Kroppens eget forsvar 

Bjarne Bogen ble tidlig hektet på forskning. Siden 1979, da han var ferdig med turnustjeneste som lege i Nord-Norge, har han jobbet med nettopp det. Oslo-gutten trivdes så godt i nord at han søkte jobb ved Universitetet i Tromsø, og det var her forskerkarrieren startet.

Området han forsker innen er cellulær og molekylær immunologi. Immunologi er læren om immunforsvaret og om hvordan vi blir immune mot sykdommer, og hvordan disse mekanismene kan utnyttes i behandlingen av ulike sykdommer.

Bogen og forskningsgruppen han leder, driver grunnforskning i laboratoriet innen tre områder; utvikling av en ny type vaksiner mot kreft og infeksjoner, hvordan kroppens egne celler i oppkonsentrert form kan drepe kreftceller, og studier av samarbeidet mellom celler for å øke forståelsen av sykdom som utvikles fordi kroppen selv setter i gang et immunsvar mot egne celler og vev (autoimmune sykdommer). Forskningen er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Vaksiner og immunforsvar
- Innen vaksiner arbeider vi med å utvikle nye former for vaksinemolekyler som kan gi kraftige immunsvar i kroppen. Denne type nye vaksinemolekyler kan ”skreddersy” immunsvaret vårt, slik at vi blir immune mot forskjellige type infeksjoner. De nye vaksinemolekylene kan gis som DNA vaksine, der det er arvestoff (DNA) som gjennom produksjon av vaksinemolekyler får kroppen til å produsere antistoffer. DNA vaksine gir økt sikkerhet og letter produksjonen, forklarer forskeren.

- Den nye vaksineplattformen (vaccibodies) benyttes nå til å utvikle vaksiner for sykdommer det i dag ikke finnes vaksiner mot slik som HIV og malaria. Vi forsker også på en influensavaksine som skal virke mot alle de ulike influensatypene, slik at du ikke trenger å ta ny influensavaksine hvert år, forteller professor Bogen om forskningen som er støttet av Helse Sør-Øst.

Dreper kreftceller
En annen aktivitet i Bogens forskningsgruppe er å studere hvordan en type immunceller, T-celler, kan ta knekken på kreftceller i mus.
 - Forsøk så langt viser at ved å dyrke fram T-celler og sette dem inn i en mus med kreft, så blir kreftcellene eliminert. Det er nå stor interesse for å behandle kreftpasienter med T-celler. Forsøk gjort i USA på pasienter med ondartet føflekksvulst viser at T-celler kan redusere svulsten hos mer enn halvparten av pasientene, og i 10-20 prosent av tilfellene blir kreften borte, sier Bogen.

Mekanismer for utvikling av sykdom
Det Bogen og hans medarbeidere har jobbet med lengst er oppdagelsen av en ny type samarbeid mellom celler i immunsystemet, T- og B-celler. Forskningsarbeidet har pågått i over 25 år. I løpet av de siste fem til ti årene er det blitt klart at denne type samarbeid kan føre til utviklingen av autoimmune sykdommer, slik som Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) – en bindevevssykdom som kan ramme alle organer i kroppen. Mekanismen ser også ut til å kunne føre til kreft i B-celler, slik som kronisk lymfatisk leukemi/blodkreft (KKL).

- Når vi skjønner mekanismene som gjør at dette skjer kan vi også finne måter å endre dem på. Og vi vil kunne gi ny og bedre behandling, forklarer Bjarne Bogen.

Få som forsker på området
- Vi er til nå få som har forsket på denne nye mekanismen for utvikling av autoimmune sykdommer og B-celle kreft. Ved siden av vår forskningsgruppe er det vesentlig en gruppe i Denver i USA som i lengre tid har utført lignende forskning.

- Heldigvis har funnene til amerikanerne bekreftet våre funn. Dette, og det faktum at vi nå finner at mekanismen ser ut til å ha betydning for utvikling av sykdom hos mennesket, gjør at interessen sikkert vil øke. I framtiden håper vi at funnene våre kan videreutvikles, og også brukes i behandlingen av pasienter, sier Bogen.

Med en fartstid på over 30 år innen forskningen på cellulær og molekylær immunologi synes han fortsatt livet som forsker er utrolig spennende.

- Hver dag er det noe nytt, og vi jobber hele tiden med å få gjennombrudd for våre funn som kan gi bedre behandling, sier professor Bjarne Bogen.

Om Bjarne Bogen
Født: 1951
Arbeidssted: Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus og Institutt for kliniske medisin ved Universitetet i Oslo
Stilling/akademisk grad: Overlege og professor
Forskningsfelt: Cellulær og molekylær immunologi
Aktuell med: Leder forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus som er støttet av Helse Sør-Øst i forbindelse med arbeidet for å utvikle nye vaksiner mot influensa. Vaksineprinsippet blir også testet ut mot sykdommer det i dag ikke finnes vaksiner mot som HIV og malaria.

Forskningsgruppen til Bjarne Bogen er med i Senter for immunregulering, som er et senter for fremragende forskning.  Professor Bogen er ”associated investigator” i Centre for Molecular Medicine Norway (NCMM).

Avdeling for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst RHF velger hver måned ut en forsker fra foretaksgruppen som blir presentert på deres nettsider.