Genomknekkeren 

Dataskjermen viser de fargeglade kaos-kromosomene i en benkreftcelle. Foto: Ram Gupta

Ved hjelp av avansert genteknologi presser de på for å knekke koden til kreftgenomet, Ola Myklebost og hans forskerkolleger.

Når koden gir etter kan de finne formelen for persontilpasset kreftbehandling.

Basert på en analyse av mutasjonsprofilen til den enkelte kreftsvulsten ønsker de å fastsette en perfekt miks av individuelt tilpassede medisiner. Pasienten slipper å gå på flere kreftmedisiner enn nødvendig.

Kreftbehandlingen kan bli billigere for samfunnet og mer skånsom for pasienten.

Mutasjonsprofil blir viktigere

- Vi tror at tilpasning av kreftbehandling basert på mutasjonsprofil vil bli stadig viktigere. Men vi må ikke overselge dette. Ennå har vi ikke helbredet noen pasienter, sier Ola Myklebost, forsker ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, og professor II ved UiO.

Til å hjelpe seg på veien har han og kollegene et helt konsortium i ryggen. Norsk Kreftgenomikkonsortium, etablert i 2012, samler universiteter og kreftforskningsmiljøer over hele landet. På laget er også Kreftregisteret, næringsliv og andre samfunnsaktører.

I alt et tyvetalls partnere er involvert -- det hele under ledelse av Myklebost, en av pionerene i norsk genteknologi.

Helseøkonomi

Prosjektet har nasjonale proporsjoner og koster flesk. De store vyene tegnes likevel av en stillfaren mann.

- Men jeg er engasjert og på vegne av forskningen er jeg kjent for å si fra! 75 millioner tildelte forskningskroner i året som gikk taler for seg. Se artikkel

- Det er mye og høres ut som rikelig med penger. Prosjektet er nasjonalt og svært mange mennesker er involvert. Det blir mindre igjen til drift enn man skulle tro, og utstyr dekkes ikke, forklarer Myklebost.

- Da hjelper det med bidragene fra Radiumlegatene.

Vi aner et smil. Det skinner gjennom at cellebiologen er interessert i helseøkonomi. Han tar frem krefttypen sarkom:

- For farmaindustrien er sarkom et meget lite marked. Krefttypen utgjør nemlig bare en prosent av krefttilfellene og lite medisiner utvikles for denne kreftformen. Slik forskning er derfor et offentlig ansvar.

- Vi håper at forskningen vil åpne for at etablerte medisiner som er testet ut for én kreftform også kan brukes på andre kreftformer. Slik kan vi få til en mer rasjonell prioritering av nye, kostbare medisiner.

Radikalt ny metode

Genomsekvensering er en radikalt ny metode for å fastsette behandling mot kreft.

Gevinsten er bedre diagnostikk og behandling som reflekterer de underliggende biologiske egenskapene i en svulst. Også bedre tilpasning av tradisjonell behandling kan følge, ved at legene kan identifisere mutasjoner som påvirker hvordan cellene responderer på medisinene.

I dag bestemmes kreftgruppene blant annet ut fra hva slags type vev og hvilket organ som er rammet. Hver type krever forskjellig behandling. Men med klassifisering etter genetikk brytes de tradisjonelle klassifikasjonene opp og vi får en enorm variasjon i krefttypene.

Det betyr også at spennet i behandling blir stort.

For lite statistikk

Mye vil ha mer, heter det.

Myklebost forklarer at klassifikasjon etter genetikk ikke er mulig uten et meget stort statistisk materiale. Hvilket han ikke har.

- Nå sekvenserer vi noen hundre prøver i året. Det altfor lite. Vi trenger 10 til 20 tusen i året. Og da må dette bli en satsing for helsevesenet, ikke bare noe vi gjør i forskningslaboratoriet.

Denne artikkelen er også publisert som Månedens Forsker på Helse Sør-Øst