 GMT

Leger ved Oslo universitetssykehus lærer bort norsk praksis innen nyretransplantasjon til irske kirurger. På grunn av vår praksis med bruk av levende donor har Norge lav ventetid på nyrer sammenlignet med andre land.

Per Pfeffer, overlege ved Klinikk for Spesialisert medisin og kirurgi, var nylig på besøk ved Beaumont Hospital i Dublin, Irland. Der var han med på to operasjoner for å lære dem hvordan en utfører uttak av nyre fra levende donor ved hjelp av kikkhullskirurgi. Dette er en metode som blir brukt og er anerkjent i Norge, men som til nå ikke har blitt gjort i Irland. En konsekvens av dette er at ventetiden for å få nyre i Irland er langt høyere enn i Norge. Samtidig var det fremdeles 224 pasienter i kø for å få ny nyre i Norge i utgangen av 2010.

- Vi håper vi kan øke antallet organer fra avdøde givere, men dette kommer aldri til å dekke det totale behovet. At vi er flinke på nyretransplantasjon med bruk av nyre fra levende donor i Norge er ikke en seier vi har tatt en gang for alle. Vi jobber hele tiden for at ventelisten på nyrer skal være kortest mulig og vil også i fremtiden være helt avhengige av at snille familiemedlemmer hjelper sine nærmeste, sier Pfeffer.

Den norske metoden
Det har vært et samarbeid mellom Beaumont Hospital og Oslo universitetssykehus siden i fjor høst. To kirurger kom før jul til Norge for å lære seg ” kikkhullmetoden” og dette ble forsidesak i ”The Irish Times”, som er en av Irlands største aviser. Beaumont Hospital oppgir på sine hjemmesider at de har en økning på 150 prosent på nyretransplantasjon i de to første månedene av 2011. Seks av dem ble utført med den norske metoden.

Som en del av besøket i Irland holdt Pfeffer foredraget ”Organ transplantation in Norway” på Royal College of Surgeons of Ireland. Siden 1998 har det i Norge vært en stadig utvikling av inngrep som blir gjort med kikkhullsteknikk i forbindelse med uttak av nyre fra levende giver.

Hvordan blir dette inngrepet gjort i dag?
- Man lager små snitt gjennom bukveggen for innføring av kamera og utstyr. Fra 2009 har man brukt en metode med et 6-9 cm langt ”bikinisnitt” like over bekkenet, hvor man kan føre inn en hånd i bukhulen under operasjonen og så bruke den samme åpningen til å fjerne nyren til slutt. Man kutter ikke noen muskler med denne teknikken og arret forsvinner under bukselinningen, forklarer Pfeffer. Han har tidligere holdt foredrag i Frankrike og Spania over samme tema.

Levende donor
Det som skiller Norge fra andre land er ikke hovedsakelig teknikk, men at vi bruker familiemedlemmer som donor i mye større grad en de fleste andre land. Rikshospitalet utviklet i 1969 et landsomfatende program for nyretransplantasjon i samarbeid med landets nyreleger. Legene på den tiden fant ut at nyrer fra en levende donor var bedre og konkluderte med at dette burde tilbys alle aktuelle pasienter der hvor dette var mulig. Siden 1969 er det blitt utført over 6500 nyretransplantasjoner i Norge. Omkring 40 prosent gjennomføres med levende giver. I andre land har levende donor vært omstridt, fordi man i et slikt inngrep opererer på et helt friskt menneske.

- I Norge mener vi dette blir uproblematisk siden risikoen ved operasjonen for giver er svært liten, bare 0,03 prosent dødsfall på verdensbasis. Det har ikke vært dødsfall i Norge i forbindelse med over 2500 slike operasjoner, sier Pfeffer.

På grunn av Norges praksis med levende giver har vi svært lav ventetid på nyretransplantasjon i forhold til andre land. For eksempel er det sju/åtte års ventetid i USA og ca ett års ventetid i Norge. Den yngste pasienten som har fatt nyre fra et familiemedlem var en gutt på åtte måneder.

FAKTA NYRETRANSPLANTASJON
Nyre er et livsviktig organ med tre hovedfunksjoner:
· Skille ut overskudd av salter og vann
· Skille ut avfallsstoffer som for eksempel urinstoff og kreatinin
· Produsere hormoner som er viktige for regulering av blodtrykket, og for produksjonen av røde blodlegemer.

Transplantasjon innebærer at man tar et organ fra en person og opererer det inn i en annen person. Når det gjelder nyrer, kan organet komme fra en levende eller en avdød giver. Når man gir bort en nyre, blir ikke nyrefunksjonen halvert slik man kanskje skulle tro. I løpet av kort tid vil nyrefunksjonen øke slik at man ender opp med omkring 75% av den funksjonen man hadde med to nyrer. Med en så stor funksjon kan man leve et normalt liv på alle måter.

Millionstøtte til forskningssenter

Oslo universitetssykehus — Thu, 24 Mar 2011 15:43:59 GMT

En forskningsgruppe fra blant annet Oslo universitetssykehus er av Norges forskningsråd tildelt 25 millioner kroner til etableringen av et forskningssenter på habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Prosjektleder er professor Cecilie Røe, Avdeling for fysikalsk medisin.

Forskningsprosjektet har fått navnet CHARM – Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services, og prosjektleder er professor Cecilie Røe. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom flere enheter ved Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo, Sunnaas sykehus, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Oslo kommune.

Økende behov for rehabilitering
– Rehabilitering foregår på tvers av fagområder og nivåer. Dette senteret er også en tverrfaglig og bred satsning, samtidig som det skal være klinikknært. Vår målsetning er å lage modeller for å bedre rehabiliteringen for pasientene, uavhengig av diagnoser, påpeker professor Cecilie Røe. Hun er prosjektleder for CHARM og leder fra Avdeling for fysikalsk medisin, Oslo universitetssykehus.

Gjennom økt rehabiliteringsforskning, seminarer, konferanser, forskerkurs og nettverksbygging, både nasjonalt og internasjonalt, skal det bygges et nasjonalt ledende forskningsmiljø på dette området.

– Samfunnet har et økende behov for rehabiliteringstjenester, påpeker Røe:

Medisinen og behandlingen har blitt bedre, slik at stadig flere overlever skader og ulykker. Mange av disse vil måtte leve med funksjonshemninger.
Eldrebølge fører med seg et stort rehabiliteringsbehov.
Alvorlige sykdommer og skader ved fødsel eller tidlig i livet med sammensatte funksjonshemninger byr på spesielle utfordringer i et livsløpsperspektiv.
Muskel-skjelettsykdommer er utbredt, og mange av disse har behov for å hjelpes til bedre funksjon og bistand i arbeidslivet.

Fem prosjekter
Forskningsrådet har bevilget 5 millioner kroner per år i en 5-årsperiode. Senteret vil ledes av professor i sykepleievitenskap Marit Kirkevold. To ph.d-kandidater vil bli tilknyttet senteret. Det er også ambisjoner om å skaffe enda flere forskningsmidler til rehabiliteringsforskning.

For å belyse ulike problemstillinger innen rehabilitering og habilitering, vil det bli satt i gang følgende fem spesifikke prosjekter:

(Re)habilitation trajectories, from early to later phases and across social sectors (traumaticbrain injuries ). Prosjektledere: C Røe, PK Solvang. Key researchers: A-K. Scanke , M Kirkevold, E Aas. Vibeke Lohne. F Becker, N Andelic, G Romsland, S Sigurdardottir, H Søberg, U Sveen, I Harsløf,) Brukerrepresentanter fra Landforeningen for trafikkskadde.
Comprehensive interventions in the community for elderly persons with sub acute loss of functional performance. Prosjektledere: T Bruun Wyller, M Kirkevold. Key researchers: U Sveen, Renate Pettersen, C Foss, D Hofoss, R Hellesø, K Sletnes.
Evaluation of specialized habilitation services and user participation in grown up individuals with complex disabilities. Prosjektledere: E Bautz-Holter, NO Aanonsen. Key researchers :NØ Offernes, PK Solvang, A-K Scanke, E Sætre.
(Re)habilitation processes, intervention and services for children with disabilities. Prosjektledere: S Østensjø, R Jahnsen. Key researcher:B Fallang, PK Solvang, K Ramstad, CP-foreningen i Norge og Nasjonalt CP-register.
Participation– goals and process evaluation at individual and societal levels. Prosjektledere: KB Hagen, E Bautz Holter. Key researchers: RW Aas, I Harsløf , PK Solvang, N Vøllestad, , C Røe. Representanter fra Norsk Revmatikerforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Styringskomiteen for CHARM består av følgende:

Institutt for helse og samfunn (HELSAM), UiO:
Avdeling for sykepleievitenskap, professor Nina Vøllestad.
Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, professor Terje Hagen.
Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo universitetssykehus:
Avdeling for fysikalsk medisin, professor Cecilie Røe.
Geriatrisk avdeling, professor Torgeir Bruun Wyller.
Oslo universitetssykehus:
Avdeling for nevrohabilitering, avdelingsleder Nils Olav Aanonsen.
Barneavdeling for nevrofag, seniorforsker Reidun Jahnsen.
Høyskolen i Oslo, professor Per Koren Solvang.
Sunnaas sykehus, overlege Svend Rand-Hendriksen.
Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), professor Kåre Birger Hagen.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Øivind Skotland.
Oslo kommune, Kari Sletnes, kommuneoverlege.

Redusert ventetid

Oslo universitetssykehus — Tue, 29 Mar 2011 11:10:20 GMT

Kvinne- og barneklinikken ved Ullevål sykehus klarte å redusere ventetiden for operasjon av eggstokkreft med 70 prosent. Det gjorde de ansatte ved å endre på arbeidsrutinene sine.

Å få en kreftdiagnose oppleves som skremmende for de fleste. Mange pasienter har gitt uttrykk for at det er en stor belastning å gå og vente på operasjon. De ansatte ved gynekologisk avdeling satte derfor i gang et prosjekt i 2008 der målet var å redusere ventetiden på operasjon av underlivskreft.

Frigitt mer tid til pasientene
- Resultatet ble en merkbar forbedring av behandlingsforløpet hos oss. Effektiviteten økte på flere enheter og vi klarte å korte ned ventetiden med 70 prosent, mye fordi vi lyktes med å redusere unødvendige administrative oppgaver. De ansatte fikk frigitt mer tid til den enkelte pasient, sier Bjørn Busund, avdelingsleder på Gynekologisk avdeling ved Kvinne- og barneklinikken.

Ventetiden ble redusert fra 30 til 10 dager.

Busund understreker at behandlingsforløpet ved sykehuset skal være basert på god klinisk praksis.

- Gjør vi ting riktig første gang, unngår vi mange ulemper for pasientene og unødvendig bruk av tid og ressurser, sier han.

Involverte medarbeidere
- Denne snuoperasjonen hadde ikke vært mulig å gjennomføre så feilfritt hvis ikke alle berørte medarbeidere var involvert fra starten. Vi jobbet på tvers av klinikker og faggrupper med å kartlegge det totale pasientforløpet, og klarte å endre på en god del forhold, spesielt i fasen forut for operasjon, sier prosjektleder Jorun Hillestad, helsefaglig rådgiver ved Kvinne- og barneklinikken.

Hun opplyser at alle henvisningsrutiner ble gjennomgått. De nye arbeidsrutinene innebar å vurdere henvisninger daglig. Pasientene gjorde unna alle forberedelser til operasjon på samme dag, det vil si alle røntgenundersøkelser, samtale med legen og andre forberedelser til operasjon.

Endringene ble gjennomført under full drift med samme antall ansatte.

Kontinuerlig prosess
Jorun Hillestad understreker at dette ikke er en avsluttet prosess, men at den foregår kontinuerlig.

- Det viktigste er at de som arbeider med forbedringer, gjør dette systematisk og kontinuerlig. Metoden de ansatte bruker setter fokus på helhetstenkning og involvering av både medarbeidere og pasienter, sier Hillestad.

I forbindelse med etableringen av Oslo universitetssykehus ble den aktuelle avdelingen ved Ullevål sykehus slått sammen med en tilsvarende avdeling ved Radiumhospitalet i 2010. Oppdaterte tall for utvikling av ventetid i den sammenslåtte enheten ved Oslo universitetssykehus foreligger ikke.

- Vi kan ikke utelukke at ventetiden har gått noe opp igjen etter sammenslåingen med Radiumhospitalet. Årsaken er at vi ennå ikke har innført samme snuoperasjon i den nye, sammenslåtte enheten. Det ønsker vi å gjøre, fordi effektiv sykehusdrift kommer pasientene våre til gode, sier Bjørn Busund.

Fleksible vaktordninger halverte sykefraværet

Tue, 05 Apr 2011 12:56:35 GMT

Sykefravær er halvert etter at den enkelte ansatte selv fikk muligheten til å påvirke sin egen arbeidstid. - De ansatte ønsker å bestemme når de skal ha fri, sier Sigrid Rannem.

Sigrid Rannem er assisterende avdelingsleder på Intensivavdelingen på Oslo universitetssykehus. På intensivavdelingen på Rikshospitalet er det ti pasienter som til enhver tid overvåkes av 16 sykepleiere på jobb. Pasienttrykket kan være like stort om helgen som i ukedagene, og i sommerferien er pasientpågangen ekstra stor.

For å sikre bemanningen i helgene, har avdelingen innført et system med fleksible vakter. I løpet av turnusperioden på 12 uker kan de ansatte sette sammen en kombinasjon av vakter som i størst mulig grad passer dem selv.

2,5-timers pause på 12,5-timers jobb
- De ansatte har ulike behov, så vi har fleksible og forskjellige ordninger som tilpasses den enkelte. En småbarnsforelder har én type behov, men disse kan endres radikalt ved for eksempel skilsmisse. Vi må legge til rette for fleksibilitet, sier Sigrid Rannem. - Tradisjonelle, fastlagte turnuser kan sammenlignes med at foreldre kjøper strømpebukser i samme størrelse til alle sine fire barn, uavhengig av barnas alder, ønsker og behov. Minst tre av dem vil da hver misfornøyde, fordi de ikke passer. Vi tilbyr hele sortimentet, da vi vil tilfredsstille de ansattes reelle behov og ønsker, påpeker Rannem.

Ordningen går ut på at sykepleiere som ønsker det kan jobbe 12,5-timersskift i helgene, enten dag eller natt. Resten av uken jobber de etter tradisjonell åttetimersvakt fordelt på dag-, kveld- og nattskift. Ekstratimene de har tjent inn ved lange vakter i helgene, kan de ta ut som fridager, og det er den enkelte som setter opp turnusen etter eget behov. I løpet av en 12,5-timersvakt, har de ansatte rett på 2,5-timers pauser slik ordningen praktiseres i øyeblikket.

Halvparten velger lange helgevakter
- En vakt på tolv timer kan være tøft, og da er det ekstra viktig å ha systemer for å sikre at den ansatte ikke sliter seg ut. Ordningen må kvalitetssikres ved at de ansatte vet at de kan komme til meg og si at de ikke orker å ta en langvakt. Vi skal alltid drive forsvarlig, og det er forskning som peker på at toskiftsvakt gir bedre kontinuitet i pasientbehandling og færre avvik. Annen forskning har gitt andre resultater, men poenget er at det ikke er entydig, sier Rannem.

Omtrent halvparten av sykepleierne i avdelingen har valgt å gå i en turnus med 12-timers-vakter i helger i bytte mot mer fritid i uken. Før fleksibilitetsordningen ble innført lå sykefraværet på mellom 13 og 15 prosent, noe som er helt vanlig for en slik avdeling. Nå er sykefraværet på avdelingen fem og seks prosent. Det er også svært få som slutter på avdelingen, og turn-over'en har vært på under 1 prosent i flere år. Det tyder på at de ansatte trives med både arbeidsplassen og arbeidstidsordningene.

Avisen Dagens Næringsliv har besøkt Sigrid Rannem og de ansatte på Intensivavdelingen. Avisen intervjuet blant annet verneombud og spesialsykepleier Diana Solms, som forsvarer ordningen. DN har en kortutgave av artikkelen på sine nettsider.

Bidrar til å øke kompetansen

Oslo universitetssykehus — Fri, 01 Apr 2011 10:16:35 GMT

Gaorutwe Mokgwathi blir den første botswaner som returnerer til hjemlandet for å praktisere som spesialist i anestesi. Han er en av få som nyter godt av det nye samarbeidsprosjektet om kunnskapsoverføring mellom Norge og sørlige Afrika.

- Det er et mål for oss å dele vår medisinske kompetanse med land som skriker etter flere medisinske ressurser. Vi må imidlertid sørge for at de som utdannes returnerer til sine hjemland for å praktisere det de har lært. Etter- og videreutdannelse er viktige tiltak i denne sammenheng, sier Tove Strand, viseadministrerende direktør for Samhandling ved Oslo universitetssykehus.

Skrikende behov for ekspertise
Som ledd i spesialiseringen har Mokgwathi nettopp vært i Norge der han har fått verdifull veiledning fra anestesiekspertisen ved Oslo universitetssykehus.

- Problemet i Botswana er ikke å få utdannet nok eksperter, men heller at de som får utdannelse i utlandet ikke vender tilbake til hjemlandet. Vi har derfor et skrikende behov for medisinsk ekspertise i landet vårt. Nå har vi innleid personale fra andre land, men vi trenger lokale eksperter som vil bli i landet, sier han.

Botswanske myndigheter betaler lønnen til Mokgwathi mens hans studerer ved Universitetet i Limpopo i sørlige Afrika. Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus dekker utgiftene til spesialisering og praksis, forutsatt at han returnerer til Botswana for å praktisere det han har lært.

Behov for millioner av helsearbeidere
Anestesilege Terje Hanche-Olsen ved Oslo universitetssykehus var utestasjonert i Botswana tidlig på 2000-tallet. Der så han behovet for å øke den medisinske kompetansen i landet, og tok kontakt med norske myndigheter. Han er nå i gang med flere prosjekter for å bidra med kunnskapsoverføring til, blant annet, Botswana.

Ifølge FNs tusenårsmål er målsettingen å redusere mødredødeligheten med 75 prosent fra 1990 til 2015. Så langt har det praktisk talt ikke vært noen reduksjon i de afrikanske land.

- Beregninger viser at det trengs en million nye helsearbeidere på alle nivåer for å nå tusenårsmålene. Vi ønsker å løfte fram utdanning av helsepersonell lokalt som et viktig middel for å nå disse målene. Norge kan bidra aktivt som en global aktør, men vi har fortsatt en vei å gå før vi når disse målene, sier Terje Hanche-Olsen.

Norsk bistand
Oslo Universitetssykehus strategi når det gjelder bistandssamarbeid har som hovedmål å bidra til at norsk medisinsk bistand får tilgang til sykehusets faglige ekspertise.

- Vår oppgave blir å styrke spesialisthelsetjenesten i utviklingsland. Vi ønsker å knytte partnerskap til sykehus i sør der langsiktighet og institusjonell forankring er viktig. Ved at våre spesialister deltar i langsiktige og forpliktende veiledning i utlandet, vil vi kunne tilby tjenester for våre utdanningskandidater, der de kan få deler av sin spesialisering gjennom etablerte prosjekter i utviklingsland, sier Tove Strand.

Oslo universitetssykehus har nå bistandsprosjekter i land i det sørlige Afrika, India, Midtøsten og nordvest i Russland. Disse er økonomisk støttet av UD, eller via Barentssamarbeidet, Norwac og Fredskorpset. De tre sykehusene Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord Norge har dannet en helseallianse, som driver felles helseprosjekter i utviklingsland og i Russland.

For mer informasjon om FNs konkrete mål for å bekjempe fattigdom: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/Hva-er-Tusenaarsmaalene

Diagnostiserer brystkreft med blodprøve

Oslo universitetssykehus — Tue, 05 Apr 2011 15:06:58 GMT

Forskere tilknyttet Oslo universitetssykehus har utviklet et nytt verktøy for å diagnostisere brystkreft på et tidlig stadium. Bare ved hjelp av en blodprøve.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har molekylærbiolog Jørgen Mømb Aarøe samarbeidet med det norsk firma for å utvikle et verktøy for å diagnostisere brystkreft på et tidlig stadium. I samarbeid med kolleger ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet har han også identifisert at bestemte DNA-endringer på kromosom 17 i brystsvulster er assosiert med redusert overlevelse.

I Norge vil én av elleve kvinner rammes av brystkreft i løpet av livet. De fleste overlever sykdommen, men det er avgjørende at sykdommen oppdages så tidlig som mulig, siden prognosene er markant dårligere om sykdommen sprer seg til andre organer.

Tilgjengelig test
Mammografiscreening og stadig bedre behandlingsmuligheter har ført til en markant reduksjon i dødelighet de siste 50 årene. Mammografi har sine begrensinger; blant kvinner med tett brystvev er det vanskelig å oppdage små svulster ved hjelp av mammografi og alternative metoder for å oppdage disse kan potensielt redde liv.

I sin har Jørgen Aarøe og samarbeidspartnere identifisert genetiske endringer i blod hos kvinner med brystkreft som har blitt brukt til å utvikle en diagnostisk test, BCtect. Testen, som nå er tilgjengelig for kvinner i Europa og Asia, er tenkt som et tillegg til mammografi i de tilfellene der resultatene fra mammografi er usikre men også til bruk blant kvinner med høy risiko for å utvikle sykdommen.

Genetiske forandringer
Sammen med kolleger ved Radiumhospitalet har Aarøe utviklet en ny metode for å måle bestemte endringer i DNA i brystsvulster. Ved bruk av denne metoden ble det oppdaget en sammenheng mellom slike endringer i et spesifikt område på kromosom 17 og redusert overlevelse. Dette funnet ser ut til å kunne gi verdifull informasjon om sykdomsforløpet utover de kliniske metodene man bruker i dag.

Jørgen Mømb Aarøe disputerte 25. mars 2011 med doktorgradsavhandling Genomic studies of breast cancer; early detection and genomic complexity

På forskning.no kan du lese artikkelen "Blodprøve avslører brystkreft" om Aarøe og hans arbeid.

Aarøe var også intervjuet av Dagbladet.no til artikkelen "Dette forteller blodet om helsa di".

Samlet avgiftningstilbud på Aker

Oslo universitetssykehus — Fri, 15 Apr 2011 16:08:15 GMT

1. april var det offisiell åpning av de nye samlokaliserte avgiftningsavdelingene for henholdsvis alkohol- og medikamentavgiftning og narkotikaavgiftning i Senter for rus- og avhengighetsbehandling. De to avgiftningsavdelingene som tidligere holdt til i lokaler i Storgata og på Ullevål sykehus er nå å finne i bygg 12 på Aker sykehus.

Benedicte Adrian (t.h.) åpnet arrangementet med vakker sang for pasienter, ansatte og andre besøkende, før avdelingsleder for Avdeling avgiftning 1, Nina Larsen, stolt kunne ønske velkommen til avdelingene som holder til i flotte oppussede lokaler i umiddelbar nærhet til rusakuttmottak og somatiske avdelinger på Aker.

Helhetlig behandlingstilbud
Klinikksjef i Klinikk psykisk helse og avhengighet, Øystein Mæland, la i sin åpningstale vekt på at samling av avgiftningsavdelingene på Aker sykehus er et viktig ledd i prosessen om et helhetlig behandlingstilbud til pasienter med en rusmiddelavhengighet. – Nå har vi endelig fått åpnet avgiftningstilbudet i flotte og funksjonelle lokaler på Aker. Dette er et uttrykk for en utvikling, nå har vi avgiftningsavdelingene plassert sammen med rusakuttmottaket like ved siden av, og dette bidrar til å gi oss gode og helhetlige behandlingsforløp - fra inntak og inn i videre behandling.

Også senterleder i Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Helle D. Gjetrang hadde sett frem til denne dagen lenge. – Dette har vi ventet på siden Strategisk plan for rus- og avhengighetsbehandling ble lagt frem i 2006, der det ble anbefalt at avgiftningstilbudet burde koordineres, sa hun, og la også vekt på at de nye omgivelsene for avgiftningsavdelingene passer inn i et spesialisthelsetjenestetilbud.

Rocka åpning
Det var ikke bare taler som sto på dagsordenen da avgiftningstilbudet ble åpnet. - Nå synes jeg både pasientene og vi ansatte fortjener litt rock, sa avdelingsleder for Avdeling avgiftning 2, Berit S. Nilsen, og ønsket Wig Wam vokalist Åge Sten Nilsen (bildet nederst) opp på scenen.

Pasienter, ansatte og andre gjester sang med for full halls til We are the champions og We will rock you før Sten Nilsen avsluttet med en sang til de som ikke er så heldige at de får den hjelpen de trenger.

To avdelinger – ett bygg
De to avgiftningsavdelingene er, som tidligere, delt opp i en avdeling for alkohol- og medikamentavgiftning og en avgiftningsavdeling for narkotiske stoffer. Avdelingen for alkohol- og medikamentavgiftning, som ledes av Berit S. Nilsen (bildet over t.h.), flyttet fra lokaler i Storgata i Oslo, mens avdelingen for narkotikaavgiftning, som ledes av Nina Larsen (bildet over t.h.), tidligere holdt til på Ullevål sykehus. Med samlokaliseringen blir det nå enklere for avdelingene å samarbeide og utnytte hverandres og rusakuttmottakets ressurser.

Les også saken om Aker som samhandlingsarena, "Midt mellom stat og kommune ligger Aker".

Åpner regional lagringsfasilitet for biobank

Oslo universitetssykehus — Thu, 07 Apr 2011 12:48:09 GMT

7. april åpner en ny regional lagringsfasilitet for biobank ved Myrens verksted i Oslo. Det 3000 kvadratmeter store anlegget betyr bedre og sikrere lagringsforhold for sykehusets mange forskningsbiobanker. Anlegget er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.

Oslo universitetssykehus har trolig landets største samling av forskningsbiobanker. Sykehuset inngikk i 2010 et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) om å samlokalisere lagringsfasiliteter for biologisk materiale ved Myrens verksted i Oslo. Samarbeidet er første steg på veien til etablering av et regionalt biobanksenter (RBS) for Helse Sør-Øst.

3000 m2 lagringsanlegg
- Ved Myrens verksted står ca. 3000 m2 klart til innflytting. Dette inkluderer lager med infrastruktur, prøvemottak, laboratorier og automatisert fryselager for oppbevaring av biologisk materiale, opplyser biobankrådgiver Jørgen Aarøe ved Seksjon for biobank og registerstøtte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

3000 kvadratmeter lagringsarealer er klare til innflytting på Myrens verksted.

Folkehelseinstituttet har de siste ukene flyttet sine biobanker til Myren. Oslo universitetssykehus tar i bruk 800 m2 lagerlokaler fra og med 7. april.

Biobankrådgiver Jørgen Aarøe har som hovedansvar å tilrettelegge for drift av lagringsfasiliteten og vil etter hvert ha den daglige kontakt med brukere.

Tilbud til forskere i hele Helse Sør-Øst
Den regionale lagringsfasiliteten vil tilby forskere i hele Helse Sør-Øst mulighet for å lagre egne frysere mot en årlig kostnad på cirka 17.000 kroner per ultrafryser og cirka 6.000 kroner per ordinær fryser. Dette vil være et lavterskeltilbud der forskerne selv flytter sine frysere til lagringsfasiliteten og disponerer disse fritt. Både ultrafrysere og ordinære frysere kan lagres i lokalet. Eierforholdet til det biologiske materialet forblir hos forskerne.

Lagringsfasiliteten vil sørge for at gjeldende retningslinjer for oppbevaring av frossent humant materiale tilfredsstilles. Dette omfatter temperaturmonitorering, sentral driftsovervåking, nødstrøms-løsninger, enkelt vedlikehold og vakttjeneste. Fasiliteten stiller også reservefrysere til disposisjon ved fryserhavari.

- Folkehelseinstituttet har lang erfaring med biobankvirksomhet og utgjør en verdifull partner for Oslo universitetssykehus, sier biobankrådgiver Jørgen Aarøe som vil samarbeide tett med Folkehelseinstituttet og tidvis være lokalisert på Myrens verksted.

Enkle laboratoriefasiliteter
Brukerne vil ha tilgang til enkle laboratoriefasiliteter for uttak og avpipettering av prøvemateriale. Det vil også være systemer for merking og skanning av prøver. Folkehelseinstituttet vil mot en kostnad kunne tilby prosessering av blod og urinprøver i sine laboratorier. Seksjon for biobank og registerstøtte arbeider også med å få på plass sporingsverktøy for biologisk materiale til bruk ved blant annet lagringsfasiliteten.

Premisser for lagring
Lagringsfasiliteten vil i første omgang kun oppbevare forskningsbiobanker i sine lokaler. Biobankene skal være innsamlet i henhold til gjeldende lover og regler og godkjent av regional etisk komité (REK). Karanteneprøver kan ikke oppbevares i lagringsfasiliteten og prøver skal ikke være merket med personidentifiserbare opplysninger. Tilbudet gjelder for mekaniske kistefrysere, det vil si ikke skapfrysere eller nitrogentanker.

For ytterligere informasjon om tilbudet:
kontakt Jørgen Aarøe, tlf. 477 08 517 eller e-post jorgen.aaroe@oslo-universitetssykehus.no

Rektor ved UiO: - Muligheter og profilering

Oslo universitetssykehus — Tue, 19 Apr 2011 10:48:05 GMT

- Samlingen av Oslo-sykehusene gir oss enestående muligheter og gode vilkår for profilering, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, om etableringen av Oslo universitetssykehus.

På et passe stort kontor som er passe ryddig og passe rotete tar han i mot oss. Akkurat slik det bør være for rektor ved landets største universitet. Ole Petter Ottersen (56) er valgt til rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) for perioden 2009 – 2013. Ottersen er professor dr. med. Før han ble rektor ledet han ett av UiOs sentre for fremragende forskning der han forsket på hjernens signalmolekyler og vannkanaler.

Ottersen profilerte seg tidlig som en studentnær rektor og var lett å be ut for fotografering blant solslikkende studenter.

Blant de 5 - 10 beste innen europeisk forskning?
Vi utfordrer Ottersen til å mene noe om Oslo universitetssykehus. Han vandrer filosoferende rundt på sitt kontor og stopper opp ved vinduet: - Dette nye, store sykehuset blir en meget tung aktør innen forskning, utdanning og innovasjon. Det vil gi enorme muligheter i en verden preget av større konkurranse mellom miljøer som kjennetegnes av å bli stadig mer teknologisk spesialisert og med store utstyrsbehov. Multiple muligheter og godt samarbeid med Universitetet og Akershus universitetssykehus gir Oslo universitetssykehus et potensial til å kunne utvikle seg til å bli blant de fem eller ti beste forskningsmiljøene innen biomedisin i Europa, sier Ottersen. Litt grubling til og han føyer til: - Ja, jeg mener faktisk at det er et realistisk mål... Og husk at internasjonalt ser vi at omdømmet til et sykehus er nært knyttet til forskningskvaliteten ved sykehuset. Dette skyldes selvsagt at alle ser den nære sammenhengen mellom god forskning og god pasientbehandling.

Merkenavn viktigere
- Også betydningen av god profilering og bygging av gode merkenavn blir viktigere i fremtiden. Et samlet og styrket universitetssykehus i Oslo, som er nært koblet sammen med universitetet, gir et forbedret potensial for profilering og merkevarebygging. Vi blir rett og slett større på det store, internasjonale kartet, sier Ottersen.

Dette igjen, mener han, øker de to institusjonenes totale gjennomslagskraft, ikke bare overfor våre nasjonale myndigheter, men aller viktigst overfor EU, der store og viktige pengesummer tildeles prestisjetunge prosjekter.

– Men penger er ikke alt, føyer han til, – med den styrke vi nå fremstår med blir det ikke bare mulig å kunne høste av EUs rammeprogrammer, vi kan også være med på å påvirke dem i betydelig grad. Dette skal det bli spennende å følge i årene fremover!

Europeisk samarbeid viktig
De tunge forskningsaktørene i Oslo-regionen bør også gå sammen om å bygge en høykompetent EU-ressursgruppe som kan gi forskerne råd, hjelp og motivasjon i arbeidet for å danne forskningsnettverk og hente inn ressurser fra EU-systemet. UiO har antagelig landets beste EU-apparat, men vi jobber tett med våre universitetssykehus for å bli enda bedre og legge til rette for flere samarbeidsprosjekter. Våre internasjonale forskningsnettverk gir oss synlighet og tilgang til ekspertise som er av uvurderlig betydning for utvikling både av forskning og behandlingstilbud i Oslo-regionen.

Hodekampen
- Jeg tror også at etableringen av Oslo universitetssykehus er rett vei å gå, ikke bare når det er snakk om god ressursutnyttelse men også når det gjelder rekruttering av nøkkelpersonell. Vi ser i dag en stadig sterkere kamp om hodene. Da er det viktig for oss å vise at vi har mye å tilby de riktige ekspertene; de som er viktige for akkurat oss.

Ole Petter Ottersen er avvæpnende med sitt lune smil og sitt vinnende vesen. En kar det er lett å like. Som fagperson bærer han med seg en lang merittliste og regnes som én av våre fremste hjerneforskere.

Sømløst forenet
- Vi ser også verdien i vårt samarbeid når det gjelder tverrfaglighet. Mye av den mest spennende forskningen oppstår i grenseflaten mellom disiplinene. UiO har sterk forskning innen IKT, nanoteknologi, økonomi, matematikk og fysikk som kan inngå i originale koblinger med biomedisinsk forskning i OUS. Og dette er bare noen få eksempler på hva et så bredt universitet som vårt kan by på. Ser vi universitetet og universitetssykehuset under ett skal vi være i en form for yin og yang-relasjon; to enheter som er uløselig knyttet sammen. Denne interaksjonen synes allerede nå å bli tettere og tettere, det er veldig bra!

- Tenk bare på den fysiske nærheten vi har til hverandre her i dette sentrale byområdet, sier Ottersen og gjør et majestetisk vink ut over byen. – Mange utlendinger misunner oss denne situasjonen. Da tenker jeg at det er strategisk viktig å fronte hverandres bygge- og ekspansjonsplaner i årene fremover, for virkelig å legge til rette for et sømløst og dynamisk akademisk miljø! For du vet at når det gjelder vitenskapelig kreativitet holder det ikke bare å arbeide virtuelt, da er det viktig at vi kan møtes i gangene eller over en lunsj eller kaffe. Og her er vi alle sammen, midt i Oslo-gryta; dette er helt unikt!

Ole Petter vandrer rundt i sitt kontor med kaffekoppen i hendene mens han resonnerer og snakker. Av og til stopper han opp, fester blikket i horisonten. Så går han på igjen.

Vår største samarbeidspartner
- Oslo universitetssykehus er helt klart universitetets aller største enkeltstående samarbeidspartner. Og dette samarbeidet strekker seg langt ut over bare medisinsk fakultet. De fleste store miljøene hos oss har grensesnitt mot dere, tenk bare på mat.nat, odontologi, psykologi, statsvitenskap, humaniora, jus - you name it! Mesteparten av vårt universitet er involvert i samarbeidet med dere.

Hva er suksesskriteriene?
Et belastet uttrykk, men vi spør rektoren om hva han tenker er suksesskriteriene for at Oslo universitetssykehus skal lykkes som konsept?
- Kunsten å få med seg akademia på laget er en klar ledelsesutfordring. Mye av kraften i akademia ligger nettopp i det at vi har å gjøre med forskere og personligheter som har klare meninger og oppfatninger av hvordan ting bør gjøres. Da er utfordringen å kommunisere de muligheter og anledninger denne fusjonen åpner for bedre forskning og bedre tilgang til utstyr og ressurser. Og så handler det om synlighet og profilering. I det kompetitive klima vi er en del av, er sjansene for å lykkes mye større med Oslo universitetssykehus på laget enn hvis vi skulle ha fortsatt med en rekke mindre sykehus. Og alle liker vel å være på vinnerlaget...?!

Oslo universitetssykehus må redusere kostnadene i tråd med budsjettkrav fra styre og eier

Oslo universitetssykehus HF — Wed, 20 Apr 2011 09:16:36 GMT

Oslo universitetssykehus jobber nå med en tiltaksplan for å justere driften i forhold til den reduserte pasientaktiviteten etter overføringen til Ahus og Vestre Viken. I tillegg har sykehuset store økonomiske utfordringer knyttet til fusjons- og omstillingsarbeidet.

I realiteten jobber sykehuset både med en fusjons- og omstillingsprosess, samtidig som vi har overført aktivitet og skal justere driften til betydelig lavere inntekter.

Første januar i år overførte Oslo universitetssykehus ansvaret for behandlingen av 170.000 mennesker til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken. Dette var den største overføring av pasientgrunnlag som er gjort mellom tre sykehus. Overføringen som i hovedsak har gått etter planen, innebar at Oslo universitetssykehus’ inntekter ble redusert med 1,7 milliarder kroner. Sykehuset har foreløpig ikke klart å redusere egne kostnader i tråd med dette, og det arbeides nå for å finne tiltak som bidrar til dette. Parallelt med overføringen er Oslo universitetssykehus og de 20 000 ansatte i en omfattende integrasjonsprosess med tilhørende omstilling. Fusjonen mellom Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål karakteriseres som ett av Norges største og mest omfattende fusjonsprosjekt.

Bra levert i 2010 - en krevende situasjon i 2011
- Situasjonen i 2011 er langt mer krevende enn i 2010. Da leverte den nye organisasjonen resultater over evne - med gode resultater for pasientbehandling og økonomisk styring parallelt med stor innsats med overføring av aktivitet til Ahus og Vestre Viken, sier Siri Hatlen, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus. Dette fikk vi mye velfortjent ros fra eier og styre for.

I år har sykehuset reduserte budsjettmidler og for høye kostnader. Bemanningen er ikke godt nok tilpasset redusert aktivitet etter overføringen samt at det er mye arbeid og kostnader knyttet til store og komplekse IKT systemer som skal sys sammen på tvers av de tidligere sykehusene blant annet for å kunne ivareta pasientbehandling uavhengig av lokalisasjon. Det er også behov for mer samlokalisering og reduksjon av antall driftssteder for å unngå for høye kostnader knyttet til blant annet infrastruktur.

Arbeider med tiltak
Det pågår nå et omfattende arbeid med å identifisere tiltak, og det blir nok en kombinasjon av kortsiktige tiltak og utsettelse av enkelte prosjekter. Dette legges frem for styret rett over påske. Styret vil få en vurdering av konsekvenser for pasientbehandling, arbeidsmiljø samt mulighetene for å videreføre fusjons- og utviklingsprosessen av Oslo universitetssykehus som forutsatt.

- Vi har et dilemma mellom det som er nødvendige kortsiktige tiltak, og det som er riktig på lang sikt, sier Hatlen. Det er viktig å sikre den løpende pasientbehandlingen samtidig som vi ikke ønsker å stoppe fusjonsprosessen og de muligheter som ligger i en god gjennomføring, påpeker Hatlen.

Til sammen må kostnadene reduseres med 500 millioner kroner resten av året for å nå styringsmålet fra Helse Sør-Øst som er minus 400 millioner kroner.

- Men vi har fortsatt mange hundre flere årsverk enn vi har budsjett for. Antall årsverk så langt i 2011 er drøye tusen mindre enn i 2010. Sykehuset må redusere lønnskostnadene betydelig utover dette, det inkluderer overtid, vikarer og innleie, sier Hatlen.

- Det tar tid å gjøre store kapasitets- og bemanningtilpasninger uten at det rammer pasientbehandlingen, men det jobbes med dette nå i hele organisasjonen. Våre ansatte strekker seg nå langt for å gi et godt pasienttilbud hver eneste dag samtidig som de bidrar til å effektivisere. Det er krevende for mange ansatte nå, sier Hatlen.

Forslag til tiltaksplan, samt konsekvensutredning, skal presenteres for styret i Oslo universitetssykehus i styremøtet den 28. april.

Minnegudstjeneste for de som er døde av rus

Oslo universitetssykehus — Fri, 15 Apr 2011 14:46:02 GMT

Torsdag 28. april kl. 18.00 er det gudstjeneste til minne om dem som er døde av rus. Minnegudstjeneste finner sted i Oslo Domkirke.

Medvirkende:
Cathrine Biseth
Kor Corruso
Carl Petter Opsahl
Kåre Nordstoga

- Fakkeltog etter gudstjenesten til Oslo S

- Appell ved Thorvald Stoltenberg

- Suppe på Kafé Møtestedet etter fakkeltoget

Minnegudstjenesten er et samarbeid mellom Senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo Domkirke, Oppsøkende tjeneste (RME), Kirkens Bymisjon, Fransiskushjelpen og Frelsesarmeen.

Minnegudstjenesteplakat

Forskningsrådets stipendbase for mobilitet lansert

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 15 Apr 2011 12:47:39 GMT

Onsdag 13. april ble forskningsrådets nye stipendbase åpnet av minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, under Stipendagen på Universitetet i Oslo.

Internasjonal forskerkarriere
Forskningen blir stadig mer internasjonal og mange vurderer en internasjonal forskerkarriere. Det finnes et mylder av ulike stipendordninger og finansieringskanaler tilgjengelig for forskere, men det har til nå vært vanskelig å få oversikt over disse.

Bedre informasjon
Stipendbasen gir en kort presentasjon av ulike nasjonale og internasjonale mobilitetsstipender. Man kan søke fritt eller på et gitt antall kriterier. Dette skal gjøre det lettere for forskere å se de muligheter som finnes innenfor mobilitetsstipender.

Man får kort informasjon om hvem som kan søke, hva man kan søke på og hvor mye støtte du kan få. Utfyllende informasjon finner du i utlysninger og retningslinjer på nettsidene til aktøren som forvalter stipendet.

Stipendbasen omfatter ikke alle mobilitetsordninger som måtte eksistere. Den dekker først og fremst Norges geografiske satsingsområder for forskningssamarbeid.

Se Stipenddatabasen her.

Mulige endringer av pasienttilbud på Aker

Oslo universitetssykehus — Mon, 18 Apr 2011 10:09:26 GMT

Tidlig flytting av øyeblikkelig hjelp og akutte døgnsenger fra Aker til Ullevål og Rikshospitalet, er ett av sparetiltakene som utredes i forkant av styremøtet i april. Samtidig planlegges muligheten for nye pasienttilbud til Aker.

Oslo universitetssykehus ser først og fremst på om det er mulig å flytte akuttmottaket og akutte døgnsenger til Ullevål og Rikshospitalet tidligere enn planlagt.

For det er ikke slik at hele Aker planlegges lagt ned. Dagkirurgi, polikliniske tilbud, psykisk helse og avhengighet videreføres som i dag. I tillegg forutsettes det at sykehuset, i samarbeid med Oslo kommune, oppretter en sengepost for pasienter med behov for rehabilitering. Pasienttilbud innen psykisk helse og avhengighet videreføres som i dag.

Det er vurdert tre ulike scenarier med forskjellig omfang:

Flytte akuttmottaket ved Aker til Ullevål og tilpasse medisinsk- og ikke-medisinsk servicetjeneste til gjenværende pasientaktivitet. Her vurderes det muligheter for å flytte noe av pasientaktiviteten til Rikshospitalet også.
Flytte akuttmottaket og samtidig redusere driften av akutte døgnsenger ved Aker. Noen døgnsenger til bruk for elektive behandling blir værende. Det legges til grunn økt samarbeid med kommunetjenesten om halvannenlinjetjenester og videreutvikling av rehabiliteringstilbudet på Aker.
Utflytting av øyeblikkelig hjelp, all akutt og elektiv døgnvirksomhet.

Forslagene vil i varierende grad legge press på kritiske servicefunksjoner på Ullevål og Rikshospitalet. Tidlig flytting vil også utløse behovet for noen investeringer innen diagnostikk og medisinske service-tjenester, som var planlagt lenger fram i tid. Det vil fremdeles være i overkant av 100 pasientsenger igjen på Aker for elektiv behandling av pasienter og senger for pasienter med rehabiliteringsbehov.

Det er spesielt scenario 2 som virker interessant å kikke nærmere på. Dersom styret stiller seg positive til å utrede forslaget nærmere, vil det bli gjort en grundigere gjennomgang for å kvalitetssikre at flyttingene lar seg gjennomføre både ved avgivende og mottakende lokalisasjon.

”Barn i bil”-prosjektet ut på veien

Oslo universitetssykehus — Wed, 20 Apr 2011 09:27:08 GMT

Tidligere denne måneden gjennomførte ”Barn i bil”-prosjektet den første av tre kampanjedager i vår. I samarbeid med Utrykningspolitiet ble fredagstrafikken mot fjellet på E16 ved Hønefoss stoppet og sjekket.

- Våren 2011 skal vi i ”Barn i bil”-prosjektet ut på veien i kombinerte registrerings- og informasjonskampanjer for å se hvordan det står til med sikkerheten til barn under 16 år i bilene i sørøst-Norge, sier stipendiat Marianne Skjerven-Martinsen. - Hypotesen vi arbeider ut fra er at sikkerheten til barna forandres på lengre turer hvor barna selv manipulerer sikkerhetsbeltene eller sitter i en bil med tung, løs bagasje slik at de ikke lengre er tilfredsstillende beskyttet ved en kollisjon.

”Barn i bil”-prosjektet er et samarbeid mellom Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo og Ambulanseavdelingen og Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus.

Positiv mottakelse fra bilistene
Under kampanjen på E16 ved Hønefoss ble sikringen av både barn og bagasje undersøkt av prosjektstaben, som for anledningen var forsterket av to produktspesialister fra Babyshop.

I tillegg til registrering og korrigering, ble det utdelt beltesamlere til de minste barna, beltestol, informasjonsmateriell om riktig sikring av barn i bil, og en del leker. - Vi fikk svært positiv mottakelse fra bilistene, forteller Skjerven-Martinsen. De neste kampanjene er planlagt på E 18 i Vestfold og E6 i Hedmark.

