Nye forskningspriser deles ut 

Risiko for hjerterytmeforstyrrelser, kartlegging av kroppens DNA-reparasjonssystemer og behandling av langvarige korsryggsmerter er noen av temaene i forskningsarbeidene som nå mottar en ny pris.
 

Forskning på effekten av blodtrykksbehandling på pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk, forskning på lidelsene schizofreni og bipolar lidelse, og på sykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC), er også blant arbeidene som belønnes.

De seks fagmiljøene får påskjønnelsen fra Oslo universitetssykehus for fremragende forskningsartikler som har oppnådd stor gjennomslagskraft internasjonalt eller på annen måte har utmerket seg særskilt.  Prisen på 50 000 kroner er til inspirasjon og fri bruk i gruppens videre forskning.

En ekstern komité har plukket ut de seks vinnerne blant 19 forhåndsnominerte artikler fra forskningsutvalgene i sykehusets klinikker.

Forskning viktig for bedre behandling
- Forskning er en av sykehusets kjerneoppgaver og er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i pasientbehandling og diagnostikk. Sykehuset har en betydelig forskningsaktivitet og årlig publiseres cirka 1400 vitenskaplige artikler fra institusjonen, de fleste av disse i samarbeid med Universitetet i Oslo, forteller direktør for forskning, innovasjon og utdanning, Erlend B. Smeland.

- De artiklene som nå belønnes er valgt ut blant artiklene fra sykehuset som er publisert første halvår 2011. Alle artiklene har høy kvalitet og viktige funn. De reflekterer på en god måte bredden i den høykvalitetsforskningen som foregår ved sykehuset, sier Smeland.

Den nye forskningsprisen ved Oslo universitetssykehus vil deles ut hvert halvår, og skal i tillegg til å gi en påskjønnelse og inspirere forskningsmiljøer, bidra til synliggjøring av fremragende forskning ved sykehuset.

De seks artiklene som er kåret som vinnere i 1. halvår 2011 er:

Hjerte-, lunge- og karklinikken, Kardiologisk avdeling og Institutt for kirurgisk forskning:
Sarvari et al., publisert i European Heart Journal
Right ventricular mechanical dispersion is related to malignant arrhythmias: a study of patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and subclinical right ventricular dysfunction.

Tre fagmiljøer ved Oslo universitetssykehus har bidratt til denne studien, som beskriver risikofaktorer for å utvikle rytmeforstyrrelser. Hjertespesialister i rytmeforstyrrelser og bildediagnostikk har samarbeidet med genetikere for å utvikle den nye metoden. Sykdommen ARVC er arvelig og kan medføre alvorlige hjerterytmeforstyrrelser særlig hos aktive idrettsutøvere. Studien er publisert i et høyt verdsatt fagtidsskrift og resultatene kan få praktisk klinisk nytte i håndteringen av disse pasientene ved at man beskriver et mulig verktøy for å identifisere pasienter som har spesielt høy risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser

Forfattere:
Sebastian I. Sarvari, Kristina H. Haugaa, Ole-Gunnar Anfinsen, Trond P. Leren, Otto A. Smiseth, Erik Kongsgaard, Jan P. Amlie, and Thor Edvardsen

PMID: 21406439, link: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21406439

Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Mikrobiologisk avdeling:
Van der Born et al., publisert i Nature Communication
ALKBH8-mediated formation of a novel diastereomeric pair of wobble nucleosides in mammalian tRNA

Tre forskningsgrupper, fra henholdsvis Oslo universitetssykehus,  Universitetet i Oslo og NTNU, har bidratt likeverdig til denne  artikkelen, som er publisert i et meget prestisjefylt tidsskrift. Dette  dreier seg om dypt-borende medisinsk grunnforskning av høyeste kvalitet, men med langsiktig perspektiv for eventuell klinisk nytteeffekt. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidet er et ledd i systematisk kartlegging av de kjemiske modifikasjonene som skjer på makromolekyler i cellene, som er essensielle for vår eksistens og der feilfunksjoner står  sentralt i prosesser som utvikling av kreft og aldring.

Forfattere:
Erwin van den Born*, Cathrine B. Vågbø*, Lene Songe-Møller*, Vibeke Leihne, Guro F. Lien, Grazyna Leszczynska, Andrzej Malkiewicz, Hans E. Krokan, Finn Kirpekar, Arne Klungland3 & Pål Ø. Falnes
*These authors contributed equally to this work

PMID: 21285950, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21285950

Klinikk for kirurgi og nevrofag, Ortopedisk avdeling:
Hellum et al., publisert i BMJ
Surgery with disc prosthesis versus rehabilitation in patients with low back pain and degenerative disc: two year follow-up of randomized study.

Studien er publisert i et høyt verdsatt fagtidsskrift og er resultatet av et bredt faglig samarbeid mellom blant annet ortopediske kirurger, fysioterapeut og nevrokirurg. Studien omhandler pasienter med langvarige korsryggsmerter, og man sammenlignet kirurgisk intervensjon og skiveprotese med et rent rehabiliteringsregime. Forfatterne konkluderer med at kirurgisk intervensjon samlet sett synes å ha en bedre effekt enn et konservativt regime, men det er stor forskjell mellom pasientene og ikke alle synes å ha en like stor nytte av den kirurgiske behandlingen. Studien viser at kirurgisk behandling har et potensial til å hjelpe disse pasientene, men antyder også at en nøye seleksjon av pasientene kan vise seg å være viktig slik at behandlingen bare tilbys undergrupper av pasienter der man kan forvente størst nytte av intervensjonen.

