Pasienten er den store vinneren! 

Samhandlingsreformen gikk for alvor over i aktiv fase fra årsskiftet. I fjor ble det tatt politiske grep for å omfordele ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. En av reformens intensjoner er å bremse veksten i sykehussektoren.

Spesialiserte korttidsenheter
En annen intensjon er å behandle pasienten nærmest mulig eget bosted. - Vi lå faktisk i forkant av samhandlingsreformen da vi allerede i 2008 begynte arbeidet med å etablere spesialiserte korttidsenheter i Osloområdet, sier Kari Skredsvig, leder av seksjon samhandling ved Oslo universitetssykehus. Hun opplyser den villfarne journalist at slike enheter innledningsvis ble kalt intermediærenhet.

- For å møte fremtidens helseutfordringer med økt andel eldre i befolkningen, parallelt med færre ”hender” i helsetjenesten, måtte sykehuset og kommunen sammen finne på noe nytt, forteller Kari. Slik oppsto hybriden spesialisert korttidsenhet (SKE).



F.v.: Ellen Andersen (prosjektleder), Nina Bjørgill Tallaksen (avdelingsleder geriatri, medisinsk klinikk) og Kari Skredsvig (seksjonsleder)

Midt mellom kommunen og sykehuset
- Dette er enheter som kjennetegnes ved god sykepleiedekning og god tilgang på lege, fysioterapeut, og ergoterapeut. Vi løfter rett og slett ut en del av sykehuset og setter dette sammen med deler av det kommunale tilbudet. Kommunen har bygget opp fagkompetanse, og resultatet blir bedre behandling, opptrening og pleie for denne pasientgruppen, sier prosjektleder Ellen Andersen ved Oslo universitetssykehus.

Trondheim først ut
Æres den som æres skal, presiserer våre samhandlingsentusiaster. De trekker frem Helge Garåsen, tidligere kommuneoverlege i Trondheim, som primus motor og foregangsperson for Søbstad Helsehus. Her startet man opp allerede i 2002, og seks år senere konkluderer Garåsen i sin doktorgrad med at behandling ved intermediærenheten førte til færre reinnleggelser i sykehus og lavere dødelighet enn tradisjonell behandling i sykehus.

Oslo-området
Ikke langt bak fulgte Oslo. - Sammen med fire bydeler fikk vi i gang et spennende prosjekt, forteller Nina Tallaksen, avdelingsleder for geriatri. - I 2009 åpnet vi sammen med bydel Østensjø 16 senger på Abildsø. Mer eller mindre samtidig fikk byens eldre tre andre, tilsvarende tilbud, da med Ahus og Diakonhjemmet som samarbeidspartnere. Disse ble etablert i bydel Stovner og Ullern, samt i Lørenskog kommune. Totalt 10 bydeler og 4 kommuner er brukere av enhetene.



God stemning ved spesialisert korttidsenhet Østensjø. F.v.: Sykepleier  Kathinka Arnebtott, lege Inga Morgenlie, fag sykepleier Lene Svendsen, sykepleier Ida Sengebuch og avdelingssykepleier May Hansen.

Rapporten
- Vi så raskt at her var det et behov for en samlet evaluering av disse fire tiltakene. Vi søkte, og fikk,  midler fra Helse Sør Øst. Stab samhandling ved Oslo universitetssykehus ledet styringsgruppen på vegne av de tre sykehusene, de tre bydelene og Lørenskog kommune. Ellen Andersen ble ansatt som prosjektleder.

15. desember i fjor konkluderte prosjektet og la frem rapporten "Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter - et samhandlingsprosjekt". Mange spennende funn ble gjort:

• Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet
• Færre reinnleggelser i sykehus
• Kortere liggetid i sykehus
• Bedre samhandling og samarbeid mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten
• Rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak
• Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning (mulig positiv effekt)

Forskning er også viktig
Når vi nå har grunnlag for å si at dette kan være den rette vei å gå blir det viktig å satse på kompetanseutvikling og å drive forskning innen samhandlingsfeltet. Professor Torgeir Bruun Wyller har fått i oppdrag av sykehusets ledergruppe å lede et koordinerende forum for samhandlingsforskning ved Oslo universitetssykehus. - Men også regionale helseforetak, direktoratet og legeforeningen er opptatt av dette for tiden, sier Kari Skredsvig.

Fremtiden
- Vi har sett mye positivt på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten, forteller hun videre. - Men her er det duket for fortsatt læring på tvers og alle enhetene er utfordret på lokale forbedringstiltak.

Oppdragsgiverne, som er de ulike sykehus, bydeler og Lørenskog kommune, skal nå bruke funnene fra evalueringen til videre utviklingsarbeid innen samhandlingsfeltet. Funnene blir også presentert i et direktørmøte for helseforetakene i hovedstadsområdet og for samarbeidsutvalget mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune.

- Men vi ønsker også at materialet skal brukes videre av andre organer innen samhandlingsfeltet. Derfor har vi etablert en stor database med kvantitative og kvalitative funn basert på hele 1440 pasienter, avslutter Ellen Andersen. - Dette er et stort og viktig materiale for videre arbeid med samhandlingstiltak!




Prosjektgruppen, f.v.: Nina Martinsen, Trine Knobel, Ellen Andersen (prosjektleder), Asbjørn Hægeland og May Hansen. Ikke med på bildet: Brukerrepresentant Tone Ringstaad.



F.v.: Biostatistiker Mari Vårdal og innovasjonsrådgiver Mona Rønningsen fra Oslo universitetssykehus. Mari har bistått med SPSS-analyser og Mona har produsert to digitale historiefortellinger.


VIDEO: Se historien om Solveig

Sykehusets forlengede arm, Intermediærenheten/spesialisert korttidsenhet tilbyr behandling, pleie og opptrening før hjemreise for pasienter over 60 år. Driftes av kommunen i samarbeid med sykehuset og er bemannet med: lege fra sykehus, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleiere og erfarne hjelpepleiere,(legehjelp på vakttid er legevakten). Hvilke pasienter er målgruppen? Svaret finner du ved å se historien om Solveig 85 år. Videoen er laget i forbindelse med prosjektet "Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter", et samhandlingsprosjekt.


Les mer:

F Rapporten "Evaluering av fire spesialiserte korttidsenheter - Et samhandlingsprosjekt"
F Sammendrag av rapporten over
F Helsedepartementets side om samhandlingsreformen