Doktorgradsprosjekt
”Barn i bil” er Skjerven-Martinsens doktorgradsprosjekt. - I den første studien i prosjektet analyserte vi 15 bilkollisjoner hvor 27 barn under 16 år var passasjerer og noen i bilen, barn eller voksne, ble drept eller alvorlig skadd, forteller hun. For å finne skademekanismene og kartlegge hvorfor skadene oppsto, ble det gjort grundige undersøkelser av bilvrakene med fokus på sikkerhetsutstyret og barnas treffpunkter inne i bilen. Ulykkesgransker Trond Boye Hansen har en sentral rolle i prosjektet.

Uriktig sikring gir alvorlige skader
- I denne studien fant vi en sammenheng mellom uriktig sikring og alvorlige skader og død ved bilkollisjoner. Over halvparten av barna ble vurdert til å være utilfredsstillende sikret. Feil beltebruk, hvor beltene er for løse eller ute av posisjon, fremstår som den vanligste feilen hos uriktig sikrede barn, sier Skjerven-Martinsen.

Stipendiat Marianne Skjerven-Martinsen veiledes av Arne Stray-Pedersen og Pål Aksel Næss.

Fleire kritisk skadde redda

Oslo universitetssykehus — Wed, 20 Apr 2011 09:15:19 GMT

Ny forsking viser kraftig auke i overleving blant kritisk skadde på Oslo universitetssykehus. Resultatet vekka internasjonal merksemd og blei nyleg publisert i Journal of Trauma. Ein viktig årsak til dei gode resultata er endring i organiseringa av traumearbeidet i 2005.

Oslo universitetssykehus har det største traumemottaket i landet og mottar årleg rundt 1300 pasientar. Med Avdeling for traumatologi i spissen har traumemiljøet sidan 2005 jobba systematisk for å gjere pasientbehandlinga betre. Dei har etter det opplevd at dei klarer å redde fleire av dei kritisk skadde pasientane.

Saman med Avdeling for anestesiologi og Traumeregisteret på Ullevål sjukehus har gruppa forska på om den tilsynelatande positive utviklinga faktisk er reell. Resultatet av denne studien blei nyleg publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Trauma.

Langsiktig satsing
- Traumeregisteret samler inn presise data om pasientane som blir brukt som eit internt kvalitetsregister. Det gir oss grunnlagstal, som igjen gir oss moglegheita til å utføre sikre analyser. Resultatet som blir presentert i artikkelen er klare. Den langsiktige satsinga og utviklinga av traume som fag har gjort oss betre, seier Torsten Eken som representerer Traumeregisterert.

Artikkelen fekk ekstra merksemd då den kom på forsida av Journal of Trauma.

- Det er sjølvsagt ekstra gøy å kome på framsida. Det viser at vi kjem med noko som er viktig, til og med i internasjonal samanheng, seier Christine Gaarder, avdelingsleiar på Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus.

Forfattarar av artikkelen er Sigrid Groven, Torsten Eken, Nils Oddvar Skaga, Olav Røise, Pål Aksel Næss og Christine Gaarder.

Forfatterane av artikkelen i Journal of Trauma. Frå venstre Torsten Eken, Nils Oddvar Skaga, Christine Gaarder og Pål Aksel Næss. Sigrid Groven og Olav Røise var ikkje tilstades då bilete blei tatt.

Viktig å drille team
Studiet viser at det har blitt redda 68 ekstra liv sidan 2005. Ein av årsakene er at alle i traumeteamet har fått betre opplæring. Dei blir trena til å samarbeide effektivt for å gje pasienten rask og livreddande behandling. Traumeteamet består av 13 personar som har ulike spesialiseringar.

- Eit svært viktig tiltak er å drille alle i teamet, slik at vi ikkje mister tid eller gjer feil. Det er til dømes viktig at ingen i teamet misforstår det som blir sagt. Vi har difor øvd særleg på korleis vi kommuniserer med kvarandre, seier Gaarder.

I traumemiljøet er det ingen skam å gjere feil. Dei har særeigne tiltak for å sikre kvaliteten på det dei gjer og søkjer aktivt etter områder kor dei kan bli betre. Eit døme på dette er at dei av og til blir filma medan dei arbeider. Ein gong i månaden går ei faggruppe med ulike spesialiseringar gjennom uønska hendingar som ikkje er ønskelege i traumemottaket. Her diskuterer dei om det er noko som kunne vore gjort annleis for å auke kvaliteten på behandlinga av dei skadde.

Eit anna tiltak er ordninga med å gå daglege traumevisittar på Intensivavdelinga. Då blir fagfolk med ulik spesialisering samla for å diskutere vidare behandling av pasienten. Det gir betre kvalitet og kontinuitet i pasientbehandlinga.

Sårbar framtid
Sjølv om avdelinga har oppnådd gode resultat, er det ikkje sjølvsagt at utviklinga blir den same i framtida. Sidan det tar lang tid å trene opp gode traumeteam er systemet sårbart for raske utskiftingar i personalet og redusert tilgang til fleire spesialitetar. Gaarder påpeiker at ein ønsker å utvikle Avdeling for traumatologi vidare til noko som er mindre personavhengig.

- Sjølv om vi er svært nøgd med resultatet til no, kan vi alltid bli betre. Det er mange ufordringar å ta tak i, seier Gaarder.

Artikkelen frå Journal of Trauma kan lastast ned her (krev tilgang): http://ovidsp.ovid.com/ovidweb.cgi?T=JS&MODE=ovid&PAGE=fulltext&D=ovft&AN=00005373-201103000-00006&NEWS=n

Fakta traumatologi:
Traumatologi er læra om ulike skader og deira innverknad på organismen. Traumatologien har fått stor relevans på grunn av auking i trafikkulukker, arbeidsulukker, heimeulukker og andre typer ulukker, og mange stader krigshandlingar og terrorhandlingar. Den utgjer en vesentleg del av kirurgien.

Traumatologi omfattar behandlinga på ulukkesstaden (fyrstehjelp), transport til lege eller sjukehus (ambulanseservice), behandling i sjukehus, og rehabilitering (attføring) av den skadde til samfunnslivet.

I 2009 tok traumemottaket på Ullevål imot rundt 1300 pasientar. Av desse pasientane var 42 prosent alvorleg skadde etter internasjonal definisjon. 92 prosent av pasientane overlevde. Den største årsaka til ulukkene er ulike former for transport (42 prosent). Av alle pasientar er 73 prosent menn og 27 prosent kvinner.

(Kjelde: Store Norske Leksikon og Traumeregisteret, Ullevål.)

Styremøtet flyttet

Oslo universitetssykehus — Wed, 27 Apr 2011 16:55:01 GMT

Vi gjør oppmerksom på at styremøtet 28. april er flyttet til Forskningsbygget, Radiumhospitalet. Økonomi- og budsjettsakene behandles etter planen fra kl 13.30.
Nytt møtested er Radiumhospitalet, Forskningbygget - Seminarrom 1 og 2.

Møtet settes kl 10.00. De første to timene er satt av til sak 36/2011 som går for lukket styremøte. Deretter følger temamøte med Brukerutvalget.

Sak 38/2011 og 39/2011 behandles etter planen fra kl 13.30. Vi tar forbehold om at sakene startes tidligere dersom punktene foran på kjøreplanen tar kortere tid.

>> Saksliste og saksdokumenter til styremøtet 28. april.

Henvisninger på papir gjelder fortsatt

Oslo universitetssykehus — Mon, 16 May 2011 09:38:01 GMT

Oslo universitetssykehus, Ullevål gjennomgår nå elektroniske henvisninger fra et tidligere pilotprosjekt for å sikre seg at henvisningene også er mottatt i papirformat. Det er så langt ikke funnet noen mangler.

Oslo universitetssykehus er nå i gang med å gå igjennom innholdet på en meldingsserver som mottar og lagrer elektroniske henvisninger.

- Uttesting av elektroniske henvisninger var en del av et pilotprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, Ullevål og en gruppe fastleger i Oslo fra 2003 til 2005. I forbindelse med dette prosjektet ble det også installert elektroniske Ullevål-adresser i programvaren til disse fastlegene, sier overlege Anders Baalsrud, Stab for pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus.

Kun ment som uttesting
Han forteller videre at funksjonaliteten på denne spesielle programvaren var lagt opp slik at noen fastleger kunne forledes til å tro at det var opprettet et fungerende mottak av elektroniske henvisninger til sykehuset, men dette var kun ment som en uttesting av om systemet kunne brukes. Papirbaserte henvisninger skulle uansett, i tillegg, sendes som vanlig til sykehuset i papirformat.

En foreløpig analyse viser at det er gått inn en del henvisninger til denne serveren etter at pilotprosjektet var ferdig. – Vi går derfor igjennom de elektroniske henvisningene som ligger i serveren for å sikre oss at vi i tillegg har mottatt og behandlet de samme henvisningene i papirformat, sier Baalsrud.

Helsetilsynet er varslet om forholdet og holdes nå fortløpende orientert.

Ingen avvik så langt
Undersøkelsene som er gjort så langt viser at det bare er funnet henvisninger som også er sendt i papirformat. Ved oppslag i pasientjournaler er det blitt dobbeltsjekket at disse henvisningene er mottatt av sykehuset og behandlet. Det er heller ikke registrert avviksmeldinger på at innkalling av pasienter er uteblitt på bakgrunn av manglende respons på en elektronisk henvisning.

- Vi har derfor grunn til å anta at de elektroniske henvisningene er "elektronisk støy", ved at programvaren hos fastleger også sender elektronisk henvisning hver gang de skriver ut en henvisning til Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Sykehuset synes likevel det er nødvendig med en gjennomgang av meldingsinnholdet på serveren for å utelukke forekomst av ikke-erkjente henvisninger. Arbeidet pågår og vil fortsette til 20. mai, og vil også inkludere kontakt med fastleger og programleverandører.

Oslo universitetssykehus har per i dag ikke etablert funksjoner i organisasjonen for mottak av elektroniske henvisninger. Dette arbeidet er utsatt til 2012 på grunn av omfattende omstillinger i organisasjonen.

Premiere på sykehusrevyen 3. mai

Oslo universitetssykehus — Wed, 27 Apr 2011 12:46:05 GMT

Vi ønsker velkommen til sykehusrevyen ”Stolthet og fordom”. Revyen spilles på Chat Noir 3. til 13. mai.

Forestillingen vil gi et innblikk i sykehusets indre liv og ellers kjente og ukjente problemstillinger i helsevesenet. Her skal du få oppleve både shownummer og rørende sanger, sketsjer med humor og sketsjer med en undertone av alvor.

Oslo universitetssykehus består av Aker sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Alle de tidligere sykehusene har egne revytradisjoner som de har tatt med seg inn i det nye sykehuset. Både skuespillere, scenearbeidere og musikere kommer fra sykehuset, mens instruktør, kapellmester med komp og koreograf er innleid.

Instruktør: Espen Kvark Kvernberg
Kapellmester: Helge Nysted
Koreograf: Liv Marie Skaare Baaden

Fremdeles ledige billetter på www.billettservice.no! (180,-/200,-)

Velkommen til en hyggelig kveld på Chat Noir!

Sparetiltakene må gjennomføres

Oslo universitetssykehus — Fri, 29 Apr 2011 08:53:28 GMT

Styret i Oslo universitetssykehus har bedt sykehusets ledelse arbeide videre med sparetiltakene. – Styringsmålene står fast og administrasjonen har gjort en beundringsverdig jobb med å identifisere mulige sparetiltak. Samtidig må vi erkjenne at kutt i driften alene ikke kan løse utfordringene, sier Göran Stiernstedt, styreleder i Oslo universitetssykehus.

Styret diskuterte de krevende utfordringene på kort sikt og hvordan disse påvirker handlingsrommet for den langsiktige utviklingen av Oslo universitetssykehus. Styret ber ledelsen arbeide videre med tiltaksplanen og konsekvensene av disse. Saken skal også drøftes med tillitsvalgte før den realitetsbehandles på styremøtet i slutten av mai.

De ansattes representanter stemte i mot forslaget og la til protokolltilførsel til vedtaket.

(Se vedtak og protokolltilførsel til slutt i denne artikkelen).

Må eventuelt utsette investeringer

– Det er uheldig at ressurser som har blitt satt av til flerårige forbedrings- og utviklingsprosjekter eventuelt må omdisponeres på grunn av det krevende økonomiske utfordringsbildet i 2011. Oslo universitetssykehus kan imidlertid ikke spare 500 millioner kroner gjennom kutt i driftskostnader og bemanning alene uten at dette går ut over forsvarlig pasientbehandling og påvirker arbeidsmiljøet. Styret ga derfor sin tilslutning til at ledelsen jobber videre med tiltakspakken frem til et vedtak i neste styremøte i mai, forklarer Stiernstedt.

Han peker på at kutt i investeringsbudsjettet vil ramme IKT og forbedrings- og utviklingsprosjekter, og vil dermed gå utover sykehusets evne til å gjennomføre det opprinnelige omstillingsvedtaket til Helse Sør-Øst.

Drift

Eksempler på mulige tiltak er å samle nevrokirurgi på Rikshospitalet og å sørge for en bedre fordeling av hjertekirurgi mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Administrerende direktør har også satt i verk et arbeid for å vurdere hvordan samling av døgn- og akuttfunksjoner ved flytting fra Aker eventuelt kan gjennomføres raskere enn opprinnelig planlagt. En slik samling er høyt prioritert fordi det vil gi et potensial for forenkling av driften, reduserte vaktordninger og samtidig redusere sårbarheten i driften på Aker.

Tiltakene er forslag som må konkretiseres og utredes videre før de drøftes med tillitsvalgte og legges fram for styret i slutten av mai.

Tiltakspakke

Administrerende direktør presenterte en tiltakspakke basert på en kombinasjon av allerede planlagte og nye tiltak i driftsorganisasjonen (tiltak i klinikkene, sentral stab og Oslo sykehusservice), innsparinger innenfor IKT og utviklingsprosjekter samt forskyvninger i investeringer. Administrerende direktør understreket at mange av tiltakene ikke er konsekvens- og risikovurdert, og ikke drøftet med ansattes organisasjoner grunnet den korte tiden man har hatt til rådighet. Tiltakene kan oppsummeres slik:

Nye tiltak i driftsorganisasjonen	250 millioner kroner
Innsparinger innen IKT og utviklingsprosjekter	130 millioner kroner
Utsettelse av investeringer	140 millioner kroner
TOTALT:	520 millioner kroner

Les styrepapirene for en nærmere presentasjon av tiltakspakken.

Vedtak fra styremøtet i sak 39/2011:

1. Styret konstaterer at i henhold til styrevedtak i styremøte 31. mars (sak 30/2011) har styreleder og nestleder sammen med tre av de ansattevalgte representantene i styret og administrerende direktør gjennomført møte med Helse Sør-Øst RHF om den økonomiske utfordringen for Oslo universitetssykehus HF. Styringsmålet for 2011 om 400 mill kroner ble understreket. Styret bekrefter styringsmålet. Det samme gjelder hovedmålet om å gjennomføre fusjonsvedtaket.

2. Styret vil berømme organisasjonen for grundigheten i arbeidet som er lagt ned i å komme fram til tiltakene som legges fram i saken på svært kort tid. Styret merker seg at det har vært for kort tid til at saken har vært formelt drøftet med de ansattes organisasjoner.

3. Saken er svært krevende. Styret konstaterer at det er utfordringer relatert til pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. I det videre arbeid må tiltakene kvalitetsikres ytterligere. Det bes spesielt vurdert konsekvensene for trygghet for pasientene og ansattes motivasjon og arbeidsmiljø. Likeledes bes ledelsen vurdere ytterligere tiltak for å nå budsjett 2011.

4. Styret understreker viktigheten av at de kortsiktige tiltak så vidt mulig ikke kommer i konflikt med de langsiktige mål.

5. Ledelsen bes videre vurdere muligheter for å forsere arbeidet med ytterligere inntekter fra salg av eiendommer.

6. I det langsiktige perspektiv er tiltak som gjelder Aker en sentral faktor. Styret mener det trengs ytterligere konkretisering av hva slags aktivitet, både innhold og organisering, som skal gjennomføres på Aker i videre framtid knyttet til samhandlingsreformen.

7. Styret ser det som avgjørende at kontakt og samarbeid med Helse Sør-Øst RHF om resultatutviklingen og nødvendige investeringer og rekkefølgeproblematikk fortsetter.

8. Styret ber om at saken fremmes for videre behandling i neste møte.

Det ble stemt over vedtaket; 7 representanter stemte for og de 5 ansatterepresentantene stemte mot.

Følgende protokolltilførsel fra ansatterepresentantene ble lagt fram:

”De ansattes representanter har siden fusjonen startet problematisert manglende finansiering av integrasjonsprosessen.

Viser til tidligere protokolltilførsel til foretaksmøte 24.06.09: De viktigste anmerkningene er at Helse Sør-Øst RHF gjennom sine styrevedtak ikke har avsatt omstillingsmidler til prosessen…

Viser til protokolltilførsel sak 10 og 33/2010: Aktivitetsnivået i 2010 er høyt og det er stor risiko at OUS ikke klarer å innfri dette mht. store omstillingsutfordringer…

I oppdragsdokumentet for OUS 2011 er følgende hovedprioritering: Styring og kontroll med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse områdene er en forutsetning for riktige faglige prioriteringer og høy kvalitet på pasientbehandlingen…

De ansattes representanter kan ikke se at innsparingsforslagene har vært underlagt tilstrekkelig risikoanalyse og behandling med de antattes organisasjoner og i sykehusets arbeidsmiljøutvalg.

Ansattes representanter ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen i OUS. Ansattes representanter kan ikke akseptere at det settes i gang innsparingstiltak som går utover lovfestede pasientrettigheter, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø eller forsvarlig drift.

De ansattes representanter i OUS mener at styret ved styreleder må be om møte med styret i Helse Sør-Øst RHF for å finne en forsvarig løsning på den alvorlige økonomiske situasjonen for Oslo universitetssykehus.

En betydelig reduksjon av rammefinansieringen i år, manglende omstillingsmidler, manglende investeringsmidler og ny endret finansieringsmodell vanskeliggjør realisering av vedtak 108-2008 på en god og forsvarlig måte.

Ansattes representanter vil understreke viktigheten av at prosessen videreføres for å gi en mer optimal driftsituasjon slik at de langsiktige målene kan nås.

Ansattes representanter vil videre henvise til de ansattes organisasjoner og vernetjenestens kommentarer til styresak 39/2011.

Ansattes representant Bjørn Wølstad-Knudsen går i mot helt eller delvis salg av tomten på Aker.”

Verdens lengste golfturnering starter på Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus — Fri, 29 Apr 2011 14:01:11 GMT

Lørdag 30. april starter verdens lengste golfturnering fra rom 611 på Radiumhospitalet. Målet er å slå golfballen til Nordkapp til inntekt for kreftsaken.

”Slå et slag mot kreft” er historien om Tom Frode Wallin, idrettsmann, pappa og golfspiller som i fjor fikk en kreftdiagnose. Sammen med en kamerat la Wallin en plan mens han var innlagt på rom 611 på Radiumhospitalet: sykdommen skal brukes til noe positivt! Dermed var ideen om verdens lengste golfturnering til inntekt for kreftsaken skapt.

Kommer sykehusets pasienter til gode
Pengene går til Stiftelsen ”611-slå et slag mot kreft”, og skal fordeles mellom velferd for pårørende, pasienter og forskning. Radiumhospitalets Legater støtter aksjonen og en del av de innsamlede midlene vil gå til sykehuset.

Til 200 kroner slaget skal ballen slås fra Radiumhospitalet, rundt sørlandskysten og videre oppover i landet - helt til Nordkapp. Turen er beregnet å ta ca to måneder og målet er å samle inn 30 millioner kroner til kreftsaken. Underveis blir det minnemarkeringer i regi av Den norske kirke.

Første slaget 30. april
Turneringen starter lørdag 30. april på rom 611 på Radiumhospitalet. Markeringen starter med minnestund i kapellet kl. 11, deretter vil de første slagene bli slått fra rom 611 og ut av Radiumhospitalet. De første slagene blir slått av Tom Frode Wallin, Jan Vincents Johannessen, biskop Ole Christian Kvarme, Olaf Tufte og Sigbjørn Smeland. Ballen skal etter planen ankomme Haga golfklubb ca. kl. 16, hvor det også vil bli en markering.

For ytterligere informasjon om arrangementet se www.611.no, eller kontakt Moya Berli tlf. 92 88 43 99, moya.berli@oslo-universitetssykehus.no.

Med fokus framover

Oslo universitetssykehus — Tue, 03 May 2011 09:57:40 GMT

Da tidligere kreftsyke Jeanette Hoel var ferdig med den medisinske behandlingen ved Oslo universitetssykehus, fikk hun tilbud om rehabilitering. Tiltaket "Raskere tilbake", ble starten på en bedre hverdag for den unge og nå helbredede kvinnen.

Jeanette Hoel deltok i et åtte uker langt rehabiliteringsprogram kalt Raskere tilbake. Formålet med ordningen er å bringe sykmeldte raskere tilbake i jobb eller å unngå sykemelding. Nå er hun fast ansatt ved Tannhelse-Kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander (TAKO) ved Lovisenberg Sykehus.

Allsidig program
Hoel forteller at hun var del av en gruppe der alle hadde tilsvarende type kreft. Aldersmessig lå nivået fra noen og tretti til nærmere sytti. Hoel var en av de yngste kursdeltagerne. Felles for alle var at de hadde vært gjennom samme kreftbehandling.

- Vi fikk mye fysisk trening, for kroppen blir veldig redusert etter behandlingen. Vi ble også testet før og etter rehabiliteringen. Det var gøy å se forandringen, som for min del var stor, sier hun.

Hoel forteller videre at det ble lagt vekt på ernæring og det psykologiske aspektet ved å ha vært gjennom en kreftbehandling, for eksempel på hvordan livet forandres, redsel og seksualliv.

Timingen var nyttig
Hoel var opptatt av å komme raskt i gang med fysisk aktivitet etter behandlingen og fikk god hjelp av rehabiliteringsprogrammet. Hun var også bevisst på å unngå at det ble mye prat om kreft hjemme. Derfor satte hun veldig pris på samholdet som ble skapt blant deltagerne på kurset.

- Det var fint å kunne dele tanker med andre som hadde vært gjennom det samme. Samholdet var så bra at vi fortsatt møtes til middagbesøk, sier Hoel.

Bør utvide tilbudet
Hoel sier det er mange som ønsker rehabilitering, og mener Raskere tilbake burde utvides.

- Selv om det er individuelt når man ønsker å begynne å jobbe igjen, er rehabilitering viktig. Selv fikk jeg mer fokus på å se fremover. For meg ble det starten på en bedre hverdag, avslutter Hoel.

--------------------------------------------------------------------------------

Fakta om Raskere tilbake

- Raskere tilbake er et nasjonalt tiltak, og inngår som en del av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

- Målet er å unngå sykefravær og hjelpe sykemeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb.

- Ordningen finnes i alle landets fylker og det er etablert tilbud innen blant annet muskel og skjelett lidelser, kirurgi, ortopedi, rehabilitering, psykisk helsevern og rus.

- Tiltaket er finansiert av myndighetene, og i 2008 ble det bevilget 742 millioner kroner.

Les mer om Raskere tilbake-ordningen ved Oslo universitetssykehus.

Avdelingssykepleier Inger Berit Breck ble tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje

Oslo universitetssykehus — Tue, 03 May 2011 14:07:25 GMT

Tidligere avdelingssykepleier Inger Berit (Bea) Breck ble 28. februar 2011 tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje. Medaljen fikk hun for 40 års innsats på operasjonsavdelingen og sin bistand til kirurgene i forskningsavdelingen.

- Hun har gjort en kjempeinnsats på avdelingen i 40 år og har representert stabiliteten vi trenger. Hvis noen skal ha den prisen så er det henne, sier Gabriella Beckstrøm, seksjonsleder for Generell operasjon på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Operasjonspasienten har alltid stått i fokus. Hun gjorde sitt ytterste for at pasienten ikke skulle strykes fra programmet. Hennes lange erfaring og kjennskap til uformelle kanaler, gjorde at programmet kunne gjennomføres smidig. Samarbeid med kolleger var og er preget av gjensidig respekt, med pasienten i fokus. Hun var en stabil leder. Hun gikk av med pensjon 1. oktober 2010 etter 40 års tjenestetid, men fortsatt er hun innom og jobber noen vakter i måneden.

Bea (på bildet) har stor humoristisk sans, gode replikker og siterer ofte fra sambygdingen Prøysen. Ved merkedager stiller hun opp med selvdiktede vers og en oppmerksomhet.
Bea er født og oppvokst på Gaupen. Hun tok sykepleierutdanningen på Hedmark fylkes sykepleierskole 1966-1969, før hun flyttet til Oslo og startet på Ullevål i 1970. Samme år startet hun på videreutdanning i operasjonssykepleie. Hun jobbet i operasjonsavdelingen i forskjellige stillinger gjennom årene.

Foreldre fortsatte å bo på Gaupen. Hun var ofte hjemme. Omsorgsfullt pleide hun sine foreldre, helt til det siste. Nå tilbringer hun mye tid i Gaupen, med korte avstander til familien.

Ved at Bea nå har gått av med pensjon vil hennes person og personlighet blir savnet på operasjonsavdelingen på Ullevål. Hun ble etter hvert en institusjon i institusjonen.

Mange kolleger var møtt fram for å hedre Bea da medaljen ble overrakt på arbeidsplassen, ved sentraloperasjon på Ullevål sykehus, av klinikkleder for Akuttklinikken Olav Røise 13. april.

Redusert kapasitet for røntgenundersøkelser

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 09 May 2011 08:06:53 GMT

På grunn av feil i datasystemet for håndtering av røntgenbilder er det redusert kapasitet for røntgenundersøkelser ved Oslo universitetssykehus. Dette påvirker ikke akuttberedskapen ved sykehuset, men en del planlagte undersøkelser er utsatt.

For å sikre kapasiteten til akutte undersøkelser er planlagte røntgenundersøkelser ved Ullevål sykehus betydelig redusert torsdag 5. og fredag 6. mai. Totalt er antall røntgenundersøkelser ved Oslo universitetssykehus redusert med omlag 25 prosent disse to dagene.

Alle berørte pasienter blir kontaktet per telefon. Så snart systemet er oppe og går, vil det bli satt opp ekstra timer og pasientene vil få ny innkalling.

Alle pasienter er vurdert individuelt og enkelte planlagt undersøkelser gjennomføres fordi en utsettelse vil være til stor ulempe for pasientene. Dette gjelder spesielt pasienter som har fastet lenge før en undersøkelse.

Feilen i systemet er identifisert og det arbeides med å rette den. Det er forventet at systemet vil fungere som normalt fra mandag 9. mai.

Oslo universitetssykehus beklager all ulempe dette medfører for våre pasienter.

Forsker med godt hjerte

Oslo universitetssykehus — Fri, 06 May 2011 14:33:07 GMT

Thor Edvardsen vil at Oslo universitetssykehus skal bli verdensledende innenfor forskning på ultralyd på hjerte. Han er nå i gang med å finne menneskene som skal jobbe sammen med han for å nå dette målet.

Før jul fikk Oslo universitetssykehus midler til Centre for Cardiological Innovation. 80 millioner kroner fordelt utover åtte år. Rundt 30 nye stillinger er skissert så langt. For en forsker er denne muligheten Thor Edvardsen nå har fått - en drøm.

- Langsiktig finansiering og forutsigbarhet er noe vi forskere ofte drømmer om, men ikke alltid får. Nå får vi 50 millioner fordelt på fem år, deretter10 millioner hvert år i tre år til. Dermed kan vi ha langsiktig tekning i arbeidet vårt, sier Edvardsen.

- Hvordan fikk dere til dette?

- Vi har hatt god forskning på dette i mange år, og hatt sterke publikasjoner, forklarer Edvardsen.

Formalisert samarbeid
Thor Edvardsen skal lede senteret, og er nå full gang med å finne ingeniører og matematikere, som sammen med medisinere skal forske og utvikle nye metoder innenfor ultalydbasert diagnose. Blant annet med å utvikle en ny generasjon ekkokardiografiske apparater som kan oppdage rytmeforstyrrelse og hjertesvikt hos pasienter.

Arbeidet skal blant annet skje sammen med den private aktøren GE Vingmed og forskningspartneren Simula.

- Vi får formalisert samarbeidet bedre nå, og vi skal sitte sammen på sykehuset. Målet er å utvikle flere patenter, sier Edvardsen.

Han gleder seg til å komme i gang for fullt.

- Jeg regner med at det skal gå greit å lede dette arbeidet. Forskere er stort sett entusiaster og vil gjerne få til noe. Derfor er det ofte lett å lede arbeid med å utvikle og få til nye ting, sier Edvardsen.

Senteret starter opp forsiktig i år, men regner med å jobbe for fullt fra 2012.

Første i verden
Kardiologene på Rikshospitalet var de første i verden som brukte dopplerlyd for å undersøke hjertet. Ultralyd har man brukt i 40 år.

- Det hadde sin spede begynnelse i Sverige, og så har det utviklet seg. Så vi kan si at vi har en lang historie og tradisjon, sier Edvardsen.

Han har jobbet med forskning siden 1995.

- Jeg har jobbet mye med venstre hjertekammerfunksjon og hvordan nyere ultralydmetoder kan bedre diagnostikken av forskjellige sykdommer i hjertemuskel. Dette inkluderer blant annet hjerteinfarkt og angina pectoris.

Hva er du spesielt opptatt av?

- Det er viktig for meg at våre diagnostiske metoder er nøyaktige og at metodene kan bli enda bedre og mer treffsikre, sier Edvardsen

I sitt arbeid er han mest stolt av det de har jobbet med de siste årene.

- Det vi har jobbet med de siste årene er svært viktig. Vi bruker hjerteultralyd til å forutsi hvilke pasienter som får hjertestans, for eksempel etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt.

Stor pasientgruppe
- Hvorfor ble det hjerte?

- Jeg har alltid likt at det skjer kjapt, og når du jobber med hjerte handler det ofte om liv og død. Det er også en stor pasientgruppe, det er mange som rammes av hjertesykdommer. Dermed kan man hjelpe mange pasienter med forskning på området, sier Edvardsen.

Han innrømmer at jobben tar mye av hans tid. I tillegg til forskningen og jobber han også klinisk. Men når det er noen timer fri forsøker han å trene litt og holde seg i form.

- Så du har et godt hjerte?

- Ja, det vil jeg si.

Rekordstore summer i sommerens utlysninger fra EU!

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 12 May 2011 14:55:18 GMT

2012 utlysningen vil være den nest siste i EU's forskningsprogram (FP7). Et utkast foreligger allerede, men den endelige, offisielle utlysningsteksten vil antageligvis bli publisert 20 juli. Mange av utlysningene er relevante for forskningsmiljøet ved Oslo universitetssykehus.

Ikke glem informasjonsmøtet i Brussel 9. juni 2011.

Cooperation: Health
Budsjettet i årets Health-utlysning er på 620 millioner Euro. Dette er den største utlysningen innenfor Health noensinne!

Følgende emner er vektlagt:

Hovedfokus på aldring.
Medisinsk teknologi med fokus på organtransplantasjon og kunstige organer, diagnostikk av infeksjonssykdommer, diabetes, sensor implantater, kroniske betennelsessykdommer og vurdering av helseteknologi.
Sjeldne sykdommer med fokus på utvikling av ny teknologi for diagnoser og behandling. Under dette området er det lagt vekt på samarbeid med US National Institute for Health.

(Kreft, hjerne og hjernerelaterte sykdommer og hjerte- og karsykdommer har ingen utlysninger år, de vil komme i den siste utlysningen til neste år (2013 utlysningen).

I årets utlysning er det også lagt vekt på anvendelsen av forskningen, innovasjon og spesielt innfrielse av EUs ”European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing (EIP)” . EIP er et av satsningsområdene i Innovation Union og tiltakene for innfrielsen av EUs 2020 Strategy for en bærekraftig økonomisk vekst og skape flere arbeidsplasser. Les mer om EUs 2020 strategi her.

Flere av utlysningene i Arbeidsprogrammet for 2012 har også krav til inkludering av små- og mellomstore bedrifter (SMBer).

Cooperation: Information and Communication Technolgies (ICT)
De neste relevante utlysningene for medisinsk og helsefaglig forskning i dette programmet har utlysning 17. april 2012.

Klikk her for å lese arbeidsprogrammet.

Følgende prioriterte områder vil være åpne i utlysningen:

Challenge 2: Cognitive Systems and Robotics (s. 37 i arbeidsprogrammet)
Challenge 5: ICT for Health, Ageing Well, Inclusion and Governance (s. 64 i arbeidsprogrammet)

Nye målgrupper i Future and Emerging Technologies (FET)
FET initiativet i ICT programmet skal ha nye og grensesprengende ideer til ICT forskningen. Det er ingen frister, søknader til FET evalueres fortløpende. FET ønsker høyrisiko prosjekter som kan oppnå høyteknologiske gjennombrudd eller gi store samfunnsmessige gevinster og innvirkninger. Det eksisterer flere målgrupper og utlysningstyper i FET, og ”FET Young Explorers” og ”High.Tech Research-Intensive SMEs” er to nye målgrupper i initiativet:

Challenge 9.2 High-Tech Research-Intensive SMEs in FET research.
- I dette initativet ønskes det en sterkere kobling av FoU-miljø og forskningsintensive SMBer.
Challenge 9.3 FET Young Explorers.
- Koordinatorer og arbeidspakke-ledere må være unge forskere (PhD + maks. seks år erfaring). Små prosjekter (STREP) kan få støtte på ca 1 mill Euro.

Les mer om FET her

Cooperation: Knowedge-Based Bio-Economy (KBBE).
Også i dette delprogrammet vil det komme utlysninger som kan være relevante for forskningsmiljøene ved Oslo universitetssykehus. Forventet publikasjonsdato for denne utlysningen er 19. juli 2011, og programmet har et samlet budsjett på 131 mill Euro.

Under tema 2: ”Food Agriculture and Fisheries, and Biotechnology” ser det ut til at følgende temaer vil bli utlyst:

2.2.1. Beneficial effects of bioactive compounds in humans- (SP – 2 projects) (SME)
2.2.2. Study on the needs for food and health research infrastructures (CSA)
2.2.3. Impact of lifestyle on well-being and diet-related disease (LP)

Mer informasjon:
Forskningsrådet hold nylig en informasjonsdag om sommerens utlysninger. Se under "dokumenter" i høyrekolonnen for å lese presetasjoner som ble holdt om de ulike programmene.

Ta kontakt med Seksjon for forskningsadministrasjon hvis du ønsker mer informasjon, ønsker å få tilsendt et utkast av Health arbeidsprogrammet til 2012 utlysningen, eller om du har andre spørsmål knyttet til internasjonal forskningsfinansiering!
Se kontaktpersoner.

Nytt nødnett på lufta

Oslo universitetssykehus — Wed, 11 May 2011 14:05:49 GMT

Nødtelefonen (113), ved Oslo universitetssykehus, er koblet over på nytt nødnett. Norges største Akuttmedisinske kommunikasjonssentral (AMK) skal nå være sikrere for alle som ringer inn med behov for medisinsk hjelp eller bistand.

Det nye nødnettet er uavhengig av det offentlige telefonnettet og blir mindre sårbart for driftsproblemer. Nettet er også avlyttingssikkert noe som styrker pasientenes personvern og gjør kommunikasjonen mellom AMK-operatørene og ambulansemedarbeiderne lettere. Samhandlingen mellom AMK, ambulanse, politi og brannvesen styrkes også ved at alle er på samme kommunikasjonsplattform.

- Vi har jobbet i mange år og møtt til dels store utfordringer. Derfor er det en milepæl når all telefoni nå kobles opp på det nye nødnettet. Nå er vi i gang, sier en spent Arild Østergaard, leder for Prehospitalt senter.

Nytt nødnett har allerede vært i prøvedrift på radiosambandet mellom AMK-sentralen og ambulansepersonellet. Nå er også telefonidelen koblet opp mot det nye nødnettet.
- Luftambulansen er enda ikke koblet til nytt nødnett. Der helikopter kalles ut må AMK-operatørene og helikoptermannskapet bruke alternative kommunikasjonsløsninger. Vår oppgave nå blir å finne gode løsninger for å få luftambulansen koblet til det nye nødnettet, fortsetter Østergaard.

Spent stemning i sentralen
I sentralen var det en spent stemning før alle innkomne nødanrop ble koblet over. 11 ansatte, i tillegg til to instruktører, fikk for første gang bruke sentralen på reelle nødanrop.
- Ansatte i AMK har gjennomført grunnkurs og to oppfriskningskurs. Det er også utdannet superbrukere og instruktører. Vi har arbeidet med å planlegge for at alle tenkelige og utenkelige feil kan oppstå. Dagen er planlagt ned til minste detalj. Nå ser det ut til at det nye nødnettet endelig er på lufta, forteller Bjørn Eriksen, som er Operasjonsleder på AMK-sentralen. Han har fått oppgaven med å koordinere tilbakemeldingene fra sentralen til teknikerne hvis noe ikke fungerer optimalt.

For innringerne til nødtelefonen betyr overgangen til nytt nødnett ingen reelle endringer. Skulle det oppstå større tekniske problemer blir den gamle sentralen koblet inn igjen.

Fakta om det nye nødnettet ved Oslo universitetssykehus

AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus tar i mot nødtelefoner fra Oslo og Akershus. Området utgjør cirka en fjerdedel av Norges befolkning.
I 2010 svarte AMK-sentralen på cirka 122 000 henvendelser på 113-telefonen, i tillegg til 136 000 henvendelser om ordinære ambulansebestillinger. AMK-sentralen besvarte til sammen 258 000 telefoner.
Alle nødanrop inn i sentralen og radiokommunikasjon med uttrykningspersonell ble koblet over på nytt nødnett denne uken.
Det nye nødnettet gir en sikker og god samhandlingsplattform innad i helsetjenesten og mellom nødetatene (AMK/ambulanse, politi og brannvesen).
Et lukket nett som er skjermet for avlytting sikrer forsvarlig formidling av sensitiv pasientinformasjon i tråd med forskrift fra myndighetene.
Viktig trafikk kan prioriteres ved større hendelser.
Sikkerhetsalarm med prioritet i nettet og GPS-posisjonering gir større sikkerhet når helsepersonell selv blir truet.
God talekvalitet, også i situasjoner med krevende bakgrunnsstøy gir bedre kommunikasjon og økt sikkerhet.

Les mer om nytt nødnett på hjemmesidene til:

Nå kan du få fullfinansiert arbeidet med EU-søknaden

Oslo universitetssykehus HF — Tue, 02 Aug 2011 13:45:14 GMT

Helse Sør-Øst har bevilget midler til å dekke inn egenandelen for prosjektetableringsstøtte (PES-midler). Dette betyr at forskere kan søke om å få dekket 100 prosent av utgiftene i forbindelse med forberedelse av en EU- eller en EØS-søknad.

For 2011 har Oslo universitetssykehus allerede mottatt rammebevilgning fra Forskningsrådet til Prosjektetableringsstøtte (PES) for EU søknader.

Forskere ved Oslo universitetssykehus skal dermed sende søknader om PES-midler til Seksjon for forskningsadministrasjon, ikke enkeltvis til Forskningsrådet.

Forskningsrådet dekker 50 prosent av kostnadene, mens midler fra Helse Sør-Øst dekker den resterende andelen. Seksjon for forskningsadministrasjon i Stab Forskning, innovasjon og utdanning håndterer støtteordningen.

Prosjektetableringsstøtte (PES)
Hensikten med prosjektetableringsstøtte (PES) er å motivere til økt norsk deltagelse i europeisk FoU-samarbeid.

PES skal stimulere til å etablere prosjektkonsortium og utarbeide prosjektforslag rettet mot:

EUs 7. rammeprogram (7RP)
Randsoneaktiviteter rundt EUs 7RP
EUREKA / EUROSTARS

Se under ”dokumenter” i høyrekolonnen for søknadsskjema.

Les mer om PES midlene her…

Utvikler fremtidsrettet kreftvaksine

Oslo universitetssykehus — Wed, 11 May 2011 13:58:06 GMT

Forskningsmiljøet ved Oslo universitetssykehus står bak en ny, terapeutisk kreftvaksine, som nå får støtte fra forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten til videre utvikling.

– De fleste målrettede terapiformer kan kun brukes på undergrupper av pasienter, mens en universell kreftvaksine som denne ikke har denne begrensningen, sier professor Gustav Gaudernack, som sammen med Anne-Marie Rasmussen og Else Marit Inderberg Suso ved Oslo universitetssykehus, har forsket fram kreftvaksinen.

Prøves ut neste år
En kreftvaksine gis pasienter som allerede har fått kreft. Den nye vaksinen stimulerer immunsystemet til å angripe kreftceller, og er tenkt brukt til behandling av de fleste krefttyper.

– Vaksinen retter seg mot enzymet telomerase som er ansvarlig for at kreftcellene kan dele seg uendelig, og er årsaken til at kreften sprer seg. Telomerase er ikke et enzym som finnes i de vanlige cellene i kroppen, dermed er det kun kreftcellene som angripes ved bruk av en telomerase-vaksine, forklarer Gaudernack.

Gaudernack og hans kolleger søkte om patent på vaksinen for 14 måneder siden. På bakgrunn av patenten ble biotekselskapet Ultimovac dannet, der Gjelsten nå er hovedinvestor. Totalt vil prosjektet koste 25 millioner kroner og ta to til tre år. Den første testingen av kreftvaksinen på mennesker starter allerede neste år.

Internasjonalt sterke
– Gjelstens engasjement i Ultimovacs er viktig for utviklingen av både selskapet og sektoren. Ultimovacs er noe av det mest spennende som gror opp nå i Oslo Cancer Cluster, sier Jónas Einarsson, styreleder i Oslo Cancer Cluster og leder av Radiumhospitalets forskningsstiftelse.

Stiftelsen er også er en av investorene i Ultimovacs, og har tidligere vært med på å finansiere Photocure og PCI Biotech, som lik Ultimovacs, springer ut av forskning ved Oslo universitetssykehus.

Inven2, som kommersialiserer forskning fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har ansvaret for å etablere selskapet og hente inn investorer. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener utviklingen i forskningen rundt ny kreftvaksine føyer seg inn i rekken av nyvinninger innen biomedisinsk innovasjon ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

– Oslo-regionen ses nå som et av de mest spennende områdene for legemiddelutvikling i Europa og samarbeidet i Oslo Cancer Cluster har bidratt til dette, sier Ole Petter Ottersen.

Kontaktperson:
Gustav Gaudernack, Oslo universitetssykehus, mobil: 91 56 97 36

Overvåker elektroniske henvisninger

Oslo universitetssykehus — Mon, 16 May 2011 09:37:04 GMT

Oslo universitetssykehus overvåker nå kontinuerlig om nye elektroniske henvisninger feilsendes til sykehuset. Dette for å sikre at de også blir sendt på papir. Det er så langt ikke funnet noen mangler.
- Vi gir honnør til fastlegene som har tatt opp dette problemet. Vi kan bekrefte at de 46 henvisningene, som det er snakk om, alle er mottatt i papirformat og er håndtert av sykehuset, sier overlege Anders Baalsrud, Stab for pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus.

Fastlegene informeres
Han understreker at saken, som nå er belyst i NRK Østlandssendingen, tyder på at sykehuset ikke har vært god nok til å informere om at e-henvisningene det er snakk om, kun var ment som et pilotprosjekt, og ikke implementert i mottakssystemet. Derfor sender Oslo universitetssykehus nå et brev til alle som har henvist pasienter elektronisk til sykehuset, og ber dem sende alle henvisninger per post.

- Vi overvåker samtidig den serveren som mottar elektroniske henvisninger. Hvis vi får slike typer henvisninger, gir vi beskjed til den som har sendt henvisningen, og ber vedkommende sende henvisningen på papir, sier Baalsrud.

98 prosent håndtert
Det er snakk om cirka 3000 henvisninger som er sendt elektronisk til Oslo universitetssykehus fra mars 2010 til mars 2011.

- Vi vet nå med sikkerhet at mer enn 98 prosent av disse henvisningene er håndtert av sykehuset. Vi dobbeltsjekker nå om de resterende e-henvisningene er registrert hos oss, og regner med at vi i løpet av en uke vil ha full oversikt over hva som har skjedd med disse henvisningene, sier Baalsrud.

Gullruten til ”Livet på vent”

Oslo universitetssykehus — Sun, 15 May 2011 13:06:49 GMT

TV2-serien ”Livet på vent” vant fredag Gullruten i klassen ”Beste dokumentar- eller faktaserie”. Serien var et samarbeid mellom Nordisk Film og Oslo universitetssykehus. Vi gratulerer!

I serien fulgte vi 15 pasienter gjennom et halvt år mens de ventet på at et organ skal bli tilgjengelig. Pasientene ble fulgt også mens de var på sykehuset til operasjon.

Serien skapte stort engasjement rundt organdonasjon i vinter og håp om at enda flere vil si ja til organdonasjon når de blir spurt.

Gode transplantasjonstall i 1. kvartal
Statistikken over organdonasjoner og transplantasjoner i 1. kvartal 2011 viser at 83 % av pårørende, på avdødes eller egne vegne, har sagt ja til donasjon pr. 31. mars 2011. Det blir spennende å se om denne andelen vil øke ytterligere.

Det ble i årets tre første måneder meldt inn 67 potensielle donorer. Av disse er 35 donorer realisert. Tilsvarende tall for 2010 var 60 meldte potensielle donorer og 20 realiserte donorer.

Totalt er det i årets tre første måneder transplantert 154 organer til 133 pasienter.