Forfattere:
Christian Hellum, Lars Gunnar Johnsen, Kjersti Storheim, Øystein P Nygaard, Jens Ivar Brox, Ivar Rossvoll, Magne Rø, Leiv Sandvik, Oliver Grundnes and the Norwegian Spine Study Group

PMID: 21596740, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21596740

Medisinsk klinikk, Hjertemedisinsk avd. og Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Avdeling for blodsykdommer
Sandset et al., publisert i Lancet
The angiotensin-receptor blocker candesartan for treatment of acute stroke (SCAST): a randomized, placebo-controlled, double-blind trial.

Arbeidet er ledet fra Oslo universitetssykehus og utgår fra et større konsortium med deltakere fra flere norske forskningsmiljø, fra Skandinavia, samt fra en rekke europeiske land. Det gjennomføres få randomiserte, placebokontrollert studier av dette omfanget i regi av norske forskere og det er gledelig at en slik studie, publisert i the Lancet, har norske forskere i førersetet. Over 2000 pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk ble inkludert i studien som foregikk over en periode fra 2005-2010. Studien konkluderer med at blodtrykksbehandling med candesartan, som bidrog til å senke blodtrykket, ikke har positive effekter hos pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk. Tvert imot er tendensen at kontrollgruppen har bedre utfall. Resultatene fra studien vil ha umiddelbare kliniske implikasjoner for den aktuelle pasientgruppen og viser tydelig betydningen av denne type omfattende studier innen kunnskapsbasert medisin.

Forfattere:
Else Charlotte Sandset, Philip M W Bath, Gudrun Boysen, Dalius Jatuzis, Janika Kõrv, Stephan Lüders, Gordon D Murray, Przemyslaw S Richter, Risto O Roine, Andreas Terént, Vincent Thijs, Eivind Berge, on behalf of the SCAST Study Group

PMID: 21316750, link http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21316752

Klinikk psykisk helse og avhengighet - Enhet psykoseforskning/Avdeling FoU:
Steen et al., publisert i J Clin Psychiatry
Increased systemic cortisol metabolism in patients with schizophrenia and bipolar disorder: A mechanism for improved stress vulnerability?

Schizofreni og bipolar lidelse er alvorlige psykotiske lidelser med store negative konsekvenser for pasientene og for samfunnet. Vi har nå økende kunnskap om at de har sammenfallende sårbarhetsfaktorer og likheter i utvikling og patofysiologi. Ett fokus her er forstyrrelser i kroppens omsetning av kortisol. Kortisol er av betydning ved psykiske lidelser på grunn av relasjonen til sårbarhet for stress. Flere forskergrupper ved Oslo universitetssykehus samarbeider for å undersøke dette. For denne spesifikke artikkelen er det også samarbeid med forskere i Bergen. Det er samlet inn urinprøver fra en stor gruppe pasienter med schizofreni og bipolar lidelse i tillegg til friske kontroller. Urinprøvene er undersøkt for kortisol, kortison og deres nedbrytningsprodukt. Resultatene tyder på at det er en klar økningen i omsetningen av kortisol i begge pasientgruppene sammenlignet med de friske kontrollene. Dette kan være med på å forklare den økte sensitiviteten for stress vi ser ved disse sykdommene. En bedre kartlegging av årsaken til forstyrrelsene kan hjelpe til å utvikle bedre og mer målrettet behandling.

Forfattere:
Nils Eiel Steen, Paal Methlie, Steinar Lorentzen, Sigrun Hope, Elizabeth A. Barrett, Sara Larsson, Erlend Mork, Bjørg Almås, Kristian Løvås, Ingrid Agartz, Ingrid Melle, Jens P. Berg and Ole A. Andreassen

PMID: 21367348, link  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21367348

Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi, Norsk senter for PSC og Institutt for indremedisinsk forskning
Melum et al. publisert i Nature Genetics
Genome-wide association analysis in primary sclerosing cholangitis identifies two non-HLA susceptibility loci

Det er opprettet et senter på Oslo universitetssykehus dedikert forskning på sykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC). Sykdommen fører til at gallegangene ødelegges og er den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Norge. Målet med den aktuelle studien har vært å identifisere gener som disponerer for sykdommen og på den måten forstå mer om hvordan sykdommen oppstår. Forskningsgrupper fra flere europeiske land og USA har deltatt, med PSC-senteret ved Oslo universitetssykehus i førersetet. Funnene i studien styrker teorien om at autoimmune mekanismer står sentralt i ødeleggelsen av gallegangene. Denne kunnskapen vil kunne utnyttes videre i basalforskning som på sikt kan danne grunnlag for medisinsk behandling av denne alvorlige sykdommen.

Forfattere:
Espen Melum, Andre Franke, Christoph Schramm, Tobias J Weismüller, Daniel Nils Gotthardt, Felix A Offner, Brian D Juran, Jon K Laerdahl, Verena Labi, Einar Björnsson, Rinse K Weersma, Liesbet Henckaerts, Andreas Teufel1, Christian Rust, Eva Ellinghaus, Tobias Balschun, Kirsten Muri Boberg, David Ellinghaus, Annika Bergquist, Peter Sauer, Euijung Ryu, Johannes Roksund Hov, Jochen Wedemeyer, Björn Lindkvist, Michael Wittig, Robert J Porte, Kristian Holm, Christian Gieger, H-Erich Wichmann, Pieter Stokkers, Cyriel Y Ponsioen, Heiko Runz, Adolf Stiehl, Cisca Wijmenga, Martina Sterneck, Severine Vermeire, Ulrich Beuers, Andreas Villunger, Erik Schrumpf, Konstantinos N Lazaridis, Michael P Manns, Stefan Schreiber& Tom H Karlsen

PMID: 21151127, link  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=21151127

 


Publisert 30.09.2011 16:00 | Endret 03.10.2011 10:29 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo