Midt mellom stat og kommune ligger Aker 

Det er staten som har ansvaret for sykehusene i Norge. Vi kaller det spesialisthelsetjenesten – eller annenlinjen. Kommunene har ansvaret for legevakt og sykehjem, vi kaller det for primærhelsetjenesten – eller førstelinjen. I midten ligger halvannenlinjen – grensesnittet der stat og kommune møtes for å samarbeide om et tilbud i midten. Dette er selve kjernen i samhandlingsreformen og tidens mantra.

Samhandlingsreformen rykker nærmere
Et økende antall eldre og kronisk syke, samt et endret sykdomsbilde som følge av blant annet livsstilsendringer fører til økt behov for helsetjenester generelt, og et særlig behov for differensierte, tverrfaglige og koordinerete tjenester.
- Viktge målsetninger i samhandlingsreformen er mer forebygging og tidlig intervensjon, mer helhetlig og koordinerte tjenester og en dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester og dermed en mer bærekraftig utvikling, sier Cathrine Meland (t.v.), avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet.
Meland forteller at regjeringen planlegger å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan, samt to lovproposisjoner for Stortinget allerede før påske.

Overføring av midler
Samhandlingsreformen legger derfor opp til at den forventede behovsvekst innen helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad skal finne sin løsning i kommunene. Sentralt i det arbeid som for tiden gjøres i departementet er derfor utforming av nye mekanismer som skal understøtte denne overføringen av pasientgrupper. Dette vil blant annet inkludere overføring av budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Et gjennomgående stikkord blir derfor kommunal medfinansiering.

Halvannenlinje på Aker
Det er i dette lys vi må oppfatte de prosesser som nå skjer rundt utviklingen av Aker som såkalt samhandlingsarena. Når Aker sykehus i løpet av de kommende årene mister sin funksjon som et ordinært sykehus for spesialisthelsetjenesten er det nettopp med en fremtid innen dette nye laget i helsetjenesten for øyet at deler av sykehuset skal videreutvikles. Nåværende eier, Oslo universitetssykehus, skal samarbeide med Oslo kommune om å tilby gode og fornuftige tjenester til en del pasientgrupper i deler av Akers lokaler på Sinsen.

To rapporteringer hittil
Med utgangspunkt i føringer som fremkom i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst 24. november i fjor rapporterte Oslo universitetssykehus innledningsvise planer til departementet 20. januar i år. Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp med en ny bestilling som ble besvart i felles brev fra Oslo universitetssykehus og Oslo kommune 1. mars i år. I brevet pekes det på at flere detaljer rundt Aker som samhandlingsarena nå er i ferd med å falle på plass.

Budsjettmidler
Ved Oslo universitetssykehus er det viseadministrerende direktør Tove Strand (t.v.) som er samhandlingsansvarlig. Hun forteller at prosjektet allerede har fått egne budsjettmidler:
- Vi har mottatt fem millioner kroner fra Helse-Sør-Øst, og Oslo kommune har varslet at de vil overføre tre millioner kroner. Det gir samarbeidsutvalget mulighet til å støtte, eller sette i gang, prosjekter som bidrar til helhetlige pasientforløp, bedre kompetansedeling og ikke minst, nye måter å nå utsatte grupper på.



Hvilke tjenester?
Vi spør henne om hvilke tjenester hun mener vil bli tilbudt på Aker i fremtiden?
- Vi ser for tiden nærmere på hvordan vi sammen med Oslo kommune kan betjene pasienter innen en rekke diagnoser. Jeg kan nevne pasienter med kroniske lidelser som diabetes og hjerte- og lungesyke, samt eldre med sammensatte lidelser. Andre aktuelle områder kan være ulike polikliniske tilbud og dagbehandling, spesialisert rehabilitering (som ikke er avhengig av nærhet til akuttfunksjoner), lærings- og mestringssenter, dagbasert dialyse, elektiv dagkirurgi innenfor visse områder samt laboratorievirksomhet og kanskje noe innen røntgen og diagnostisk støtte som er nødvendig for nevnte funksjoner.

Psykisk helse og rus
- Også pasienter med behov for hjelp innen psykisk helsevern og avhengighetsbehandling skal få tilbud ved fremtidens Aker, sier Strand. - Bl.a. ser vi på mulighetene for å legge et distriktspsykiatrisk senter (DPS) til Aker. Allerede i dag tilbyr vi flere tjenester innen rus- og avhengighetsbehandling. Nye funksjoner i denne sammenheng kan bl.a. være en ruspoliklinikk som kan spille en viktig rolle i samhandlingssammenheng.

Kommunale innslag
Fra kommunal side trekkes det bl.a. frem tiltak som inngår i prosjektet Helsegrep for eldre. - Elementer i dette prosjektet er døgnbasert rehabilitering for eldre, utvikling og etablering av et geriatrisk ressurssenter og Almas Hus; en simuleringsleilighet og et hjelpemiddeltilbud for demente. Dessuten planlegger vi å legge en større legevaktsbase til Aker, sier Cecilie Brein (t.v.), byråd for helse og eldreomsorg i Oslo kommune.

Tre faser
Den prosjektplan som nå følges opererer med tre faser av veien fremover. Fase 1 er inneværende våren, fase to er kommende høst samt neste år og fase tre er årene 2013-14.

Aktuelle områder for samhandlingsarena Aker i fase 2 kan være migrasjonshelse, poliklinisk virksomhet, dagbehandling og poliklinisk, spesialisert rehabilitering, lærings- og mestringstilbud, frisklivssentraler og palliativ virksomhet. Jokere i denne fasen vil være spørsmål knyttet til radiologi og dagkirurgi.

Organisering av prosjektet
Det er enighet om å etablere en egen prosjektorganisasjon for samhandlingsarena Aker. Med i dette prosjektet skal helseforetaket og kommunen også ha med seg representanter for brukerne og de ansatte, de idéelle sykehusene Diakonhjemmet og Lovisenberg, samt helseforetakene Sunnaas og Ahus.

Prosjektavslutning
- Fra 2013 forutsettes det at Oslo universitetssykehus HF gradvis avvikler den drift som skal samles i andre lokaliteter innen Oslo universitetssykehus HF. Fra dette tidspunkt tenker vi at virksomheten ved Aker bør overføres til en mer permanent organisasjonsmodell, avslutter Tove Strand.