Organdonasjon og transplantasjon, statistikk for 1. kvartal 2011 (pdf)

Stanset IKT-prosjekt

Oslo universitetssykehus — Wed, 18 May 2011 17:28:47 GMT

I april anbefalte administrerende direktør Siri Hatlen styret for Oslo universitetssykehus å stanse prosjektet Klinisk arbeidsflate (KA). Dette skjedde i forståelse med Helse Sør-Øst som eier rammeavtalen for KA.

KA-prosjektet skulle etter planen ha levert en teknisk løsning som raskt skulle bidra til å støtte fusjonen i Oslo universitetssykehus slik at blant annet lik pasientinformasjon er tilgjengelig i hele sykehuset. Leveransen var betydelig forsinket og etter en grundig vurdering er prosjektet stanset.

- Prosjektet var av ulike årsaker betydelig forsinket og lå an til å bli langt dyrere og mer komplisert å drifte enn forutsatt da man inngikk avtalen. Derfor har vi avbestilt gjenstående leveranse fra leverandør, sier prosjektdirektør Cathrine Lofthus ved Oslo universitetssykehus.

Helse Sør-Øst inngikk i desember 2009 en rammeavtale med Logica som skulle utvikle en dataportal som kunne knytte sammen ulike kliniske systemer. Oslo universitetssykehus benyttet seg av rammeavtalen og inngikk derfor kontrakt med leverandøren om utvikling av Klinisk arbeidsflate. Prosjektet som har vært krevende over lang tid har vært til behandling i alle styremøter siden våren 2010.

Fordi det er Helse Sør-Øst ved Sykehuspartner som skal drifte systemene har også Helse Sør-Øst og Sykehuspartner vært løpende involvert i de vurderingene som har vært gjort knyttet til avbestilling av gjenstående deler av leveransen. Sykehuset har også sørget for ekstern kvalitetssikring av dette komplekse prosjektet helt fra starten av.

Det ikke klart hva dette har kostet sykehuset.

– Vi er ikke ferdig med å gjennomgå avbestillingen og kan ikke kommentere kontraktsmessige forhold. Selv om det er utviklet flere elementer vi kan bruke ved alternative løsninger, er det slik at når man stopper et prosjekt etter så lang tid er det brukt mye ressurser og krefter internt. Dette har selvsagt en prislapp, men beløp som har stått i mediene de siste dagene må stå for deres regning og er ikke noe vi kan bekrefte, sier Lofthus.

Oslo universitetssykehus arbeider fortsatt med sikte på å slå sammen de kliniske systemene. I mellomtiden er det etablert midlertidige løsninger som gir klinikere tilgang til pasientinformasjon uavhengig av hvor de sitter. Denne midlertidige løsningen innebærer at en lege som sitter for eksempel på Aker kan komme seg inn på Ullevåls pasientsystem. Men først må han eller hun logge seg på en gang ekstra.

- Dette er tungvint, men det sikrer tilgang til pasientinformasjon på tvers og ivaretar pasientsikkerheten, sier Lofthus.

Klinisk arbeidsflate - fire parter:

Helse Sør-Øst: ansvarlig for rammeavtalen og eier av Oslo universitetssykehus
Sykehuspartner: drift av systemet
Oslo universitetssykehus: bestiller og bruker
Logica: leverandør

Organisasjonsendringer i Senter psykisk helse, barn og ungdom

Oslo universitetssykehus — Tue, 21 Jun 2011 11:04:16 GMT

I klinikk psykisk helse og avhengighet vedtok klinikkleder Øystein Mæland 12. mai endringer i senteret, basert på at det allerede fra 01.07.11 vil bli en reduksjon i pasientvolumet.

Ytterligere reduksjon vil komme i løpet av 2012 når Vestre Viken ikke lenger kjøper ungdomsplasser, samt ytterligere reduksjon fra 2014 når Ahus avslutter sitt kjøp av plasser.

De ansatte i senteret har fått informasjonsbrev om endringene og er invitert til informasjonsmøter om saken.

Det blir 5 avdelinger og 14 enheter i det nye senteret
De 5 avdelinger er:
• BUP Oslo Nord
• BUP Oslo Syd
• Spesialavdeling psykisk helse, barn og ungdom
• Ungdomsavdeling, psykisk helse
• Barneavdeling, psykisk helse

Organisasjonskart

Senterleder er under tilsetting.

Avdelingsledere: Stillingene er under utlysning, søknadsfrist 20. mai.

Enhetsledere: Det arbeides med stillingsbeskrivelse for enhetsledere, og innplassering vil etter planen bli foretatt før sommerferien. Eventuelle ledige stillinger vil deretter bli utlyst.

Helse-Norge inviteres

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 23 May 2011 09:49:18 GMT

Det er satt av 100 millioner kroner for å tette kunnskapshull innen forebygging, diagnostikk, behandling og omsorg på kreftområdet. Helse-Norge inviteres til å komme med temaforslag innen 1. juli 2011 til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet har intensjoner om å identifisere kunnskapshullene og å fokusere på å tette disse. Programmet starter opp i år, og går over en femårsperiode. Det favner hele spekteret av kreft, fra forebygging og diagnostikk, til behandling og omsorg.

Innen 1. juli skal alle problemstillinger og forslag være inne hos Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, som samarbeider med Forskningsrådet om det nye programmet.

Les mer om saken her

Grundig rengjøring

Oslo universitetssykehus — Fri, 20 May 2011 13:02:19 GMT

Alle behandlingshjelpemidler som lånes ut fra Oslo universitetssykehus rengjøres og desinfiseres grundig.

De siste dagene har det stått flere artikler i aviser om smittefare på grunn av dårlig renhold av behandlingshjelpemidler som lånes ut til bruk hjemme. Ved Oslo universitetssykehus er det strenge prosedyrer for desinfeksjon og rengjøring av alle apparater som lånes ut. Leder for avdeling for behandlingshjelpemidler, Kathrine Olsen, ønsker å berolige alle som låner behandlingshjelpemidler fra Oslo universitetssykehus.

- Dette gjøres grundig. Alle apparater gasses, rengjøres og kontrolleres før de lånes ut på nytt. Hvis vi er det minste usikre, kasseres apparatet. Våre rutiner er utarbeidet i samråd med Avdeling for smittevern, sier avdelingslederen.

Når et apparat blir levert inn, blir det først gasset med hydrogenperoksid, som dreper bakterier. Apparater med luftgjennomstrømning står på under deler av gassingen, for at gassen skal trenge inn overalt. Etter gassingen skrus apparatet fra hverandre og de enkelte delene vaskes manuelt eller i en vaskemaskin. Deler som er vanskelige å rengjøre byttes. Hvis det er synlig forurensning før vask, blir apparatet gass-desinfisert en omgang til etter vask. Apparatet blir skrudd sammen og pakket i plast i påvente av teknisk kontroll.

Oslo universitetssykehus låner ut behandlingshjelpemidler til ca 11 000 brukere i Oslo. Det dreier seg blant annet om forstøverapparater som brukes av KOLS- og astma-pasienter, CPAP-apparater (CPAP står for Continuous Positive Air Pressure) som brukes for å forhindre pustestopp når man sover (søvnapné), oksygenutstyr og infusjons- og ernæringspumper. Avdeling for behandlingshjelpemidler har 13 ansatte med ulike fagbakgrunn. Blant dem er ingeniører og sykepleiere. Avdelingen har lokaler på Ullevål sykehus.

Ny angiolab for hjertesyke barn

Oslo universitetssykehus — Wed, 25 May 2011 13:33:16 GMT

Et nytt diagnostikk- og intervensjonslaboratorium for hjertesyke barn åpnet i mai.
Det nye angiografi-laboratoriet (angiolab), ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet, er på høyde med det beste i verdenssammenheng.

Ved angiolabben undersøkes kroppens blodkar blant annet for å utrede og behandle hjertesykdommer.

Skarpere bilder
Hovedforbedringen med det nye utstyret i laboratoriet er at bildene er blitt skarpere og bedre. Dette har gitt en enda bedre sikkerhet ved vanskelige undersøkelser/behandlinger.

Behandling av syke hjertebarn er ofte forbundet med høy risiko og mange detaljer er forbedret i den nye angiolabben.

Hjerte/lunge/allergiseksjonen ved Kvinne- og barneklinikken og Oslo sykehusservice har samarbeidet om å få alt på plass.

Overlege Gaute Døhlen og resten av seksjonen er glade og stolte over det nye laboratoriet, som erstatter det gamle som var slitt og måtte skiftes ut.

Årlig gjennomføres det cirka 300 pasientbehandlinger/undersøkelser ved laboratoriet.

Viktig å benytte de hjelpemidlene og tilbudene som finnes

Oslo universitetssykehus — Mon, 23 May 2011 15:15:38 GMT

Hvis du er rammet av kreft og har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av sykdommen har du anledning til å søke støtte hos Kreftforeningen. Inger-Margrethe Andresen (63) har benyttet seg av denne muligheten.
Helse Sør-Øst RHF I Norge får de fleste som rammes av sykdom gratis helsebehandling, og folketrygden dekker de fleste utgifter ved tap av inntekt eller ekstrautgifter som skyldes sykdommen. Ofte vil likevel den som blir rammet oppleve at det er dyrt å bli syk. Blir du syk utover ett år og sykepengene tar slutt, vil inntekten gå vesentlig ned.

Mange kreftpasienter opplever å komme i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av sykdommen og behandlingen den krever. Kreftforeningen har en egen støtteordning for pasienter og pårørende som kommer i en slik situasjon. Foreningen forvalter flere legater og gaver som har som formål å yte støtte til kreftpasienter som har fått økonomiske problemer.

Les hele saken på Kreftforeningens sider

Solberg gjestehus - ny pårørendeovernatting på SSE

Mon, 30 May 2011 12:51:42 GMT

Solberg gjestehus er et nytt overnattingstilbud for pårørende ved SSE.

Solberg gjestehus ble åpnet mandag 23 mai.
Det inneholder 19 overnattingsrom og har to oppholdsrom med TV og kjøkken til disposisjon for pårørende.

Gjestehuset ligger i bygg G1, tidligere post 3 og 4, se kart.

Til Norge for å lære om amming

Oslo universitetssykehus — Wed, 25 May 2011 14:37:14 GMT

Visehelseministeren i Vietnam besøkte Nasjonalt kompetansesenter for amming for å lære mer om hvordan vi arbeider for å fremme og støtte amming.

- Norge har verdensrekord i å snu en negativ ammetrend, sier Anne Bærug leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus.

På 60- og 70-tallet var det bare 20-30 prosent av mødrene som ammet barnet ved tre måneders alder. I dag ammes 80 prosent av alle babyer i Norge når de er seks måneder.

Feilernæring
- Vietnam ønsker å lære mer om hvordan Norge jobber aktivt på et nasjonalt plan for å gi informasjon, veiledning og legge til rette for at flest mulig mødre kan amme. Mange barn ammes i Vietnam og lenger enn her, men samtidig er markedsføringen av morsmelkerstatning en utfordring.

- Undersøkelser viser at nærmere 20 prosent av barna under fem år ikke får god nok ernæring, forteller Bærug.

Helsemyndighetene i Vietnam mener for dårlig amme-oppfølging av mødrene er en viktig årsak til feilernæring, og ønsker å bruke erfaringene fra Norge i sitt videre arbeid med ernæring av små barn.

Fremme amming
Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus driver forskningsbasert arbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk blant helsepersonell, foreldre, myndigheter og media – både nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg til kompetansesenteret besøkte visehelseminister Dr. Nguyen Ba Thuy og hans følge melkebanken og fødeavdelingen ved sykehuset.

UNICEF Norge arrangerte besøket og den vietnamesiske delegasjonen var også hos Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Vestre Aker helsestasjon, Ammehjelpen og Norad.

Må redusere den negative økonomiske utviklingen

Oslo universitetssykehus — Thu, 09 Jun 2011 11:34:16 GMT

Styret i Oslo universitetssykehus vedtok sparetiltak for å redusere det negative resultatet hittil i år. Ledelsen vil primært sette i gang tiltak får å redusere driftskostnadene. De resterende midlene tas fra til IKT, utviklingsarbeid og programkontoret, og fra investeringsbudsjettene. Tiltakene vil bli kontinuerlig overvåket for å sikre forsvarlig pasientbehandling og arbeidsmiljø.

De ansattes representanter i styret stemte i mot de foreslåtte økonomiske tiltakene. De mener sparetiltakene utgjør en for stor risiko og ønsker prosessen utsatt til Helse Sør-Øst har lagt fram sin økonomiske langtidsplan. Først da mener de sykehuset får forutsigbarhet til å vurdere videre drift.

- Jeg har forståelse for de ansattes bekymring, men vi har hatt for høye kostnader i forhold til aktiviteten så langt i år. Nå er det viktig å vise at vi bryter den negative utviklingen, sier Göran Stiernstedt, styreleder i Oslo universitetssykehus.

Han presiserer at det må være et kontinuerlig fokus på hvordan driften skal justeres til aktiviteten i sykehuset. Samtidig vil sykehuset følge nøye med for å sikre forsvarlig pasientbehandling og arbeidsmiljø.

- Jeg har tro på at dette er mulig å få til, selv om det er utfordrende for hele organisasjonen. Vi kan alltid ønske oss flere ressurser, samtidig må vi forholde oss til at rammene vi har fått tildelt ligger fast, forteller Stiernstedt.

Han peker på at kvalitetsrapportene viser at sykehuset leverer god pasientbehandling og har redusert fristbruddene.

- Her må jeg få berømme de ansatte for deres formidable innsats for pasientene i en svært krevende situasjon. Vi har bedt ledelsen om å kontinuerlig sikre forsvarlig pasientbehandling og arbeidsmiljø. Hvis et av tiltakene står i fare for å gå utover forsvarligheten vil vi stoppe det. Da må vi identifisere andre tiltak i stedet, avslutter Stiernstedt.

SAK 49/2011: Beslutningssak
Tiltak for å gjennomføre budsjett 2011
Vedtak:

1.
Styret konstaterer at det foreligger et akkumulert underskudd per april på 188 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett og at det innebærer at Oslo universitetssykehus HF fortsatt står overfor en økonomisk resultatrisiko i størrelsesorden 500 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2011.

2.
Styret tar til etterretning at administrerende direktør mener det bør være mulig å redusere kostnadene på drift med i størrelsesorden 250 millioner
kroner med de planer og tiltak som foreligger. Styret forutsetter at de nødvendige tiltak for å få Oslo universitetssykehus HF i balanse løpende identifiseres og iverksettes.

3.
Styret ber videre administrerende direktør iverksette og videreføre innsparingstiltak knyttet til IKT, programkontor og arealtiltak som kan gjennomføres uten betydelig negativ konsekvens for gjennomføring av det langsiktige målbildet. Samlet resultateffekt i 2011 er estimert til 110-120 millioner kroner.

4.
Styret ber om at investeringer innen er ramme på 110-130 millioner kroner om nødvendig utsettes for å sikre foretakets likviditet i inneværende år.

5.
Styret tar til etterretning at administrerende direktør vil sikre at pasientsikkerheten er ivaretatt når tiltak gjennomføres, men at det vil være risiko for noe økning i ventetid. Styret vil følge utviklingen nøye med hensyn til kvalitet i pasientbehandlingen. Fristbrudd skal unngås.

6.
Styret ber administrerende direktør følge tett ansattes arbeidsmiljø.

7.
Styret ser at det er behov for løpende dialog med Helse Sør-Øst RHF om foretakets økonomiske utfordringsbilde på kort og lang sikt samt uavklarte forhold og konsekvenser for budsjettet inklusive nødvendige investeringer og rekkefølgeproblematikk. Styret ber om at dette følges opp av styreleder og administrerende direktør.

Det ble votert over vedtaket:
8 representanter stemte for og de 5 ansatterepresentantene stemte mot.

Det ble avgitt følgende protokolltilførsel fra ansatterepresentantene:

”Ansattes representanter viser til stemmeforklaring til sak 39-2011, 28. april 2011 og tidligere protokolltilførsler.

En betydelig reduksjon av rammefinansieringen i år, manglende omstillingsmidler, manglende investeringsmidler og ny finansieringsmodell vanskeliggjør realisering av vedtak 108-2008 på en god og forsvarlig måte. Ansattes representanter mener fusjonsprosessen og intensjonen i vedtak 108-2008 krever forutsigbar tilførsel av nødvendige investerings- og omstillingsmidler både på kort og lang sikt.

Ansattes representanter ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen i OUS. Vi kan allikevel ikke akseptere at det settes i gang innsparingstiltak som kan få uakseptable konsekvenser for lovfestede pasientrettigheter, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Sykehusets ledelse må fortsatt ha fokus på forsvarlig drift innenfor dagens driftstrukur inntil rammene for videre fusjonsprosess er avklart. Ansattes representanter kan derfor ikke støtte de foreslåtte sparetiltakene som fremlegges for styret.

Før utflytting av Aker må nødvendig investeringer i bygg og infrastruktur på Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet være på plass.”

Økonomisk langtidsplan

Oslo universitetssykehus — Sat, 28 May 2011 12:42:51 GMT

Styret i Oslo universitetssykehus ba i styremøtet den 25. mai om et nytt forslag til økonomisk langtidsplan etter å ha avvist det opprinnelige forslaget.

Grunnlag til økonomisk langtidsplan ble sendt til Helse Sør-Øst den 12. mai etter avklaring med styrets leder og nestleder.

I styremøtet opplyste styreleder at han i forkant av møtet var gjort kjent med at den innsendte planen ikke ble akseptert av Helse Sør-Øst. I vedtaket ber styret administrasjonen uforme nytt forslag til økonomisk langtidsplan 2012-2015 (2026) for Oslo universitetssykehus. Administrasjonen bes avklare med Helse Sør-Øst de økonomiske forutsetningene som skal legges til grunn for denne planen.

De ansattes representanter stemte i mot forslaget om å revidere den økonomiske langtidsplanen.

Ny langtidsplan vil bli behandlet i et ekstraordinært styremøte i begynnelsen av juni.

Les forslag til økonomisk langtidsplan her

Styrets vedtak i sak 51/2011:

Vedtak:
Styret ber administrasjonen utforme nytt forslag til økonomisk langtidsplan 2012-2015 (2026) for Oslo universitetssykehus HF. Administrasjonen bes avklare med Helse Sør-Øst RHF de økonomiske forutsetninger som skal legges til grunn for denne.

Styret ber om at det formidles til eier et ønske om ytterligere frist for endelig innsending av bidrag til økonomisk langtidsplan.

Det ble votert over vedtaket:
8 representanter stemte for vedtaket og de 5 ansatterepresentantene stemte mot.

Det ble avgitt følgende protokolltilførsel:

”Ansattes representanter viser til stemmeforklaring i sak 49/2011.

Ansattes representanter anser at arbeidet som er gjort med strategisk langtidsplan er et grundig og godt gjennomarbeidet dokument som beskriver de fremtidige nødvendige økonomiske behov for å kunne fortsette fusjonsprosessen i Oslo universitetssykehus.

Ansattes representanter mener fusjonsprosessen og intensjonen i vedtak 108-2008 må sikres en langsiktig og forutsigbar tilførsel av midler. I motsatt fall vil fusjonsprosessen og målbildet beskrevet i 108-2008 vedtaket vanskelig la seg gjennomføre.

Ansattes representanter støtter ledelsens opprinnelig forslag til vedtak.”

Når epilepsi ikke er epilepsi

Oslo universitetssykehus — Tue, 31 May 2011 15:55:29 GMT

En av fem inneliggende pasienter på Avdeling for kompleks epilepsi, Oslo universitetssykehus, får beskjed om at anfallene ikke skyldes epilepsi. Det de trodde var epilepsianfall, er isteden en psykisk lidelse. Dette er de ofte uforberedte på - og det kan gjøre vondt.

Lørdagsrevyen 28. mai hadde et innslag om pasientgruppen, se det her

Omkring 20 prosent av pasientene innlagt for utredning på Avdeling for kompleks epilepsi (SSE) på Oslo universitetssykehus, tidligere kjent som Spesialsykehuset for Epilepsi, får vite at de ikke har epilepsi. Til tross for at de ofte har fått epilepsidiagnosen tidligere, og kanskje har stått på epilepsimedisiner i årevis. Isteden får de beskjed om at de har psykisk betingede anfall. Dette er noe mange aldri tidligere har hørt om. Tilstanden kalles Psykogene, ikke - epileptiske anfall, forkortet PNES (eng.: Psychogenic, Non - Epileptic Seizures).

Stigmatisert gruppe
- Disse pasientene har en type anfall som ligner epileptiske anfall, men uten epileptisk aktivitet i hjernen, sier Hilde Nordahl Karterud, forsker og leder for Lærings og mestringssenteret på Avdeling for kompleks epilepsi. - Psykogen betyr at en sykdom eller symptomer har psykiske eller psykososiale årsaker. For disse pasientene betyr det at de fysiske anfallene skyldes psykologiske forhold. Skifte av diagnose fra en "somatisk" til en psykisk betinget diagnose, kan oppleves vanskelig. Mange føler seg stigmatisert både av helsevesenet og av samfunnet for øvrig.

PNES kan være en vanskelig diagnose å forholde seg til. Tilstanden ligger et sted mellom nevrologi og psykiatri. Diagnosen stilles som regel i nevrologien, mens tilstanden behandles i psykisk helsevern. Det kan føre til at pasientene ikke får et sammenhengende behandlingstilbud.

Rammer oftest unge kvinner
- Dessverre er nevrologi og psykiatri to atskilte disipliner i helsevesenet. Det får uheldige følger for denne pasientgruppen. Behandlingstilbudet i psykisk helsevern er ofte mangelfullt og ventetiden kan være lang. Det kan også oppstå uenighet om diagnosen, med den følge at pasientene blir kasterball mellom ulike behandlingsmiljøer, sier Nordahl Karterud.

Personer som får diagnosen PNES representerer en svært heterogen gruppe, men det er en overhyppighet av unge kvinner som får diagnosen.

Det er mangelfull kunnskap om hvordan psykiske forhold kan føre til epilepsilignende anfall. For enkelte kan anfallene være forårsaket av enkle følelsesmessige problemer som går over av seg selv, når problemet blir erkjent og akseptert. For andre kan anfallene være et symptom på en mer kompleks og sammensatt psykisk lidelse, som trenger langvarig behandling, ofte med bakgrunn i traumatiske opplevelse eller en kronisk vanskelig livssituasjon. Anfallene kan også være en reaksjon på akutt stress hos personer som ikke har hatt psykiske problemer tidligere, eller det kan være en reaksjon på uheldige samspillrelasjoner. Ca 3/4 har angst eller depresjon. Hos noen få finner man ikke psykiatriske symptomer eller psykososiale belastninger som kan forklare utviklingen av anfallene.

En av tre blir anfallsfrie
Med korrekt og tidlig behandling, er det gode muligheter for å bli frisk. Blant voksne regner man med at vel en tredel av pasientene med PNES blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noe anfall tre til fire år etter at diagnosen er satt. Prognosen er betydelig bedre for barn.

- Måten diagnosen formidles på, er av betydning for prognosen og mestringen av tilstanden. Vi har derfor utarbeidet nye retningslinjer for hvordan vi skal samtale med disse pasientene, sier Nordahl Karterud. - Vi vil forsøke å ta høyde for at dette er en tilstand som foreløpig er preget av mye medisinsk uvitenhet. Vi vil derfor forsøke å unngå begreper hvor symptomer forstås enten som somatiske eller psykiske. En betegnelse som "stressrelaterte episoder" kan for eksempel fungere likegodt som "psykogene anfall". Ved symptomer som mangler ferdigutviklede forklaringsmodeller er det lett å ty til reduksjonistiske og dualistiske begreper, som ikke tar høyde for kompleksiteten i tilstanden. Ved denne type lidelser må man tenke mer prosess, og mindre årsak-virkning. Vi håper dette skal gjøre det lettere å forholde seg til diagnosen, forklarer hun.

Spiller ikke skuespill
PNES ser ut som epileptiske anfall. Selv spesialister i epilepsi klarer enkelte ganger ikke å skille epilepsi og PNES fra hverandre bare ved å se anfallene. Psykologiske mekanismer påvirker bevisstheten slik at pasienten mister kontrollen over kroppens reaksjonsmønster.

- Det er ikke uvanlig med så sterke anfall at pasienten blir skadd. Pasienter med PNES spiller ikke skuespill eller later som om de har anfall, påpeker Hilde Nordahl Karterud. Kroppen uttrykker følelsesmessige påkjenninger på forskjellige måter: noen får hodepine, andre får vondt i magen og noen utvikler psykogene anfall, fortsetter forskeren.

Det kan være vanskelig å diagnostisere PNES. Tilstanden ligner på en rekke andre tilstander som besvimelser, hjertesykdom, diabetes, nattskrekk, migrene, raserianfall, hyperventilasjonssyndrom eller tics. Mest vanlig er det at man tar feil mellom epilepsi og PNES. Når man skal stille "PNES-diagnosen", må man først utelukke blant annet epilepsi. Det kan bare gjøres ved at pasienten får et typisk anfall under videoovervåket EEG-registrering (langtidsmonitorering) og man ikke ser epilepsitypiske trekk på EEG under anfallet. I praksis kan dette være vanskelig fordi pasientene ikke alltid får anfall under telemetriregistrering, og det er kun et fåtall spesialistsentra som tilbyr slik avansert utredning. Derfor har pasienten gjerne levd med epilepsidiagnosen i lang tid. Konsekvensene ved feildiagnostisering kan være alvorlige, blant annet med bivirkninger av epilepsimedisiner.
PNES-diagnosen stilles på bakgrunn av en totalvurdering - der blant annet psykiatrisk intervju, EEG og bildediagnostikk av hjernen er viktige elementer. For å komplisere feltet ytterligere, finnes det også noen epileptiske anfall som ikke er ledsaget av epileptiske forstyrrelser i EEG.

Vil du lese mer om PNES? For et par år siden skrev Hilde Nordahl Karterud hovedoppgaven i sykepleievitenskap "Diagnose til besvær? - en studie av pasienters sykdomsforståelse og erfaringer med diagnosen Psykogene, ikke-epileptiske anfall"
http://www.helsedialog.no/filestore/HOVEDOPPGAVEHildeKarterud.pdf

Forskningsrådet utvider nasjonal finansieringsordning for ERC stipender.

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 30 May 2011 10:36:37 GMT

Norges forskningsråd har satt av 120 millioner kroner til Starting Grants-søkere og 45 millioner kroner til Advanced Grants-søkere for hver utlysning.

Fra Forskningsrådet.no:

Søkere til både Starting Grants og Advanced Grants, som får gode kvalitetsvurderinger etter å ha kommet til andre trinn i prosessen, men som av budsjettmessige årsaker ikke får finansiering av Det europeiske forskningsrådet (ERC), skal få inntil 75 % finansiering til sine prosjekter av Norges forskningsråd. Ordningen skal gjelde allerede fra og med neste utlysning av forskningsmidler gjennom EUs åpne arena Ideas/ERC.

Forskningsrådet håper finansieringsordningen vil oppmuntre flere til å søke ERC-midler. Særprogrammet Ideas, som European Research Council (ERC) også kalles, har som mål å styrke den tematisk uavhengige forskningen i EUs 7. rammeprogram ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene.

Om ERC Grants:
ERCs Starting Independent Researcher Grants er en ordning for fremragende, unge forskere i etableringsfasen. Starting Grants retter seg mot unge, lovende forskere som har ambisjoner om å bli ledende forskere eller er i ferd med å etablere sin egen uavhengige forskningsgruppe. Normalt kan det søkes om inntil 1,5 millioner euro for en periode på inntil 5 år.

ERCs Advanced Investigator Grant har som formål å støtte ledende etablerte forskere i verdensklasse. Forskere som skal få dette stipendet forventes å ha en imponerende tiårig forskerkarriere bak seg, og en veldokumentert lederprofil. Det kan normalt søkes om inntil 2,5 millioner euro (3,5 mill under særlige omstendigheter) for inntil 5 år.

Les hele saken på Forskningsrådets websider.

Sikrer personvern

Oslo universitetssykehus — Mon, 30 May 2011 15:50:40 GMT

Forskningsrådet har gitt avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus 8,8 millioner kroner til å utvikle en datalagringsløsning der pasientenes DNA blir tilgjengelige for analyse og diagnostikk samtidig som personvernet ivaretas.

Utviklingen av medisinsk teknologi går raskt i retning av at man kan lese og kartlegge hele genmaterialet til hver og en av oss og bruke dette for å stille diagnoser.

Mange av dataprogrammene som brukes til å tolke arvematerialet kommuniserer via internett. Analysene generer store mengder data. Denne kombinasjonen skaper utfordringer både når det gjelder lagring av data og når det gjelder personvern.

Framtidig diagnostikk
- For å sikre personvernet og dermed pasientenes tillit er det avgjørende at slik informasjon håndteres på en god måte, sier avdelingsleder Dag Undlien ved Avdeling for medisinsk genetikk.
Prosjektet ”Utvikling av nasjonal analyse- og lagringsplattform for DNA sekvensdata i helsevesenet” har som mål å utvikle en nasjonal datalagringsløsning som skal sikre at personlige opplysninger beskyttes. Systemet må også ha nødvendig funksjonalitet for dataanalyse og datadeling mellom behandlere i helsevesenet. Det er også viktig at informasjon om DNA kan lagres for framtidig reanalyse og diagnostikk.

- Det krever ressurser og tid å kartlegge DNA. Derfor ønsker vi å ta vare på dataene for å kunne bruke dem på nytt dersom det blir behov senere. På den måten vil vi kunne stille diagnose raskere og mer effektivt, sier Dag Undlien.

Lager pilot
Prosjektet ledes av Avdeling for medisinsk genetikk og vil involvere IT-avdelingen ved Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).

Konkret skal prosjektet definere hvordan systemet bør se ut og bygge en pilot.

- Vi skal tegne kartet for hva som skal til for å bygge dette systemet, sier Dag Undlien.

Midlene er tildelt gjennom forskningsprogrammet Verdikt som har som mål å løse utfordringer og øke effektivitet i offentlig og privat sektor.

Det er første gang offentlige aktører har hatt mulighet til å søke midler gjennom dette programmet. To offentlige prosjekter fikk midler. Begge søknadene kom fra Klinikk for diagnostikk og intervensjon Oslo universitetssykehus.

Det andre prosjektet som fikk midler var ”Fra lokale gjennombrudd i kunnskap til integrasjon i medisinsk praksis (KINT)” i regi av intervensjonssenteret.

Avdeling for medisinsk genetikk er en av to partnere i en nasjonal kjernefasilite for lagring av sekvensdata for DNA . Den andre er partneren er Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo.

Kolesterolsenkende medisin reduserer risiko for hjerteinfarkt

Oslo universitetssykehus — Thu, 14 Feb 2013 11:09:52 GMT

En ny internasjonal studie ledet av Oslo universitetssykehus viser at også diabetespasienter med nedsatt nyrefunksjon som går i dialyse får redusert risiko for hjerteinfarkt med kolesterolsenkende medisin.

Resultatene blir presentert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Society of Neprology (JASN) i juni nummeret og er elektronisk tilgjengelig nå på www.jasn.org (se lenke nederst i saken). Studien, som er en oppfølger av den større AURORA undersøkelsen fra 2009, har fått oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer og resultatene kan få stor betydning for behandlingen av diabetespasienter med kronisk nyresykdom som går i dialyse verden over.

Redusert risiko med kolesterolmedisin
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon og pasienter som er i dialyse har økt risiko for hjertekarhendelser. I Norge har 10 prosent av befolkningen nedsatt nyrefunksjon, og av disse har 25 – 30 prosent diabetes og er dermed i risikosonen.

Mens studieresultatene fra originalstudien AURORA viste ingen reduksjon i risiko for hjerteinfarkt og slag ved behandling med kolesterolsenkende medisin for pasienter med diabetes og nedsatt nyrefunksjon i dialyse, viser denne nye studien en klar sammenheng også for disse pasientene.

- Det forundret oss at behandlingen ikke skulle ha tilsvarende effekt for diabetespasienter i dialyse som for andre nyrepasienter. Denne oppfølgerstudien viser derimot en klar sammenheng og er derfor godt nytt for disse pasientene. Ved å ta rosuvastatin reduseres risikoen hjerteinfarkt med 32 prosent. Undersøkelsen viser også at det er ingen risiko med medisinene som gir kolesterolreduksjonen ved denne behandlingen, det er imidlertid en liten økning i blødningsrelaterte slag forteller Hallvard Holdas ved Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Oslo universitetssykehus

Om studien
I studien, Rosuvastatin in Diabetic Hemodialysis Patients, har 731 diabetes pasienter i dialyse fra AURORA undersøkelsen deltatt. Men i motsetning til AURORA har studien vært designet spesielt for å kunne måle reduksjonen av hjertekarhendelser.

For mer informasjon:
Artikkel i fulltekst: Rosuvastatin in Diabetic Hemodialysis Patients
www.jasn.org

Lærer av uønskede hendelser

Oslo universitetssykehus — Fri, 03 Jun 2011 10:56:09 GMT

Ansatte ved Oslo universitetssykehus er blitt flinkere til å registrere avvik og forbedringsmuligheter. Analyser fra 2010 viser at verktøy for registrering av uønskede hendelser og forhold ved sykehuset fungerer bra etter sammenslåingen.

Arbeidet med å lage et felles verktøy for avvikshåndtering ved hele Oslo universitetssykehus, var en viktig del av forberedelsene til sammenslåingen av Rikshospitalet, Aker og Ullevål til ett sykehus. Det var knyttet en del spenning til hvordan dette ville fungere, i og med ny organisering og nytt registreringsverktøy.

- Etter ett års erfaring, kan vi nå si at systemet fungerer bra, blant annet ved at det har vært en jevn økning av registreringer i løpet av året. Det gjelder i særlig grad for pasientrelaterte hendelser, sier Anders Baalsrud, leder Stab pasientsikkerhet.

Mot åpnere meldekultur
- Det betyr ikke at antall feilbehandlinger har økt, men at vi er i ferd med å få en mer åpen meldekultur enn hva som har vært tilfellet tidligere. Et etablert og godt fungerende avvikssystem er en forutsetning for det forbedringsarbeidet vi driver på sykehuset. Vi tolker dette som et tegn på at prosedyrer, rutiner og systemer for kvalitetssikring begynner å bli godt innarbeidet i organisasjonen, sier Eva Bjørstad, direktør Fag/pasientsikkerhet.

Hun bemerker imidlertid at man i løpet av året har erfart at det er behov for kontinuerlig tilpasning og utvikling av systemet, men at det viktigste er gode årsaksanalyser og etablering av tiltak for å redusere risiko. Saksbehandlingen tar fortsatt for lang tid. Det arbeides derfor med å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere.

36 prosent av de registrerte hendelsene det siste året medførte forbedringstiltak. Målet for neste periode er å øke denne andelen til over 50 prosent.

- Risiko er en del av vår hverdag. Vi får de mest kritisk skadde og syke til behandling ved sykehuset vårt. Vi må derfor være gode på alt vi gjør. Avvikshåndtering er en kontinuerlig prosess, og vi innser at det vil ta noe tid før systemet er fullt implementert i alle deler av vår organisasjon, sier Bjørstad.

Flere tiltak i gang
Sykehuset har satt i gang flere tiltak for å forbedre pasientsikkerheten. Alle ti klinikker har etablert egne kvalitetsutvalg, som har hovedfokus på uønskede hendelser og avviksbehandling. Det er i tillegg etablert en funksjon som daglig overvåker meldingssystemet.

Oslo universitetssykehus har innført ukentlige oppfølgingsmøter av registrerte risikoområder, månedlige driftsoppfølgingsmøter og tertialvise statusgjennomganger av hele virksomhetens avvikshåndtering. I tillegg er det etablert et nært samarbeid med konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst.

Siri Hatlen går av som leder for Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Thu, 09 Jun 2011 11:32:52 GMT

Siri Hatlen går av som administrerende direktør for Oslo universitetssykehus med umiddelbar virkning. Årsaken er den vanskelige situasjonen knyttet til styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket. Jan Eirik Thoresen er konstituert inntil videre.

Beslutningen om å fratre er gjort i samråd med styreleder Göran Stiernstedt:
- Dette er en vurdering av hva som er best for Oslo universitetssykehus i nåværende situasjon. Ved behandling av budsjett og økonomisk langtidsplan for sykehuset har det oppstått uenighet mellom styrets majoritet og administrerende direktør Siri Hatlen, sier Stiernstedt.

Siri Hatlen har vært administrerende direktør for Oslo universitetssykehus siden juni 2009. I den perioden har hun ledet arbeidet med å fusjonere og integrere Aker sykehus, Rikshospitalet (inkludert Radiumhospitalet) og Ullevål sykehus. Fusjonsprosjektet er et av Norgeshistoriens største og mest omfattende.

- Oslo universitetssykehus gjennomfører en omfattende fusjons- og omstillingsprosess som det vil kreve tid, innsats og ressurser å lykkes med. Foretaket har en utfordrende økonomisk situasjon både på kort og på lengre sikt. Jeg konstaterer at det er uenighet mellom styrets flertall og administrerende direktør om hva som skal til for å lykkes med fusjonen videre og hvordan den videre prosess bør gjennomføres. I så krevende spørsmål må administrerende direktør ha den fulle tillit fra et samlet styre, hvilket jeg opplever nå at ikke er tilfelle, sier Siri Hatlen.

Hatlen mener det har blitt nødvendig å fratre som administrerende direktør slik at styret og administrasjonen nå får arbeidsro. Göran Stiernstedt ønsker å rose Hatlen for hennes arbeid i Oslo universitetssykehus:

- Siri Hatlen har gjort et meget godt arbeid de to årene hun har vært administrerende direktør for Oslo universitetssykehus. Hun er en sterk og dyktig leder. Hennes prosjektledelse i forbindelse med fusjonen der arbeidet har vært tydelig delt i milepæler er unikt velgjort og utgjør et meget viktig grunnlag for å kunne fortsette arbeidet med fusjonen av de tre sykehusene, sier styreleder Göran Stiernstedt.

Siri Hatlen fratrer sin stilling den 6. juni og samtidig konstitueres viseadministrerende direktør Jan Eirik Thoresen som leder for Oslo universitetssykehus inntil nyadministrerende direktør er ansatt. Dette arbeidet settes i gang umiddelbart.

Jan Eirik Thoresen er lege og har tidligere blant annet vært direktør for Helse Midt-Norge. Thoresen har vært tilknyttet Oslo universitetssykehus siden 2009 både som prosjektdirektør og viseadministrerende direktør.

Siri Hatlens sluttavtale følger Helse Sør-Østs standard. Hun får 12 måneders etterlønn med eventuell fratrekk av ny lønn dersom hun går inn i nytt arbeid i løpet av perioden.

Når det gjelder det ekstraordinære styremøtet den 6. juni vil saken om økonomisk langtidsplan bli foreslått utsatt.

Kontaktinformasjon: Styreleder Göran Stiernstedt - telefon +46 70 520 7414

Øystein Mæland ny politidirektør

Oslo universitetssykehus — Thu, 23 Jun 2011 15:03:14 GMT

Klinikkleder Øystein Mæland ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus er i statsråd 27. mai utnevnt til ny politidirektør.

Mæland er 51 år og har tidligere vært statssekretær (Ap) i Justisdepartementet. Han opplyser at han anser jobben som politidirektør som en særdeles spennende og utfordende lederstilling med stor samfunnsmessig betydning. - Jeg kjenner dessuten godt til området etter min jobb som statssekretær i periodene 1994-97 og 2000-2001, sier Mæland.

Øystein Mæland tiltrer stillingen som politidirektør 20. juni, og har siste arbeidsdag ved Oslo universitetssykehus 17. juni.

Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi samles

Oslo universitetssykehus — Tue, 07 Jun 2011 20:36:49 GMT

I løpet av sommeren samler Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi sin virksomhet. 9. juni flytter Plastikkirurgisk sengepost og poliklinikk fra Ullevål sykehus til Rikshospitalet.

Fagmiljøene innen plastikk- og rekonstruktiv kirurgi er etter fusjonen til Oslo universitetssykehus organisert i én avdeling. Aktiviteten på Rikshospitalet og Ullevål samles nå på Rikshospitalet. Ved å samle aktiviteten står avdelingen bedre rustet til å utvikle pasientbehandlingen og fagmiljøet videre.

Sengeposten
Den samlede plastikkirurgiske sengeposten holder fra 9. juni til på Rikshospitalet i avsnitt C5, 3. etasje. Telefonnummer til ekspedisjonen er 23 07 06 06.

Poliklinikken
Plastisk kirurgisk poliklinikk flytter fra Ullevål sykehus 9. og 10. juni. Fra 14. juni holder den samlede poliklinikken til i Rikshospitalets 1. etasje, avsnitt D3b (Kirurgisk dagbehandling). Telefonnummer til ekspedisjonen er 23 07 22 06.

Internasjonal heder til professor Lindegaard

Oslo universitetssykehus — Thu, 09 Jun 2011 15:01:18 GMT

Professor Karl-Fredrik Lindegaard ved Nevrokirurgisk avdeling er utnevnt til æresmedlem i Den Europeiske Forening for Nevrosonologi og Cerebral Hemodynamikk (ESNCH). Han får æresbevisningen for sine grunnleggende bidrag til undersøkelser av hjernens blodsirkulasjon med transkranial Doppler ultralyd.

Utnevnelsen fant sted på ESNCHs 16. møte i München i mai.

- Jeg setter stor pris på denne æresbevisningen, sa professor Lindegaard i sin takk til foreningens generalforsamling. Han la til at den samtidig representerer en viktig anerkjennelse til kollegene i det nevrovaskulære miljøet vårt og til forskningen og det kliniske arbeidet som drives her.

Vond nakke?

Oslo universitetssykehus — Fri, 10 Jun 2011 09:34:36 GMT

Oslo universitetssykehus søker frivillige med smerter i nakken. Vi trenger deg i en forsøksserie der vi måler den elektriske aktiviteten i muskelcellene ved hjelp av tynne, myke elektroder i nakkemuskelen. Målingen gjør ikke vondt.

Resultatene hjelper oss å komme nærmere en forklaring på hva som skjer ved nakkesmerter.

Du har hatt vondt i nakken i minst to uker og er ikke i annen behandling. Du bor i Oslo eller omegn og er mellom 17 til 60 år. Selve forsøket foregår på Aker sykehus og tar ca fem timer. Kun faktiske utgifter til deltakelse blir dekket.

Mer informasjon
Ta kontakt, så får du helt uforpliktende svar på alt du ønsker å vite:
Forsøksleder Tim Raven, Oslo universitetssykehus, Avdelig for anestesiologi

Telefon: 997 24 884

http://www.mult.no/Nakkeprosjekt/Velkommen.html

- Snakk om seineffekter

Oslo universitetssykehus — Fri, 10 Jun 2011 11:32:04 GMT

Kreftspesialister må fortelle pasienter, fastleger og NAV-ansatte at kreft og kreftbehandling kan gi skader på lang sikt. Det sier Sophie Fosså
som i sommer går av med pensjon etter 43 års innsats for kreftpasienter på Radiumhospitalet.

Ikke alle fastleger eller ansatte i NAV vet at hjerteinfarkt, utmattelse eller ny kreft kan skyldes behandling pasienten fikk for 30 år siden. Derfor er Sophie Fosså opptatt av å formidle kunnskap om seinvirkninger.
- Vi som har denne kunnskapen må bidra til at fastleger, kreftkoordinatorer i kommunene, ansatte i NAV og ikke minst pasientene selv vet dette.
Det er også viktig at pasientene får relevant informasjon slik at de selv kan si fra om at de har økt risiko for seineffekter etter kreftbehandling.
- Alle som har hatt kreft må fortelle det til fastlegen sin, selv om det er mange år siden de behandlingen er avsluttet. I dag vet vi at blant annet hjerteinfarkt, ny kreft og ikke minst utmattelse (”fatigue”) kan være resultat av tidligere kreft eller behandling.

Røyking og mosjon
Informasjon er ikke minst viktig for å kunne forebygge seinskader.
- En sunn livsstil er enda viktigere for dem som har hatt kreft enn for andre. Mye tyder på at fysisk aktivitet har positiv effekt mot seineffekter og vi vet at røyking er langt farligere for dem som har hatt kreft enn for andre. Dette må vi informere pasientene om, så de får mulighet til å påvirke sin egen helse.

Viktig å vite
Ved å informere kreftpasienter om sammenhengen mellom tidligere vellykket behandling og nåværende plagsomme symptomer kan man også redusere mange bekymringer, mener Fosså.
- En 39 år gammel kvinne med hjerteinfarkt hadde fått vite at fordi hun var så ung, var sykdommen sannsynligvis arvelig betinget. Da jeg fortalte henne at hjertesykdommen sannsynligvis skyldtes at hun hadde fått strålebehandling mot hjerteregionen mer enn 20 år tidligere, ble hun svært lettet. Hun var engstelig for at barna hennes kunne ha arvet risiko for hjertesykdom.

Tenk langsiktig
Det som fikk Sophie Fosså til å engasjere seg i arbeidet med seineffekter var en 25 år gammel mann som kom til henne med blærekreft. Dette er en sjelden diagnose hos en så ung mann, og det viste seg at han som 12-åring hadde fått behandling for leukemi med et medikament som var kjent for å kunne forårsake nettopp blærekreft.
Professoren er opptatt av at behandlerne skal ha et langsiktig perspektiv når de velger behandling.
- Suksess må måles ikke bare i overlevelse, men også i hva slags livskvalitet pasientene får. Vi skal selvfølgelig kurere kreft, men vi må også tenke på de langsiktige konsekvensene av behandlingen. Spesielt må vi alltid tenke på at det er en risiko for at overbehandling gir plagsomme og unødvendige bivirkninger.

