Forsker på seneffekter av kreft 

15 millioner kroner fordeles på tre ulike forskningsmiljøer som skal forske på seneffekter etter kreftbehandling. To miljøer på Oslo universitetssykehus og ett miljø på St. Olavs Hospital får tildelt midler. Nærmere 10 millioner kroner går til Oslo universitetssykehus.

– Dette er en god attest på det langvarlige arbeidet som har blitt drevet på dette feltet hos oss, og vi setter stor pris på tildelingen, sier Jon Håvard Loge ved Oslo universitetssykehus. Han er fungerende leder for ”Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter” ved Oslo universitetssykehus.

Setter spor
Det lever i dag om lag 200 000 mennesker i Norge som har eller har hatt kreft. Kreftforskningen gir resultater, og stadig flere lever i mer enn fem år etter en kreftdiagnose. Kreftbehandling setter imidlertid sine spor, og når flere overlever blir det også flere som opplever seneffekter etter kreftbehandlingen. Seneffekter etter behandling kan oppstå etter mange år og kan ha store konsekvenser for livskvaliteten til de som rammes.

Seneffekter utgjør et bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad, og kan være av somatisk, psykologisk eller sosial art. Noen seneffekter kan være livstruende, slik som ny kreftsykdom eller hjerte- og karlidelser. Andre seneffekter trenger ikke være så alvorlige, men kan være plagsomme og medføre redusert livskvalitet, slik som kronisk tretthet, hormonforstyrrelser, perifere nerveskader eller infertilitet.

Nettbasert informasjon
I et forskningsprosjekt, ledet av Jon Håvard Loge ved Oslo universitetssykehus, samles forskere fra landets universitetstilknyttede kreftavdelinger.
- Ved å samle forskere fra hele landet vil vi kunne gjøre funnene der pasientene er, og vi får bygget opp bred medisinsk ekspertise i alle landets helseforetak. I prosjektet skal vi blant annet vurdere kunnskapsbehovet om senskader hos pasienter og allmennleger, og utvikle et nettbasert verktøy for informasjon og hjelp til selvstyrking, sier Loge.
Forskerne planlegger også en nasjonal etterundersøkelse av pasienter behandlet for livmorhalskreft.
– I Kreftforeningen har vi fått mange innspill på at pasienter og allmennleger har for liten kunnskap om risikoen for seneffekter etter kreftbehandling, så dette er et viktig strategisk satsingsområde, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel.

Fysisk aktivitet
I et annet prosjekt, ledet av Åse Sagen ved Oslo universitetssykehus, skal det undersøkes hvorvidt fysisk aktivitet over en periode kan redusere seneffekter og øke fysisk mobilitet og livskvalitet etter brystkreftbehandling.
– Det er gjort en god del forskning på fysisk aktivitet i forbindelse med seneffekter, og det har vist seg at fysisk aktivitet kan gi bedre livskvalitet og redusere helseplager. Imidlertid mangler det gode effektstudier og studier med langtidsoppfølging, sier Sagen.

Strategisk satsing
Kreftforeningen ønsker med denne bevilgningen også å etablere et nasjonalt senter for forskning på seneffekter som ledd i en strategisk satsing. Miljøene som nå mottar støtte er de første som inngår i et slikt senter som Kreftforeningen ønsker for å sikre økt samhandling mellom forskningsmiljøene og sikker fremdrift i forskningen.
– Kreftforeningen er opptatt av å stimulere til økt forskningsinnsats for å få kunnskap som setter oss bedre i stand til å følge opp pasienter som opplever seneffekter av sin behandling og til å forebygge at slike effekter oppstår, sier Ryel.

Regjeringen skal nå sette i gang arbeidet med en nasjonal kreftstrategi, hvor overvåking av komplikasjoner og seneffekter vil bli ett av mange elementer.