- Ingen er interessert i dette
Sophie Fosså ville egentlig bli indremedisiner, men med fire barn og en mann som gikk i tredelt vakt ble det vanskelig å gjennomføre, så hun valgte onkolgi (kreftbehandling).
Da hun skulle velge spesialisering innenfor dette feltet, ba hun sjefen sin om råd.
- Han sa at jeg burde velge urologisk kreft fordi det var det ingen andre som var interessert i, så da tråkket jeg ingen på tærne. Så da ble det sånn, ler Fosså.
Siden har hun blitt en pionér først innenfor forskning og behandling av testikkel- og prostatakreft, og siden 90-tallet innen forskning og formidling på seineffekter av kreft og behandling. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. I år 2000 fikk hun St. Olavs orden for sin for sin samfunnsinnsats.

Kliniker på sin hals
Pionéren Sophie Fosså mener noe av det viktigste som har skjedd i kreftforskningen på Radiumhospitalet de siste 40 årene er at klinisk forskning har fått en mer sentral plass. Da hun startet sitt doktorgradsarbeid tidlig på 70-tallet, foregikk all forskning på sykehuset i laboratorier.
- Basalforskning må vi ha, men jeg var kliniker og ville at det jeg fant ut skulle komme pasienten til gode så raskt som mulig. For meg var det ikke aktuelt å jobbe på et laboratorium. Det var ikke lett å få forståelse for det den gangen, og jeg begynte å jobbe med doktorgraden min på natten, uten veileder.

Valgte sin vei
Firebarnsmoren har hatt med seg jobben hjem og den har alltid vært hennes viktigste hobby.
- Det har kanskje blitt i overkant mye snakk om prostata- og testikkelkreft ved middagsbordet, men to av barna har blitt leger, så de har ikke blitt skremt bort.
Hun vil ikke gi råd til andre om hvordan de skal organisere livet sitt.
- Hver og en finne ut av det selv. Jeg har valgt å jobbe mye og ved hjelp av au-pairer har jeg klart å kombinere det med familieliv. Det har fungert for meg, men jeg har all respekt for at andre velger annerledes.

Avskjedsønske
Når hun går av med pensjon blir hun løsarbeider og har for lengst kontrakt både med Oslo universitetssykehus og Kreftregisterert, men sier likevel at hun kommer til å jobbe mindre.
- Jeg har tenkt å gå ned fra 80 til 40 timer i uka og bruke mer sammen med barnebarna, men jeg ønsker meg et eget lite kontor på Radiumhospitalet i avskjedsgave.

Jubileumsseminar
I forbindelse med at Sophie Fosså går av med pensjon arrangeres et internasjonalt fagseminar om prostata- og testikkelkreft. Seminaret skjer på Radiumhospitalet 15. juni.

Program for seminaret finner du her

Global livredder

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 16 Jun 2011 08:10:09 GMT

Han begynner sin 48-timers vakt som internbud. – Det henger litt igjen fra tidligere tider. Da dette var en ideell stiftelse og målet var å redde liv og holde administrasjonskostnadene nede.

Jens Einar Brovold (55) er vår sommergjest i dag. Han er anestesilege ved luftambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus. Mannen er sympatisk uformell og behagelig imøtekommende. Før han spesialiserte seg drev han som almenpraktiker i Fredrikstad: – Jeg har alltid vært tiltrukket av utfordringer. Liker å være operativ og å komme meg ut i felten. Dette livet passer meg bra!

Tidlig morgen på basen på Lørenskog.

Oppdrag luftambulanse
Fredag morgen på helikopterbasen på Lørenskog. Vi grubler på hvordan vi best kan beskrive omgangstonen på vaktrommet. Den er preget av mannfolk, men ikke mannfolkprat. Behagelige skinnstoler og et par dype sofaer. En spisestue og et kjøkken. Et hyggelig sted å være, og godt er det - for ikke alle dager er like travle. – Det er et spesielt godt miljø her og få som slutter, sier Jens, vår mann. Han kom på jobb ved soloppgang og har slumret en time på sofaen før han går på vakt. – Lite trafikk fra Østfold i morges, sier han og fremstår uforskammet opplagt. Brovold flyr både legehelikopter her oppe og Sea King fra 330-skvadronen på Rygge.

Utenrikstjeneste
Legen har tjenestegjort flere perioder i utlandet. For noen år siden reiste han til Afghanistan og jobbet som helikopterlege ved den norske leiren utenfor Meymaneh.
– Sønnen min skulle reise ned med Telemarksbataoljonen så jeg synes det var en god idé å styrke det lokale behandlings- og evakueringstilbudet. Jeg dro til Bardufoss og ble med på å rigge tre av Forsvarets Bell-helikoptere til ambulansetjeneste og reiste ned med disse i mars 2008.
– De har gjort en kjempeinnsats der nede, både for sivile og militære styrker. Der har vi definitivt vært med på å reddet liv, sier Jens Brovold; uten å legge spesielt trykk på ordene.
Seneste utenlandsoppdrag for Brovold skjedde i vår. Han dro til Tokyo som medlem av utrykningsenheten (URE) til utenriksdepartementets krisestab. – Med 400 nordmenn i Japan da jordskjelv, tsunami og kjernekraftulykker rammet landet ble det mye jobb for utenrikstjenesten. Vi møtte noen slitne ambassadefolk da vi kom over, forteller han: - Vi hadde nok å henge fingrene i.

Fem timers varsel
URE settes sammen av representanter fra helse, politi og utenriksdepartementet. Oslo universitetssykehus stiller med fem erfarne anestesileger i turnus. Hvis alarmen går skal URE stille til brief i utenriksdepartementet innen to timer, uansett dag eller tid på døgnet. Brovold forteller at personlig og medisinsk utstyr alltid står ferdig pakket og at enheten skal være reiseklar fra Gardermoen innen fem timer etter varsling. – Dette stiller noen krav til hvilke forpliktelser vi kan påta oss - både under og etter hver uke med URE-vakt, sier Jens, som er glad han har en selvstendig kone og voksne barn.

Jose Pessoa demonstrerer for Jens UREs nyanskaffede beredskapsbagger.

Ambulanseoppdrag alfa
Det piper i radiosettene og plutselig endrer alt seg veldig raskt i basen på Lørenskog. Oppkall. ”Alfa” skal ut. Pilot Håkon Smedsrud og hans besetning jobber seg mekanisk gjennom sine oppgaver. På fire minutter er maskinen kjørt ut av hangaren, motoren startet og vi letter. Doktor Brovold sitter i blå hjelm. Uttrykket er alvorlig og konsentrert, han ser over papirer og journaler. Under oss farer tretopper forbi og kursen går østover til grisgrendte strøk. En hjertestans er meldt. Doser med adrenalin og cordarone settes klare i brystlommen.

- Du briefer deg selv, forklarer legen over intercommen. - Oppdraget begynner når det piper og du hører det første ordet på radioen. Da begynner du prosessen med å danne deg et bilde av hva du skal, hvor du skal, hva du trenger og hva du skal gjøre. Med lang erfaring blir det mye rutine. Men møter du alvorlig syke barn eller bekjente gjør det alltid ekstra inntrykk…
Fremme på stedet hersker profesjonaliteten. Alle har sin jobb og samarbeidet med lokal redningstjeneste går sømløst. Jens tar ledelsen. Beskjeder om hjertekompresjon, støt, infusjoner og doser farer stille gjennom luften som preges av alvor. Noen dager reddes liv, andre dager er marginene på feil side.

- Det er leger som Jens jeg ville overlatt barna mine til om det hadde tilstøtt dem noe, sier makker og redningsmann Trond Vigerust tilbake på basen. Gutta er rause med komplimentene. – Vi er ganske ydmyke, for jo mer vi vet – dess mer forstår vi at vi ikke vet, sier den ene. – Vi vet hva vi står for. Det gjør oss trygge på hverandre og bedre i stand til å redde pasientens liv, sier den andre.

Trygge makkere: F.v. Redningsmann Trond Vigerust og anestesilege Jens Brovold.

Et pragmatisk nisjeprodukt
Mellom oppdragene gjøres forefalent arbeide. I begynnelsen av uken er det kontroll av alt utstyr og lager, i helgene storrengjøring av helikopter og hangar. Jens Brovold tar ut røde kjeledresser av en vaskemaskin ute i hangaren. – Vi vasker tøyet vårt selv, forstår du. For disse gutta gjør det meste. En egenskap som er livsviktig i jobben. – Vi er som poteten, sier Trond. De to rødkledde er enige om betydningen av å være pragmatikere når oppdrag skal utføres og liv skal reddes. – Vi har ingen her på huset som ikke takler utfordringer. Noen er sånn, andre ikke. Vi er sånn, sier gutta og setter opp en gutteaktig mine. – Vi er et nisjeprodukt! De smiler skjeve smil. Hangaren lukter flybensin.

Fakta – Jens Einar Brovold:

● Alder: 55
● Sivil status: Gift
● Barn: 2 barn (24 og 26)
● Bakgrunn/utdannelse: Legeeksamen 1982 og doktorgrad 1991 (Tyskland)
● Spesialist i almenmedisin – 17 års praksis i Fredrikstad
● Spesialist i anestesi i 2007
● 2/3 stilling ved luftambulensetjenesten ved Oslo universitetssykehus
● 1/3 stilling ved Sykehuset Østfold
● Tjenestegjør ved 330-skvadronen på Rygge ved fri og avspaseringsperioder

Fakta – Luftambulansetjenesten:

● en enhet i prehospitalt senter, akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus
● enheten ivaretar på vegne av Helse Sør-Øst ansvaret for medisinsk- og helsefaglig bemanning av bl.a. to ambulansehelikoptre, to amulansefly, ett Sea King redningshelikopter i 330-skvadronen på Rygge, tre legebiler og én intensivambulanse.
● Norsk Luftambulanse AS, Lufttransport AS og Forsvaret er operativt ansvarlige for luftfartøyene i tjenesten og ansvarlig for ikke-medisinsk bemanning

Fakta – URE-vakt:

● Når eksterne hendelser og katastrofer omfatter norske statsborgere i utlandet og medfører ekstraordinære utfordringer for norsk utenrikstjeneste, innkalles URE - utrykningsenheten til utenriksdepartementets krisestab.
● URE bemannes med leger fra Oslo universitetssykehus

Dagen er blitt til kveld. Jens treffer gamle kjente over alt.

Endret referanseområde for beta2-mikroglobulin

Fri, 10 Jun 2011 15:49:00 GMT

Link til skrivet Endret referanseområde for beta2-mikroglobulin

Blogg for livet

Oslo universitetssykehus — Tue, 14 Jun 2011 16:46:13 GMT

I Norge trengs det 30 000 nye blodgivere, 5000 av dem bare i Oslo. I anledning den internasjonale blodgivingsdagen arrangeres Norges første og største bloggaksjon, www.bloggforlivet.no. Alle kan bidra på Facebook, Twitter og med Blogg - og ikke minst, registrere seg som blodgiver og gi blod.

De fleste blodbankene i Norge har for lite blod, spesielt ved de større blodbankene. Oslo er ikke selvforsynt med blod, og må få mellom 15 og 20 % fra andre steder. Nå trenger byen flere blodgivere, og blant de som har valgt å gi blod i dag er osloordfører Fabian Stang. Andre kjente politikere, som Erna Solberg, har via Twitter gitt beskjed om at de har registrert seg som givere.

Blodbanken i Oslo har i anledning dagen hatt blodbussen stående utenfor Oslo rådhus.

Aksjonen "Blogg for livet" retter seg spesielt mot unge blodgivere. Dagens blodgivere blir eldre og eldre, og blodbanken ønsker seg særlig givere som har muligheten til å gi liv i de neste 40 årene. - At vi kan utrette noe ved å engasjere oss i sosiale medier, har vi fått demonstrert gjennom aksjonene i Egypt og Libya, påpeker Anne Jahr, prosjektleder for "Blogg for livet".

- Det ikke er alle forunt å gi blod. 20 % av befolkningen er ikke i stand til å gi blod. Langt flere er redd for blod. Redd for sykehus. Redd for å finne ut at de er syke. Det er få som evner å gi liv. Det krever mer enn god helse. Det krever mot. Det krever dedikasjon og det krever prioritering. Det krever mennesker som våger å gå i front. Som forstår samfunn og fellesskap. Mennesker med et sunt liv og sunne verdier, sier prosjektlederen.

www.bloggforlivet.no
www.giblod.no
www.blodbanken-oslo.no

- Utopisk, men mulig

Oslo universitetssykehus — Tue, 21 Jun 2011 12:03:23 GMT

- Hver eneste kreftpasient burde spesialbehandles, til tross for at det er utopisk å tilby så mange behandlinger ennå, sier årets vinner av Kong Olav Vs kreftpris, professor og overlege Sverre Heim ved Oslo universitetssykehus.

Heim fikk overrakt kreftprisen av HM Kong Harald V etter 30 års innsats innenfor kreftforskningen. Han er en av verdens ledende eksperter på kromosomavvik i kreftceller. Ved å studere avvik i kromosomer, har han og hans team fått ny kunnskap om hvordan ulike kreftformer oppstår. Det har gitt grunnlag for å utvikle medisiner som kan virke direkte inn i de mekanismene som gjør at kreftsykdommer oppstår.

De stumme smertene
Et godt eksempel på hva denne typen forskning betyr for de som rammes, er Mette Grøholdt. Hun er nå friskmeldt, men sliter fortsatt med bivirkninger som hun håper fremtidens forskning kan eliminere.

- Jeg er glad jeg lever, men det har sin pris, for jeg lever i et landskap med smerter, uten språk. Jeg hadde kanskje ikke levd i dag hadde det ikke vært for all den gode forskningen som ligger bak den behandlingen jeg har fått, sa Grøholdt under tildelingen av kreftprisen. Hun understreket imidlertid at det fortsatt er en vei å gå for å utvikle mer skånsomme behandlingsmetoder enn det som er tilgjengelig i dag.

Trenger faglig sultne forskere
Prisvinneren selv uttrykte glede og stolthet over å ha fått tildelt en prestisjetung pris som Kong Olav Vs kreftpris. Veien til prisutdelingen begynte i 1969 da Sverre Heims far døde av kreft. – Beslutningen om å studere medisin tok jeg allerede da, fortalte Heim. Han begynte å forske på kromosomer og kreft i 1983. Etter å ha bygd opp et fagmiljø for kromosomanalyser for kreft i Danmark, kom han til Norge og Radiumhospitalet i 1994.

- Det finnes ingen snarveier til behandling av kompliserte sykdommer. Vi må skaffe ny og bedre kunnskap, slik at vi kan utvikle bedre behandlingsformer, som gir enda mindre skadevirkninger, enn det vi kan tilby i dag. Derfor trenger vi nye og faglig sultne medarbeidere til forskningen vår, sa årets prisvinner i sin takketale i Gamle Festsal på Universitetet i Oslo.

En av de musikalske bidragsyterne under tildelingen var Tor Wold. Etter å ha fått kreft i strupen måtte han fjerne strupehodet. Det har ikke hindret Wold i å fortsette som vokalist i bandet Tor Wolds Blue Bombers. Det ga tilhørerne et sterkt musikalsk og følelsesmessig innhold, som ga gjenlyd i gamle, ærverdige universitetsvegger.

Banebrytende forskning
HM Kong Olav Vs kreftforskningspris deles hvert år ut til en kreftforsker som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. Den har høy prestisje i det norske forskningsmiljøet, og går til det ypperste av det ypperste innen hele spekteret av norsk kreftforskning.

- Sverre Heim har vært med på å etablere fagfeltet i Norge, og utmerket seg på sitt område. Han gjør en stor innsats som forsker, og forskningen hans på kromosomer er banebrytende, sa Paul Hellandsvik, styreleder i Kreftforeningen, i sin begrunnelse for hvorfor Heim ble tildelt årets pris.

Sverre Heim leder Seksjon for kreftcytogenetikk ved Oslo universitetssykehus.

Prestisjefylt utmerkelse

Oslo universitetssykehus — Mon, 20 Jun 2011 10:23:05 GMT

Nasjonalt kompetansesenter for nevroendokrine svulster ved Oslo universitetssykehus er blitt godkjent som ”Center of Excellence” av European Neuroendocrine Tumor Society (ENETS).

Etter nøye gjennomgang og evaluering av flere europeiske institusjoner ble det norske senteret utpekt for sin gode behandling av denne sjeldne kreftformen, som utgår fra hormonproduserende celler.

Samarbeid på tvers av fagdisipliner
En forutsetning for å få tildelt en slik utmerkelse er at det finnes et effektivt og godt pasientforløp innenfor et tverrfaglig miljø.

- Sykdommen har ofte et komplisert og variert forløp. For å kunne tilrettelegge et godt behandlingsforløp er vi avhengig av at samarbeidet fungerer godt mellom mange fagdisipliner på sykehuset. Vi møtes derfor regelmessig og har kontinuerlig dialog om pasientene, sier Espen Thiis-Evensen, daglig leder av Nasjonalt kompetansesenter for nevroendokrine svulster og overlege ved Seksjon for fordøyelsessykdommer, Oslo universitetssykehus.

Lang levetid
Nevroendokrine svulster vokser gjerne langsomt og gir diffuse symptomer, noe som kan gjøre det vanskelig å diagnostisere dem. Det betyr også at pasienter ofte har spredning når sykdommen blir kjent. Kirurgi er foreløpig den eneste behandlingsformen som kan kurere denne krefttypen. Når den har spredt seg til andre organer, er det ikke alltid mulig å kurere sykdommen. I slike tilfeller vil operativ reduksjon av tumormassen kunne gi lengre overlevelse og bedre livskvaliteten til en del av pasientene.

- Antall pasienter som opereres hos oss er stigende, og utgjør nå om lag 10 prosent av operasjonene vi utfører ved vår avdeling, forteller Øystein Mathisen, overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Alternativt er medikamentell og radioaktiv behandling mulig. Leveutsiktene for pasientene er generelt gode. Det er ikke uvanlig å leve med lite plager i 20 til 30 år etter at diagnosen er stilt, selv med spredning til lever og skjelett.

- Disse pasientene lever som oftest mye lenger enn de fleste andre pasienter med kreftsykdommer. De blir ofte gjengangere hos oss fordi vi følger dem opp over mange år, sier Jan Gunnar Fjeld, overlege ved Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus.

Diffuse symptomer over lang tid
Flesteparten av svulstene oppstår i lunge-, mage-tarm og bukspyttkjertel, men kan oppstå i så godt som alle organer. Mange av pasientene med denne typen kreft har diffuse symptomer som lette magesmerter, løs avføring, svingende blodsukker og tendens til ”rødming” (flushing) i ansikt og overkropp, i årevis før diagnosen stilles.

Nettverk av spesialister
Senter for nevroendokrine svulster ved Oslo universitetssykehus har regionalansvar for behandlingen av denne pasientgruppen. Det oppstår cirka 180 nye tilfeller i Norge hvert år, omlag 70 av disse behandles ved Oslo universitetssykehus. Foruten et bredt samarbeid med de andre helseregionene i behandlingen av denne sjeldne pasientgruppen, har kompetansesenteret et bredt samarbeid med eksperter over hele verden. Per i dag finnes det 16 ENETS ”Center of Excellence". De representerer et nettverk av spesialiserte senter i Europa, som har som mål å tilby denne pasientgruppen den best mulige behandlingen som finnes på området.

For mer informasjon om European Neuroendocrine Tumor Society (ENETS), se www.enets.org.

Klovneri med ordføreren

Oslo universitetssykehus — Fri, 17 Jun 2011 15:14:57 GMT

Ordfører Fabian Stang var tidligere denne våren på Oslo universitetssykehus for å møte sykehusklovnene. Han fikk både høre og se hvordan de muntrer opp barna på sykehuset. Bare Babett og Crocobarra sørget for masse ablegøyer.

- Vi venter fint besøk i dag av en veldig høy og sterk mann, sier Bare Babett i det hun og Crocobarra stormer inn i ungdomsrommet med kake. Ordfører Fabian Stang har akkurat fått vite mer om Barneprogrammet ved sykehuset som klovnene er en del av, og han smiler godt av klovnenes forberedelser til det fine besøket som ”er i vente”.

Sykehusklovnene har vært på Rikshospitalet siden 2005, og de er en gruppe medarbeidere som sprer glede og begeistring.

Magiske møter
- Rødnesa er den minste masken i teateret, sier Heidi Hovland Bergfald, leder for sykehusklovnene. - Vi ønsker å skape magiske møter, og at humor, drømmer og fantasi skal være en del av sykehushverdagen.

Fabian Stang lurer på om det ikke også er en veldig krevende jobb å være klovn på et sykehus, i møte med syke barn som har det tøft.

- Det er en kjerne i barnet som alltid er friskt. Vi kan få fram smilet og få barnet til å tenke på noe annet enn sykdom. Det er en givende oppgave å ha. Vi ønsker å feire livsgleden og livet, og å gjøre sykehusoppholdet bedre for barn og foreldre, forteller Hovland Bergfald.

Ordføreren fikk være med på en barnepost og se klovnene i aksjon til glede for både barn og ordfører.

Du kan lese mer om sykehusklovnene her:
www.sykehusklovnene.no

Ny forståelse av epilepsi

Oslo universitetssykehus — Thu, 23 Jun 2011 08:49:50 GMT

Forskere på Oslo universitetssykehus har fått åtte millioner kroner til et prosjekt som kan endre fagfolks oppfatning av epilepsi og åpne for helt nye behandlingsmuligheter av denne sykdommen.

- I hjernen er det to hovedtyper celler. Det er nevronene, de vi kjenner som de små grå, og så har vi glia. Epilepsiforskningen har alltid dreid seg om nevronene, mens glia har fått minimal oppmerksomhet og blitt oppfattet som en slags støtteceller. Navnet glia er det samme som i det engelske ordet glue, altså lim. Vi tror imidlertid at gliacellene har langt viktigere funksjoner, mener de to sentrale personene i dette prosjektet, Erik Taubøll, seksjonsoverlege og professor og Kjell Heuser, overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Fremtidens epilepsimedikamenter
Det Taubøll og Heuser nå har fått forskningsmidler til, er å studere glias betydning ved sykdommen epilepsi (link til ous pasientinfo om epilepsi .). I Norge er det 35.000 mennesker, mange av dem barn, som er rammet av epilepsi.

- En av tre epilepsipasienter blir ikke bra av epilepsimedisinen. Alle dagens medisinene virker på nevronene, men ingen virker på gliacellene. Hvis det er slik at noen utvikler epilepsi på grunn av feil i gliacellene, eller at det er disse som forårsaker epilepsianfallene, da kan vi ved en bedre forståelse av dette utvikle nye typer medisiner. Det vil i så fall revolusjonere epilepsibehandlingen, sier professoren.

Genetiske studier
For å forske på dette, har Heuser og Taubøll ved nevrologisk avdeling mottatt forskningsstøtte fra European Science Foundation (ESF) på åtte millioner kroner fordelt over tre år. Finansieringen skal gå til å opprette et europeisk forskningsnettverk innen epilepsiforskning, ledet av forskerne i Oslo. I tillegg til nordmennene består nettverket av forskere fra Tyskland, Nederland og Finland. Forskningen vil skje i samarbeid mellom sentrene. I tillegg til å undersøke glias betydning ved epilepsi, bl.a. ved ulike genetiske studier, vil man også se på nye behandlingsmuligheter ved epilepsi.

På nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus er det i første rekke overlege Kjell Heuser som sammen med seksjonsoverlege Erik Taubøll og postdoc Karolina Szokol vil arbeide med dette prosjektet. Tilsluttet forskningsgruppen er også Erlend Nagelhus og medarbeidere ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Beredskap i forbindelse med brann i Oslofjordtunnelen

Oslo universitetssykehus — Thu, 23 Jun 2011 18:21:37 GMT

I forbindelse med brann i en lastebil i Oslofjordtunnelen ble nødetatene satt i beredskap.
Det ble satt inn store ressurser fra ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus. Ambulansetjenesten i Østfold bidro også med ambulanser.

Fem pasienter ble brakt inn til Akuttmottaket på Oslo universitetssykehus, Ullevål for behandling av røykskader.

Idépoliklinikken søker EU-midler til samarbeidsprosjekt

Oslo universitetssykehus — Tue, 28 Jun 2011 12:53:21 GMT

For å møte utfordringene med eldrebølgen og den medisinsk teknologiske utviklingen i Europa, søker Idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus om EU-midler til et samarbeidsprosjekt mellom europeisk industri og helseaktører.

Prosjektsøknaden, som nå utarbeides, er et samarbeid mellom helseaktører i England, Spania og Norge. Målet er å legge til rette for et europeisk samarbeid mellom næringsliv og sykehus når det gjelder utviklingen av nye produkter og tjenester til helsesektoren.

Trend i hele Europa
- Vår utfordring vil bli å møte behovet for ny teknologi, samtidig som vi skal ivareta helsetjenestens krav til å håndtere økte kostnader på grunn av den forventede eldrebølgen og økningen av kroniske sykdommer. Det er en trend vi ser over hele Europa, og behovet for samarbeid på tvers av næringer og landegrenser øker, sier en av initiativtakerne til prosjektsøknaden, Kari Kværner, leder for Idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Samarbeid viktig
Idépoliklinikken har, gjennom EU prosjektet KASK Innovation sammen med representanter fra Danmark og Sverige, utviklet et nordisk samarbeid om prosess- og tjenesteinnovasjoner på tvers av landegrensene.

– Nå tar vi dette arbeidet videre og forbereder en søknad til EU om et europeisk prosjekt som er basert på den samme grunntanken, forteller Kværner.

Søknaden skal leveres EU innen desember i år, og vil bli vurdert av EU`s Collaborate Research Programme, Framework 7. Blir prosjektet godkjent av EU, vil arbeidet starte opp i løpet av våren 2012, med en stipulert varighet på opp mot tre år. Prosjektgruppen vil bestå av ni til ti partnere, representert med eksperter fra så vel den medisinske industri, som sykehus, universitet og pasientgrupper i Europa.

Skifte av analysemetoder ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål

Mon, 27 Jun 2011 14:09:57 GMT

Fra og med tirsdag 28. juni 2011 vil Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål overføre følgende analyser til en ny analyseplattform:
Ferritin, folat, vitamin B12, homocystein, TSH, friT4, friT3, PTH, alfa-føtoprotein, CEA, CA-125 og PSA.
Disse analysene vil få en fast kommentar: ”Ny metode” de første to månedene.

For de fleste av analysene vil måleresultatet være praktisk talt uforandret. Men for noen vil nivået/referansegrensene endres noe. For disse vil det bli gitt en tilleggskommentar i svarrapportene. Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte MBK Ullevål.

Forskningsmidler fra Helse Sør-Øst 2012

Oslo universitetssykehus — Tue, 28 Jun 2011 10:52:19 GMT

I forbindelse Helse Sør-Øst utlysningen 2012 har Seksjon for Forskningsadministrasjon laget en veiledning for søkere fra OUS.

Søknadsfrist er 9. september 2011 kl. 1600
I forbindelse med utlysningen av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst 2012, er det viktig å merkes seg følgende:

Alle søknader må godkjennes av søkerinstitusjon før de oversendes vurderingskomiteene oppnevnt av Helse Sør-Øst RHF. Ved innlevering av søknad sender eSøknad automatisk kopi til forankringsansvarlig for godkjenning og forankring av søknaden. Søknaden må være godkjent senest 1 uke etter søknadsfristen.

Veiledning og mal for utfylling av søknad finner du her.

Mer informasjon om utlysningen og elektronisk søknadsportal finner du her.

Obligatorisk forankring av søknader om forskningsmidler fra Helse Sør-Øst 2012
Den obligatoriske forankringen av søknader skjer ved Forskningslederne i de respektive klinikker. Velg blant de navnene som kommer opp i det aktuelle feltet i den elektroniske søknaden.

Merk følgende:
Klinikk C har to forskningsledere.

Søkere fra Stabene og Oslo sykehusservice velger Trine-lise Key Grimsrud, som vil være kontaktperson for Geir Gogstad.

Trine-Lise Key Grimsrud må også velges som forankrer når forskningsleder eller klinikksjef selv er søker.

Budsjettering, rundsummer og dekningsbidrag
Aktuell søknadssum er i de fleste tilfeller gitt ut fra de rundsummer som ligger i søknadsskjemaet. Benytt gjerne de nevnte rundsummene hvis dere skal budsjettere personalkostnader her. Hvis det kun søkes om midler til drift eller utstyr er det ikke nødvendig å beregne dekningsbidrag.

Rundsummer for stipendiater, post-doc og forskere dekker lønn, sosiale kostnader, dekningsbidraget ved OUS (8+10 %*), driftsmidler på 60.000 kr og normalt litt til.

I andre tilfeller er det angitt øvre eller nedre grenser for søknadsbeløp. Merk at eventuelle økte kostnader knyttet til service, tekniske installasjoner og lokaler må være dekket innenfor prosjektbudsjettet, eventuelt klinikkens ordinære budsjett, hvis ikke annet er avtalt på forhånd av Administrerende direktør.

* 8 % går kostnader sentralt, 10 % går til den klinikk/avdeling som administrerer prosjektet lokalt.

Kreftbehandling innen 20 dager

Oslo universitetssykehus HF — Wed, 29 Jun 2011 15:38:01 GMT

Regjeringen har nå lansert frister for utredning og behandling av kreft. I den anledning fikk Radiumhospitalet besøk fredag. Både statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tok turen til Montebello for å snakke om saken.

Kravet er at det ikke skal gå mer enn 20 virkedager fra sykehusene mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter.

F.v.: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, statsminister Jens Stoltenberg og klinikkleder (kreftklinikken) Sigbjørn Smeland.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet frister for utredning og behandling av kreft. Tiden fra henvisning er mottatt til behandling i form av operasjon, cellegift og/eller stråling skal være under 20 virkedager for de fleste pasientene. Det er også fastsatt frister for vurdering av henvisning som er satt til fem virkedager, mens oppstart av utredning skal skje innen ti virkedager.

Ventetid fra henvisning til helsehjelp
Ved Oslo universitetssykehus er ventetiden fra henvisning mottatt til start av helsehjelp for mange av kreftdiagnosene under 20 dager (se tabell). Dette er lavere enn de nasjonale tallene, som viser at brystkreftpasienter må vente 24 dager, mens pasienter med tykktarmskreft og lungekreft må vente henholdsvis 23 og 41 dager.

Ventetider for kreftbehandling:
(utvalgte representative diagnoser)

Diagnose:	Median ventetid:
Prostatakreft (*)	48 dager (***)
Brystkreft	19 dager
Mage-/tarmkreft	17 dager
Lungekreft	16 dager
Hud- og føflekkreft	19 dager
Gynekologisk kreft	23 dager (**)

Økt kvalitet og åpenhet
De nye fristene for kreftbehandling er et ledd i å styrke og videreutvikle arbeidet med måling av kvalitet på behandlingen i sykehusene. Tidsfristene skal legges til grunn for helseforetakenes organisering og logistikk, og åpenhet og informasjon om kvaliteten på helsetilbudet er viktig for at brukerne skal kunne gjøre gode valg.

Flere overlever kreft
Kreftregisteret vil neste uke offentliggjøre alle overlevelsestallene for kreft for 2009. De nye tallene for overlevelse for flere store kreftgrupper er positive og viser at 5-årsoverlevelsen både ved brystkreft, prostatakreft, tykk- og endetarmskreft og lungekreft i Norge har økt betydelig både for kvinner og menn. Samtidig viser tallene at antall krefttilfeller fortsatt øker; det er registrert 27 520 nye krefttilfeller i 2009, mens det var 27 120 i 2008.

Statsministeren fikk hilse på Jonny Sæter (78). Han fikk diagnostisert lungekreft i slutten av mars. - Nå er det juni så det har gått bra, sa han til Stoltenberg.

Noter:

*) Kirurgi eller strålebehandling
**) Gjennomsnitt
***) Prostatakreft utgjør en uensartet gruppe pasienter der det for noen pasienter er viktig å komme i gang med behandling relativt fort, og disse blir prioritert. For andre pasienter har behandling ingen hast ("snill kreftform"). Det er også noen som ikke skal ha behandling i det hele tatt, men kun skal gjennomgå kontroller med jevne mellomrom. Noen pasienter får forbehandling med hormoner før de kommer til Oslo universitetssykehus for strålebehandling. Sykehuset mener ventetiden ved denne sykdommen er for lang, både for kirurgi og for strålebehandling. Sykehuset har imidlertid prioritert slik at de som haster tas inn først. Selv om det har vært medisinsk forsvarlig å vente på behandling, er ventetiden psykisk svært belastende for pasient og pårørende. Sykehuset har satt i gang en ekstra innsats med overføring av ressurser til dette fagfeltet slik at vi i løpet av sommeren skal komme ned i ventetid. Sykehusets mål er at man i løpet av noen måneder skal ha ventetid på mindre enn 4 uker også for pasienter med prostatakreft.

Overføring av cellulærimmunologisk- og flowcytometriske analyser til Rikshospitalet (28.6.2011)

Oslo universitetssykehus — Fri, 13 Jan 2012 13:17:23 GMT

Seksjon for medisinsk immunologi arbeider med samordning av våre analyser mellom laboratoriene ved Ullevål og Rikshospitalet. Som ledd i dette har Enhet for cellulær immunologi og flowcytometri, ”Cellelab” flyttet fra Ullevål til Rikshospitalet, hvor alle våre cellulær-immunologiske undersøkelser nå blir utført. Nedenfor følger en oversikt over analyserepertoar og transportordninger.

Kontakt med laboratoriet
Vårt nye telefonnummer er 230 74908 / 95003263
Vanlig arbeidstid: kl 08:00- 15:30

Generelt om prøveforsendelse
Prøver fra eksterne rekvirenter
Disse skal sendes direkte til Rikshospitalet. Konvolutten merkes:
Ekspedisjon, A2.2069
Cellelab
IMMI
Rikshospitalet

Prøver fra interne (OUS) rekvirenter
I oppstartsfasen kan interne rekvirenter i hovedsak benytte de samme transportveier som tidligere. Seksjonen vil selv sørge for transport av prøver fra Ullevål til Rikshospitalet. For prøver som krever rask håndtering, vil rekvirenter måtte avtale med laboratoriet hvordan transporten skal skje. For prøver som krever avtale per telefon, benyttes nytt telefonnummer, 230 74908 eller 95003263.

Oppbevaring av prøver før forsendelse
Prøver skal sendes så raskt som mulig til laboratoriet. Det er kun prøver til flowcytometrisk analyse for sfærocytose som skal oppbevares i kjøleskap inntil forsendelse. Alle andre prøver skal oppbevares ved romtemperatur.

Analyserepertoar
Immunfenotyping av leukemi og lymfom
Prøvemateriale:
• EDTA-blod (evt heparin-blod)
• Benmarg (heparin)
• Biopsi (saltvann)
• Spinalvæske (må tas på eget medium, (FSC/RPMI) som fås tilsendt fra laboratoriet på forespørsel.

Vi utfører immunfenotyping av leukemier og lymfomer mm, samt oppfølging av minimal restsykdom (MRD). Prøver bes meldt til laboratoriet på tlf 230 74908 eller tlf 95003263, alternativt til ansvarlig overlege: 230 71385. Analyser kan utføres som øyeblikkelig hjelp, også på kveldstid og i helger, innenfor tidsrommet kl 09-21. Ved behov for ø-hjelpsanalyser utenfor arbeidstid, ringes Blodbanken i Oslo som formidler viderekontakt, telefon 221 18869 . Prøvetransport for slike prøver avtales spesielt.

Mitogenstimulering av lymfocytter
Prøvemateriale: Heparin-blod
Analysen utføres kun tirsdager og må forhåndavtales med laboratoriet på tlf: tlf 230 74908 / tlf 95003263.

Kvantitering av T-celler (CD3, CD4, CD8)
Prøvemateriale: EDTA-blod
Analysen utføres alle virkedager. Prøver må ankomme laboratoriet innen 48 timer og fredag senest kl 13.

Kvantitering av lymfocytt-subpopulasjoner T- (CD3, CD4, CD8), NK-, og B-celler/immunsviktutredning
Prøvemateriale: EDTA-blod (evt heparin-blod)
Analysen utføres alle virkedager. Prøver må ankomme laboratoriet innen 48 timer og fredag senest kl 13.

Kvantitering av B-lymfocytter (CD19-positive celler)
Prøvemateriale: EDTA-blod (evt heparin-blod)
Analysen utføres alle virkedager. Prøver må ankomme laboratoriet innen 48 timer og fredag senest kl 13. Av logistikk- og effektivitetshensyn i laboratoriet utføres nå B-cellekvantitering alltid sammen med kvantitering av T-celler og NK-celler (se punktet over). Det vil derfor bli rapportert ut tall for samtlige lymfocyttpopulasjoner (også når kun Bcellekvantitering er rekvirert).

Dobbelt negative T-celler (DNT)
Prøvemateriale: EDTA-blod
Analysen kan utføres alle virkedager. På fredager må prøven ankomme laboratoriet senest kl 13.

Oxidative burst
Prøvemateriale: Heparin-blod
Flowcytometrisk test for oxidative burst i stimulerte granulocytter. Analysen kan utføres alle virkedager etter avtale med laboratoriet på tlf 230 74908 / tlf 95003263 . Prøven må ankomme laboratoriet samme dag senest kl 10.

Granulocyttantistoff
Prøvemateriale: EDTA-blod
Må forhåndavtales med laboratoriet på tlf 230 74908 / tlf 95003263. Prøven må ankomme laboratoriet senest kl 10 og innen 24 timer etter prøvetaking. Analysen kan utføres tirsdag, onsdag og torsdag.

Paroxysmal nocturnal hemoglobinuri (PNH)
Prøvemateriale: EDTA-blod
Analysen kan utføres alle dager etter avtale på tlf 230 74908 / tlf 95003263. På fredager må prøven ankomme laboratoriet senest kl 10.

Flowcytometrisk analyse for Sfærocytose (”bånd 3”)
Prøvemateriale: EDTA-blod
Testen er under etablering, og endelige cutoff-verdier for positivitet er ikke endelig etablert. Med dette forbehold kan analysen utføres tirsdag, onsdag og torsdag etter avtale med laboratoriet på tlf. 230 74908 / tlf 95003263. Prøven må ankomme laboratoriet senest 48 timer etter prøvetaking. Hvis prøven ikke kan sendes samme dag må den oppbevares kjølig (kjøleskap).

På forespørsel kan evt også andre flowcytometriske analyser utføres. Forespørsler kan rettes til enhetsleder på tlf 230 71385

Aker ut og Aker inn

Oslo universitetssykehus HF — Tue, 28 Jun 2011 16:02:33 GMT

Prosessen rundt Aker går sin gang. Mens spesialisthelsetjenesten gradvis trekker ut sin aktivitet ved sykehuset skal ny virksomhet på plass i samhandlingens navn.

Derfor var det satt av god tid til denne saken på semesterets siste styremøte i Oslo universitetssykehus torsdag 23. juni: Hvilke tjenester skal flyttes ut av sykehuset på Sinsen - og hvordan skal det gjøres? Men like viktig; hvem og hva skal flytte inn?

Akuttvirksomhet og døgndrift ut
- En trinnvis utflytting av døgn- og akuttvirksomhet fra Aker til Ullevål vil redusere risikoen, slo administrerende direktør Jan Eirik Thoresen fast i sin innledning til styresaken. For nettopp hensynet til pasientsikkerhet og god arbeidsflyt er spesielt viktig i en slik fase, presiserte flere styremedlemmer.

Mest konkret er planene når det gjelder flytting av ortopedien fra Aker til Ullevål. Arealmessig blir dette mulig når plastikk- og rekonstruktiv kirurgi nå samles på Rikshospitalet. En rekke lignende flyttinger og rokkeringer skisseres i tiden fremover. Det ser for øyeblikket ut til at karkirurgien ved Aker vil følge med ut i neste runde, og med urologien til sist.

Styret tok saken til orientering og bad om at det arbeides videre med planene for en trygg og god overføring av døgn- og akuttfunksjoner fra Aker. Ikke minst skal det legges vekt på konsekvensutredninger og god forankring av beslutningspunktene. For det er en innviklet kjede som nå skal endres – med mange gjensidigheter og avhengigheter.

Samhandling inn – mer enn fine ord?
Så; når akutt- og døgndrift trekker seg ut blir det plass til andre ting. Overskriften er 'Aker som samhandlingsarena' og dette relaterer seg til regjeringens planer i samhandlingsreformen. Aktører på arenaen er Oslo universitetssyekhus, andre sykehus i området og Oslo kommune.

I det følgende ser vi på noen aktuelle enkelttiltak fra Oslo universitetssykehus' side:

Planene om utvikling av et distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Aker vil ha positiv virkning for utviklingen av Aker som samhandlingsarena. Et nært samarbeid mellom rusakutten, avgiftningsenheten og et nytt DPS kan bidra til utvikling av et viktig tverrfaglig rehabiliteringstilbud på Aker.

Videre vurderes det å etablere et utvidet dagkirurgisk tilbud knyttet til utvalgte diagnoser ved Aker. Dette vil også være en fin måte å sikre tilgang til kompetanse fra spesialisthelsetjenesten i forhold til tilsynsfunksjoner for øvrige pasienttilbud på dagtid.

Sykehuset ønsker å utrede mulighetene for å utvikle kompetansemiljøer på nye områder, ikke minst innenfor innvandrerhelse. Sykehuset vil invitere Oslo kommune, de andre sykehusene i Oslo og ulike fagmiljøer med i dette utrdeningsarbeidet. Her er det et stort behov for å samle ulike fagmiljøer, ikke minst med sikte på å kunne gi veiledning til fastleger, helsestasjoner og andre som bistår befolkningen direkte. Det kan også være aktuelt å vurdere utvikling av ulike lavterskeltilbud.

Må få høyere status
- Tradisjonell oppfatning er nok dessverre at de funksjoner som skal ut fra Aker tillegges en høyere status enn tjenestene som skal inn. Styreleder Göran Stiernstedt ønsket seg derfor en statusheving i synet på de viktige tjenester som skal inn på Aker. Poenget hans fikk god støtte i resonnementet til brukerutvalgets leder Stine Strømsø: - En samhandlingsarena på Aker kan endelig bli et sted der det legges like stor vekt på å hjelpe folk med å leve, som å overleve.

Full fart fra nyttår
Styret drøftet saken samtidig med regjeringens store konferanse om samhandlingsreformen. Med lovendringer som trer i kraft fra kommende nyttår blir samhandling brått noe mér enn bare fine ord. Lovpålagte avtaler mellom helseforetak og kommuner skal sørge for det. På konferansen slo helseministeren fast at prinsippene for samhandling ikke er noe særnorsk fenomen: - Dette gjøres nå i mange, mange land. Det handler i hovedsak om hvordan verden skal møte endringene i helse og sykdom i verdens befolkning. For oss her hjemme blir det også viktig å legge til rette for å jevne ut de tidvis alt for store sosiale forskjellene i folkehelsen, sa Strøm-Erichsen i sin åpningstale på konferansen.

Med pasienter og pårørende i fokus

Oslo universitetssykehus — Thu, 30 Jun 2011 14:29:25 GMT

For mennesker som har ulike helseutfordringer og deres pårørende er opplæring og gode metoder for mestring like viktig som medisinsk behandling. Oslo universitetssykehus har trolig et av landets mest omfattende tilbud innen pasient- og pårørendeopplæringen.

Sykehuset har fire lovpålagte hovedoppgaver: pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasientopplæring. Alle vet at et sykehus behandler pasienter, men færre er klar over det omfattende arbeidet som drives innen pasient- og pårørendeopplæring. Vi er stolte av det gode arbeidet som blir gjort, sier Eva Bjørnsborg, leder av Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring.

Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring er forankret i stab for samhandling og internasjonalt samarbeid. Seksjonen vil ha et særlig fokus på kompetanseutvikling innen helsepedagogiske tema og utvikling av arbeidsformer som sikrer reell brukermedvirkning.

Som en følge av sykehussammenslåingen er også Lærings- og mestringssentrene under omorganisering. Fra å være egne sentra på de forskjellige sykehusene, skal nå lærings- og mestringsaktivitetene organiseres og gjennomføres i de forskjellige klinikkene. Dette skal bidra til samarbeid mellom fagpersonene, pasientene og pårørende. For å sikre koordinering mellom klinikkene, med Brukerutvalget og med primærhelsetjenesten er det opprettet et LMS-forum som ledes fra Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring. Forumet hadde sitt første møte i juni.

Læringstilbud skal være en integrert del av pasientforløpet og inkluderer både individuell opplæring og tilbud i grupper. Befolkningens behov for helsetjenester er i endring. Som følge av avansert behandling lever flere mennesker lengre med kroniske og sammensatte lidelser. Andelen eldre mennesker øker, og flere mennesker lever med livsstilsrelaterte sykdommer. Endrede familiemønstre og kortere liggetid er faktorer som påvirker tilbudet helsetjenesten skal gi. Det samme gjør kravet til likeverdige tjenester og brukernes rett til medvirkning. Samhandlingsreformen understreker viktigheten av at økt satsning på Lærings- og mestringstilbud og styrking av folkehelsearbeidet for å fremme og vedlikeholde befolkningens helse.

Lærings- og mestringstilbud omfatter både diagnosespesifikke tilbud og tilbud på tvers av diagnoser, som for eksempel "Å leve et friskere liv". Nesten en tredel av Oslos befolkning er innvandrere eller norskfødt med innvandrerforeldre. Lærings- og mestringssenterene (LMS) på sykehuset har derfor utviklet egne læringstilbud for minoritetsspråklige pasienter, blant annet med temaene kosthold, fysisk aktivitet og det å leve med barn som har nedsatt funksjonsevne.

Et mangfold av læringstilbud er under planlegging for høsten. Her følger en oversikt over noen av tilbudene, med dato der det er fastsatt. Mer informasjon vil bli publisert på nettsidene til høsten:

Din hverdag som amputert, gleder og utfordringer!
Temamøter for slagrammede og deres pårørende
Startkurs - på vei mot likevekt. Et livsstilsendringsprogram for personer med sykelig overvekt
Diabeteskurs type 1 for døve
Diabeteskurs type 1 og 2
Stressmestringskurs - "Oppnå mer med mindre stress med oppmerksomhetstrening (OT)"
Kurs for brukermedvirkere (modul 2)
Ibd-skole
Mindfulness (i regi av smerteklinikken)
Smerteskolen (i regi av smerteklinikken)
Stressmestringskurs (i regi av smerteklinikken)
Selvhjelpsgrupper
Kurs for personer med osteoporose
Thyreoidea - kurs for pasienter med høyt og lavt stoffskifte. (21. 22. 23. september)
Fatigue etter kreft (22. aug, 12. og 13. sept, 27. og 28. oktober, 5. des.)
Å leve med arvelig risiko for kreft (26. okt og 23. nov)
Sarkomkurs (25. nov)
Kurs for pasienter med kreft i øre, nese eller hals som skal strålebehandles (29. aug, 12. okt og 23. nov)
Kurs for GIST-pasienter
Kurs for kvinner med gynekologisk kreft som skal strålebehandles
Kurs for kreftoverlevere med seneffekter
Ryggmestring - hjelp til selvhjelp. Hvordan mestre langvarige, tilbakevendende ryggplager (Dagkurs har oppstart 6. sept. Kveldskurs starter 21. sept. Begge har 4 samlinger)
Å leve et friskere liv - mestringskurs (6 samlinger. Det går tre kurs parallelt, med oppstart enten 8., 12. eller 14. september)
Kunnskapsrik og trygg i møte med minoritetsspråklige familier. Årets hovedtema: barn og psykisk helsevern, samt fokus på barn som utsettes for diverse typer vold (Dagsseminar 16. nov.)
Samtalegruppe for ungdom med CP (oppstart 28 september)
Barn med atopisk eksem - pårørende samling
Samling for foreldre til barn\ungdom som har reumatisk sykdom\bindevevssykdom
Samling for større barn med astma
Foreldretreff for pårørende som har barn og unge innlagt på sykehus (diagnoseuavhengig)
Smil - styrket mestring i livet. Gruppetilbud til barn som har foreldre med psykisk sykdom og\eller rusproblemer (Oppstart 7. september, 10 samlinger)
Gruppetilbud til barn/ungdom med diagnosen CFS/ME
Læringstilbud for minoritetsspråklige:
- Forebygging av ulykker
- Kosthold og grensesetting
- LIN (likestilling, inkludering, nettverk)
- Kvinners rettigheter
- Ernæring - fysisk aktivitet og riktig kosthold holder oss friske
- Hva med oss? - Kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne
  - for unge norskpakistanske mødre
  - for pakistanske foreldre (urdu tolk)
  - for tamilske foreldre
  - Hva er ADHD?
  - Enurese/ inkontinens

Gjennomførte over 1,2 millioner pasientbehandlinger

Oslo universitetssykehus — Fri, 01 Jul 2011 09:52:51 GMT

Oslo universitetssykehus gjennomførte over 1,2 millioner pasientbehandlinger i fjor. 2010 var det første året med integrert ledelse og organisasjonsstruktur for hele sykehuset.

Ansvaret for om lag ti prosent av pasientbehandlingsaktiviteten i Oslo universitetssykehus ble overført til Akershus universitetssykehus og Vestre Viken fra 1. januar 2011.

Les mer om året som gikk i årsberetningen for 2010

Oslo universitetssykehus får nytt akuttmottak

Oslo universitetssykehus — Thu, 07 Jul 2011 09:48:10 GMT

Oslo universitetssykehus vil få mellom 300 og 400 millioner kroner til å bygge et nytt akuttmottak på Ullevål. Det fortalte Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, da hun besøkte sykehuset på fredag. - Dette er en svært god nyhet for pasienter som trenger livreddende behandling, og det er en svært god nyhet for Oslo universitetssykehus. Gratulerer til oss alle, sier Jan Eirik Thoresen, konstituert administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

Det nye mottaket – som vil bli ferdigstilt allerede i 2012 eller 2013 – vil ha akuttmottaksfunksjoner, operasjonsstuer og intensivfunksjoner over tre etasjer. For Oslo universitetssykehus blir byggingen av et nytt akuttbygg et viktig første skritt i den videre utvikling av det nye storbysykehuset i Oslo.

F.v.: Direktørene Bente Mikkelsen (Helse Sør-Øst) og Jan Eirik Thoresen (Oslo universitetssykehus), klinkksjef Olav Røise (akuttklinikken) og avdelingsleder Terje Kluften (akuttmottaket).

Nordens største traumesenter
- Hele Norge er avhengig av spisskompetansen til Oslo universitetssykehus. Derfor heier alle helseregioner på det som skjer i Oslo nå, sa Mikkelsen.

Akuttmottaket på Ullevål er allerede i dag Nordens største traumesenter. 23 000 pasienter kommer til mottaket hvert år, men mottaket ble i sin tid dimensjonert for 15 000 pasienter. Akuttmottaket har fullt belegg hver ettermiddag. Antall pasienter per døgn er 62 i gjennomsnitt, med topper på over 80 pasienter per døgn.

- Vi er veldig glade for at vi kan sette spaden i jorda så fort. Et nytt akuttmottak er tvingende nødvendig, og nå slipper vi usikkerheten, sa Terje Kluften, avdelingsleder ved akuttmottaket på Ullevål.

Illustrasjon av Oslo universitetssykehus, Ullevål. Nytt akuttbygg er tegnet i rød sirkel.

Samling av akuttfunksjoner
Et nytt akuttmottak på Ullevål åpner også for en overføring av døgn- og akuttbehandling som skjer på Aker i dag. Oslo universitetssykehus arbeider med planer for en trygg og god overføring av døgn- og akuttfunksjoner fra Aker. Ikke minst skal det legges vekt på konsekvensutredninger og god forankring av beslutningspunktene.

Aker og Ullevål har i dag over 32 000 akuttpasienter til sammen hvert år.

Åpner for samhandling
Mens spesialisthelsetjenesten gradvis trekker ut sin aktivitet på Aker skal ny virksomhet på plass i samhandlingens navn. Les mer om samhandlingsarena og prosessen rundt Aker.

Styret i Helse Sør-Øst skal behandle forslag til vedtak om nytt akuttmottak 7. juli. Forslag til vedtak er lagt ut på nettsidene til Helse Sør-Øst.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst kom med løfter om penger til nytt akuttmottak.

Viseadministrerende direktør Tove Strand la frem spennende detaljer om Aker som samhandlingsarena.

Bred mediedekning fra dagens pressekonferanse på Ullevål.

Diabetesstand for innvandrere

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 08 Jul 2011 10:25:00 GMT

Oslo universitetssykehus deltar i et lavterskel diabetessamarbeid for innvandrere i Oslo. Sykehuset møter befolkningen med stands der de ferdes. Mange vet ikke at de har diabetes.

Foto: Meena Rathore

I Norge har ca 375.000 personer diabetes. De aller fleste har type 2 diabetes, og rundt halvparten av disse vet ikke at de har diagnosen. Forskning viser at type 2-diabetes forekommer hyppigere hos personer med innvandrerbakgrunn enn hos etniske nordmenn.

For å sikre at informasjon om diabetes når innvandrere, både i forhold til forebygging og mestring, er målrettet og tilrettelagt informasjon viktig. Oppsøkende kampanje er et nyttig virkemiddel. I samarbeid med Diabetesforbundet, Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (RIO) og Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter Oslo (KIM) har sykehuset arrangert stands på Vær Stolt-festivalen på Holmlia og på Grønland torg i mai og juni.

- Målet med dette har vært å spre kunnskap om diabetes der vi har et forebyggende og bevisstgjørende fokus”, sier Hege Linnestad, leder av Seksjon for likeverdig helsetjeneste. Vi hadde to sykepleiere med flerkulturell bakgrunn som gjorde en fantastisk jobb med å måle blodsukkeret til alle som var interessert – og det var mange, både etnisk norske og innvandrere!

Totalt 300 personer lot seg teste på de to dagene. Noen av de som lot seg teste, viste seg å ha høye blodsukkerverdier. Disse ble oppfordret til å ta kontakt med sin fastlege for å ta blodprøve.

- Erfaring med å ha sykepleiere og andre representanter fra innvandrerorganisasjonene med flerkulturell og dertil flerspråklig bakgrunn, hadde en tillitsvekkende effekt på målgruppen. Folk tok kontakt og stilte mange spørsmål. Vi ønsker å fortsette samarbeidet utover sommeren, med stands på ulike steder i Oslo, avslutter Hege.

Helseministeren på Ullevål torsdag

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 01 Jul 2011 16:21:23 GMT

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte Ullevål på torsdag. Hun fikk møte Oslo universitetssykehus gjennom glimt fra øyeavdelingen, kreftbehandling, akuttmottak og kvalitetsarbeidet.

I to timer beveget helseministeren seg gjennom Ullevåls geografi, fra øyeavdelingen i nord til tårnbygget i sør.

Statsråden i dialog på kreft- og isolatsenteret.

Programmet var som følger:

Erfaringer med fusjonsprosess ved øyeavdelingen
ved avdelingsleder Ketil Eriksen

Historien om samlingen av gastrokirurgi og effekten av fusjonen for kreftmiljøet
ved avdelingsleder Bjørn Atle Bjørnebeth og seksjonsleder Tone Ikhdal

Akuttmottak og planlagt nybygg
ved avdelingsleder Terje Kluften

Avvikssystemet ved Oslo universitetssykehus
ved seksjonsleder Anders Baalsrud

Rapport fra tilsynsbesøk

Thu, 07 Jul 2011 09:50:47 GMT

Arbeidstilsynet har vært på befaring i bygninger på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus, og funnet mangler ved blant annet bygningstekniske forhold og inneklima. Manglene kan forårsake uheldige belastninger for ansatte ved sykehuset. Oslo universitetssykehus er allerede i gang med en plan for utbedring på kort og lang sikt.

- Vi har mottatt rapporten fra Arbeidstilsynet, og ser alvorlig på de problemstillingene som er belyst. Sykehuset er inne i en krevende fusjonsprosess og omstillingstid, og vi opplever at tilsynet er en ressurs for oss. Nå skal vi ha møte med Arbeidstilsynet for å diskutere de varslene om pålegg vi har fått, sier Sølvi Andersen, fungerende kvalitetsdirektør ved Oslo universitetssykehus.

Noe av det Arbeidstilsynet har påpekt skal utbedres i løpet av sommeren, mens annet er gitt frist lenger frem i tid.

Oslo universitetssykehus ble etablert i 2009 gjennom sammenslåing av sykehusene Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål. De tidligere helseforetakene har drevet sin virksomhet på 70 ulike steder. Mange av bygningene er gamle og uhensiktsmessige.

Oslo universitetssykehus skal bli mindre og mer spesialisert og samtidig gi bedre pasientbehandling, bedre utnyttelse av kapasitet og styrke forskning og undervisning. Sykehuset skal redusere bygningsmassen fra ca. 900 000 m² til ca. 600 000 m²og bygge nytt.

I løpet av det siste halve året har sykehuset kartlagt tilstanden i all bygningsmasse, og er nå i ferd med å lage en langsiktig arealplan.

- Vårt dilemma er at vi ikke ønsker å ruste opp bygninger som senere skal rives eller bygges helt om. Men i mellomtiden – før vi har fått gjennomført den langsiktige arealplanen – så skal ansatte ha tilfredsstillende arbeidsforhold. Våre ansatte fortjener mer verdige omgivelser enn dette. De gjør det beste de kan for våre pasienter hver dag, sier Andersen.

Arbeidstilsynet skal følge opp eventuelle brudd på arbeidstidsbestemmelsene på sitt neste tilsyn. Hensikten er å vurdere om sykehusets igangsatte tiltak på dette området har hatt effekt.

Arbeidstilsynet varsler pålegg som gjelder:

· Byggtekniske forhold
· Inneklima
· Arbeidsplasser og arbeidslokaler
· Kjemikaliehåndtering

Hele rapporten fra Arbeidstilsynet er vedlagt.

Sigbjørn Smeland blir leder for fusjonert klinikk

Oslo universitetssykehus — Fri, 08 Jul 2011 10:22:19 GMT

Sigbjørn Smeland blir klinikkleder for den fusjonerte klinikken; Kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken, mens Pål-Dag Line blir nestleder.
Den nytilsatte lederen av storklinikken på omlag 3000 ansatte er onkolog og har vært leder av Kreft- og kirurgiklinikken inntil fusjonen, mens nestlederstillingen besettes av kirurg Pål-Dag Line, tidligere leder av Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi. Valget av ny leder har vært en prosess der man også har fått ekstern bistand.

– Det er med entusiasme og ydmykhet jeg nå tar fatt på denne viktige jobben. Den nye klinikken får en meget sterk fag- og forskningsmessig plattform og ikke minst en formidabel samling av kompetanse innen bløtvevskirurgi og forskning. På mange måter blir vi et mini-Oslo universitetssykehus med virksomhet på fire lokalisasjoner, hvor spennende fagfelt og høy forskningsaktivitet skal kunne gi oss gode synergieffekter i årene fremover, sier nytilsatt klinikkleder Sigbjørn Smeland.

Fusjonerte 1. juli
14. juni ble det vedtatt at Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi og Kreft- og kirurgiklinikken skulle fusjonere fra 1. juli. Foreløpig navn på den fusjonerte storklinikken er Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken og organisasjonsmodellen er vedtatt. Selv om fusjonen gjelder fra 1. juli vil imidlertid nåværende organisering og linjestruktur bestå inntil ny er klar ca. 1. september.

Belgisk forskningspris er åpen for nominasjoner.

Oslo univerisitetssykehus HF — Thu, 07 Jul 2011 11:28:50 GMT

Den belgiske prisen deles ut til en forsker eller lege, som en anerkjennelse av et vitenskaplig arbeid som har medvirket til behandling av tidligere uhelbredlig sykdom, eller som har brakt håp om helbredelse av sykdommen.

Prisen er på 75 000 Euro, og deles kun ut hvert tredje år. Det er nå anledning til å nominere kandidater.

Se her for detaljer vedrørende regler og nominasjonsprosess.

Alle nominasjoner må sendes til:

"Fonds de la Recherche Scientifique - FNRS" (F.R.S.-FNRS)
Secretray General
5 rue d'Egmont, BE - 1000 Brussels
Belgium

Fristen er 3. Oktober 2011

Egne ressurshelsesøstre til premature barn

Oslo universitetssykehus — Fri, 08 Jul 2011 10:18:36 GMT

Etter initiativ fra fagpersoner ved Oslo universitetssykehus og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, får familier med premature barn egne helsesøstre med ekstra kompetanse på deres situasjon. Helsesøstrene får faglig oppfølging ved sykehuset.

Oslo universitetssykehus skal to til tre ganger i året arrangere fagseminar for
ressurshelsesøstrene for premature i Oslo. Fagseminarene skal være med å styrke kompetansen til helsesøstrene og gjøre dem bedre rustet i jobben de gjør ved helsestasjonene.

Det første seminaret ble holdt ved sykehuset i juni. Fagseminarene vil inneholde temaer som blant annet ernæring, samspill, amming, spisevegring, infeksjonssykdommer, forventet motorisk og intellektuell utvikling og senskader.

Hospiterer på Nyfødt intensiv
- Ressurshelsesøstrene er også invitert til å hospitere på Nyfødt intensiv og til å legge sitt første hjemmebesøk til premature barn til avdelingen for å møte familien i situasjonen her, forteller fagutviklingssykepleier Inger Johanne Tølløfsrud og seksjonsleder Vigdis Ziener ved Avansert hjemmesykehus for barn ved Oslo universitetssykehus.

Hver bydel i Oslo har utpekt to helsesøstre som skal bli ressurshelsesøstre for premature i sin bydel. Alle premature skal følges opp av en ressurshelsesøster.

Kan komme hjem tidligere
- På denne måten opparbeides det en erfaring og kompetanse foreldre til premature barn har savnet. Samarbeidet mellom sykehuset og bydelene styrkes, og vi tror dette vil gi økt kvalitet i oppfølgingen av premature og gjøre det mulig at noen barn kan komme tidligere hjem fra sykehuset, sier Tølløfsrud og Ziener.

Det blir også etablert et nettverk av ressurshelsesøstre som kan samarbeide på tvers av bydelene. Dette vil blant annet åpne for muligheten til å opprette barselgrupper med premature barn på tvers av bydelene.

Styret vedtok nytt akuttbygg

Oslo universitetssykehus — Fri, 08 Jul 2011 15:43:35 GMT

Styret ved Oslo universitetssykehus vedtok i dagens ekstraordinære styremøte å starte prosessen med å bygge nytt akuttmottak på Ullevål.
Med bakgrunn i gårsdagens ekstraordinære styremøte i det regionale helseforetaket fulgte vårt eget styre opp saken i dag og støttet enstemmig administrerende direktørs innstilling til vedtak om nytt akuttbygg på Ullevål.

"- Dette beslut är glädjande, uerhört positivt och av stor betydelse", sa styreleder Göran Stiernstedt på telefon fra Gotland.

F Les forrige ukes sak om det nye akuttbygget.

Fra forrige ukes pressekonferanse: F.v.: Adm. direktør i Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen, adm. direktør Oslo universitetssykehus Jan Eirik Thoresen, klinikksjef Olav Røise og leder for akuttmottaket Terje Kluften.

For barn som har psykiske eller rusrelaterte problemer i nær familie

Oslo universitetssykehus — Mon, 11 Jul 2011 15:23:18 GMT

Oslo universitetssykehus lager et møtested der barn mellom åtte og tolv år kan treffe andre i sammen situasjon. Oppstart er 7. september.

Det nye gruppetilbudet som kalles SMIL (styrket mestring i livet) har som mål å bidra til økt forståelse og kunnskap om det å leve i en familie der psykisk sykdom og\eller rusrelaterte problemer preger hverdagen.

Gi styrke
Gruppen skal bidra til at barn som har foreldre med en psykisk lidelse eller et rusproblem skal få treffe andre barn i tilsvarende situasjon som dem selv.

- Vi tror at det å lære av hverandre gir styrke til å mestre utfordringer i hverdagen, sier Tone Åker ved Lærings- og mestringssenteret for barn, unge og deres familier.

Gruppesamlingene vil bestå av forskjellige aktiviteter:
• Ha det fint og gjøre hyggelige ting sammen
• Reise og klatre sammen
• Lære om psykisk sykdom, rusproblemer og egne følelser
• Mestringsstrategier
• Hvordan få støtte fra familie og venner
• Foreldresamtaler og foreldresamlinger

Mer om tilbudet:
For hvem:
Barn mellom åtte og tolv år som er bosatt i Oslo
Når:
Oppstart 7. september. 10 ukentlige samlinger,
siste gang 16. november.
Tidspunkt:
Onsdager fra kl 15.30 – 18.00
Fellesmåltid på hver samling
Sted:
Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus. Kirkeveien 166, bygg 21

En forutsetning for deltakelse i tilbudet er at det skjer i samarbeid med foreldrene.

Spørsmål og påmelding:
Tone Åker, Lærings- og mestringssenteret for barn, unge og deres familier
Tlf: 23 01 57 57 \ 22 11 76 27. e-post: tone.hee.aker@ous-hf.no eller Ellen Wego, epost: ellen.wego@ous-hf.no

SMIL er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og prosjektet ledes av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved Oslo universitetssykehus.

For mer informasjon:
SMIL - informasjonsbrosjyre
www.mestring.no

Finner dårlig beinhelse også hos nydiagnostiserte MS-pasienter

Oslo universitetssykehus — Thu, 14 Jul 2011 09:55:25 GMT

Osteoporose og lav beintetthet er vanlig i tidlige stadier av multippel sklerose (MS), viser en ny norsk studie. – Dette innebærer at man bør vurdere tiltak for å opprettholde ei god beinhelse hos disse pasientene, sier lege og stipendiat Stine Marit Moen ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Resultatene fra studien blir 12. juli 2011 presentert i det anerkjente tidsskriftet Neurology og er også valgt ut til tidsskriftets podcast.

– Fra før vet vi at MS over lengre tid gir høyere risiko for lavere beintetthet og beinskjørhet. Vi har imidlertid ikke visst om dette inntreffer tidlig i sykdomsforløpet eller om det er en følge av medisinering, redusert mobilitet eller redusert opptak av D-vitamin på grunn av mindre soleksponering, forteller Stine Marit Moen.

Svekket beinhelse tidlig i sykdomsforløpet
Dette er den første studien som viser økt forekomst av svekket beinhelse også hos personer med tidlige stadier av MS.

Beintettheten ble målt hos 99 personer som nylig var diagnostisert med MS eller som hadde hatt sine første symptomer uten å ha fått noen diagnose enda. Hos 51 prosent av disse ble det funnet enten beinskjørhet eller lav beintetthet. Til sammenligning var andelen i kontrollgruppen 37 prosent.

– Resultatene kan forklares på to måter; enten at pasientene hadde redusert beintetthet allerede før MS-sykdommen brøt ut, eller at MS-sykdommen allerede har svekket beinhelsen, forklarer Moen.

Bør motvirke ytterligere svekking av beinhelsen
– Funnene indikerer uansett at personer i tidlige stadier av MS, og legene deres, må vurdere tiltak som kan forebygge og motvirke eventuell ytterligere utvikling av beinskjørhet, sier Moen. – Dette kan for eksempel være diettendringer for å sikre tilstrekkelig inntak av D-vitamin og kalsium, oppfordre til fysisk aktivitet og til å gjøre øvelser som styrker skjelettet, eller begynne med medisiner.

Tverrfaglig samarbeid
Studien har vært et tverrfaglig samarbeid mellom Nevrologisk avdeling, Ortopedisk avdeling, Endokrinologisk avdeling og Seksjon for epidemiologi og biostatistikk ved Oslo universitetssykehus.

Rekordmange organdonorer

Oslo universitetssykehus — Tue, 12 Jul 2011 11:20:24 GMT

Aktiviteten rundt organdonasjoner og transplantasjoner har satt ny rekord i første halvår av 2011. Andelen pårørende som samtykker til organdonasjon er også økende. Det viser halvårsrapporten fra transplantasjonskoordinatorene ved Oslo universitetssykehus.
I løpet av årets seks første måneder ble det meldt om 155 potensielle donorer, hvorav 74 resulterte i organdonasjon. Tilsvarende tall for samme periode i fjor var 113 meldte potensielle og 51 realiserte donorer.

Andelen pårørende som samtykker til organdonasjon er økende. I første halvår ga pårørende samtykke i 82 prosent av tilfellene.

Totalt er det i første halvår av 2011 transplantert 296 organer til 262 pasienter.

>> Halvårsrapport - Organdonasjoner og transplantasjoner, 1. halvår 2011 (pdf)

Antall utførte transplantasjoner 1. januar - 30. juni 2011 (til sammenligning tall fra 2009-2010):

	2011 1.halvår	*2010* *1.halvår*	2009 1.halvår
Hjerte	19	16	11
Hjerte-Lunge	1	1	0
Dobbel lunge	21	14	7
Singel lunge	0	1	0
Hjerte-Nyre	0	0	0
Lever	48	38	40
Lever-Nyre	2	0	0
Nyre DD	117	81	74
Nyre LD	35	51	61
Nyre-Pancreas	10	8	7
Pancreas	2	1	0
Øyceller	7	3	3
Hjerter totalt	20	17	11
Nyrer totalt	164	*140*	142
Lever totalt	50	38	40
Lunger totalt	22	16	7
Pancreas tot.	12	9	7

Nyre DD = avdød giver
Nyre LD = levende giver

Ny traumemanual klar

Oslo universitetssykehus — Fri, 15 Jul 2011 08:49:18 GMT

Traumemiljøet på Oslo universitetssykehus er nå klar med ny brukervennlig utgave av traumemanualen. Den kan, i likhet med tidligere utgaver, komme til anvendelse ved mange traumemottak i landet.

– Vi håper den nye traumemanualen blir brukt som grunnlag for initial vurdering og behandling ved sykehus både i vår helseregion og i landet for øvrig. På den måten kan vi bidra til en helhetlig og ensartet behandling av denne pasientgruppen nasjonalt, sier assisterende traumekoordinator, Josef Kleven, ved avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Traumemanualen ble utarbeidet på 1980-tallet, kom i bokform i 1989 og ble sist oppdatert i 2006. Helse Sør-Øst vedtok i desember 2010 å innføre et regionalt traumesystem, som del av et nasjonalt system, beskrevet i rapporten “Traumesystem for Norge” fra 2007. Traumesenteret ved Oslo universitetssykehus har fått ansvaret for den regionale koordinatorfunksjonen i Helse Sør-Øst.

Endringer
- Vi har gjort en god del endringer i forhold til tidligere versjoner, både faglig og utseendemessig. Den nye utgaven inneholder, blant annet, felles protokoll for hvordan hodeskader skal behandles, oppdatering av protokollene for blodtransfusjoner og radiologisk intervensjon hos traumepasientene, forteller han. I tillegg har manualen fått ny design tilpasset lommeformat.

Alt helsepersonell på Ullevål, som er direkte involvert i skadebehandling, har fått et eksemplar av den nye traumemanualen. Den nye traumemanualen vil også være tilgjengelig på nettsiden til Oslo universitetssykehus i pdf.versjon til for eksempel Iphone og PC.

Størst i landet
Oslo universitetssykehus, Ullevål er landets største traumesenter og det eneste i Norge som fyller kravene til et nivå 1 traumesenter etter amerikansk modell. Traumesenteret har hatt en formalisert traumeavdeling fra 2005, med dedikert personell, formaliserte kvalitetssikrings- og utdanningsprogrammer og et aktivt forskningsmiljø.

Et av de siste forskningsresultatene fra traumemiljøet på sykehuset viser kraftig økning i overlevelsen blant kritisk skadde på Oslo universitetssykehus siden 2005. Resultatene vekket internasjonal oppmerksomhet og ble nylig publisert i Journal of Trauma. En viktig årsak til de gode resultatene er at organiseringen av traumearbeidet ble endret i 2005.

Se saken: http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/fleire-kritisk-skadde-redda.aspx

For å bestille traumemanualen, se: www.multitraume.no eller traumemanualen@multitraume.no

Individuelt tilpasset behandling ved livmorkreft

Oslo universitetssykehus — Wed, 20 Jul 2011 08:51:24 GMT

Forskning på en ny biomarkør kan i framtiden gi bedre behandling for kvinner med livmorkreft. Biomarkøren kan hjelpe legene å tidlig påvise hvilke kvinner som har den mest aggressive krefttypen.

Den nye biomarkøren, GDF-15, kan identifisere kvinner som har økt risiko for spredning av kreft fra livmorslimhinnen til lymfeknutene.

GDF-15 er et protein som måles i blodet, og som har vist seg å kunne identifisere personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Nå viser det seg at denne biomarkøren også har sammenheng med aggressivitet av forskjellige krefttyper, slik som forskerne har funnet for kreft i livmorslimhinnen.

Forskningen er et samarbeid mellom Kvinneklinikkene ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus i Norge og Kardiologisk avdeling ved Hannover Medical School i Tyskland.


Professor Annetine Staff ved Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken og Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)

Slik ser det ut når livmoren fjernes av Dr. Salvesen gjennom et snitt i bukveggen. (Foto: Haukeland universitetssjukehus)

Tilpasset behandling
Identifikasjon av høyrisikopasienter gir mulighet for mer individuelt tilpasset behandling.

- Ved å identifisere kvinnene med høyt nivå av GDF-15 i blodet, finner man også kvinnene med høy risiko for lymfeknutespredning, forteller prosjektlederne for studien, professor og overlege Annetine Staff ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus, og professor og overlege Helga B. Salvesen ved Kvinneklinkken på Haukeland universitetssjukehus.

- De fleste kvinner med kreft i livmoren opereres. Det er et ønske om å fjerne lymfeknuter med spredning samtidig som livmor og eggstokker opereres bort. Problemet er imidlertid at man ikke har gode nok verktøy til å identifisere pasientene som har spredning til lymfeknutene, sier Staff.

- Vi håper også at denne nye biomarkøren kan bidra til at kvinnene med lavt nivå vil kunne slippe å fjerne lymfeknutene, forklarer Staff. Dette ville være gunstig for disse kvinnene, fordi fjerning av lymfeknuter innbærer risiko for komplikasjoner for pasienten som blødning under operasjonen og lymfødem etter operasjonen.

Vellykket samarbeid mellom klinikk og laboratorieforskning
I studien er det undersøkt blodprøver som er innsamlet fra kvinner som har deltatt i kreftforskningsprosjekter ved Oslo universitetssykehus og Haukeland. Professor Annetine Staff leder en forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus som har fokus på å finne nye biomarkører for sykdom hos gravide og kvinner med kreftsykdom. GDF-15 er et protein som både er økt ved svangerskapsforgiftning og ved eggstokk- og livmorhulekreft.

Samarbeidet mellom Oslo og Haukeland universitetssykehus har muliggjort en stor klinisk studie av denne biomarkøren hos kvinner med livmorhulekreft.

Trengs flere studier
Før forskerne endelig kan slå fast hvordan dette i praksis kan nyttiggjøres i pasientbehandlingen, vil det være nødvendig med videre studier som følger kvinnene fra før operasjonen og etterpå.

Det vil også være interessant å studere videre om markøren kan vise seg å være nyttig for å oppdage tilbakefall av sykdommen. Forskningsgruppene ved Oslo universitetssykehus og Haukeland planlegger slike studier for å kartlegge hvordan den nye biomarkøren kan tas videre til klinisk bruk i pasientbehandlingen.

Takker kvinnene
Overlege og for tiden stipendiat, Jone Trovik, ved Haukeland universitetssjukehus har vært ansvarlig for gjennomføringen av den store multisenter studien som gjør det mulig å undersøke sammenhengen mellom biomarkøren og spredning til lymfeknutene.

- Det er ekstra kjekt når man finner noe som kan få betydning for bedret pasientbehandling, sier Trovik, som samtidig retter en stor takk til alle kvinnene som har deltatt i studien.

Samarbeidet med laboratoriet til professor Kai Wollert i Tyskland, som har optimalisert målemetoden for GDF-15, har også vært viktig for å gjennomføre studien, sier Trovik.

Hva er en biomarkør?
En biomarkør er et stoff , for eksempel proteiner eller gener, fra kroppen som for eksempel blod, vev eller urin, som sier noen om en sykdomstilstand.

Hva er lymfødem?
Lymfødem er en kronisk hevelse som skyldes skadet lymfedrenasje med opphopning av proteinrik væske i vevet. Lymfødemet kan øke hvis man ikke får behandling. Lymfødem etter kreftbehandling oppstår som oftest i løpet av de første to til tre årene etter behandlingen. Men man kan også få det mange år etter avsluttet behandling. (Kilde:Oncolex)

Fakta:
Forskningsartikkelen er publisert i det internasjonalt meget anerkjente krefttidsskriftet Clinical Cancer Research (juli 2011).
Staff AC, Trovik J, Eriksson AG, Wik E, Wollert KC, Kempf T, Salvesen H. Elevated Plasma Growth Differentiation Factor-15 Correlates with Lymph Node Metastases and Poor Survival in Endometrial Cancer. Clin Cancer Res. 2011 May 26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21616994

FP7 helse utlysning publisert – Rekordstore summer!

Oslo universitetssykehus HF — Wed, 20 Jul 2011 09:33:10 GMT

Hele 654 mill Euro lyses nå ut innenfor ”Cooperation Health” for 2012. Dette er den største utlysningen innenfor Health noensinne! Prioriteringer i denne utlysningen er aktiv og sunn aldring, SMB-relevant forskning, medisinske teknologier, sjeldne sykdommer, forskerdrevne kliniske studier, formidling og resultatspredning.

"Health" har følgende hovedområder:

Biotechnology, generic tools and medical technologies for human health.
Translating research for human health
Optimising the delivery of health care to European citizens
Other actions across the health theme

Det lyses ut prosjekter/temaer under alle hovedområdene

Følgende emner er vektlagt:

Hovedfokus på aldring.
Medisinsk teknologi med fokus på organtransplantasjon og kunstige organer, diagnostikk av infeksjonssykdommer, diabetes, sensor implantater, kroniske betennelsessykdommer og vurdering av helseteknologi.
Sjeldne sykdommer med fokus på utvikling av ny teknologi for diagnoser og behandling. Under dette området er det lagt vekt på samarbeid med US National Institute for Health.

Frister:
Alle prosjekter/temaer (topics) vil ha totrinns søknadsprosess, men vær obs på at det sannsynligvis blir to forskjellige søknadsdatoer. Hoveddato er satt til 4. oktober 2011, mens tre prosjekter vil ha første søknadsfrist allerede 27. september 2011.

OBS!
Ikke glem at du kan søke om å få fullfinansiert arbeidet med EU-søknaden ved å søke Prosjektetableringsstøtte (PES midler).

For deg som vil søke:

Ta kontakt med Seksjon for forskningsadministrasjon så tidlig som mulig i prosessen, se kontaktpersoner.
Les nøye gjennom alle dokumenter i utlysningen publisert på ”participant portal”, se bort fra alle tidligere utgaver.

Mer informasjon:

Lånekassens nye støtteordninger for elever og studenter med nedsatt funksjonsevne

Oslo universitetssykehus — Thu, 21 Jul 2011 13:26:31 GMT

Fra undervisningsåret 2011-2012 kan elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide ved siden av utdanningen, få mer i støtte og få støtte for en lengre periode av undervisningsåret enn tidligere.

Ordningen kan være aktuell for personer med cystisk fibrose.

Les mer om støtteordningene på Lånekassens hjemmeside.

Møt hjerneeksperter på utstilling

Oslo universitetssykehus — Fri, 22 Jul 2011 10:02:10 GMT

Hjerneeksperter ved Oslo universitetssykehus har bidratt som rådgivere og bidragsytere til utstillingen Mind Gap. Utstillingen på Teknisk museum i Oslo varer fram til nyttår.

Utstillingen "Mind Gap" handler om hjernen og hjerneforskning. Som en del av utstillingen kan du på tv-skjermer se video-opptak der sykehusets eksperter forteller om ulike sider ved vår fantastiske hjerne.

Hjerneundersøkelser
Sykehuset har i tillegg lånt ut medisinsk utstyr. Du kan se Norges første EEG(elektroencefalografi)-apparat fra 1943. EEG er en måling av hjernens elektriske aktivitet.

Det såkalte Oslo-kammeret fra 1970-tallet står også utstilt.

- Utstyret er brukt til å teste hjernecellers aktivitet ved å gjøre nevrofysiologiske registreringer fra tynne skriver av hjernevev. Dette har bidratt mye til forståelsen både av normale hjernefunksjoner, som læringsmekanismer, og om forskjellige sykdommer, som for eksempel epilepsi, forklarer Espen Dietrichs, avdelingsleder og professor ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Utstyret har stått ved Nevrologisk avdeling ved sykehuset fram til nå.

Ikke sett maken
- Det har blitt en museumsutstilling som de færreste av oss har sett maken til før. En rekke nevrologer har vært involvert i utformingen av utstillingen. Men selve prosjektets overordnede uttrykk og utstillingsscenografi er utformet av den verdenskjente teaterkunstneren Robert Wilson, med hjelp fra scenografen Serge von Arx, forteller Dietrichs.

Utstillingen om hjernen er laget i forbindelse med 200-årsjubileum til Universitetet i Oslo i 2011 og universitetet er hovedsamarbeidspartneren til museet. Ønsket er å belyse nevrologisk forskning på en måte som innlemmer de besøkende i noen av hjernens mysterier og i forskningen bak kunnskapen.

Utstillingen åpnet i april og varer ut 2011 ved Teknisk museum i Oslo.

Eksplosjon i Oslo sentrum

Sat, 23 Jul 2011 10:55:28 GMT

Elleve personer er brakt inn til behandling eller observasjon ved Oslo universitetssykehus etter eksplosjonen i Oslo sentrum. Det er opprettet pårørendesenter på Ullevål hotell for pårørende til personer som er innlagt på Ullevål. ØVRIGE PÅRØRENDE bes kontakte politiets pårørendetelefon på 815 02 800. Pårørende bes om å IKKE ringe 113.

Det er flere alvorlig skadde.

Oslo universitetssykehus har iverksatt høynet beredskap som følge av eksplosjonen.

Politiet har opprettet pårørendetelefon på 815 02 800.

32 injured to Oslo University Hospital after explosion and shooting

Wed, 27 Jul 2011 10:33:25 GMT

11 people were taken to Oslo University Hospital for treatment after the explosion in Oslo. 21 people from the shooting at Utøya were taken to the hospital.

19 of the patients are severly injured. Out of those 13 came from Utøya, 6 from the explosion in Oslo.

One person from the shooting at Utøya is dead.

Three patients have been discharged. Tuesday morning 28 were being treated at Oslo University Hospital.

27.07.2011: The information is updated at the following page (click here).

Skyting - Utøya

Sat, 23 Jul 2011 10:54:15 GMT

16 personer er brakt inn til behandling eller observasjon ved Oslo universitetssykehus etter skytingen på Utøya. Det er opprettet pårørendesenter på Ullevål hotell for pårørende til personer som er innlagt på Ullevål.

ØVRIGE PÅRØRENDE bes kontakte politiets pårørendetelefon på 32 10 32 82 og 32 10 32 78.

PÅRØRENDE OG MEDIA BES OM Å IKKE RINGE 113.
Vi kommer med mer informasjon når dette er tilgjengelig.

Blodbanken har fått nok blod

Sat, 23 Jul 2011 13:09:05 GMT

Blodbanken har opplevd stor pågang av blodgivere i kveld og melder nå at behovet er dekket. Vi takker alle som har stilt opp. Registrerte blodgivere - blodtype 0- (null minus) - som fortsatt ønsker å gi blod, kan ta ny kontakt lørdag formiddag.
Registrerte blodgivere (NB! KUN SYKEHUSETS ETABLERTE BLODGIVERE) kan ringe 22118900 eller 22118865.

Stoltenberg ble orientert om situasjonen

Oslo universitetssykehus — Sat, 23 Jul 2011 13:08:13 GMT

Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Oslo universitetssykehus i natt for å bli orientert om sykehusets arbeide med skadehåndteringen etter terroranslagene.
Han ble orientert av seksjonsoverlege ved avdeling for traumatologi, Pål Aksel Næss og fungerende adm. direktør Eva Bjørstad (bildet under).

Stoltenberg benyttet også anledningen til å takke ansatte ved sykehusene og i redningstjenesten for det gode arbeidet som er - og blir - utført i denne dramatiske situasjonen.

Pressebrief lørdag kl 12.00

Oslo universitetssykehus — Sat, 23 Jul 2011 13:07:05 GMT

Det vil bli holdt en pressebrief på Ullevål sykehus lørdag 23. juli kl 12.00. Her vil det bli gitt oppdatert informasjon om dem som er innlagt ved Oslo universitetssykehus etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
Ring pressetelefonen 992 16 550 ved spørsmål.

32 skadde til Oslo universitetssykehus

Wed, 27 Jul 2011 10:12:06 GMT

Totalt 32 personer er brakt til behandling eller observasjon ved Oslo universitetssykehus - 11 personer etter eksplosjonen i Oslo sentrum og 21 personer etter skytingen på Utøya.
En av de skadde fra Utøya er død. Per tirsdag formiddag er tre pasienter utskrevet.
19 av pasientene er alvorlig skadd. 13 av disse er fra Utøya, 6 fra eksplosjonen i Regjeringskvartalet.

Sykehuset gir ikke informasjon om kjønn, alder, nasjonalitet eller tilstand på de innlagte pasientene.
Det er opprettet pårørendesenter på Ullevål hotell for pårørende til personer som er innlagt på Ullevål.

ØVRIGE PÅRØRENDE bes kontakte politiets pårørendetelefon på 815 02 800.

PÅRØRENDE OG MEDIA BES OM Å IKKE RINGE 113.

Pårørendesentre ved Oslo universitetssykehus

Mon, 15 Aug 2011 10:56:15 GMT

Det er etablert pårørendesentre ved Rikshospitalet og Ullevål.
Pårørendesenteret på Ullevål hotell ivaretar pårørende til personer som er innlagt på Ullevål.

Pårørendesenteret på Rikshospitalet ivaretar pårørende til døde som skal til rettsmedisinsk obduksjon. Dette skjer i samarbeid med politiet.

ØVRIGE PÅRØRENDE bes kontakte politiets pårørendetelefon på 81502800.

Kongeparet besøkte sykehuset

Oslo universitetssykehus — Wed, 27 Jul 2011 15:37:20 GMT

DD.MM. Kongen og Dronningen besøkte søndag, sammen med helse- og omsorgsministeren, Oslo universitetssykehus Ullevål. Dette er del av en større besøksrunde som kongeparet gjennomfører søndag som følge av fredagens tragedie.
Kongeparet og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hilste på representanter fra sykehuset, først og fremst personell som var på jobb sist fredag kveld og natt.

Kongen og statsråden berømmet personellet og sykehuset for innsatsen som ble gjort for liv og helse for ofrene fra katastrofene i sentrum og på Utøya.

Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ved Oslo universitetssykehus retter samtidig en stor takk til sykehusene i Vestre Viken for den innsatsen de gjorde og til andre sykehus som sto parate til å bistå.

Følget besøkte også én av de inneliggende pasientene fra Utøya.

Stor pågang til Blodbanken

Oslo universitetssykehus — Thu, 11 Aug 2011 10:21:58 GMT

Fredag 22. juli opplevde Blodbanken i Oslo en overveldende pågang fra blodgivere, både nye og gamle. – Jeg vil rette en stor takk til de mange hundre som møtte opp eller ringte. Dessverre hadde vi ikke mulighet til å ta inn andre blodgivere enn de som allerede var registrert hos oss, sier fagleder Vibeke Svenningsen ved Blodbanken.

Fredag kveld og lørdag fikk nærmere 250 blodgivere gitt blod. I løpet av helgen har i tillegg 450 nye blodgivere meldt seg via Blodbankens nettsider. – Denne ekstra innsatsen har vært med på å redde liv, sier Svenningsen.

Mange ble dessverre avvist fredag kveld, blant annet fordi de ikke var registrert som blodgivere ved sykehuset.

– Jeg har stor forståelse for at mange opplevde dette som frustrerende og meningsløst. Samtidig håper jeg at disse, og mange flere, vil melde seg som blodgivere framover, slik at vi kan sikre nok blod også til framtidige pasienter, sier hun. – Vi trenger alle de blodgiverne vi kan få.

På grunn av den store pågangen av nye blodgivere som har meldt seg i helgen, kan det ta litt tid før alle får innkalling, opplyser Svenningsen.

Her kan du melde deg som blodgiver
- i Oslo: www.blodbanken-oslo.no
- i Norge for øvrig: www.GiBlod.no

Hjelp til å takle kriser - psykososial hjelp

Mon, 15 Aug 2011 10:55:01 GMT

Ved behov for psykososial hjelp i forbindelse med tragediene i Oslo og på Utøya fredag, skal publikum, involverte og pårørende henvende seg til den lokale legevakten for videre henvisning til det kommunale kriseteamet.

På helsenorge.no er det informasjon med råd til personer som er rammet av krisen. Det er også opprettet pårørendetelefon og flere organisasjoner og kommuner har egne nummer der personer kan søke hjelp.

Mer informasjon og lenker til nyttige internettsider på http://helsenorge.no/Sider/Krise.aspx

Også ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress er det lagt ut nyttig informasjon og råd for både involverte, pårørende og fagpersoner.

Se også Helse Sør-Øst sine nettsider.

Seks personer fortsatt innlagt etter terrorangrepene

Oslo universitetssykehus — Tue, 20 Sep 2011 16:54:42 GMT

Oppdatering per 22. august klokken 14:00: Seks personer er fortsatt innlagt ved Oslo universitetssykehus etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Av disse ligger fire på sengepost og to på intensiv avdeling.
Sykehuset har totalt hatt 32 personer innlagt etter terrorangrepene - 11 personer etter eksplosjonen i Oslo sentrum og 21 personer etter skytingen på Utøya.

Six at Oslo University Hospital after the attacks in Oslo and Utøya

Oslo universitetssykehus — Tue, 20 Sep 2011 16:55:47 GMT

Monday 22nd of August at 02:00 pm; six patients are still admitted at Oslo University Hospital after the attacks in Oslo and Utøya.
After the attacks, a total of 32 people were taken to Oslo University Hospital - 11 from the explosion in Oslo and 21 from the shooting at Utøya.

Omkomne etter katastrofen i Oslo og på Utøya

Mon, 08 Aug 2011 11:13:37 GMT

Alle omkomne etter katastrofen i Oslo og på Utøya er brakt til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

HSH beredskapsteam har fått i oppdrag fra sykehuset å koordinere all kontakt mellom byråene og sykehuset. Det er opprettet egne rutiner for utlevering av kister.

Etter hvert som de omkomne blir frigitt, kan begravelsesbyråer som skal avtale tid for henting av omkomne benytte telefon 230 77 699 eller e-post: beredskap@hsh-org.no.

HSH = Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Midtveisevaluering av sentre for fremragende forskning

Oslo universitetssykehus — Wed, 03 Aug 2011 09:12:42 GMT

Forskningsrådet har gjennomført en midtveisevaluering av 8 sentre for fremragende forskning, som alle ble igangsatt i 2007. Centre for Cancer Biomedicine (CCB) og Centre for Immune Regulation (CIR) er to av sentrene som nå er evaluert. Begge ble rangert med den høyeste mulige rangeringen; ”eksepsjonelt god”. Universitetet i Oslo (UiO) er vertsinstitusjon for begge sentrene og med Oslo universitetssykehus (OUS) som en sentral samarbeidspartner.

Om Centre for Cancer Biomedicine (CCB) ble det fremhevet at de har vært svært produktive i henhold til vitenskaplige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter, i tillegg til et godt internasjonalt samarbeid med andre miljøer innefor fagfeltet. Senteret har flere patenter og patentsøknader, og har således vist en god evne til å omsette forskning til praktisk kunnskap. Det ble også presisert at senteret har oppfylt det som er forventet av dem: En tydelig forskningsmessig påvirkning på fagfeltet, i kombinasjon med utvikling av bedre behandling for kreftpasienter.

Centre for Immune Regulation (CIR) får også god omtale i evalueringen. De blir beskrevet som å ha levert forskning på et svært høyt nivå. De ulike forskningsgruppene har komplettert hverandre godt, og dratt nytte av hverandres kunnskap. CIR har hatt suksess med rekruttering av forskere, både nasjonalt og internasjonalt. De blir også roset for et imponerende antall publikasjoner og deres bidrag til utvikling av ny teknologi.

Evalueringsarbeidet
Hensikten med en midtveisevaluering har vært å vurdere den vitenskaplige kvaliteten av sentrene. Arbeidet har vært ledet av en internasjonal evalueringsgruppe, ledet av professor Sten Grillner (Nobel Instituttet for Nevrofysiologi, Karolinska Institutet, tidligere formann for Nobelkomiteen for fysiologi/medisin).

Om Sentre for fremragende forskning:
SFF-ordningen er Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning. Gjennom etablering av sentre med langsiktig og romslig finansiering gis institusjonene mulighet til å omstrukturere sine forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold slik at de kan lykkes bedre med å hevde seg i den internasjonale forskningsfronten.

Styrket forskerrekruttering og internasjonalt samarbeid er viktige delmål.
Vertsinstitusjonen står som ansvarlig for virksomheten ved senteret. En vertsinstitusjon kan eventuelt knytte til seg samarbeidende institusjoner gjennom forpliktende konsortieavtaler.
SFF-perioden er 10 år.
13 SFF-er ble etablert ved årsskiftet 2002/2003. I 2005 ble disse midtveisevaluert, og alle 13 fikk innvilget forlengelse av bevilgningen for fem nye år.
Ny utlysning fant sted i 2005 og åtte nye sentre ble etablert i 2007. Det er disse som nå her blitt evaluert.

Avgjørende ny kunnskap om multippel sklerose

Oslo universitetssykehus — Mon, 15 Aug 2011 13:14:49 GMT

Forskere ved Oslo universitetssykehus har deltatt i et internasjonalt team som har identifisert 29 nye genetiske varianter som kan være viktige for utviklingen av multippel sklerose (MS). Funnene kan ha betydning for fremtidig behandling av MS-pasienter.

Studien viser at immunsystemet har en helt sentral rolle i å forårsake skader på nervebaner og bidrar til å beskrive hvordan immunsystemet angriper hjernen og ryggmargen. Den indikerer også en mulig forbindelse mellom genetiske faktorer og miljøfaktorer.

Største genstudie noen gang
Forskningen som er ledet av universitetene i Cambridge og Oxford i Storbritannia og er finansiert av Wellcome Trust, publiseres i tidsskriftet Nature 11. august. Dette er den største genetiske studien av MS som noen gang er utført og innbefatter bidrag fra omlag 250 forskere, deriblant sju norske forskere.

Avgjørende samarbeid
- Vi har gjennom dette verdensomspennende forskningssamarbeidet gen-screenet 953 norske pasienter med multippel sklerose og er i denne sammenheng en av de store bidragsytere til denne viktige studien. Et slikt forskningssamarbeid har vært helt avgjørende for å fremskaffe denne nye, viktige kunnskapen og peker direkte mot genregioner og molekylene vi nå må studere ytterligere, sier professor Hanne F Harbo, Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og Universitet i Oslo og leder av det norske bidraget til denne studien.

Det norske teamet
Medforfattere fra Norge i tillegg til professor Hanne F. Harbo er professor Anne Spurkland ved Universitet i Oslo, seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius, PhD stipendiat Inger-Lise Mero, PhD Åslaug R. Lorentzen, PhD Cathrine Smestad - alle fra Oslo Universitetssykehus og professor Kjell-Morten Myhr fra Haukeland universitetssykehus.

Nettbutikk i MinJournal

Oslo universitetssykehus — Tue, 16 Aug 2011 11:26:19 GMT

Nå kan brukere av behandlingshjelpemidler bosatt i Oslo sykehusområde bestille enkelte forbruksvarer innefor den sikre nettportalen MinJournal. Den nye bestillingsordningen fungerer nærmest som en nettbutikk.

I oppstarten er vareutvalget i "nettbutikken" begrenset til forbruksmateriell til gastrostomi/nasalsonde og forbruksmateriell til insulinpumpe. Flere varekategorier vil komme etter hvert.

Kathrine Olsen er avdelingsleder ved Avdeling for behandlingshjelpemidler ved Oslo universitetssykehus og hun ser frem til å få respons på den nye tjenesten. Fordelene ved "nettbutikken" er både økt tilgjengelighet (kan bestille når på døgnet det passer) og økt pasientsikkerhet ved at all kommunikasjon skjer innenfor sikker portal.

- Alle våre brukere er velkomne til å ta i bruk tjenesten. Bestilling av forbruksmateriell i MinJournal er trygt og enkelt. Vi håper at mange av våre brukere vil få nytte av denne løsningen, sier Olsen.

Hva er MinJournal
MinJournal er et samarbeid mellom flere store helseforetak med Oslo universitetssykehus som prosjektleder. Alle helseforetak som ønsker det kan tilby sine pasienter tjenester i MinJournal. På denne måten kan norske pasienter får et felles kontaktpunkt med helsevesenet.

Tjenestene omfatter blant annet endre/avbestille time, sikker meldingsløsning (sikker e-post), skjemaløsninger der pasienten fyller ut skjemaer elektronisk, epikrise, MineMedisiner, Sjeldenpedia der pasienter og helsepersonell kan utveksle informasjon og nå også "nettbutikk" der pasienter kan bestille forbruksmateriell til behandlingshjelpemidler.

Pasientsikkerhet har høyeste prioritet i pasientportalen MinJournal
Når pasienter og pårørende skal kommunisere med ansatte i helsevesenet via internett, byr dette på helt spesielle utfordringer. Det stilles strenge krav til sikkerheten, men løsningene må også være enkle å bruke og tilpasset mange ulike behov. Å bruke vanlig e-post til å kommunisere mellom helsepersonell og pasienter er ikke lov i Norge, samtidig som det er svært mange som ønsker seg nettopp en slik mulighet.

Helseopplysninger er svært sensitiv informasjon. Derfor har Oslo universitetssykehus bygget sikkerhetsarkitekturen i MinJournal slik at den tilfredsstiller sikkerhetsnivå 4 (høyeste nivå ment for anvendes på tilgang til og sikring av sensitiv informasjon). Dette sikkerhetsnivået er definert av norske myndigheter og forvaltes av Post- og Teletilsynet. Oslo universitetssykehus har også utført flere sikkerhetsrisikovurderinger av løsningen slik Datatilsynet krever.

Oslo universitetssykehus har som ett av få fagmiljøer i landet erfaring med etablering av en plattform for å tilby trygge og juridisk akseptable tjenester for et større antall pasienter og klinikere/ helseinstitusjoner gjennom MinJournal.

Retningslinjer for bruk av ESAS

Oslo universitetssykehus — Tue, 16 Aug 2011 15:08:04 GMT

Kompetansesenterets utarbeidelse av retningslinjer for bruk av ESAS er blitt en nasjonal fagprosedyre.

Irmelin Bergh med flere ved Kompetansesenteret har utarbeidet retningslinjer for bruk av ESAS som er gjeldene for Oslo universitetssykehus HF. Disse er lagt ut på nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, som er et samarbeidsprosjekt for deling av fagprosedyrer i helsetjenesten i Norge.

I tillegg til retningslinjene kan man her også finne pasientinformasjon vedrørende bruk av ESAS.

Fikk nytt hjerte mens han skrev bok og doktorgrad

Oslo universitetssykehus — Mon, 22 Aug 2011 14:06:30 GMT

Det er ikke alle forunt å ha nok energi til å jobbe med en doktorgrad og fullføre et bokprosjekt mens man får byttet hjertet sitt. Det er Tor Jakobsen fullstendig innforstått med.

29 år gammel ble han plutselig rammet av noe man tror kan ha vært et virus på hjertet. Det fikk fatale konsekvenser for Tor.

- Jeg fikk plutselig vondt i brystet, og trodde det var en muskelbrist fordi jeg hadde trent litt hardt på forhånd. Men etter hvert fikk jeg større problemer med å puste, og en måned etter de første symptomene ble jeg sendt med ambulansefly til Oslo universitetssykehus. Der konstaterte de raskt at hjertet måtte skiftes ut, forteller han.

Ble lei av å se på TV
Ventetiden ble imidlertid ganske lang før et donorhjerte, som passet til Tor, kunne erstatte hans syke hjerte. Før han ble syk, var han godt i gang med en doktoravhandling i statsvitenskap. Etter en ukes tid som sengeliggende på overvåkningen, fikk han derfor ordnet med PC og minnepenn i sengen, der han lå koblet til en hjertepumpe som holdt hjertet hans kunstig i gang.

- Jeg kunne fortsette på doktoravhandlingen til tross for at jeg var lenket til sengen i lange perioder. Takket være de ansatte på avdelingen, fikk jeg også skrevet ut stoff jeg trengte til avhandlingen, sier han.

Tor ble i første omgang liggende på sykehuset i seks uker mens han ventet på nytt hjerte. Det lot imidlertid vente på seg. Legene bestemte seg for å få satt inn en titanpumpe, som skulle fungere i ventetiden. Det tok imidlertid tid for kroppen å venne seg til det nye, kunstige legemet, hvilket resulterte i at han fikk tre ekstra måneder på sykehuset.

Andre ting å tenke på
- Selv om det å bli rammet av sykdom er ganske dramatisk og ikke spesielt trivelig, har jeg også gode minner fra denne perioden. Blant annet har jeg blitt mye bedre kjent med Oslo. Rikshospitalet er jo endestasjonen for to trikkeruter. Under opptreningsperioden etter de første operasjonene, fikk jeg muligheten til å være turist i hovedstaden og se fotballkamper på Ullevål, i tillegg til å holde på med doktoravhandlingen, forteller han.

Tor tok doktorgraden på rekordtid, et halvt år raskere enn gjennomsnittet, i tillegg til et sykeleie på totalt ni måneder. – Det hjalp å ha avhandlingen å jobbe med mens jeg var innlagt. Da fikk jeg andre ting å tenke på enn min egen sykdom. Det gikk helt greit å kombinere skrivingen med å være på sykehus, sier han, men understreker at det ikke er alle yrker der dette kan kombineres.

Et år etter at han fikk operert inn den kunstige hjertepumpen, fikk Tor nytt hjerte. Han kom seg ”sjokkerende” raskt, som han selv sier. Det tok kun en måned på sykehus etter operasjonen før han kunne returnere til Trøndelag igjen. Nå fungerer han helt normalt, trener jevnlig og er i full jobb, et år etter at han fikk nytt hjerte.

Holdninger formes av miljø
Tor tok hovedoppgaven 13. mai i år, og har nå redigert en bok om årsaker til krig, et fagfelt innen statsvitenskap, som han skrev mens han lå på hjerteovervåkningen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

For øvrig er konklusjonen i avhandlingen hans om folks økonomiske venstre-høyre holdninger, at deres holdninger til statlig eierskap versus privatisering også formes av hvilket miljø de lever i. Denne sammenhengen er ofte betinget av hvor mottakelige de er for innflytelse fra omgivelsene.

Rikshospitalets korttidsparkering stengt fra fredag klokken 12.00

Thu, 01 Sep 2011 10:24:42 GMT

Kortidsparkeringen under adkomsttorget vil bli stengt for vedlikeholdsarbeider fra fredag 19.08.11 klokka 12:00 og i to døgn fremover.

Mens arbeidene pågår vil det bli anledning til, for de som har HC-bevis utstedt av kommunen, å stå parkert på en midlertidig opprettet HC-plass på Torget (følg anvisninger på skilt). Øvrige besøkende henvises til besøksparkeringen på P4 og P5 i P-huset.

De som har dårlig fremkommelighet slik at dette byr på vanskeligheter oppfordres til å ta kontakt med parkering på telefon 23074656 eller resepsjonen på Rikshospitalet.

Veien til hjertemuskelen

Oslo universitetssykehus — Thu, 18 Aug 2011 15:57:50 GMT

Ole Mathias Sejersted fulgte saltets vei over cellemembraner og rundt i kroppen, til han endte opp i hjertemuskelen. Der prøver han å finne ut hvorfor cellene trekker seg dårlig sammen ved hjertesvikt.

- Alle cellene i kroppen må holde orden på sin saltbalanse. De bruker en rekke forskjellige transportproteiner i cellemembranen for denne oppgaven. Svikter dette, dør cellene umiddelbart, sier månedens forsker, professor og overlege Ole Mathias Sejersted ved Oslo universitetssykehus.

Kort vei
Interessen for denne gruppen proteiner ble vekket gjennom hans doktorgradsarbeid på nyrer, og ikke minst da hans opponent professor Jens Chr. Skou fikk Nobelprisen for oppdagelsen av en ”saltpumpe”. Veien var ikke lang fra nyrene til muskel- og idrettsfysiologi, og deretter hjertemuskelen og hjertets elektriske egenskaper, som igjen er knyttet til hjerterytmen.

Denne koblingen mellom elektriske signaler, slik vi ser det på EKG, og sammentrekning av hjertet, er svekket hos hjertesviktpasienter. Vi vet ikke hvorfor, men det er en svekket håndtering av saltet calcium i hjertet hos disse pasientene, forteller Sejersted.

Multitaskeren
Månedens forsker i Helse Sør-Øst er en multitasker. Han har tre lederfunksjoner samtidig på Oslo universitetssykehus, der han er nestleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken, leder Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, og leder sin egen forskningsgruppe. Et viktig verv er i tillegg oppgaven som leder av forskningsutvalget ved Oslo universitetssykehus.

- Det har vært et spennende og morsomt arbeid å få på plass en god forskningsstrategi og en handlingsplan for forskningen ved sykehuset, men det er svært mange utfordringer igjen, sier Sejersted.

Overtrening?
- Det mest spennende med våre prosjekter er at vi prøver å finne ut hvorfor de fine strukturene som håndterer calcium i hjertecellene blir ødelagt ved hjertesvikt. Klarer vi å finne det ut, er mulighetene store for nye behandlingsmetoder som kan reparere de ødelagte hjertecellene, sier han.

De mest kjente årsakene til hjertesvikt, som vi kjenner til i dag, er overbelastning av hjertet i form av høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt eller sykdom i hjerteklaffene. Hjertet går på en måte ”trett” etter noen år, akkurat som muskulaturen kan bli trett etter lang tids trening. Kanskje hjertesvikt er en slags ”overtrening” av hjertet?

Rammer flere
Hjertesvikt, eller vattersott, som det ble kalt i gamle dager, rammer flere og flere ettersom vi lever lengre og færre dør av akutt hjertesykdom i yngre alder. Sykdommen ble allerede for 300 år siden behandlet med digitalis, mens den nå, bl.a., behandles med Beta-blokker.

Det paradoksale i denne sammenheng er, ifølge Sejersted, at digitalis hadde god effekt på styrking av hjertemuskulaturen, noe som førte til bedring av symptomene, men bedret ikke overlevelsesgraden. Beta-blokkene, derimot, har en helt annen effekt på hjertemuskulaturen. De hindrer unormal vekst av hjertet og øker overlevelsesgraden.

Hjertesvikt er fortsatt en svært alvorlig og invalidiserende sykdom hvor overlevelsesgraden etter fem år er ned mot 30 prosent. Nær 100 000 pasienter har sykdommen i Norge i dag.

Nøkkelen til god forskning
I sin rolle som leder for Institutt for eksperimentell forskning, leder Ole Sejersted over 70 forskere fra så vel Oslo universitetssykehus, som Universitetet i Oslo og andre eksterne organisasjoner. Instituttet har flere forskningsgrupper som arbeider med forskjellige aspekter av hjertesykdom, som unormal vekst av hjertet ved hjertesvikt, årsaker til svak sammentrekning avhjertet, iskemisk hjertesykdom og hjerte/lungeredning. Instituttet har nettopp etablert en kjernefasilitet for preklinisk MR som gir bilder med stor oppløsning.

- Det morsomste ved min jobb er det tette samarbeidet med yngre forskere og doktorgradsstudenter. Det er utrolig inspirerende å se dem fatte interesse for et tema, gå inn i nye forskningsoppgaver og utvikle seg, ikke bare faglig, men også rent menneskelig, forteller månedens forsker.

Han understreker at sykehuset har et viktig ledelsesansvar sammen med universitetet for å gi forskerne albuerom til å forske. Det vil si tid, inspirasjon og tilrettelagt infrastruktur, slik at norsk forskning fortsatt kan være på høyden med forskning ellers i verden. Det viktigste er imidlertid at kvaliteten og utviklingen av de kliniske tjenestene henger nøye sammen med forskningsaktiviteten i sykehuset.

Hemmeligheten bak fiskelykken
Sejersted har brukt og bruker fortsatt mye tid på forskning og særlig forskningsveiledning. Får han tid til noe mer, rent bortsett fra at han er gift med sin Ingebjørg, har to barn og to barnebarn, og er nestleder i Hjerte- lunge- og karklinikken?

Han bekrefter, med stoisk ro, at han prøver å rydde plass til friluftsinteressene sine. Nordmarka brukes flittig til sykkel- og skiturer, og fjellhytta er i bruk både sommer og vinter. Han får til og med tid til å fiske makrell og torsk i Lillesand.

Hva er hemmeligheten bak fiskefangstene der sørpå?
Jo, ifølge professor Sejersted, er svenskepilk eller bunnsnøre med lettsaltet blåskjell ypperlig til torsken og vanlige svarte angler, uten noe fiksfaks utenpå, til makrellen.

Navn:                             Ole Sejersted
Alder:                             64 år
Arbeidssted:                    Oslo universitetssykehus
Stilling/akademisk grad:     Professor
Nestleder:
Hjerte-, lunge- og karklinikken
Leder:
Institutt for eksperimentell medisinsk forskning
Forskningsfelt:
Hjertesvikt, hjertets elektrofysiologi og muskelfysiologi (særlig muskeltretthet)
Utmerkelser og verv:
Leder av priskomiteen for Anders Jahres medisinske pris. Nasjonalforeningen, Det norske råd for hjerte- og karsykdommers forskningspris i 1999.
Æresprofessor ved PLA General Hospital i Beijing.

Økonomiske utfordringer også neste år

Oslo universitetssykehus — Fri, 19 Aug 2011 14:01:21 GMT

Oslo universitetssykehus skal redusere bemanningen de neste to årene. Styret vedtok i ekstraordinært styremøte 19. august at nedbemanningen skal tilpasses de oppgavene sykehuset skal gjennomføre – og at de skjer i god dialog med ansattes representanter.

-Oslo universitetssykehus skal levere god kvalitet også i årene fremover, og det skal vi gjøre samtidig som vi skal tilpasse våre oppgaver til det budsjettet vi får.

Dette sier styreleder Gøran Stiernstedt etter ekstraordinært styremøte 19 august. I 2012 må alle klinikker finne løsninger for å gjennomføre driften med færre årsverk. Flere av styrets medlemmer presiserte at god kvalitet i pasientbehandlingen er sentralt – og samtidig at god pasientbehandling ikke står i motsetning til effektiv drift av sykehuset.

Vedtaket i styremøtet ble slik:

Enstemmig vedtak:

Styret tar redegjørelsen om arbeidet med budsjett 2012 til etterretning.
Styret konstaterer at budsjettrammen for 2012 krever en betydelig bemanningsreduksjon. Styret forutsetter at ny bemanning gjenspeiler de oppgaver som skal utføres samt sikrer forsvarlig pasientbehandling.
Styret understreker viktigheten av at administrerende direktør innretter budsjettarbeidet slik at kravet til bemanningsreduksjon blir synliggjort på de enkelte enhetene.
Styret ber om å bli løpende oppdatert om arbeidet med budsjett 2012, herunder særlig prosessen med å redusere bemanningen og samtidig gjennomføre de pålagte aktivitetskravene.
Styret forutsetter at arbeidet med bemanningsreduksjon og budsjett skjer i tett dialog og samarbeid med de ansattes organisasjoner og på en slik måte at arbeidsmiljø og krav til kvalitet ivaretas.

Stemmeforklaring fra ansattevalgte styrerepresentanter:

Ansatterepresentantene ber om at Oslo universitetssykehus HF går i dialog med Helse Sør-Øst RHF for å sikre tilførsel av omstillingsmidler i 2012.

Les mer om den økonomiske situasjonen i styrepapirene

Forhåndsstemming ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Tue, 30 Aug 2011 10:23:16 GMT

Pasienter ved Oslo universitetssykehus vil få mulighet til å forhåndsstemme. Representanter fra Oslo Kommune ved bystyrets sekretariat vil komme rundt på alle sengeposter. De har med seg nødvendig informasjon på flere språk.

På sykehusene vil det bli satt ut et stemmeavlukke som alle kan benytte seg av.

Forhåndsstemmemottak ved Oslo universitetssykehus vil bli gjennomført på følgende datoer og tidspunkt på følgende sykehus:

Radiumhospitalet
7.september fra kl: 10.00 - 14.00
Møterom B, 902 9 etg

Aker sykehus
7. september fra kl: 10.00 - 14.00
Resepsjonen, Hovedinngangen

Gaustad sykehus
7. september fra kl: 10.00 - 12.00
Bygg nr 10, Festsalen

Rikshospitalet
8. september fra kl: 10.00 - 15.00
Automatkantinen i glassgaten, ved siden av hovedkantinen

Ullevål sykehus
9.september fra kl: 10.00 - 15.00
Hovedinngangen, innenfor kantinen

Samhandlingsarena Aker

Oslo universitetssykehus — Thu, 01 Sep 2011 12:52:53 GMT

Ut over høsten skal alle Oslosykehusene, Ahus, Sunnaas og Oslo kommune samarbeide om konkrete planer for det fremtidige tilbudet på Aker sykehus. Målet er en samhandlingsarena som får pasienten på beina igjen.

Dette fellesprosjektet ledes av Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Målet er å utvikle tilbud som kommer hele Oslos befolkning til gode. Samhandlingsarena Aker vil være en viktig brikke for å få til en sammenhengende behandlingssløyfe for pasienter i Oslo.

Veien hjem
Parallelt med utviklingen av dette felles prosjektet, har Oslo universitetssykehus etablert et eget prosjekt for håndtering av de tilbudene sykehuset ønsker å videreføre på Aker. Sykehuset ønsker å etablere tilbud til pasienter som trenger fortsatt oppfølging i sykehuset, men som ikke trenger en omfattende akuttberedskap. Det vil være en slags intermediærenhet som vi har kalt ”Veien hjem”. Navnet er valgt fordi det gir et viktig signal om at målet er å bidra til rehabilitering samtidig som det gis medisinsk godt tilbud.

Andre tilbud på Aker
Noen konkrete tanker om hvilke sykehustjenester Helsearena Aker kan bestå av er:

Et tilbud om lindrende behandling (palliasjon).
Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Aker.
Et dagkirurgisenter for Oslo universitetssykehus på Aker.
En intermediærenhet og en rehabiliteringsenhet – begge disse skal tilrettelegge for at pasientene klarer seg best mulig når de kommer hjem.
Det jobbes også med andre muligheter.

Det felles samhandlingsprosjektet ledes av Oslo kommune og Oslo universitetssykehus’. Prosjektet kalles SAMHANDLINGSARENA Aker. Det vil til sammen danne et fremtidsrettet helsetilbud for Oslos befolkning i krysningen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Så vel Sunnaas som andre med omfattende rehabiliteringskompetanse ønsker å være med på å utvikle en samhandlingsarena på Aker. Det legges til rette for utvikling av et spennende faglig tilbud innen rehabilitering. Målet er å få pasientene på beina igjen, klare til å flytte hjem og takle dagliglivet.

Forskningsmuligheter
Aker kan også bli en viktig arena for kompetanseutvikling mellom kommune og sykehus. En arena der ansatte får muligheter til å tilegne seg ny kunnskap og være med å definere fremtidens organisering av pasientbehandlingen.
Dette bidrar til utvikling av kompetansemiljøer på områder som er viktige for Oslos befolkning og vi vil bidra til utviklingen av et aktivt forskningsmiljø på Aker.

Faktaark Samhandlingsarena Aker

Nye henvisningsadresser, Senter for psykisk helse barn og ungdom

Oslo universitetssykehus — Thu, 25 Aug 2011 09:51:06 GMT

Fra 8. august 2011 skal alle henvisninger til avdelingen i Senter for psykisk helse barn og ungdom gå til avdelingsleder i ny organisasjon.
For nærmere informasjon, se organisasjonskart med henvisningsadresser.

Dronning Sonja til Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus — Wed, 04 Jul 2012 10:49:17 GMT

H.M. Dronning Sonja og den Sør-Afrikanske presidentfruen Tobeka Zuma, besøkte i dag Kreftsenteret på Ullevål sykehus. Besøket inngår i den Sør-Afrikanske presidenten Jacob Zumas offisielle statsbesøk i Oslo.

Gjestene ble ønsket velkommen bl.a. av fungerende administrerende direktør Jan Eirik Thoresen, som åpnet besøket med å si litt om sykehusets internasjonale samarbeid.

Kreft i Norge
Overlege Kjell Magne Tveit, leder av Avdeling for kreftbehandling, orienterte delegasjonen om kreftutviklingen og behandlingen i Norge.
- De vanligste krefttypene i Norge er kreft i prostata, tykktarm, lunge og bryst. Stadig flere blir friske av kreft og overlevelsesprosenten etter fem år er nå oppe i 68,2%. Mye av årsaken er vurdering i tverrfaglige team etter nasjonale retningslinjer for behandling av ulike kreftdiagnoser, screening, bedre kirurgi og individuelt tilpasset stråle- og cellegiftbehandling, sa Tveit i sitt innlegg.

Parasittsykdom i Sør-Afrika
Lege og forsker Eyrun Kjetland ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, presenterte sykehusets samarbeid med Sør-Afrika innen forskning, forebygging og behandling av parasittsykdommer i afrikanske land. Oslo universitetssykehus leder en flernasjonal, todelt studie på småjenter og unge kvinner i Sør-Afrika. Særlig ser man på sammenhengen mellom gynekologisk Bilharzia og HIV hos kvinner. Ca. 200 millioner kvinner verden over har Bilharzia. Det er en kronisk sykdom som starter i barndommen og som bl.a. kan skade indre organer.

H.M. Dronning Sonja og den Sør-Afrikanske presidentfruen Tobeka Zuma, fikk møte brystkreftpasient Heidi Kildebo på stråleterapienheten på Kreftsenteret, der de ble gitt en demonstasjon av behandlingen. Fra venstre professor Kjell Magne Tveit, fung.adm.dir. Jan Eirik Thoresen, presidentfrue Tobeka Zuma, H.M. Dronning Sonja og professor Erik Wist.

95 prosent overlever hjerteinfarkt

Oslo universitetssykehus — Fri, 02 Sep 2011 12:51:54 GMT

Dødeligheten ved hjerteinfarkt er betydelig redusert de siste årene. Årsaken er nye metoder og at pasientene kommer raskt til behandling.

Oslo universitessykehus Ullevål har gjennomført nøyaktig registrering av alle tilfeller med hjerteinfarkt som er behandlet ved Ullevål fra og med 1. september 2005. Til sammen har vi behandlet nesten 10 000 pasienter med akutt hjerteinfarkt i løpet av denne tiden, deriblant 1 946 pasienter med akutt hjerteinfarkt i 2010. Både risikofaktorer, detaljer angående behandlingen og komplikasjoner blir registrert i dette kvalitetsregisteret, som er laget etter modell av svenske registre. Dødeligheten har ligget på fem prosent, og har ikke endret seg nevneverdig de siste tre årene.
Det finnes ikke nøyaktige tall for Ullevål fra før 2005, men tall fra Sverige viser at dødeligheten var rundt 15 prosent på nittitallet.

Utblokking av blodårer
Moderne behandling av hjerteinfarkt består av akutt utblokking av blodårene i og rundt hjertet ledsaget av medikamenter. Utblokkingen kalles på fagspråk PCI-behandling. PCI er forkortelse for perkutan koronar intervensjon.
Pasientene kommer fra Oslo og store deler av Østlandet for å få denne behandlingen, som bare utføres på regionssykehusene. Det er Oslo universitetssykehus Ullevål og Rikshospitalet som utfører PCI-behandling i Oslo.
- Pasienter med akutt hjerteinfarkt som får utført PCI-behandling, har hos oss en dødelighet på under fire prosent. Noen pasienter er dessverre så dårlige at sykehuset ikke får gitt dem denne behandlingen, sier ansvarlig for Hjerteinfarktregisteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål, overlege Sigrun Halvorsen.

Behandles døgnet rundt
Det er viktig å komme raskt til behandling og PCI-behandlingen utføres døgnet rundt.
- For første gang etter at vi startet registreringen i vårt Hjerteinfarktregister, ser vi nå at tiden har gått ned fra pasienten merker de første symptomer til utblokkingen er utført. Dette er en god nyhet som vi mener er et resultat av vårt stadige arbeid med å forbedre logistikken på behandlingsforløpet, og som kanskje kan bidra til å redusere dødeligheten ytterligere, sier overlege Sigrun Halvorsen.

Sprik i tall
Tidligere i år presenterte Kunnskapssenteret tall som viste en overlevelse på 87 prosent for hjerteinfarktpasienter på Ullevål, mens sykehusets egne rapporteringsdata altså viser 95 prosent overlevelse.
- Årsaken til at disse tallene spriker såpass, kan være at tallene fra Kunnskapssenteret er estimerte sannsynligheter, mens dataene fra Oslo universitetssykehus Ullevål er reelle, kvalitetssikrede tall fra vårt Hjerteinfarktregister, sier Sigrun Halvorsen.

Løper seg friskere!

Oslo universitetssykehus — Tue, 06 Sep 2011 12:31:32 GMT

En forsiktig høstsol og regnbyger som gikk en varsom omvei skapte en god ramme rundt høstens vakreste eventyr innen psykisk helse. De 28. Gaustadløp ble i gjen en stor suksess, og dundret over i historien til Vazelina Bilopphøggers sikre taktslag.

Om lag 1000 deltagere fra nær og fjern stilte klare til innsats på Gaustad torsdag 1. september. De fleste løp, resten var med på å sette god stemning på dagen. Som vanlig var her ulike løp, stafett, bananer og lapskaus, flusst med gullmedaljer, ros og annerkjennelse for bragder av større eller mindre slag.

Gleden og fellesskapet
For som generalsekretæren i Norges idrettsforbund Inge Andersen sa i sin åpningstale, her er det ikke bare prestasjonene og løpet som teller, men vel så mye gleden, fellesskapet og kameratskapet. Slik sett er Gaustadløpene unike. Her er det helheten som teller. Samtidig er moralen soleklar; fysisk aktivitet er viktig og har åpenbar effekt i behandlingen av psykiske lidelser. 30 minutter hver dag, på den ene eller andre måten, er det som skal til, sier ekspertisen.

- De vendte begeistret tilbake!
Klinikksjef Lars Lien innledet dagen og var ikke i tvil om viktigheten av dagens arrangement. Lenge før han så Gaustadløpene på nært hold hadde han opparbeidet seg ett forhold til saken: - Jeg begynte min karriere i psykiatrien på Sanderud sykehus utenfor Hamar. År etter år opplevde jeg hvordan pasienter og ansatte dro av sted til Gaustadløpene i Oslo – og alltid vendte begeistret tilbake! Med dette arrangementet er dere med på å gi et viktig bidrag til det som er så enkelt, men likevel vanskelig, nemlig å integrere fysisk aktivitet i behandlingsmønstrene i psykisk helsevern, sa Lien.

Han avsluttet med å takke Toril Moe for hennes utrettelige arbeid med å ha regissert samtlige av de 28 Gaustadløp fra 1984 og frem til i dag. Toril henviste kledelig til hovedkomitéen og det store teamarbeidet som ligger bak. Så da takker vi både Toril og samtlige av hennes medarrangører for et stødig og godt arrangement!

Konstituert klinikksjef (og syklist) Lars Lien og generalsekretær i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Inge Andersen.

Eva Lill Kamphaug (oppvarmer), Toril Moe (løpsleder), Marit Sørensen (speaker I) og Eilin Paus (speaker II)

Sentrale funksjonærer: F.v. Perpetua Azavedo, Signy Soelberg, Eldbjørg Eien og Ellen Bjørnstad.

På scenen: Vazelina Bilopphøggers!

Nominasjoner mottas til: Onkologisk Forum - Ung forsker pris 2011

Oslo universitetssykehus HF — Mon, 05 Sep 2011 08:54:49 GMT

Onkologisk Forum deler hvert år ut en forskningspris i år på kroner. 40.000 til en ung forsker. Prisen er ment til å stimulere yngre forskere.

Kandidaten skal være kreftforsker som arbeider med basal-, klinisk-, epidemiologisk- eller translasjonsforskning og som har levert forskningsarbeid av særlig høy kvalitet.
Prisvinneren skal være under 40 år og skal som hovedregel ha disputert.

Pengene skal brukes til forskning, innkjøp av utstyr eller fagreise.

Kortfattet søknad med prosjektbeskrivelse/ referanseliste + CV ( maks 2 sider) samt anbefaling fra avdelingsleder sendes til Onkologisk Forums styre ved Moya Berli mbe@ous-hf.no.

Avgjørelse fattes av styret og blir offentliggjort på Onkologisk forums årlige møte.

Årets vinner forventes å holde en forelesning etter offentliggjøringen og utdeling av prisen på forumets møte i Oslo 17. -18. november 2011

Søknadsfrist er 10. oktober 2011

www.onkologiskforum.org

Rikshospitalet åpner igjen for nye pasienter til behandling med donorsæd

Mon, 05 Sep 2011 13:08:12 GMT

Reproduksjonsmedisinsk seksjon er igjen klar til å ta imot søknader om assistert befruktning med donorsæd.
Efter søknadsvurdering får pasientene tilbud om behandling så snart avdelingen har tilgjengelig donor.
Forventet ventetid er 6 - 12 måneder.

Beredskapsøvelse 7. september

Oslo universitetssykehus — Tue, 06 Sep 2011 10:52:50 GMT

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører en stor beredskapsøvelse i Ytre Oslofjord onsdag 7. september. Oslo universitetssykehus skal ha en begrenset rolle og øvelsen vil ikke berøre pasienter eller den ordinære driften.

Øvelsen omfatter flere helseforetak i Helse Sør-Øst, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten. I tillegg vil Norsk Luftambulanse, redningshelikoptre fra 330-skvadronen og oljevernberedskapen settes på prøve.
Hensikten med øvelsen er å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere en større skipsulykke i Ytre Oslofjord. Utgangspunktet vil være en hendelse som krever innsats til sjøs, på land og i strandsonen.
Øvelsen vil også teste mottaksapparatet på land og håndtering av akutt forurensing. Det er også et mål å teste bistand fra andre nasjoner, og det vil bli deltakelse fra danske, svenske og finske enheter.
Øvelse SkagEx11 gir anledning til å teste regionalt og lokalt planverk, og dessuten se på spesialisthelsetjenestens praktiske utøvelse. Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold skal øve i full skala, på skadested og inne i sykehuset, med mottak av pasienter (markører) fra ulykken.

Svettemåler varsler lavt blodsukker

Oslo universitetssykehus — Wed, 21 Sep 2011 13:34:23 GMT

En svettemåler, som skal varsle diabetespasienter om lavt blodsukker, skal prøves ut i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Svettemåleren skal kunne hjelpe pasientene til å unngå farlig lavt blodsukker, en tilstand som kan bli livstruende for enkelte diabetespasienter.

Sensor i plaster
- Vi ser for oss en sensor i et lite plaster, et slags klebemerke på huden, som skal måle svetteaktiviteten kontinuerlig, og som kan gi en indikator på om blodsukkeret er i ferd med å bli for lavt. Vi tenker oss at denne skal kommunisere direkte med pasienten eller via en smart-telefon, sier Christian Tronstad, forsker ved Medisinsk-Teknologisk Virksomhetsområde på Oslo Universitetssykehus.

I Norge har 25 000 nordmenn diabetes 1 og 175 000 diabetes 2. Mørketallene er store. Når konsentrasjonen av sukker i blodet synker, får de fleste pasienter føling. Symptomene kan være hjertebank, svetting, prikkende følelser i ansiktet, endrete sanseopplevelser og intens sult.

Kan miste varslingssymptomer
Pasienter som har hatt diabetes i mange år, kan risikere å miste noen varslingssymptomer på for lavt blodsukker. Det kan være livstruende. I dag finnes det ikke noen instrumenter som kan måle dette, uten at pasienten må stikke seg med en nål.

- Vi går nå i gang med en studie støttet av Diabetesforbundet og i samarbeid med professor Trond Geir Jenssen ved Medisinsk Seksjon Nyresykdommer. Vi vil måle svetteaktiviteten og blodsukkeret kontinuerlig hos utvalgte diabetespasienter over en periode på to døgn. Studier tyder på at svettesymptomet bevares, selv om pasienten mister den bevisste følingen. Det er dette prinsippet vi kombinerer med den utviklede teknologien for å se om et slikt målesystem kan ha en praktisk anvendelse for disse pasientene. Det vil bli gjort flere studier før svettemåleren eventuelt kan tas i bruk til dette formålet, forteller Tronstad.

Testes på andre områder
Svettemåleren ble opprinnelig utviklet på Oslo universitetssykehus for diagnostisering og behandling av en plagsom sykdom der man svetter langt mer enn nødvendig, såkalt hyperhidrose. Måleren brukes i forsøk i dag til å undersøke disse pasientene på Ahus og Rikshospitalet. I tillegg har en rekke medisinske miljøer vist interesse for svettemåleren innen områder som posttraumatisk stress, søvnproblematikk og utmattelsessyndrom (ME).

Forskningsgruppen, som ledes av professor Ørjan G. Martinsen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, er i verdenstoppen på elektriske egenskaper i hud. Sammen med professor Sverre Grimnes ved Oslo universitetssykehus, har han de siste 20 årene forsket på elektrisk motstand i biologisk vev, som på fagspråket kalles bioimpedans. Forskningsgruppen har startet verdens, til nå, eneste vitenskapelige tidsskrift som utelukkende er dedikert til bioimpedans.

Stort underskudd i 2011

Oslo universitetssykehus — Thu, 08 Sep 2011 14:31:35 GMT

Oslo universitetssykehus rapporterte i august at sykehuset risikerer å ende med et negativt økonomisk avvik i forhold til budsjettet på 600 millioner kroner, om det ikke iverksettes svært effektive tiltak i de siste månedene av 2011.

– Nå må vi jobbe knallhardt for å redusere dette tallet så mye vi makter, slik at vi ender med så lavt underskudd som mulig ved årets slutt, sier Jan Eirik Thoresen, konstituert administrerende direktør.

- Hvis vi ikke klarer dette drar vi med oss den tunge jobben videre i årene som kommer, og det er vårt eget ansvar å jobbe for å komme dit hvor vi har penger til investering og utvikling i de viktige årene vi har foran oss, sier han.

Det er flere årsaker til at vi er i denne situasjonen. Oslo universitetssykehus hadde for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2010 og hadde dermed et stort underskudd også det året. Videre har vi ekstraordinære kostnader i år knyttet til økonomisk tap på klinisk arbeidsflate. Den viktigste årsaken er imidlertid at vi ikke klart å redusere kostnadene våre i takt med den aktiviteten vi har overført til Ahus og Vestre Viken.

Klinikkene har som følge av sine innplasseringsprosesser varslet en nedbemanning på 300-350 årsverk gjennom resten av 2011. – Det er svært viktig at dette blir gjennomført som forutsatt. Vi regner med at dette i hovedsak vil skje med naturlig avgang. Det er et mål å unngå oppsigelser, fortsetter han.

Helse Sør-Øst har tillatt Oslo universitetssykehus å styre etter et budsjett med et underskudd på 400 millioner i 2011. Med et resultatavvik på 600 millioner kroner innebærer dette en risiko for et samlet underskudd på 1 milliard kroner. Dette vil være lån fra Helse Sør-Øst som Oslo universitetssykehus senere må betale renter på og etter hvert nedbetale. – Det er et mål i seg selv å unngå en situasjon med sterkt økende gjeld og tilhørende kapitalkostnader. Jeg tror imidlertid ikke vi klarer å redusere kostnadene med 600 millioner i resten av 2011 og samtidig opprettholde en forsvarlig drift i 2011, sier Thoresen. Men vi må jobbe iherdig og klokt nå for å redusere dette så mye som mulig, og skaffe oss en bedre posisjon i årene fremover, sier han.

Helseradio på flere språk

Oslo universitetssykehus — Mon, 12 Sep 2011 15:26:39 GMT

Lørdag 17. september er det premiere på et nytt radioprogram med helse som tema. Målgruppen er somali-, arabisk- og urdutalende i hele landet. Temaene som tas opp er blant annet diabetes, ernæring, psykisk helse og kvinnehelse.

Programmene sendes på Oslo-radioen, Pak Radio Voice of Oslo, på FM 99,3 og kan også følges på internett fra hele landet. I studio sitter radioens faste programledere og fageksperter på de ulike temaene, som har enten urdu, somali eller arabisk som morsmål.

Bedre forståelse
- Vi håper vi på denne måten kan nå enda flere, og bedre folks forståelse for egen helsesituasjon, forteller prosjektleder ved Oslo universitetssykehus Aleksandra Bartoszko.

- Skriftelig informasjon på ulike språk når ikke fram til alle. En del kan ikke lese og da er radio en god kanal for å nå ut med helseinformasjon. Vi vet også at radiostasjonen er populær og har mange faste lyttere. I løpet av programmene er det mulig å ringe inn og stille spørsmål til helseekspertene både på direkten og etter sending. På denne måten kan lytterne selv delta aktivt i programmene, sier Bartoszko.

For å spre nyheten om det nye radioprogrammet er det hengt opp plakater rundt om i byen, på helsestasjoner, og helsepersonell har hjulpet til med å fortelle om programmet. I tillegg har Pak Radio Voice of Oslo hatt radiospotter med reklame for programmet.

Stort behov
- Det er et stort behov for mer kunnskap om ulike helseutfordringer i den flerkulturelle befolkningen. Språk kan være en hindring og mange vet ikke hvor de skal gå for å få den informasjonen de trenger. Gjennom radioprogrammet blir kunnskapen formidlet av fageksperter med samme morsmål og kulturelle bakgrunn som lytterne selv, og det tror vi gjør at utbyttet av informasjonen vil være veldig god, sier prosjektlederen.

I første omgang skal programmet sendes annenhver uke i til sammen seks uker, og etter endt prøveperiode er håpet å få til faste månedlige sendinger.

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune, sykehus og helseforetak i Oslo og Akershus og Pak Radio Voice of Oslo.

Les mer om prosjektet og sendetider her

En tragisk hendelse

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 30 Nov 2012 15:28:06 GMT

I går ettermiddag ble det begått et drap ved Avdeling for førstegangspsykoser under Klinikk psykisk helse og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.
Både offer og gjerningsmann var innlagte pasienter ved avdelingens døgnenhet. Begge var til behandling etter reglene for tvungen psykisk helsevern. Bemanningen ved avdelingen var for tiden styrket da én av pasientene har en voldshistorikk.

Drapet ble utført med kniv. Avdelingen er åpen og ransakelse av pasienter kan kun utføres etter vedtak basert på begrunnet mistanke.

Saken er nå under politietterforskning og Oslo universitetssykehus samarbeider med politiet om å kartlegge hendelsesforløpet.

Fornøyde utvekslingsstudenter

Oslo universitetssykehus — Mon, 31 Oct 2011 13:05:56 GMT

Hvert år tar Oslo universitetssykehus imot inntil ti utvekslingsstudenter fra hele verden. Det er positivt både for studentene og sykehuset.

– Dette har vært en fantastisk opplevelse. Jeg har hørt mye positivt om utvekslingsprogrammet, men jeg hadde aldri trodd det var så bra!

Det er dommen fra den italienske legestudenten Luis Pereira. Etter fire uker ved en klinisk avdeling på Ullevål, er han mektig imponert.

- Dere har et av de beste helsesystemene i verden, både fra et teknisk og etisk perspektiv. Det er teknisk avansert, men samtidig menneskelig og likeverdig, skryter han.

Mye å lære
Det samme inntrykket har Abena Yeboah Aduse-Poku fra Ghana. Hun fremhever samtidig den varme mottagelsen studentene har fått.

- Alle har vært imøtekommende og hyggelige mot oss. Både leger, sykepleiere og vaskepersonell, til og med pasientene, har tatt meg imot med åpne armer, forteller hun.

Læringsutbyttet har ifølge de to vært uvurderlig. Abena trekker også frem det sosiale aspektet ved utvekslingen, som hun mener er blitt godt ivaretatt:

- Vi føler at vi har fått oppleve alt her i Norge. Det har vært sosiale treff og aktiviteter nesten hver kveld, og alt av mat og overnatting har vært gratis. Nå må jeg bare huske å kjøpe med meg litt av den deilige brunosten deres før jeg reiser, smiler hun.

Viktig for sykehuset
Utdanningsleder ved Oslo universitetssykehus, Edvard Hauff, blir glad når han hører at studentene trives ved sykehuset. Han håper sykehuset vil videreføre ordningen:

- Sykehuset har hatt denne utvekslingen siden 2004, og jeg er innstilt på å videreføre den. Mitt mål er at ordningen skal bli enda bedre, og derfor har vi nå startet arbeidet med å lage hospiteringsprosedyrer for hele sykehuset.

- Samtidig ser vi på muligheter for å forbedre situasjonen for studentene ytterligere, for eksempel ved å gi dem konkrete oppgaver som de kan fokusere på mens de er her, forteller Hauff.

Hospitantene er spredt over hele sykehuset, på mange avdelinger. Hauff gir ros til alle som har tatt imot studentene med åpne armer:

- Vi er veldig positive til den velviljen klinikkene har hatt når det gjelder å ta imot hospitanter i en presset faglig situasjon. De har gjort en veldig god jobb.

Ideelt initiativ
Legestudenten Yassin Almassy er nasjonal utvekslingsansvarlig for de innkommende studentene. Han har selv vært på tre utvekslinger, og vet hvor viktig det er:

- Du får et perspektiv på ditt eget yrke og din rolle som lege i en global verden. Du får en innsikt i global helsebyrde. Samtidig får du både sosialt og kulturelt innslag i hverdagen, og et unikt nettverk av fremtidige leger og kolleger.

Yassin understreker at studentene som kommer til Norge er seriøse. For å forsikre godt læringsutbytte utstyres hver av studentene med en internasjonalt godkjent loggbok.

- Intensjonen er at de drøfter sine mål med hospiteringen, fører logg over hvilke pasienter de har møtt og hva de har gjort. Til slutt får de også en vurdering av innsatsen.

Bilateral avtale
Ved å ta inn studenter bidrar Oslo universitetssykehus samtidig til at norske studenter kan reise til utlandet. Prosjektet er nemlig basert på gjensidige, bilaterale avtaler.

- Når vi tar imot ti studenter her i Oslo, betyr det samtidig at ti norske studenter får reise ut. Her skapes det positive ringvirkninger alle veier, forteller Yassin.

Edvard Hauff trekker også frem de positive ringvirkningene som den kanskje viktigste årsaken til å ta imot utenlandske studenter.

- Når vi sender norske studenter ut av landet, får de kompetanse som sykehuset igjen kan dra nytte av når vi ansetter dem ved endte studier. Oslo universitetssykehus har et stort utdanningsansvar, og dette ser jeg som et ledd i det arbeidet, sier Hauff.

- Utrolig velvilje
Siden utvekslingen er et ideelt initiativ organisert av Norsk medisinstudentforening, er det avhengig av stor velvilje fra sykehusene for å gå rundt.

- Vi har hatt god dialog med Oslo universitetssykehus, både med Edvard Hauff og andre, og de har vist oss en utrolig velvilje og gjort en kjempeinnsats for disse studentene. Det har vært helt avgjørende for oss, skryter Yassin.

Han vil også rette en takk til alle avdelingsledere og alle leger som har tatt seg av studentene.

- De har virkelig gitt av seg selv for at våre utenlandsstudenter skal få et godt opphold her i Norge, avslutter Yassin.

Praksisplasser for helsefagarbeiderlærlinger

Oslo universitetssykehus — Tue, 20 Sep 2011 17:59:24 GMT

Oslo universitetssykehus inngår om kort tid en samarbeidsavtale med Sykehjemsetaten i Oslo kommune om praksisplasser for kommunens helsefagarbeiderlærlinger. Sykehuset legger opp til at avtalen skal gjelde fra i år.

Samarbeidsavtalen er et viktig første steg når sykehuset nå skal etablere læreplasser innen helsefagarbeiderutdanningen. Samarbeidet med Sykehjemsetaten i Oslo kommune ble påbegynt i mars i år. Etter planen vil avtalen med Sykehjemsetaten bli godkjent så snart som mulig i løpet av høsten.

– De fire gamle sykehusene, Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, hadde ingen tradisjon for helsefagarbeiderlærlinger, forteller fagleder Sissel Haavaag i Stab fag og pasientsikkerhet. – Nå skal Oslo universitetssykehus bygge opp et slikt tilbud. Dette må gjøres grundig og bygges ut over flere år. Sykehuset har det siste året blant annet kartlagt hvor i sykehuset slike lærlingplasser kan opprettes og vi vil skaffe oss ytterligere erfaring gjennom samarbeidet med Oslo kommune, sier Haavaag.

Ny viten om kreft på Forskningstorget i Oslo

Oslo universitetssykehus — Thu, 22 Sep 2011 11:28:47 GMT

Lær mer om dagens og fremtidens kreftbehandling på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo 23. og 24. september. Senter for kreftbiomedisin ved Oslo universitetssykehus har stand med temaet ”Ny viten om kreft”.

Ett av satsningsområdene for Senter for kreftbiomedisin er tykk- og endetarmskreft. De som besøker standen får følge sykdomsforløpet til en kreftpasient gjennom dagens, morgendagens og fremtidens setting.

Besøkende kan se hvordan forskningen og den teknologiske utviklingen kommer pasienten til gode i form av at man oppdager kreften på et tidligere stadium, noe som gir bedre overlevelse, og at pasienten får en mer optimal og til slutt en skreddersydd behandling.

Se i mikroskop
- Publikum kan selv delta ved å se på levende kreftceller i mikroskop og bruke iPads til å zoome inn på høyoppløselige bilder av celler fra kreftsvulster. I tillegg kan de følge skjermen vår som viser en operasjon av en kreftpasient, video av en koloskopi, og film av normal og unormal celledeling, forteller Guro Elisabeth Lind ved Senter for kreftbiomedisin.

- Store og små er også hjertelig velkomne til å delta i vår pippetterings-konkurranse. Premien er epler - så lenge de rekker. De som ønsker det får med seg et rør vi bruker i labanalysene våre, med en liten skje i lokket, sier Lind.

Forskningtorget er åpent fredag 23. september fra kl. 9-16 og lørdag 24. september fra kl. 10-17.

Les mer om Senter for kreftbiomedisin (Center for Cancer Biomedicine)

Les mer om Forskningstorget i Oslo 2011 http://www.forskningstorget.net/

Ny veileder til Forskrift for klinisk utprøving av legemidler til mennesker

Thu, 22 Sep 2011 16:20:36 GMT

Den 8.september kom en oppdatert veileder til Forskrift for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. I praksis innebærer oppdateringen følgende:

• Pasientinformasjonen skal ikke sendes til Statens legemiddelverk (SLV)
• Foreligger oppdatert tabell over hva som skal sendes til godkjennelse og til orientering til SLV
• Krav om at første pasient skal meldes SLV er fjernet
• Krav om innsendelse av kopi av e-posten med EudraCT-nummeret samt CVer til SLV er fjernet
• Endringer kan implementeres dersom SLV ikke har motsatt seg endringene innen 35 dager etter mottak av komplett søknad
• Ikke-kommersielle sponsorer er fritatt fra krav til DSUR og fortsetter med årsrapporter
• Ikke-kommersielle sponsorer kan fortsette å rapportere SUSAR på CIOMS-skjem

Får investere for fremtiden

Oslo universitetssykehus — Fri, 23 Sep 2011 14:35:32 GMT

Regjeringen vil bevilge 300 millioner kroner i lån i neste års statsbudsjett, øremerket investeringer Oslo universitetssykehus. Dette kom frem i foretaksmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst fredag 23. september. Videre ble det signalisert at det tilsvarende bevilges et lån på 450 millioner kroner øremerket sykehuset for 2013. - Nå kan vi arbeide videre med å samlokalisere i Oslo universitetssykehus, sier Jan Eirik Thoresen, konstituert administrerende direktør.

Oslo universitetssykehus har lagt planer for samlokalisering av sykehuset på de to hovedlokalisasjonene Ullevål sykehus og Rikshospitalet, til en kostnad på 1,5 milliarder kroner. Inkludert i planene ligger et nytt akuttbygg på Ullevål sykehus, samt en rekke andre små og store samlokaliseringsprosjekter.

De bevilgede lånene utgjør halvparten av sykehusets beregnede kostnader. Helse Sør-Øst RHF vil bidra med regionale lån til den resterende finansieringen. I den grad Oslo universitetssykehus har midler fra salg av eiendom, vil dette også inngå i den samlede finansieringen.

- Dette er gledelig. Først og fremst fordi vi får muligheten til å begynne å gjennomføre de planlagte og ønskede oppussings- og byggeplanene som utvikler og samler Oslo universitetssykehus til det beste for pasienter og for fagfolk. Det er også utrolig viktig for både ledere og medarbeideres motivasjon å få vite at det satses på oss, i et år da det dessverre har vært mer snakk om nedbygging og nedbemanning enn om utvikling for fremtiden, sier Thoresen.

I foretaksmøtet ble det også signalisert tydelig at det forventes at Oslo universitetssykehus fortsetter å jobbe med å redusere bemanning og driftsunderskudd i 2011. Les hele protokollen fra foretaksmøtet.

Åpent møte om psykisk helse

Oslo universitetssykehus — Mon, 26 Sep 2011 09:41:08 GMT

Åpenhet og kunnskap fører til mindre diskriminering. Møt årets TABU-prisvinner og hør forskere formidle forskningsnytt fra psykisk helse og avhengighetsfeltet på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 27. september.
Møtet starter klokken 1800.

Les mer i programmet.

Større og mindre på samme tid

Oslo universitetssykehus — Tue, 27 Sep 2011 12:02:02 GMT

Oslo universitetssykehus skal bli større på utdanning, forskning og fagutvikling. Samtidig skal sykehuset behandle færre pasienter, med færre ansatte og bruke mindre areal. Strategisk langtidsplan viser veien fram mot 2025.

I en tid da det meste dreier seg om økonomiske resultater for 2011 og slankere budsjetter for 2012, er det også viktig å se framover. Det er nettopp det den strategiske langtidsplanen gjør. I ett års tid har prosjektdeltakerne fått lov å tenke og foreslå hvordan Oslo universitetssykehus kan se ut i 2025.

Bygningsstatus
Oslo universitetssykehus er i dag plassert på fire forskjellige hovedlokaliteter i Oslo. Bare Rikshospitalet har en bygningsmasse som er i god teknisk stand med tanke på pasientbehandling i årene framover. På de tre andre lokalitetene er bygningsmassen av varierende kvalitet i spennet fra svært dårlig til brukbart for pasientbehandling. Prosjektgruppen har jobbet med å se på muligheter for å utvikle eksisterende bygg, samtidig som de vurderer muligheter for å bygge nye bygg på tomtene.

Tenke kort- og langsiktig samtidig
I den strategiske langtidsplanen kobles bygningsstatus med sykehusets arealbehov på kort og lang sikt. Forutsetningen er at flest mulig av de kortsiktige arealtiltakene skal videreføres i de langsiktige arealtiltakene. Det betyr at når sykehuset rehabiliterer et bygg bør dette bygget også være med i sykehusets langsiktige plan for plassering av pasienttilbud. I tillegg til disse planene kommer pålegg fra Arbeidstilsynet om strakstiltak i enkelte bygninger. Disse tiltakene må man også tilpasse til den overordnede planen.

Scenarier for framtiden
Langt der framme, i 2025, ligger en viktig milepæl i omstillingen. Noen premisser er gitt. Sykehuset skal i 2025 behandle like mange pasienter, men med færre ansatte og bruke mindre areal. Det positive er at sykehuset skal bli større på utdanning, forskning og fagutvikling. Gitt disse forutsetningene har prosjektgruppen jobbet fram to hovedscenarier for plassering av sykehusets somatiske del. Der man behandler den fysiske delen av kroppen.

Oslo universitetssykehus fortsetter sin hovedvirksomhet på tre lokaliteter (Rikshospitaltomten, Ullevåltomten og Radiumhospitaltomten)
Oslo universitetssykehus samles etter hvert i ”Campus Oslo” som består av dagens Rikshospital, Universitetet i Oslo og Ullevål sykehus.

Det kan være en overgang fra det ene til det andre scenariet, der dette åpner for utviklingen av ett av de mest spennende kunnskapsclusterne i Europa.

Veien fram
Prosjektgruppen har skissert en vei fram som binder sykehusets kortsiktige behov sammen med den langsiktige visjonen. De deler omstillingen i flere deler. Samlokalisering første del tar sikte på å samle mest mulig innenfor dagens arealer – det vi kan få til uten å bygge nytt. Del to tar sykehuset ett steg videre når fagmiljøer og pasientbehandling samles i nye bygg. Når disse to fasene er over kan sykehuset gå over i å videreutvikle utdanning, forskning, fag og pasientbehandling videre inn i framtiden. Man er nødt til å dele utviklingen i flere faser på grunn av den store kompleksiteten, behovet for å drive sykehuset samtidig som det bygges opp – og ikke minst for å kunne finansiere utviklingen.

Historisk innsats fra blodgivere etter terrorangrepene

Oslo universitetssykehus — Wed, 28 Sep 2011 12:28:49 GMT

Blodbanken i Oslo opplevde historisk stor pågang etter terroren 22.juli. Kort tid etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet oppstod det kø utenfor Blodbanken på Oslo universitetssykehus. Tusenvis tok kontakt på telefon og over 250 blodgivere ga blod det første døgnet.

- I min lange karriere kan jeg ikke huske slik pågang. Det er avgjørende å kunne mobilisere blodgivere i krisesituasjoner, og vi er takknemmelige for handlingskraften blodgiverne i Oslo viste når det gjaldt som mest, sier fagleder Vibeke Svenningsen ved Blodbanken i Oslo.

I løpet av 22. og 23. juli registrerte over 450 nye blodgivere seg via Blodbanken i Oslos nettsider. Telefonen stod ikke stille ett sekund – over tusenvis ringte inn i håp om å kunne bidra. Oslos ordfører, Fabian Stang, var blant giverne i dagene rett før terroren.

- Vi møtte 22. juli med samhold og ønske om å være til hjelp. Blodgivernes bidrag var avgjørende for å redde liv. Også i hverdagen er det mange som vil dø uten de livgivende dråper. La oss derfor stille opp som blodgivere hele året i respekt for de vi mistet 22. juli, sier Fabian Stang

Ønsker nye givere velkommen tilbake
Langt flere meldte seg i dagene etter terroren enn de som kunne tas i mot. Sårt tiltrengte nye givere måtte avvises på grunn av pågangen.

– Dessverre kan vi kun ta inn registrerte blodgivere i krisesituasjoner. Jeg håper alle som ble avvist som nye givere under krisen kommer tilbake nå når trykket har lagt seg. I juli meldte det seg 1402 nye givere, men det er fortsatt ca.500 av disse som vi ikke har oppnådd kontakt med. Det er fortsatt et veldig stort behov for nye givere i Oslo, så vi håper at disse og andre ringer oss på 22118900, sier Svenningsen.

Da terroren rammet hadde Blodbanken i Oslo 55 poser O Rh negativt blod på lager. Det er under minimumsnivået på 80 poser. Nå håper Blodbanken i Oslo at interessen for blodgivning vedvarer slik at de livsviktige blodlagrene kan holdes på et forsvarlig nivå i fremtiden. Bare i Oslo er behovet 5000 nye blodgivere årlig. Så langt i år har Blodbanken i Oslo registrert 2334 nye givere.

Mer informasjon:

Elisabeth Rosvold
Avdelingsleder ved Blodbanken i Oslo
Elisabeth.Rosvold@ulleval.no
Tlf. 22 11 88 81

Vibeke Svenningsen
Fagansvarlig ved Blodbanken i Oslo
VibekeMina.Svenningsen@ulleval.no
Tlf. 480 00 983

Besøk oss på Facebook: www.facebook.com/livgiver

Små skritt - men riktig retning

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 29 Sep 2011 15:24:28 GMT

I krevende tider er det viktig med små opplevelser av positiv utvikling. Nå viser rapportering til styret av utvikling av andel korridorpasienter og fristbrudd at sykehuset tar små, men stødige skritt i riktig retning.

Sykehusets andel korridorpasienter og andel utskrivningsklare pasienter er redusert fra 2010, noe som gir oss en god kontroll med driftssituasjonen. Dette har vært trenden fra i vinter og frem til i dag og har en naturlig sammenheng med at vi i dag betjener et mindre opptaksområde enn i fjor. Tilsvarende har vi i dag svært få utskrivningsklare pasienter. Alt i alt har vi nå en tilfredsstillende pasientflyt på dette området.

Se tallene og les hele styresak 98 Økonomi- og aktivitetsrapport per august her.

Litt kortere ventelister - liten økning i fristbrudd
Ventelister og andelen fristbrudd på sykehuset viser begge en nedgang gjennom 2011. Mens man ved årets begynnelse hadde 15351 pasienter på venteliste (med rett) har sykehuset i august omlag 2300 færre på venteliste. I vårmånedene var tallene enda lavere.

Totalt antall ventende med rett (blå) og uten rett (grønn) i 2011.

Andel fristbrudd har siden mai vært stabilt på om lag 11 prosent, men økte i august til 13 prosent totalt. Økningen relateres til avvikling av sommerferien.

Diagrammet viser reduksjonen i antall fristbrudd hittil i år. (øyeblikkstall ved utgangen av måneden eksklusiv utsettelser)

Les hele styresak 97 "Ledelsens gjennomgang" her.

Ny diagnoseteknikk for prostatakreft

Oslo universitetssykehus — Tue, 04 Oct 2011 09:42:52 GMT

Oslo universitetssykehus er det andre sykehus i verden som prøver ut en ny metode som kan påvise og kartlegge prostatakreft på en mer pålitelig og presis måte. For mange pasienter kan dette bety bedre og mer tilpasset kreftbehandling med færre bivirkninger.

Mandag 26. september inviterte sykehuset og Aktiv mot kreft, som har finansiert ustyret, til demonstrasjon av den nye Koelis-teknikken på urologisk poliklinikk på Aker sykehus.

Undersøkes flere ganger
Hvert år rammes omlag 4000 menn av prostatakreft og tallet øker. Mange overlever, men behandlingen gir ofte bivirkninger som impotens og inkontinens. Ofte må pasientene undersøkes flere ganger før diagnosen kan stilles.

Den vanlige metoden i dag, såkalt gullstandard, er å påvise prostatakreft ved ultralydstyrte vevsprøver. Selv om gjentatte prøver ikke viser kreft, kan det være fordi nåla ikke har truffet akkurat der hvor kreften sitter. Ved hver prøvetaking tas det ca. 12 vevsprøver, og selv etter flere runder med biopsier kan det fortsatt være uoppdaget kreft i prostata. Av og til kan repeterte undersøkelser med vevsprøver ta år, uten at riktig diagsnose stilles, og sykdommen får utvikle seg.

Bedre navigasjon
Med den nye Koelis-teknikken brukes også ultralyd, men en helt ny ”navigasjonsteknologi” gjør at vevsprøvene nå kan tas med mye større presisjon. Maskinen husker hvor tidligere vevsprøver er tatt, og det er mulig å se fordelingen av prøvene og supplere med nye i områder som ikke er undersøkt.

Den nye Koelis-teknikken kan også kombineres med MR, forklarer overlege ved Urologisk avdeling, Eduard Baco.
– For å avdekke om funn på et MR-bilde er kreft eller ikke, tas det vevsprøver fra det aktuelle området i prostata. Med Koelis-teknologien kan MR-bildet ”smeltes sammen” med Koelis-bildet og man kan ta nøyaktige og målrettede vevsprøver fra det aktuelle området.

Utprøving
I alt 280 pasienter har vært gjennom den nye metoden på Aker med svært lovende resultater. Av 70 pasienter undersøkt med tradisjonell metode uten at kreft ble funnet, har man i ettertid, ved hjelp av den nye metoden, funnet kreft hos 57 prosent.

Foreløpig er den nye teknikken under utprøving, og det pågår nå forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus for å evaluere Koelis-metoden opp mot den tradisjonelle metoden.

Sammen med Aktiv mot kreft, som har finansiert ustyret, inviterte Oslo universitetssykehus til demonstrasjon av den nye Koelis-teknikken som kommer prostatakreftpasienter til gode. Fra venstre overlege ved Radiologisk avdeling Erik Rud, Helle Aanesen i Aktiv mot kreft og skiløper Øystein Pettersen fra Team United Bakery, som har stått bak pengeinnsamlingen til nytt utstyr, overlege ved Urologisk avdeling Eduard Baco, avdelingsleder ved Avdeling for urologi Øyvind Modalsli og pasient Geir Holseth.

Tro- og livssynsbetjening i sykehus

Oslo universitetssykehus HF — Thu, 29 Sep 2011 15:21:51 GMT

Det norske samfunn blir stadig mer religiøst og kulturelt mangfoldig. Sykehuset har i dag ikke noe organisert tros- og livssynstilbud til pasienter og pårørende utover samtale eller sjelesorg med sykehusprester. Nå skal det utdannes ressurspersoner fra flere tros- og livssynsmiljøer.

En pasient som er innlagt på sykehus er ofte isolert og i en sårbar situasjon. Vedkommende kan ha behov for sjelesorg eller samtaler om eksistensielle spørsmål eller annen form for tros- og livssynsmessig betjening knyttet til sykdom eller ved dødsleie.

Første kull ut!

Religiøs eller livssynsmessig betjening på norske sykehus er i dag først og fremst tilrettelagt for medlemmer i Den norske kirke gjennom sykehuspresteordningen (pastoral-klinisk tjeneste).

Prosjektet "Tro- og livssynsbetjening i sykehus" har som mål å endre på dette. I et tett samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Teologisk fakultet (fagansvarlig) ved Universitetet i Oslo startet fredag 23. september et videreutdanningskurs for ressurspersoner fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Stor bredde
Deltakerne på det nyoppstartede kurset er bredt sammensatt. De representerer Baháí-samfunnet, Islam, Humanetisk forbund, Baptistsamfunnet, Den Katolske kirke, Den evangelisk-lutherske frikirke, Kristensamfunnet, Metodistkirken, Norges hindu kultursenter og Vennenes samfunn kvekerne.

Etter endt kursing vil de fungere som samtalepartnere, støttepersoner og i en del situasjoner kunne gjennomføre religiøse handlinger for pasienter ved Oslo universitetssykehus.

Sentrale damer for dagen: F.v.: Lise Tørnby (STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), Aud Tønnessen (Studiedekan, Teologisk fakultet, UiO), Bente Mikkelsen (admin.direkrør Helse Sør-Øst) og Tove Strand (viseadm.direktør Oslo universitetssykehus)

Likeverdige helsetjenester
- Dette betyr mye for Helse Sør-Øst, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen i sin hilsningstale. – Vi har en visjon som sier at alle skal sikres en god og likeverdig helsetjeneste. Da blir et initiativ som dette en helt riktig og naturlig videreutvikling av visjonen, sa hun videre.

Viseadministrerende direktør Tove Strand fra Oslo universitetssykehus sa at prosjektet markerer startskuddet på et viktig nybrottsarbeid i Norge. Hun kunne samtidig avsløre en hittil godt bevart hemmelighet om hvordan hun for 30 år siden hadde satt opp små klistremerker for Humanetisk Forbund rundt om på sykehus som en liten motvekt til kirkens daværende monopol på sjelesorg.

Gjennom årenes løp har våre sykehusprester høstet mange lovord for sine evner til å gi god, åndelig støtte til folk fra alle livssynsmiljøer. Likefullt er det bred enighet om at tiden er moden for at tilbudet til pasienter og pårørende i nød og sorg nå bør utvides. Pilotprosjektet er støttet av Kulturdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse Sør-Øst.

Arbeidsgruppen f.v.: Hege Linnestad (Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS), Lise Tørnby (STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), Ambreen Pervez (Prosjektkoordinator, OUS/STL), Lars Erik Nordby (Norges Kristne Råd og Metodistkirken) og Anne Hege Grung (Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet).

Tilbud om pårørendebok til alle helseforetak

Oslo universitetssykehus — Fri, 30 Sep 2011 15:36:54 GMT

”Meg også” – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien, skal nå trykkes i nytt opplag.

Responsen etter at Oslo universitetssykehus i mars i år utga boka ”Meg også”, har vært enorm. Sykehuset har derfor inngått et samarbeid med Universitetsforlaget om opptrykk av boka, slik at den kan komme pårørende barn og unge ved alle helseforetak og –institusjoner til gode.

Interessert?
Mange foretak har allerede lagt inn bokbestillinger, men vi tar gjerne imot flere. Jobber du med barn som pårørende, enten på sykehus, i en kommune eller ved andre helseinstitusjoner, vil vi gjerne høre om interessen og behovet i din organisasjon, slik at vi lettere kan beregne størrelsen på et nytt opplag. Boka vil ha en institusjonspris på ca. 100 kroner. Ta kontakt for mer informasjon kristine.hetland.clark@ous-hf.no

Les mer om ”Meg også”

Nye forskningspriser deles ut

Oslo universitetssykehus — Mon, 03 Oct 2011 10:29:49 GMT

Risiko for hjerterytmeforstyrrelser, kartlegging av kroppens DNA-reparasjonssystemer og behandling av langvarige korsryggsmerter er noen av temaene i forskningsarbeidene som nå mottar en ny pris.

Forskning på effekten av blodtrykksbehandling på pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk, forskning på lidelsene schizofreni og bipolar lidelse, og på sykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC), er også blant arbeidene som belønnes.

De seks fagmiljøene får påskjønnelsen fra Oslo universitetssykehus for fremragende forskningsartikler som har oppnådd stor gjennomslagskraft internasjonalt eller på annen måte har utmerket seg særskilt. Prisen på 50 000 kroner er til inspirasjon og fri bruk i gruppens videre forskning.

En ekstern komité har plukket ut de seks vinnerne blant 19 forhåndsnominerte artikler fra forskningsutvalgene i sykehusets klinikker.

Forskning viktig for bedre behandling
- Forskning er en av sykehusets kjerneoppgaver og er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i pasientbehandling og diagnostikk. Sykehuset har en betydelig forskningsaktivitet og årlig publiseres cirka 1400 vitenskaplige artikler fra institusjonen, de fleste av disse i samarbeid med Universitetet i Oslo, forteller direktør for forskning, innovasjon og utdanning, Erlend B. Smeland.

- De artiklene som nå belønnes er valgt ut blant artiklene fra sykehuset som er publisert første halvår 2011. Alle artiklene har høy kvalitet og viktige funn. De reflekterer på en god måte bredden i den høykvalitetsforskningen som foregår ved sykehuset, sier Smeland.

Den nye forskningsprisen ved Oslo universitetssykehus vil deles ut hvert halvår, og skal i tillegg til å gi en påskjønnelse og inspirere forskningsmiljøer, bidra til synliggjøring av fremragende forskning ved sykehuset.

De seks artiklene som er kåret som vinnere i 1. halvår 2011 er:

Hjerte-, lunge- og karklinikken, Kardiologisk avdeling og Institutt for kirurgisk forskning:
Sarvari et al., publisert i European Heart Journal
Right ventricular mechanical dispersion is related to malignant arrhythmias: a study of patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and subclinical right ventricular dysfunction.

Tre fagmiljøer ved Oslo universitetssykehus har bidratt til denne studien, som beskriver risikofaktorer for å utvikle rytmeforstyrrelser. Hjertespesialister i rytmeforstyrrelser og bildediagnostikk har samarbeidet med genetikere for å utvikle den nye metoden. Sykdommen ARVC er arvelig og kan medføre alvorlige hjerterytmeforstyrrelser særlig hos aktive idrettsutøvere. Studien er publisert i et høyt verdsatt fagtidsskrift og resultatene kan få praktisk klinisk nytte i håndteringen av disse pasientene ved at man beskriver et mulig verktøy for å identifisere pasienter som har spesielt høy risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser

Forfattere:
Sebastian I. Sarvari, Kristina H. Haugaa, Ole-Gunnar Anfinsen, Trond P. Leren, Otto A. Smiseth, Erik Kongsgaard, Jan P. Amlie, and Thor Edvardsen

PMID: 21406439, link: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21406439

Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Mikrobiologisk avdeling:
Van der Born et al., publisert i Nature Communication
ALKBH8-mediated formation of a novel diastereomeric pair of wobble nucleosides in mammalian tRNA

Tre forskningsgrupper, fra henholdsvis Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og NTNU, har bidratt likeverdig til denne artikkelen, som er publisert i et meget prestisjefylt tidsskrift. Dette dreier seg om dypt-borende medisinsk grunnforskning av høyeste kvalitet, men med langsiktig perspektiv for eventuell klinisk nytteeffekt. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidet er et ledd i systematisk kartlegging av de kjemiske modifikasjonene som skjer på makromolekyler i cellene, som er essensielle for vår eksistens og der feilfunksjoner står sentralt i prosesser som utvikling av kreft og aldring.

Forfattere:
Erwin van den Born*, Cathrine B. Vågbø*, Lene Songe-Møller*, Vibeke Leihne, Guro F. Lien, Grazyna Leszczynska, Andrzej Malkiewicz, Hans E. Krokan, Finn Kirpekar, Arne Klungland3 & Pål Ø. Falnes
*These authors contributed equally to this work

PMID: 21285950, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21285950

Klinikk for kirurgi og nevrofag, Ortopedisk avdeling:
Hellum et al., publisert i BMJ
Surgery with disc prosthesis versus rehabilitation in patients with low back pain and degenerative disc: two year follow-up of randomized study.

Studien er publisert i et høyt verdsatt fagtidsskrift og er resultatet av et bredt faglig samarbeid mellom blant annet ortopediske kirurger, fysioterapeut og nevrokirurg. Studien omhandler pasienter med langvarige korsryggsmerter, og man sammenlignet kirurgisk intervensjon og skiveprotese med et rent rehabiliteringsregime. Forfatterne konkluderer med at kirurgisk intervensjon samlet sett synes å ha en bedre effekt enn et konservativt regime, men det er stor forskjell mellom pasientene og ikke alle synes å ha en like stor nytte av den kirurgiske behandlingen. Studien viser at kirurgisk behandling har et potensial til å hjelpe disse pasientene, men antyder også at en nøye seleksjon av pasientene kan vise seg å være viktig slik at behandlingen bare tilbys undergrupper av pasienter der man kan forvente størst nytte av intervensjonen.

Forfattere:
Christian Hellum, Lars Gunnar Johnsen, Kjersti Storheim, Øystein P Nygaard, Jens Ivar Brox, Ivar Rossvoll, Magne Rø, Leiv Sandvik, Oliver Grundnes and the Norwegian Spine Study Group

PMID: 21596740, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21596740

Medisinsk klinikk, Hjertemedisinsk avd. og Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Avdeling for blodsykdommer
Sandset et al., publisert i Lancet
The angiotensin-receptor blocker candesartan for treatment of acute stroke (SCAST): a randomized, placebo-controlled, double-blind trial.

Arbeidet er ledet fra Oslo universitetssykehus og utgår fra et større konsortium med deltakere fra flere norske forskningsmiljø, fra Skandinavia, samt fra en rekke europeiske land. Det gjennomføres få randomiserte, placebokontrollert studier av dette omfanget i regi av norske forskere og det er gledelig at en slik studie, publisert i the Lancet, har norske forskere i førersetet. Over 2000 pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk ble inkludert i studien som foregikk over en periode fra 2005-2010. Studien konkluderer med at blodtrykksbehandling med candesartan, som bidrog til å senke blodtrykket, ikke har positive effekter hos pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk. Tvert imot er tendensen at kontrollgruppen har bedre utfall. Resultatene fra studien vil ha umiddelbare kliniske implikasjoner for den aktuelle pasientgruppen og viser tydelig betydningen av denne type omfattende studier innen kunnskapsbasert medisin.

Forfattere:
Else Charlotte Sandset, Philip M W Bath, Gudrun Boysen, Dalius Jatuzis, Janika Kõrv, Stephan Lüders, Gordon D Murray, Przemyslaw S Richter, Risto O Roine, Andreas Terént, Vincent Thijs, Eivind Berge, on behalf of the SCAST Study Group

PMID: 21316750, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21316752

Klinikk psykisk helse og avhengighet - Enhet psykoseforskning/Avdeling FoU:
Steen et al., publisert i J Clin Psychiatry
Increased systemic cortisol metabolism in patients with schizophrenia and bipolar disorder: A mechanism for improved stress vulnerability?

Schizofreni og bipolar lidelse er alvorlige psykotiske lidelser med store negative konsekvenser for pasientene og for samfunnet. Vi har nå økende kunnskap om at de har sammenfallende sårbarhetsfaktorer og likheter i utvikling og patofysiologi. Ett fokus her er forstyrrelser i kroppens omsetning av kortisol. Kortisol er av betydning ved psykiske lidelser på grunn av relasjonen til sårbarhet for stress. Flere forskergrupper ved Oslo universitetssykehus samarbeider for å undersøke dette. For denne spesifikke artikkelen er det også samarbeid med forskere i Bergen. Det er samlet inn urinprøver fra en stor gruppe pasienter med schizofreni og bipolar lidelse i tillegg til friske kontroller. Urinprøvene er undersøkt for kortisol, kortison og deres nedbrytningsprodukt. Resultatene tyder på at det er en klar økningen i omsetningen av kortisol i begge pasientgruppene sammenlignet med de friske kontrollene. Dette kan være med på å forklare den økte sensitiviteten for stress vi ser ved disse sykdommene. En bedre kartlegging av årsaken til forstyrrelsene kan hjelpe til å utvikle bedre og mer målrettet behandling.

Forfattere:
Nils Eiel Steen, Paal Methlie, Steinar Lorentzen, Sigrun Hope, Elizabeth A. Barrett, Sara Larsson, Erlend Mork, Bjørg Almås, Kristian Løvås, Ingrid Agartz, Ingrid Melle, Jens P. Berg and Ole A. Andreassen

PMID: 21367348, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21367348

Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Norsk senter for PSC og Institutt for indremedisinsk forskning
Melum et al. publisert i Nature Genetics
Genome-wide association analysis in primary sclerosing cholangitis identifies two non-HLA susceptibility loci

Det er opprettet et senter på Oslo universitetssykehus dedikert forskning på sykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC). Sykdommen fører til at gallegangene ødelegges og er den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Norge. Målet med den aktuelle studien har vært å identifisere gener som disponerer for sykdommen og på den måten forstå mer om hvordan sykdommen oppstår. Forskningsgrupper fra flere europeiske land og USA har deltatt, med PSC-senteret ved Oslo universitetssykehus i førersetet. Funnene i studien styrker teorien om at autoimmune mekanismer står sentralt i ødeleggelsen av gallegangene. Denne kunnskapen vil kunne utnyttes videre i basalforskning som på sikt kan danne grunnlag for medisinsk behandling av denne alvorlige sykdommen.

Forfattere:
Espen Melum, Andre Franke, Christoph Schramm, Tobias J Weismüller, Daniel Nils Gotthardt, Felix A Offner, Brian D Juran, Jon K Laerdahl, Verena Labi, Einar Björnsson, Rinse K Weersma, Liesbet Henckaerts, Andreas Teufel1, Christian Rust, Eva Ellinghaus, Tobias Balschun, Kirsten Muri Boberg, David Ellinghaus, Annika Bergquist, Peter Sauer, Euijung Ryu, Johannes Roksund Hov, Jochen Wedemeyer, Björn Lindkvist, Michael Wittig, Robert J Porte, Kristian Holm, Christian Gieger, H-Erich Wichmann, Pieter Stokkers, Cyriel Y Ponsioen, Heiko Runz, Adolf Stiehl, Cisca Wijmenga, Martina Sterneck, Severine Vermeire, Ulrich Beuers, Andreas Villunger, Erik Schrumpf, Konstantinos N Lazaridis, Michael P Manns, Stefan Schreiber& Tom H Karlsen

PMID: 21151127, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21151127

Metastaseforskning - et stort puslespill

Oslo universitetssykehus — Fri, 30 Sep 2011 15:51:25 GMT

En viktig årsak til at noen kreftceller har større evne til å spre seg rundt i kroppen enn andre, kan være et lite protein som kalles S100A4. Gunhild Mælandsmo prøver å finne brikkene i et intrikat puslespill som foregår inni kreftcellene.

Biokjemiker og professor Gunhild Mari Mælandsmo befinner seg til daglig i 5. etasje i Forskningsbygget på Radiumhospitalet. Der er hun konstituert avdelingsleder ved Avdeling for tumorbiologi ved Oslo universitetssykehus, og har ansvaret for at fem ulike forskningsgrupper, med tilsammen nærmere 80 ansatte, jobber med å finne nye metoder for å løse kreftgåten.

Hindre spredning

Mælandsmo leder selv en av forskningsgruppene ved avdelingen. Det er et multidisiplinært team som studerer hvorfor kreftceller sprer seg (metastaserer) og hvordan det kan utsettes eller forhindres.

- Dess mer kunnskap vi får om denne prosessen, jo større sannsynlighet er det for at vi kan klare å forhindre at kreftcellene sprer seg. Vi studerer blant annet hvilken betydning S100A4-proteinet har for ulike krefttyper, slik som bryst, tarm og lunge, sier Mælandsmo.

- Vi kan ikke forhindre at folk får kreft. Vår hovedoppgave er å finne metoder som kan hindre at kreften sprer seg. Klarer vi det, vil enda flere overleve kreft enn hva som er tilfellet i dag, sier Mælandsmo, som opprinnelig utdannet seg til prosessingeniør i kjemi, men endte opp med hovedfag i biokjemi.

Det viser seg at proteinet S100A4 ikke er den direkte årsaken til at cellene sprer seg ut fra primærsvulsten, men at det påvirker andre proteiner i kreftcellen, som i sin tur bidrar direkte til at kreftcellene vokser og sprer seg rundt i kroppen.

Mælandsmo fikk øynene opp for dette proteinet i forbindelse med doktorgradsarbeidet innenfor metastaseforskning som hun tok i 1997. Da inaktiverte hun og hennes team proteinet i celler som hadde stor spredningsevne. Det viste seg at disse kreftsvulstene spredte seg i mindre grad enn de som ikke hadde fått inaktivert S100A4 proteinet.

Et puslespill

- Dette er et puslespill som krever tålmodighet, sier månedens forsker, som for øvrig fornyer energien sin med lange ski-eller joggeturer i skog og mark sammen med hunden Bosse.

- På dette stadiet er ikke hypotesen testet ut på mennesker. Vi jobber fortsatt mye med cellekulturer, og utfører også forsøk på dyr. Vi injiserer da humane kreftceller på gnagere. Årsaken til at vi gjør det er at disse dyrene har ganske lik fysiologi som mennesker. Det gir oss derfor et så realistisk bilde av denne prosessen som mulig, på det nåværende tidspunkt, forteller hun.

Nye teorier om brystkreft

Studier av brystkreft er sentralt i Mælandsmos forskningsgruppe, og gruppen er også delaktig i det nyopprettede K.G.Jebsens senter for brystkreftforskning. I den forbindelse arbeider de nå med å kombinere cellegift med hemming av blodtilførselen til en avgrenset kreftsvulst. Forsøkene så langt viser positive resultater for noen brystkreftpasienter. De ser også på hvordan stamceller i kreftsvulster kan være en drivende kraft i utviklingen av brystkreft.

Spesialdesignede terapiformer

- Det er en realitet at flere av oss en eller annen gang i livet vil få en kreftdiagnose, simpelthen fordi vi lever lengre og blir eldre. Forskningen viser at prosentandelen som blir friske øker. Kreftformene er veldig individuelle. Vår oppgave er å finne fram til terapiformer som er mest mulig spesialdesignet for den enkelte kreftpasient. Det tar tid, men vi gir oss ikke. Tålmodighet er vår dyd, avslutter Mælandsmo.

------------------------------------------------------

Navn: Gunhild Mari Mælandsmo

Født: 1963

Arbeidssted: Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus

Stilling/akademisk grad: Professor i farmakologi, Universitetet i Tromsø. Konstituert avdelingsleder i Avdeling for tumorbiologi ved Oslo universitetssykehus.

Forskningsfelt: Metastasebiologi – og terapi

Utmerkelser og verv: Karriere-stipend FUGE, NFR, 2004 - 2009
Mørks legat, Institutt for kreftforskning, 2005
Partner i Cancer Stem Cell Innovation Center (CAST), NFR, 2007-2011
Partner i K. G. Jebsens Center for Breast Cancer Research, 2011-2014
Medlem av Faggruppe 3, Kreftforeningen, 2011 - 2014

Åpent møte om "Unge på vei"

Oslo universitetssykehus — Tue, 04 Oct 2011 16:00:28 GMT

Søndre Oslo DPS arrangerer åpen kveld torsdag 6. oktober i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.Temaet er: "Unge på vei, utdanning, arbeid og psyksisk helse". Det blir en rekke foredrag, underholding og servering av pizza.
Les mer om arangementet.

Oslopasienter får samme behandlingstilbud som slagpasientene i Ahus og Vestre Viken

Oslo universitetssykehus — Wed, 05 Oct 2011 14:06:27 GMT

Oslo universitetssykehus følger Nasjonale retningslinjer for slagbehandling. Tidsforløpet for behandling av slagpasienter i Osloområdet er langt bedre enn de fleste andre steder i landet. Sykehuset ønsker at tiden som går fra man bestemmer at pasienten trenger en intraarteriell prosedyre til den utføres blir så kort som overhodet mulig.

Slagforløpet i dag
Slik slagforløpet er i dag, stilles diagnosen ved Ullevål sykehus. Her starter man behandling med intravenøs blodproppbehandling (trombolyse). Trombolyse kan utføres av nevrologer og geriatere. Men i enkelte tilfeller krever behandlingen at et kateter føres fra lysken via arterier til hjernen, hvor blodproppen "fiskes" ut (intraarteriell intervensjon). Denne delen av behandlingen utføres av nevroradiologer med spesiell kompetanse innen intraarterielle prosedyrer (nevrointervensjonister). Disse pasientene må derfor overføres til Rikshospitalet som nå har denne kompetansen. Pasienter tilhørende Ahus/Vestre Vikens område får tilsvarende tilbud og hadde også dette tilbudet før 2010.

Slagbehandlingen tidligere
Inntil høsten 2010 var det to til tre nevrointervensjonister på Ullevål slik at pasienter som trengte intraarteriell intervensjon også kunne behandles her. Hele slagforløpet for pasienter tilhørende område Oslo var derfor samlet på Ullevål.

Problemet høsten 2010
Nevrointervensjonistene på Ullevål har hatt en uakseptabel arbeidstid fordi de var så få. Det ble gjort forsøk på å utvide miljøet med flere, men uten å lykkes. Det er få nevroradiologer med slik kompetanse i Norge. Dermed ble Ullevåls og Rikshospitalets nevrointervensjonister slått sammen, på Rikshospitalet. Oslo universitetssykehus splittet dermed slagbehandlingen for de pasientene fra område Oslo som krever intraarteriell behandling.

Oppfølging
Ordningen ble evaluert, som planlagt, i mars 2011. En ytterligere evaluering gjennomføres i disse dager. Man ser nå på muligheten for at noen av slagpasientene kan sendes direkte til Rikshospitalet.

Målet
Ledelsen ved Oslo universitetssykehus har vært klar over at slagbehandlingen etter endringen høsten 2010 ville kunne ta noe lenger tid for enkelte pasienter. På den annen side har endringen også ført til kvalitative gevinster. Alle miljøer som er involvert i slagbehandlingen er samstemt om at slagbehandlingen i fremtiden skal samles på Rikshospitalet. Dette krever imidlertid endringer i bygningsmassen som det ikke er mulig å få til på kort sikt.
Inntil en slik samling er mulig, vil Oslo universitetssykehus følge utviklingen og avviksmeldinger knyttet til slagbehandlingen nøye og se på alle andre muligheter for å forbedre slagforløpet. Sykehuset ønsker at tiden som går fra man bestemmer at pasienten trenger en intraarteriell prosedyre til den utføres blir så kort som overhode mulig.

Kutter konsulentbruk

Oslo universitetssykehus — Wed, 12 Oct 2011 15:46:22 GMT

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus har redusert bruken av innleide konsulenter. Særlig gjelder dette avtaler innen omstillingsrådgivning, der nåværende ledelse ikke har inngått avtaler etter juni i år. Sykehuset gjør dette for å redusere kostnader.
De siste årene har Oslo universitetssykehus brukt rundt 150 millioner i året på konsulenttjenester innen særlig byggplanlegging, IKT-støtte og rådgivning for planlegging av omstilling. Dette utgjør under en prosent av sykehusets budsjett. Til sammenlikning brukte Avinor 1,7 prosent av sitt budsjett på konsulenttjenester i 2009, mens Stortinget brukte 3,0 prosent av sitt budsjett samme år.

Kapasitet og kompetanse
Konsulenter brukes innen de områdene der sykehuset ikke selv har kompetanse eller erfaring, eller når sykehuset mangler kapasitet til å løse oppgaver. Konsulentfirmaer brukes først og fremst i forbindelse med planlegging og gjennomføring av bygge- og vedlikeholdsprosjekter, IKT-prosjekter, flyttinger og omorganiseringer.

Store prosjekter
Oppdragene er ofte store, men er alltid begrenset i tid og omfang. Fordelen ved å leie inn konsulenter er at du raskt får inn folk med høy kompetanse og at du betaler for akkurat det du har behov for. Hvis du velger å ansette folk, tar det oftest tid før de kan begynne å jobbe og sykehuset pådrar seg varige kostnader til lønn.

Økonomisk vurdering
Hva som er billigst for sykehuset er avgjørende når man vurderer bruk av konsulenter. Vi leier inn konsulenter bare dersom det er lønnsomt. Hvis det er mer lønnsomt å bruke egne ansatte, gjør vi det.

Deler kunnskap om alvorlige skader

Oslo universitetssykehus — Thu, 13 Oct 2011 10:03:48 GMT

I oktober samles den nordiske ekspertisen på akuttbehandling til konferansen Nordic Trauma i Oslo. – Vi ønsker å dele våre erfaringer og få innsikt i hvordan andre miljøer i de nordiske landene tenker og jobber med de alvorligste skadene, sier overlege og kirurg Tina Gaarder, avdelingsleder for Traumeavdelingen på Oslo universitetssykehus.

24. til 25. oktober samles det nordiske traumemiljøet til konferanse i regi av Traumeutvalget i Norsk Kirurgisk Forening og Traumeavdelingen på Oslo universitetssykehus.
Konferansen starter innholdsmessig på skadestedet med de preshospitale tjenestene, før deltakerne dras med til akuttmottakene og traumeteamene, via operasjonssalene og helt hjem til den ferdigbehandlede og utskrevne pasienten. For hvordan går det egentlig med pasientene som reddes etter store ulykker?

Fra case til forskning
Gaarder peker på at traumemiljøet internasjonalt egentlig er en "liten familie". Derfor er det nødvendig å dele erfaringene på tvers av sykehusene, mellom de nordiske landene og få oppdateringer på internasjonale retningslinjer og praksis.
Traumegrupper fra hvert av de nordiske landene vil holde innlegg om kompetanse, organisering av traumesystemer, forskning og utviklingstrekk.

- Vi henvender oss til alle faggrupper som involveres i behandlingen av traumer. Konferansen har en bred tilnærming fra gjennomgang av case til det siste innen forskning, utvikling og internasjonale retningslinjer, fortelle Gaarder.

Konferansen avsluttes med en gjennomgang av Oslo universitetssykehus’ håndtering av de mange skadde som kom til Ullevål 22. juli.

For mer informasjon om konferansen og påmelding gå inn på www.nordictrauma.com

Livsstil påvirker utviklingen av brystkreft

Oslo universitetssykehus — Mon, 17 Oct 2011 12:43:34 GMT

Høyt østrogennivå, ugunstig energibalanse og lite fysisk aktivitet kan gi økt brystkreftrisiko og redusere overlevelsen etter brystkreft. Det viser resultater fra norske studier, ledet av Inger Thune, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Tromsø.

Denne måneden er forskningen til Thune ” månedens forskningsprosjekt” i Kreftforeningen.

Livsstil og brystkreft
Antallet nye brystkrefttilfeller øker parallelt med en økning av det som kalles en ugunstig metabolsk profil. Dette kjennetegnes blant annet av overvekt, ugunstig fettsammensetning i blodet, høyt insulinnivå og blodtrykk.

I studiene fant forskerne også at yngre kvinner som er høye og samtidig har et høyt insulinnivå i blodet også har forhøyet østrogenmengde. Disse faktorene kan ha sammenheng med økt risiko for brystkreft. Videre viste de at kvinner som har hatt brystkreft, er overvektige, har en ugunstig fettsammensetning i blod og høyt blodtrykk, kan ha redusert brystkreftoverlevelse.

Genetisk sårbarhet
Siden begynnelsen av 1990 årene har forskningsgruppen, under ledelse av Thune, studert betydningen av metabolsk profil, energibalanse og fysisk aktivitet relatert til kreftrisiko og overlevelse etter brystkreft.

Forskningsgruppen har blant annet vist at en god energibalanse inkludert fysisk aktivitet, henger sammen med genetisk sårbarhet og kan virke inn på flere biologiske prosesser av stor betydning både for brystkreftrisiko og brystkreftoverlevelse. Sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere har forskningsgruppen analysert data fra store befolkningsstudier (de fylkesvise helseundersøkelsene, Tromsø studien) og fra EBBA-I (Energi Balanse og Brystkreft A spekter) studien.

Les mer om studien her.

Internasjonal pris for nyfødt-forskning

Oslo universitetssykehus — Mon, 17 Oct 2011 14:31:41 GMT

Professor Ola Didrik Saugstad ved Pediatrisk forskningsinstitutt er tildelt den internasjonale prisen ”The Landmark Award”. Prisen deles ut av American Academy of Pediatrics. Saugstad får utmerkelsen for sin forskning som har endret verdensstandarden for oksygenprosent ved gjenoppliving av nyfødte.

”The Landmark Award” gis for arbeid som har hatt en stor betydning for nyfødtmedisinsk praksis. American Academy of Pediatrics består av USAs ledende eksperter innen barnemedisin.

For 35 år begynte Saugstad sin forskning som førte til at han oppdaget at cellene til nyfødte som blir født med oksygenmangel blir skadet ved selv kortvarig bruk av 100 prosent oksygen. Ren oksygen er giftig for øyne, lever, lunger, hjerte og hjerne.

Romluft i stedet for ren oksygen
Forskningsgruppen til Saugstad oppdaget etter hvert at barna kom seg raskere og færre døde ved å bruke romluft under gjenopplivning. Romluft vil si vanlig luft som består av 21 prosent oksygen.

Barna som ble gitt romluft fikk raskere økning i hjertefrekvensen og tok sine første pust tidligere. Dødeligheten hos nyfødte som må gjenopplives reduseres betydelig hvis romluft brukes i stedet for ren oksygen (100 prosent oksygen).

På grunn av denne forskningen ble verdensstandarden for oksygenprosent ved gjenoppliving av nyfødte endret høsten 2010.

Stor forskningsgruppe
I løpet av de siste årene har mange forskningsgrupper i utlandet også sluttet seg til, og bidratt til at den internasjonale standarden ble endret. Og 30 doktorgradstipendiater har vært med på forskningsarbeidet som er ledet av Saugstad.

Professor Ola Didrik Saugstad er leder for Pediatrisk forskningsinstitutt ved Oslo universitetssykehus.

Les også:
Ut med ren oksygen, inn med romluft

Ny familieveileder om diagnose og oppfølging ved Duchenne muskeldystrofi

Nasjonalt kompetansesenter for medfødte muskelsykdommer — Mon, 17 Oct 2011 15:04:28 GMT

Et nytt veiledningshefte retter seg mot familier til gutter og unge menn som lever med Duchenne muskeldystrofi. Heftet skal gi grunnleggende, oversiktlig og oppdatert informasjon om den medisinske behandlingen ved Duchenne, for at familiene og etter hvert deres sønner skal kunne delta mest mulig aktivt i tiltakene.
Heftet er utarbeidet av det europeiske nettverket TREAT-NMD i samarbeid med europeiske og amerikanske interesseorganisasjoner.

Veilederen oppsummerer resultatene fra et stort internasjonalt studium, der 84 eksperter rangerte de ulike tiltakene som benyttes i dag, og utarbeidet et konsensusdokument for ”best praksis” for oppfølging ved Duchenne. Arbeidet ble ledet av professor Kate Bushby, og støttet av US Center for Disease Control and Prevention i samarbeid med pasientorganisasjoner og TREAT-NMD. Hoveddokumentet er publisert i tidsskriftet Lancet Neurology i 2010.

Den norske versjonen av heftet; Diagnose og oppfølging ved Duchenne muskeldystrofi, en veileder for familier, er i all hovedsak identisk med den internasjonale versjonen, men med enkelte tillegg som tilrettelegging til norske forhold.

Den norske versjonen er oversatt og tilrettelagt av dr. Ellen Annexstad ved Barneavdeling for nevrofag ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i samarbeid med CARE-NMD. Kompetansesenteret for medfødte muskelsykdommer ved Oslo universitetssykehus; Nevromuskulært kompetansesenter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø; Frambu kompetansesenter og representanter for foreldregruppen har alle bidratt med faglig støtte og innspill til oversettelsen. Dette brede norske samarbeidet, og forankringen i det internasjonale fagmiljøet, er en viktig del av målsetningen om en helhetlig og enhetlig oppfølging av gutter med Duchenne muskeldystrofi i Norge.

Utskriftsversjon
Den norske versjonen er nå tilgjengelig i utskriftsformat her på Oslo universitetssykehus sine nettsider, samt TREAT-NMD og CARE-NMDs hjemmesider (http://en.care-nmd.eu/international/family-guide/) og NMKs hjemmesider (www.unn.no/nmk).

Trykket utgave
Heftet i A5 fargeformat distribueres gratis til familier, habiliteringstjenester andre ved henvendelse til NMK.

Ny styreleder ved sykehuset

Thu, 29 Mar 2012 09:56:55 GMT

Stener Kvinnsland er i dag oppnevnt som ny styreleder for Oslo universitetssykehus. Han overtar etter Göran Stiernstedt, som fortsetter i styret som nestleder.

Dagens nestleder i styret for Oslo universitetssykehus Odd Christopher Hanssen går dermed ut av nestlederfunksjonen. I tillegg blir det endringer i styret som følge av at to medlemmer har meldt at de ikke lenger kan sitte i styret av ulike årsaker.

Stener Kvinnsland er administrerende direktør i Helse Bergen. Han har bred faglig bakgrunn og kan vise til svært gode lederresultater ved tilsvarende utfordringer i Helse Vest.

Ledelsen i Oslo universitetssykehus tar endringene i styret til orientering.

Les mer på nettsidene til Helse Sør-Øst RHF.

Lanserte sykehusekspertenes 10 bud

Oslo universitetssykehus — Fri, 21 Oct 2011 14:15:06 GMT

I dag lanserte Barneombudet rapporten ”Sykehusekspertene” på Oslo universitetssykehus. I rapporten forteller barna selv hva som er bra og som kunne vært bedre på sykehus.

– Dette er en rapport som bør leses av alle som er i kontakt med barn på sykehus. Det handler om å bedre kommunikasjonen mellom barnet, foreldre og helsepersonellet. I tillegg ønsker barna at forholdene skal legges til rette slik at de skal få være barn og ikke bare et barn som trenger sykehusbehandling, sa barneombud Reidar Hjermann.

Barneombud Reidar Hjermann og leder av Barneprogrammet Ragnhild Hals, sammen med "sykehusekspertene", bak Ferdinand Kasper Linja Tollefsen (10), foran fra venstre August Bjærke Estensen (12), Soufian Boujlab (11), Jacob Røvig (10) og Line Rishovd (12).

Ekspertenes 10 bud
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Barneprogrammet ved Oslo universitetssykehus og en ekspertgruppe med barn som har vært mye på sykehus. En viktig del av arbeidet i ekspertgruppen har vært å utarbeide en liste med ti råd til leger, sykepleiere og andre som jobber med barn på sykehus om hvordan de kan gjøre kommunikasjonen, oppholdet og behandlingen best mulig.
– Det er veldig mange flinke og engasjerte ansatte der ute som jobber med barn i helsevesenet. Likevel tror jeg at dersom alle de som jobber med barn på sykehus tar i bruk de ti rådene vil mange flere barn føle at de blir tatt på alvor, sa Reidar Hjermann.

Rådene er utformet så de får plass i brystlomma på legefrakken.
– De 10 rådene er barnas bidrag til i brystkomma. Hvor mange kulepenner trenger man egentlig i brystlomma for å være lege?, sa Hjermann.

Last ned sykehusekspertenes 10 bud og rapport på

http://www.barneombudet.no/

Idrettens mann

Oslo universitetssykehus — Tue, 25 Oct 2011 14:19:38 GMT

Som ung nyutdannet lege ble Lars Engebretsen spurt av Drillo om han ville være legen til ungdomslandslaget i fotball. Engebretsens kobling mellom idrett og medisinsk forskning har ført til en bedre behandling og forebygging av kneskader for hele folket.

Lars Engebretsen er en mann du kanskje har sett i media. Som lege for Olympiatoppen uttaler han seg om skader toppidrettsutøverne våre får og oppfølgingen som gjør dem klare for konkurranser igjen.

Han har selv alltid drevet med idrett, og i yngre dager gikk det i både fotball, bandy, håndball og ishockey. Etter hvert ble han også idrettslege for både lokale lag og landslag i fotball. På nært hold så han hvilke skader idrettsutøvere får, og kneskader er det største muskel og skjelettproblemet for idrettsfolk.

Som assistentlege ved Regionssykehuset i Trondheim på 1980-tallet, dagens St. Olavs Hospital, behandlet Engebretsen pasienter med vondt i kneet. – Jeg erfarte at bare en tredel av pasientene med knesmerter ble bra av behandlingen, og dette ville jeg finne mer ut av. Sjef på ortopeden professor Pål Benum var også en viktig inspirasjonskilde, forteller Engebretsen.

Alvorlige kneskader
Siden har han forsket på alvorlige kneskader og i 1990 tok Lars Engebretsen doktorgrad på korsbåndskader i kneet. Slike skader er vanskelige å reparere. Engebretsen har vært med å designe nye metoder for å rekonstruere leddbånd fra andre deler av kroppen, som så settes inn i kneet. Forskningsarbeidet har ført til at knekirurgien har blitt bedre i hele verden.

Prognosene for disse pasientene er betydelig bedret. For 20 år siden fikk 50 til 70 prosent av disse pasientene slitasjegikt 10 år etter operasjon. – Nå er andelen nede i 10 til 15 prosent, fordi kneet er mer stabilt med mindre slitasje med dagens operasjonsmetoder og fordi vi vet hvor viktig det er å bevare meniskene, forklarer professoren.

I flere år arbeidet Engebretsen i USA. Hans forskning har basert seg på translasjonsforskning der laboratorieforskning er kombinert med utprøving av ny behandling på pasienter. Og idrettsfolk har vært viktige bidragsytere som deltagere i forskningen.

– Idrettsfolk er utrolig bra forskningspersoner. De er villige til å prøve ny behandling for å bli fort bra, og resultatene av forskningen får stor betydning for folk flest, sier Engebretsen.

Bruskskader
Siden 1996 har professoren i ortopedi forsket på bruskskader i kneet. Bruskskader generelt i ledd er forløperen til slitasjegikt. Arbeidet har blant annet gått ut på å transplantere ny brusk til ødelagte områder i kneet.

– Friske bruskceller er hentet ut fra pasienten og dyrket opp på laboratoriet, og så operert inn igjen i det skadde området, forteller Engebretsen. – Hensikten er å forlenge tiden før pasienten må ha protese. Nå forsker Lars Engebretsen og hans kollegaer ved Oslo universitetssykehus på effekten av å bruke stamceller istedenfor bruskceller. De tror stamcellene vil lage mer normal brusk og brusk som varer lenger.

Forebyggende arbeid
En annen viktig del av Engebretsens forskning handler om forebygging av kneskader. – Forebygging er bedre enn dyr behandling. Vi har sett at skader kan reduseres med minst 50 prosent blant unge idrettsutøvere ved hjelp av et treningsopplegg med fokus på balanse, styrke og bevegelighet, forklarer professoren.

Lars Engebretsen leder en forskningsgruppe i Helse Sør-Øst som forsker på dette området. Nå jobbes det med opplæring i idrettsmiljøet, slik at treningsprogrammet tas i bruk i større og større grad.

Ikke flere leger i familien
Det har ikke blitt flere leger i familien Engebretsen. De to sønnene han har med sin kone, som han traff som 14-åring, har valgt å gå andre veier.

– Livet som forsker innebærer lange arbeidsdager. Og sønnene mine har nok vært fristet til å bruke livet sitt på andre ting.

For Engebretsen har forskningsinteressen alltid vært der.

– Som lege opplever du at det er mange uløste problemer. Jeg ville vite mer, og Norge er et perfekt land å drive medisinsk forskning i. Nordmenn sier ja til å være med på klinisk forskning, de flytter lite og kommer til kontroller. Norge er et av de få landene jeg vet om som har alt du trenger for å forske, så godt samlet. Fra laboratorieforskning til forskningen ute i sykehuset og medisinske registre, sier Engebretsen fornøyd.

Stilling/akademisk grad:
Professor, forskningsleder og ortoped ved Klinikk for kirurgi- og nevrofag ved Oslo universitetssykehus
Professor ved Universitetet i Oslo og ved Norges idrettshøgskole
Medleder ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole
Sjefslege i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
Lege i Olympiatoppen
Forskningssjef i Den internasjonale olympiske komité

Forskningsfelt:
Alvorlige kneskader, forsker på leddbåndsskader i kneet, brusk skader og forebygging av kneskader med utgangspunkt i idrettsmiljøet.

Aktuell med:
Professor Lars Engebretsen har sammen med sine medarbeidere publisert over 300 artikler og bokkapitler, og fortsetter å være svært aktiv i klinisk, epidemiologisk og grunnleggende forskning innenfor områdene generell idrettsmedisin, kneleddbånd, brusk og forebygging av idrettsskader og sykdommer. Han har fått forskningsmidler og utmerkelser fra mange instanser og foreninger. Han og hans gruppe er tildelt forskningspriser verden over.

Avdeling for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst RHF velger hver måned ut en forsker fra foretaksgruppen som blir presentert på deres nettsider.

Nær dialog med Fylkeslegen

Oslo universitetssykehus — Mon, 24 Oct 2011 14:11:32 GMT

Oslo universitetssykehus har lenge vært i jevn og tett dialog med Fylkeslegen i Oslo og Akershus.
– Dette er helt naturlig i den situasjonen Oslo universitetssykehus er i, sier Jan Eirik Thoresen. – Når vi både flytter, minsker i omfang, pusser opp og driver sykehus samtidig er det spesielt viktig at vi sikrer og dokumenterer at pasientene fortsatt får en god og forsvarlig behandling, sier han.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, har sendt sykehuset et brev med en rekke spørsmål som i tillegg til de opplysninger de tidligere og jevnlig mottar kan belyse sykehusets rutiner og arbeid for å opprettholde pasientsikkerheten.

Ledelsen ved sykehuset mottar flere bekymringsmeldinger fra medarbeiderne vedrørende både arbeidsmiljø og pasientbehandling.
– Bekymringsmeldinger og avviksmeldinger er viktige redskaper for ledelsen for å sikre at både arbeidsmiljø og pasientbehandling er forsvarlig, sier Thoresen.

– Hittil ser vi - på de kvalitetsmålene vi og andre sykehus bruker for å måle oss selv - ikke tegn til annet enn at pasientene får forsvarlig behandling på Oslo universitetssykehus. Vi erfarer samtidig at dette blant annet skyldes hardt og godt arbeid fra de mange dyktige og engasjerte medarbeiderne på sykehuset, sier han.

Fylkeslegens brev har opprinnelig svarfrist 17. oktober. Oslo universitetssykehus ønsker å besvare dette så grundig som mulig, og forankre det godt i hele sykehusledelsen, og har blitt enige med Fylkeslegen om at svarfrist er utsatt til 28. oktober.

Fikk idéprisen for nyvinnende immunterapi

Oslo universitetssykehus — Fri, 28 Oct 2011 12:38:56 GMT

Professor ved Oslo universitetssykehus Johanna Olweus og hennes forskergruppe tok førsteplassen og mottok 100.000 kroner under årets utdeling av idéprisen.

Sammen med forsker Sébastien Wälchli, post.doc. Even Walseng og post.doc. Lars-Egil Fallang, mottok professor og kreftforsker Johanna Olweus forrige uke Idéprisen 2011 for utviklingen av nytt reagens med stort potensial innen immunterapi mot kreft, infeksjoner og autoimmune sykdommer. Førsteplassen sikret 100.000 kroner til mer forskningsvirksomhet.

Johanna Olweus` forskergruppe vant førsteprisen under årets utdeling av Idéprisen, fra venstre post.doc. Lars-Egil Fallang, professor Johanna Olweus, forsker Sébastien Wälchli og post.doc. Even Walseng. Foto: Marianne Baksjøberg, UiO.

Patent

Innovasjonsselskapet Inven2, som er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, deler årlig ut Idéprisen til personer som står bak ideen til et nytt produkt eller tjeneste. Juryen vektla den store betydningen prisvinnernes forskningsgjennombrudd kan få for pasienter. Det er allerede søkt patent på oppfinnelsen.

Olweus synes det er flott at UiO og Oslo universitetssykehus nå satser på innovasjon.

– Dette har ikke nødvendigvis vært en selvfølge innenfor helse tidligere, men det er innovasjon som får oppfinnelsene ut til pasientene, sier hun.

De viktige T-cellene

Olweus' forskergruppe har identifisert en ny måte å produsere løselige T-cellereseptorer i humane celler på. T-cellene er avgjørende for å beskytte oss mot virus og er de som kurerer oss fra for eksempel influensa uten å gi oss varige mén. T-cellereseptoren oppdager når en celle er virusinfisert fordi den kan gjenkjenne proteiner også i cellens indre.

Nå har forskergruppen lyktes med å produsere løselige T-cellereseptorer. Reseptorene sørger for spesifikk binding til målmolekylet og dermed kan de løselige T-cellereseptorene for eksempel kobles til giftige molekyler eller radioaktive stoffer for å angripe kreftceller eller andre målceller.

Les mer på nettsidene til Universitetet i Oslo

Kilde: Universitetet i Oslo

Takket ambulansearbeiderne

Oslo universitetssykehus — Mon, 31 Oct 2011 14:07:41 GMT

Etter terroraksjonene 22. juli sendte elevene i klasse 4B på Lilleborg skole brev og tegninger til ambulansetjenesten for å takke for innsatsen. Denne uka var de på besøk på Ullevål ambulansestasjon.

Ambulansepersonellets innsats 22. juli gjorde stort inntrykk på ungene.
- Det var synd det som skjedde og vi ville takke dem for at de hjalp dem som var skadd, sier Martin Huynh i klasse 4B.

Assisterende avdelingssjef i Ambulansetjenesten, Anders Halden, sier de satte stor pris på brevene fra klasse 4B.
- Det var veldig hyggelig å få denne oppmerksomheten og vi ville gjerne vise at vi var takknemlige ved å invitere klassen på en omvisning.

På ambulansestasjonen fikk ungene omvisning, de fikk på seg ambulansejakker og ikke minst fikk de lov til å gå inn i ambulansene.
- Det morsomste var å være inne i ambulansen, sier Muna Mohammed Ibrahim.
- Og så var det kjempegøy å prøve de sengene og ha sånn greie på fingeren, supplerer Hedda Skjaker Skaug.

Etter omvisningen var det pølser og brus – det var også populært.

Bilder fra besøket og noen av tegningene og brevene fra elevene.

Økonomisk støtte til prosjekter innen autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Fri, 04 Nov 2011 10:36:50 GMT

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst kan på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon gi økonomisk støtte på inntil kr. 200.000 til enkeltprosjekter knyttet til nevnte diagnoser. Prosjektmidler deles ut kvartalsvis og årets siste søknadsfrist er torsdag 01.12.2011.

Regionalt fagmiljø
Gjennom tildeling av prosjektmidler søker Regionalt fagmiljø å stimulere til fagutvikling i helseregionen for å forbedre tilbudet til mennesker med nevnte diagnoser. Enheter innen spesialisthelsetjenesten og andre virksomheter som yter spesialisterte tjenester kan søke midler for å gjennomføre prosjekter som tilfører feltet ny kunnskap og kompetanse. Mer informasjon om søknadsprosedyre og vilkår for tildeling finnes på vår hjemmeside
Erfaringer og resultater fra prosjekter som har fått økonomisk støtte fra Regionalt fagmiljø presenteres på vår årlige Erfaringskonferanse som i år avholdes torsdag 24.11.2011 på Thon Hotel Opera.

Kjenn din puls-dagen

Oslo universitetssykehus — Tue, 01 Nov 2011 09:21:41 GMT

Hjerteflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag. 2. november arrangerer Norsk forening for hjerneslagsykdommer og Landsforeningen for slagrammede «Kjenn din puls»-dagen med informasjonsmøter, blant annet ved Oslo universitetssykehus.

Atrieflimmer gir femdoblet risiko for hjerneslag. Mange er ikke klar over at de har hjerteflimmer, opplyser professor David Russell ved Oslo universitetssykehus og oppfordrer alle til å sjekke om de har uregelmessig og rask puls, slik at man eventuelt kan sette inn forbyggende tiltak.

I forbindelse med Kjenn din puls-dagen arrangeres det et åpent møte på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet 2. november kl 18.00-20.00. Her blir det flere innlegg om hjerneslag og atrieflimmer.

>> Se program for møtet.

Sykehuset samlokaliserer og flytter

Oslo universitetssykehus — Tue, 01 Nov 2011 10:54:36 GMT

I dag kan pasienter ved Oslo universitetssykehus oppleve å måtte innom flere av sykehusets lokalisasjoner for å få et helhetlig tilbud. I løpet av 2011 til 2013 skal klinikkene i Oslo universitetssykehus samlokalisere flere avdelinger. Det betyr at enkelte pasienter i denne perioden vil få beskjed om at de skal møte opp på et annet sted enn tidligere.

- I perioden kan pasienter oppleve at de vil få behandlingstilbudet på et annet sted enn tidligere. Vi jobber for å sikre at pasientene, fastlegene og andre henvisere er godt informert når endringene skjer, sier Cathrine M. Lofthus, prosjektdirektør og ansvarlig for den overordnede planen.

Behandling på ett sted
I dag kan pasientene oppleve å måtte innom flere av sykehusets behandlingssteder for å få et helhetlig tilbud. Derfor jobbes det nå med å samlokalisere flere av fagområdene og behandlingstilbudene. Fram mot 2013 vil flere pasienter oppleve at de i større grad undersøkes og behandles på ett sted i Oslo universitetssykehus.

Helhetlig plan
Den overordnede planen består av klinikkenes meldte behov for flyttinger og samlokaliseringer, i tillegg til pågående og planlagte prosjekter, som for eksempel Dag 4-arealprosjekter, prosjekt ”Helsearena Aker” osv. Helhetlig plan skal også ta hensyn til og koordineres mot vedlikeholdsplaner inkludert ulike tilsynspålegg og strategisk utviklingsplan. På denne måten sikrer sykehuset at den enkelte flytting eller samlokalisering sees i en større helhet.

Avhengig av støttefunksjoner
- En overordnet plan vil gjøre det enklere å prioritere når flyttingene eller samlokaliseringene skal skje og hva slags ressursbehov disse utløser. Både flyttingene og samlokaliseringene fører til endringer i virksomheten. Derfor er det også viktig å planlegge for prosjektenes avhengighet til andre klinikkers funksjoner. Eksempler på dette er faglige avhengigheter, behov for medisinske støttetjenester, endringer i støttefunksjoner som portørtjeneste, mat og klær til ansatte, forklarer Lofthus.

Lofthus forteller videre at samlokalisering og flytting også gir behov for støtte fra enheter som IKT (inkl Sykehuspartner) og Oslo sykehusservice (OSS). Den overordnede oversikten vil gi nyttig informasjon til enhetene om når de skal inn å bistå og hva slags innsats arbeidet innebærer.

Prioriterer rekkefølgen
- Vi må vurdere hver enkelt flytting i forhold til rammen vi har til arealtiltak. Det betyr at vi må prioritere noen prosjekter fremfor andre i denne perioden. Oslo universitetssykehus har derfor etablert en strategisk koordineringsgruppe. Gruppen skal ha ansvaret for å foreslå prioriteringene av de ulike tiltakene og skal også få frem konsekvensene av tiltakene, forteller Lofthus

I tillegg til sentrale ledere er tillitsvalgte og hovedverneombud representert i denne gruppen, som er rådgivende for administrerende direktør.

Forsker på fremtidens kreftbehandling

Oslo universitetssykehus — Thu, 24 Nov 2011 10:17:35 GMT

Ved å studere genforandringer i hver enkelt kreftsvulst jobber forskerne ved Oslo universitetssykehus med å finne nøkkelen til fremtidens kreftbehandling – såkalt skreddersydd medisin. Svulster fra 100 lungekreftpasienter skal nå analyseres ved hjelp av dypsekvenseringsteknologi.

Svulstene skal analyseres for å finne ut om de genetisk har noe til felles, og om det i dag finnes legemidler som virker på akkurat disse genene.

De genetiske forandringene som skjer i kroppen når man får kreft varierer fra krefttype til krefttype og fra person til person. Derfor varierer også effekten av tradisjonell kreftbehandling, som cellegift og strålebehandling, fra pasient til pasient. Mens tradisjonell kreftbehandling, ble utviklet for å utnytte generelle egenskaper hos mange kreftceller, prøver forskerne nå ut nye metoder for å utnytte de molekylære forandringene som finnes i hver enkelt svulst til å oppnå bedre og mer målrettet behandling.

De forsker på fremtidens kreftbehandling, fra venstre professor Eivind Hovig, Institutt for kreftforskning, instituttleder ved Institutt for kreftforskning Øystein Fodstad og overlege og forsker Geir Olav Hjortland.(foto Peter Wiedswang)

Nye behandlingsmuligheter

I en artikkel i BMC Cancer, publisert 20. oktober av lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, Geir Olav Hjortland, beskrives den omfattende genetiske kartleggingen av kreftsvulsten på en pasient med kreft i overgangen mellom magesekk og spiserør og med spredning til andre organer. på en pasient med kreft i overgangen mellom magesekk og spiserør og med spredning til andre organer. Ved hjelp av metoden var det mulig for forskerne å isolere fjorten kreftceller fra et kreftområde som hadde utviklet seg i pasientens beinmarg. Disse fjorten cellene inneholdt nok DNA til å få oversikt over mange endringer i svulsten, forklarer Hjortland.

– Det viste seg da at kreftcellene hadde for mange kopier av et gen som kalles ERBB2. Slike endringer finner man ofte ved brystkreft, og der et målrettet legemiddel, trastuzumab, har vist seg å være effektivt i behandlingen. For denne pasienten, med kreft i overgangen mellom magesekk og spiserør, var trastuzumab-behandling ikke en del av standardbehandlingen. Senere har det vist seg at medisinen også er effektiv i behandling av framskreden magekreft, og det er nå åpnet for slik behandling, sier Hjortland.

Måler behandlingseffekt
Eksempelet viser at nye målrettede behandlingsmuligheter kan åpne seg i fremtiden ved ny bruk av eksisterende legemidler. Med denne metoden kan man også følge utviklingsforløpet i behandlingen, gjennom å undersøke om behandlingen fjerner de molekylære forandringene.

Tverrfaglig samarbeid
Studien med lungekreftpasienter som nå starter, er den første i Norge som tar i bruk dypsekvenseringsteknologi, og er et uttrykk for at det nå satses på utnyttelse av nye teknologiske muligheter.

Lungekreftstudien er et tverrfaglig samarbeid mellom klinikken, representert ved overlegene Åslaug Helland og Odd Terje Brustugun, og kolleger fra Institutt for kreftforskning, ved Leonardo Meza-Zepeda, Ola Myklebost og Eivind Hovig.

De første resultatene av studien på lungekreftpasienter forventes å være klare i desember i år.

For ytterligere informasjon

Professor Eivind Hovig, tlf. 93 06 98 81, eivind.hovig@rr-research.no

Overlege Geir Olav Hjortland, mob. 92 21 40 10, Geir.Olav.Hjortland@rr-research.no

For ytterligere informasjon og artikkelen i sin helhet.

For informasjon om lungekreftstudien.

Nytt senter for forskningsdrevet innovasjon

Oslo universitetssykehus — Fri, 04 Nov 2011 12:55:55 GMT

Senter for Kardiologisk Innovasjon ble 31. oktober etablert som et av Norges forskningsråds sentre for forskningsdrevet innovasjon. Det er inngått en avtale mellom Forskningsrådet og Oslo universitetssykehus som sikrer senteret 10 millioner kroner i støtte årlig i en periode på inntil åtte år.

Senteret ledes av Professor Thor Edvardsen ved Hjerte-, lunge- og karklinikken. Edvardsen er kardiolog og leder en forskningsgruppe i verdensklasse innen ultralydbasert hjertediagnostikk.

Edvardsen trekker frem to innsatsområder for senteret:

Hjertesvikt
Livstruende rytmeforstyrrelser

Senteret vil kombinere ultralyd bildeteknologi med databaserte modeller av hjertet for å kunne avsløre sykdomsforhold som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Målet med forskningen er å utvikle nye metoder og løsninger som kan integreres i neste generasjons ultralydutstyr og dermed komme pasienter med hjerteproblemer over hele verden til gode.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik fra Forskningsrådet sier at medisinsk teknologi kanskje har vært litt i blindsonen en periode, og at det derfor er ekstra gledelig å inngå denne avtalen nå.

Ketil Bjørnstad om Bendik Riis

Oslo universitetssykehus — Wed, 02 Nov 2011 15:23:17 GMT

Kunstmaleren Bendik Riis var psykiatrisk pasient på Gaustad sykehus for 60 år siden. Forfatter Ketil Bjørnstad har nylig utgitt bok om ham. Ble Bendik Riis en bedre kunstner ved sitt opphold på Gaustad? Hva er normalitet, og hva er kunsten bygget opp av, er spørsmål Ketil Bjørnstad stilte i et foredrag på Oslo universitetssykehus.

I boken forteller Ketil Bjørnstad om kunstmaleren Bendik Riis’ dramatiske liv. Som tvangsinnlagt på Gaustad sykehus fra 1946 til 1952 ble Riis behandlet etter datidens metoder. Dette satte psykiater og senterleder Ellen Hagemo inn i en sammenheng ved å innlede om Gaustads historie. Hun sa: - Vi er ikke stolt av alt som ble gjort her i tidligere tider, men mange fikk også en god behandling. Selv om han ble innlagt mot sin vilje og talte dagene han var der, fikk Bendik Riis i hvert fall en struktur på hverdagen på Gaustad. Han fikk mat, stell - og han fikk male.

Bjørnstad fortalte og leste fra boken sin, Drømmemesteren, i en fullsatt festsal på Gaustad sykehus og ga tilhørerne et innblikk i Bendik Riis’ liv, med episoder som preget kunstneren. Folk i salen fulgte interessert med. Boken har en du-form som om Bjørnstad skriver brev til Riis, noe som gjør at leseren kommer nær kunstneren og pasienten Bendik Riis. I pausen var det lang kø for å kjøpe signerte bøker av Bjørnstad. Diskusjonen i salen etterpå dreide seg også om kunst og psykiatri.

Tittelen på foredraget til Ketil Bjørnstad var ”Tilfellet Bendik Riis”. Ble Bendik Riis bedre kunstner ved å være et ”tilfelle” på Gaustad? Hva er normalitet, og hva er kunsten bygget opp av, er spørsmål Ketil Bjørnstad stilte. Riis hadde nok vært en stor maler uten opplevelsene på Gaustad. Han malte idyller her, men etter oppholdet malte han de store skrekkmotivene, bilder som ”Utkastelsen” og ”Kastrasjon”. - Hvor syk var han? spør Bjørnstad og fortsatte med: - Det vi ser er at motgang gjorde ham til en stor kunstner.

Bendik Riis hadde figuren ”Drømmemesteren” med seg fra tidlig i livet. Han ”malte sitt liv” og skrev også mange historier, som andre store kunstmalere gjorde. Bendik Riis ble ikke anerkjent i sin samtid; først senere er det mange som anser Riis for å være den største siden Munch.

Flere unge kunstnere er i dag opptatt av Bendik Riis kunst, og søndag 30.10. arrangerte de en kunst-performance foran Stortinget. En fredelig kunstdemonstrasjon til ære for Bendik Riis med tittelen: På lik linje med Munch.

Ketil Bjørnstad

Ketil Bjørnstad signerer egen bok

Ellen Hagemo og Ketil Bjørnstad

Etablering av nevropsykiatrisk konsultasjonsteam

Fri, 30 Nov 2012 15:26:28 GMT

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst etablerer i 2012 et nevropsykiatrisk konsultasjonsteam for å bistå fagpersoner i psykiatri og voksenhabilitering.

Regionalt fagmiljø

Behandlere kan søke tid for konsultasjon i saker som vurderes som differensialdiagnostisk kompliserte sett i forhold til RFM sine målgrupper. Det kan og søkes råd og veiledning vedrørende behandling/etablering av systemer.

Konsultasjonsteamet kan ta imot problemstillinger i forkant på mail, hvor opplysningene er anonymisert. Det forutsettes at nødvendig samtykke innhentes i den enhet som søker konsultasjon. De som søker konsultasjon beholder alt pasientansvar.

Konsultasjonsteamets første møte avholdes onsdag 18.01.2012.

Mer informasjon om Nevropsykiatrisk konsultasjonsteam finner du her.

Forespørsel om konsultasjon kan sendes til teamets koordinator Bodil Sjømæling.

Starter bygging av nytt akuttbygg

Oslo universitetssykehus — Tue, 08 Nov 2011 08:17:20 GMT

Endelig vil mange si, men nå er det altså bestemt. Spaden for nytt akuttbygg på Ullevål settes i jorda den 20. februar 2012. Bygget overleveres til sykehuset den 10. oktober 2013. Da står nytt akuttmottak, nye operasjonsstuer og intensivplasser med to isolater klare.


Jan Eirik Thoresen, fungerende administrerende direktør i Oslo universitetssykehus og Jan K. Jahren, administrerende direktør i HENT AS signerte kontrakten for bygging av nytt akuttbygg.

Jan Eirik Thoresen, fungerende administrerende direktør i Oslo universitetssykehus og Jan K. Jahren, administrerende direktør i HENT AS signerte kontrakten onsdag 2. november. Signeringen var startskuddet for bygging av 3 700 nye kvm og ombygging av 950 kvm eksisterende areal.

- Vi er stolte over at vi nå kan sette i gang med byggingen av et topp moderne Akuttbygg for Oslo universitetssykehus. Selve byggingen starter 20. februar 2012. Før den tid skal vi klargjøre tomten, blant annet ved å flytte brakkene i bakgården på dagens Akuttmottak, sier Lise Gustavsen, prosjektleder i entreprenørfirmaet HENT AS.

Fremtidens Akuttbygg


Plassering av nytt akuttbygg på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Illustrasjon av fasaden på det nye akuttbygget.

I det nye akuttbygget samles mange av de mest sentrale akuttmedisinske enhetene. Foruten å øke kapasiteten for akuttfunksjoner generelt, vil det nye akuttmottaket ha undersøkelses- og behandlingsrom, triagerom, traumemottak, CT- og angiolab. Den nye intensivenheten får 12 plasser der to er tilpasset for isolering av pasienter (luftsmitte). Bygget skal også huse fire nye operasjonssaler, hvorav tre er tilpasset for urologi.
Påvirker driften i liten grad
Byggingen kan føre til korte planlagte driftsstanser. Avbruddene vil bli korte for ikke å påvirke pasientbehandlingen.

- Når vi skal starte med å koble det nye bygget sammen med eksisterende bygg, vil nok dette påvirke avdelingene i umiddelbart nærhet av byggeplassen. Vi planlegger dette i tett dialog med seksjonslederne, i tillegg til de tillitsvalgte og verneombudene, forteller Gunnar Stumo i Hospitaltitet AS, han er prosjektleder på vegne av Oslo universitetssykehus.

Det er Oslo sykehusservice som følger opp byggeprosessen fra sykehusets side. Samtidig er det bred involvering av de fremtidige brukerne av bygget.

Det nye Akuttbygget

Prosjektet skal gi dekke økt kapasitetsbehov for akuttfunksjoner ved Ullevål som følge av overføring av døgn- og akuttfunksjoner fra Aker. I tillegg inngår noen kvalitetsforbedringer i dagens akuttfunksjoner.
Akuttmottak med undersøkelses- og behandlingsrom, triagerom, traumemottak, CT- og angiolab mv.
Fire operasjonsstuer, hvorav tre tilpasset for urologi
12 intensivplasser hvorav to tilpasset for isolering (luftsmitte)
Utvidet kapasitet postop-plasser
Nybyggets omfang 3 700 kvm
Ombygging av 950 kvm eksisterende areal

Hovedtidsplan er ikke endelig avklart:

Start forberedende arbeider 20. november 2011
Nybygg ferdig 20. juni 2013 og ibruktagelse 10. oktober 2013
Ombygging ferdig april 2014

Traumemanual tilgjengelig i mobilformat

Oslo universitetssykehus — Tue, 08 Nov 2011 10:38:12 GMT

Nå kan fagfolk over hele landet med en smarttelefon raskt oppdatere sine kunnskaper om behandling av alvorlige skader uansett hvor de er. Traumemanualen til Oslo universitetssykehus er først ute i Skandinavia med egen applikasjon i Appstore.

- Alle med interesse for traumebehandling har nå muligheten til å laste ned traumemanualen på en enkel måte. Tanken er at fagpersoner raskt kan oppdatere seg på hvordan man håndterer de alvorlige skadene som kommer til sykehuset, sier Josef Kleven i avdeling for traumatologi.

Applikasjonen kan legges inn på Apples smarttelefon Iphone. Da har du hele traumemanualen i elektronisk versjon tilgjengelig uavhengig av tid og sted. Det jobbes nå med en Ipad versjon, som kommer i løpet av året. Android er også på ønskelisten, og Kleven kommer tilbake med mer om dette senere i høst.

Vil oppdatere manualen oftere
I applikasjonen er den 200 sider lange papirmanualen fordelt på tre logisk organiserte hovedkategorier, initiell behandling, organskader, spesialemner. En bruker kan lagre tema som er viktige under favoritter.
- Traumemanualen kom ut første gang i 1984 og har de siste årene blitt oppdatert hvert tredje år. Avdeling for traumtologi vil på denne måten dele mange års erfaring fra skadebehandling på Oslo universitetssykehus. Veien til denne kunnskapen er nå blitt mye kortere. Vi vil nå kunne oppdatere manualen oftere, sier Kleven

Kunnskap gjøres tilgjengelig
- Vi håper kunnskapen om traumefaget blir mer tilgjengelig for alle som er opptatt av akutt skadebehandling. Leger eller sykepleiere som trenger en rask oppdatering, eller studenter som vurderer en karriere innen traumefaget, har nå lett tilgang til relevant informasjon om vurdering og behandling av alvorlige skader, avslutter Kleven.
Oslo universitetssykehus har, i samarbeid med VSPR ANS, gjort Traumemanualen tilgjengelig for iPhone.

Applikasjonen er tilgjengelig i AppStore - gratis. Den kan finnes under søkeord "Traume" eller "Traumemanualen". 1000 personer har lastet ned traumemanualen app første uken den har ligget på app store.

Last ned Traumemanualen i Appstore

En reise gjennom tarmen

Oslo universitetssykehus — Tue, 08 Nov 2011 15:37:40 GMT

Å kunne se hvordan pasientene ser ut på innsiden, uten å bruke skalpell, vil være svært nyttig for helsepersonell. Forskere fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo jobber nå med å utvikle fremtidens kamerapille. Her kan du se video av hvordan de tester "vidunderpillen" fra buken på en gris.

- Vi ønsker å lage en kamerapille som sender ut video av det den "ser" og koordinater som viser nøyaktig hvor i kroppen den er, sier professor Ilangko Balasingham ved Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus til Norges Forskningsråd. På sikt skal pille også kunne radiostyres, slik at den kan stoppe opp ved for eksempel blødninger eller kreftsvulster som legen vil studere nærmere. Enda lenger fram i tid kan den kanskje til og med ta med seg vevsprøver dersom det er behov for det.

Verdensledende teknologi
Et kamera som svelges som en pille, kan bli et nyttig diagnoseverktøy for mage og tarm. Pillen kan komme til deler av tarmsystemet ellers er vanskelig tilgjengelig, som for eksempel tynntarmen som ikke nås ved skopiundersøkelser der man går inn med slanger via svelg eller endetarm. Etter omkring åtte timer er pilen uten av systemet via avføringen. Allerede i dag finnes det kamerapiller, men de er for dårlige til å være nyttige i helsevesenet.

Professor Balasingham leder et tverrfaglig samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å utvikle trådløs kommunikasjon mellom medisinske apparater i og utenfor menneskekroppen.

Oslo universitetssykehus først i verden
For at framtidas kamerapille skal få alle de egenskapene forskerne ønsker, må pillen kunne sende informasjon via radiobølger ut av kroppen. Det krever ny teknologi.

- Forskere ved Oslo universitetssykehus var de første i verden som studerte hvordan høyfrekvente radiobølger blir svakere når de går gjennom vevet, og som utviklet en modell for å beregne det. Nå har vi klart å utvikle teknologi for å sende radiosignaler gjennom vev til en mottakerantenne som holdes inntil huden, sier Balasingham.

Utstyret er testet, og som vi ser på videoen, så fungerer det.

Se video sendt fra innsiden av en gris

PGVtYmVkIHNyYz0iaHR0cDovL3d3dy55b3V0dWJlLmNvbS92L3UwelY4WndBZU93P3ZlcnNpb249MyZhbXA7aGw9bmJfTk8mYW1wO3JlbD0wIiB3aWR0aD0iNDIwIiBoZWlnaHQ9IjMxNSIgdHlwZT0iYXBwbGljYXRpb24veC1zaG9ja3dhdmUtZmxhc2giIGFsbG93c2NyaXB0YWNjZXNzPSJhbHdheXMiIGFsbG93ZnVsbHNjcmVlbj0idHJ1ZSIgLz4=

Her kan du se hvordan forskerne plasserer en sender inne i en gris, og får ut videosignaler. Istedenfor å vise film fra innsiden av grisen, har forskerne lagret en ferdiginnspilt video på senderen, for så å motta den på utsiden. Det fordi formålet med testen var å se om avsender og mottaker kunne snakke med hverandre gjennom flere centimeter med kroppsvev. Videoen viser opptak fra korridorene på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

- Vi demonstrerte at det er mulig å få ut gode videosignaler fra buk og brystkasse på grisen. Vi fikk ut video av god kvalitet når senderen var plassert fem centimeter inne i grisen. Jo lenger inn man går, desto svakere blir signalene, så dypere inn i grisen virket det ikke, forteller Balasingham.

- Vi jobber videre med å få på plass bedre mottakerantenner. Målet er å få ut gode signaler når senderen er plassert ti centimeter inne i kroppen.

Les mer om prosjektet på nettsidene til Norges forskningsråd.

NRK har også publisert en video av dette med overskriften Kamerapille kan redde liv. Se den her

PGVtYmVkIG5hbWU9Im5ya1ZpZGVvQ0JFNzIwMzA0OENBMkNGNiIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3Lm5yay5uby9wbGF5b3V0L3YxLjEvZmxhc2hwbGF5ZXIuYXNoeD92PUNCRTcyMDMwNDhDQTJDRjYmYW1wO3c9NTEyJmFtcDtyYW5kPTEyOTY1MjMwNTg5MTA5OTAzMyIgd2lkdGg9IjUxMiIgaGVpZ2h0PSIzMDgiIHR5cGU9ImFwcGxpY2F0aW9uL3gtc2hvY2t3YXZlLWZsYXNoIiBhbGxvd3NjcmlwdGFjY2Vzcz0iYWx3YXlzIiBhbGxvd2Z1bGxzY3JlZW49InRydWUiIC8+

Video fra NRK.no