Evaluering etter den 22. juli 

Oslo universitetssykehus er klar med sin evalueringsrapport etter sykehusets håndtering i forbindelse med terrorhandlingene den 22. juli. Evalueringsrapporten beskriver hendelsesforløpet og hvordan sykehuset håndterte utfordringene. Et viktig formål med rapporten er å systematisere erfaringene slik at vi kan lære, forbedre rutiner og videreutvikle våre beredskapsplaner på alle nivå.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at Oslo universitetssykehus håndterte utfordringene på en tilfredsstillende måte. Vi mottok til sammen 33 pasienter fra terroraksjonen 22.juli. Alle pasientene fikk god behandling og ingen fikk reduserte behandlingsforløp som følge av streng prioritering. Pårørendehåndtering og psykososial støtte ble ivaretatt på en god måte også ut over helseforetakets ansvarsområde. Gjennomgangen av hendelsen har likevel påvist en rekke forbedringsområder foretaket skal jobbe videre med for å stå enda bedre rustet i fremtidige beredskapssituasjoner.

- Beredskapssystemet på Oslo universitetssykehus bestod prøven den 22. juli og i dagene etterpå. Men som en lærende organisasjon er vi imidlertid på jakt etter forbedringer slik at vi kan stå enda bedre rustet ved fremtidige utfordringer. Vi har påvist en rekke lærings- og forbedringspunkter som vi skal arbeide videre med.  Blant de forhold vi ikke var fornøyde med og som skal forbedres er varslingssystemer og intern informasjonsflyt. Vi må også se så på AMKs struktur og vurdere bedre utstyr til ambulansetjenesten, sier beredskapssjef Inge Solheim.

Skadelegevakten som er samlokalisert med den kommunale legevakten i Storgaten er en viktig del av foretakets samlede behandlingskapasitet. De behandlet hele 69 pasienter i løpet av 22. juli, de fleste fra regjeringskvartalet. De neste to dagene kom ytterligere noen slik at det totale antallet pasienter som ble behandlet her var 85.

Noen hovedpunkter fra rapporten:

• Terrorangrepene medførte en krevende, omfattende og kompleks redningsinnsats hvor kombinasjonen av bombeangrep og massakre med håndvåpen medførte et skadeomfang man ikke tidligere har opplevd i Norge siden 2. verdenskrig.
• Redningsinnsatsen ble, ut fra de rådende omstendigheter, håndtert tilfredsstillende med de ressurser man hadde tilgjengelig og innenfor den strukturen som eksisterer pr. i dag.
• Behandlingskapasiteten til Oslo universitetssykehus i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli ble aldri utfordret.
• Dagens AMK-struktur må utredes for å sikre tilstrekkelig robusthet, regionalt og nasjonalt.
• Akuttmottak på Ullevål mottok alarmering fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og varsling til traumeteam ble raskt iverksatt. Beslutning om gul beredskap måtte fattes på grunnlag av mangelfull informasjon og ble oppgradert til rød beredskap etter kort tid. Den ordinære varslingsrutinen med telefonvarsling til hver klinikk fungerte i hovedsak i henhold til plan og nådde frem til de fleste enheter. Ingen enheter hadde problemer med å få tak i nok personell selv om det tok noe tid før alle innkalte var på plass.
• Traumebemanning var på plass i akuttmottak ila noen minutter. Det tok en halv time å øke behandlingskapasiteten, et par timer å mobilisere en stor mengde folk og flere timer før alle som initialt var innkalt faktisk var på jobb og klare.
• Erfaringen viser at det er behov for en varsling som ved massetilstrømning sikrer mobilisering av tilstedeværende personell og klargjøring av behandlingsområder raskere enn man kan oppnå ved telefonvarsling.
• Fungerende direktør ble tidlig varslet om eksplosjon i Oslo sentrum og iverksatte straks innhenting av informasjon og etablering av beredskapsledelse. Overordnet ledelse var således aktiv fra første stund selv om det tok noe tid før beredskapsledelsen var komplett. Infrastrukturen, planverket og rutiner var noe mangelfull, men overordnet ledelse ble allikevel effektivt utøvd.
• Formidling av informasjon om situasjonen, status, prognosere og beslutninger ut til hele helseforetaket fungerte ikke tilfredsstillende og må forbedres.
• Til tross for ferieavvikling var det nok personell tilgjengelig. Hendelsen ble godt håndtert av et samlet foretak hvor alle enheter samarbeidet og bidro til raske og gode løsninger.
• Erfaringen fra 22. juli viser at det er behov for å revidere beredskapsplanen. Tiltross for mangler fungerte beredskapen likevel godt pga handelkraft, improvisering og en meget stor vilje til samarbeid på tvers av avdelinger, klinikker og lokalisasjoner.
• Det psykososiale arbeidet med pasienter, pårørende og ansatte vurderes som godt. I en så krevende situasjon er det alltid svakheter og mangler, men hovedinntrykket er svært positivt. Til tross for at det var fellesferie var det nok personell, dels ved innkalling, dels ved at frivillige meldte seg. Mange avbrøt ferien for å delta i arbeidet.
• Psykososialt kriseteam gikk uvanlig omfattende inn i tidlig bearbeiding av traumer, og skjermet samtidig ansatte i somatisk del av helsetjenesten for stor pågang av pårørende.
• Pårørende til døde fikk individuell omsorg.
• Det ble tidlig satt fokus på ivaretakelse av medarbeiderne og ansatte fikk tidlig mulighet for å bearbeide sine opplevelser.
• Den viktigste informasjonen kom via AMK og ble formidlet til akuttmottak som hadde god informasjon om hendelsene. Ledelsen ble holdt informert om situasjonen i regjeringskvartalet og på Utøya av leder for Prehospitalt senter. Informasjon videre i foretaket ble formidlet via klinikkledere og intranettet. Denne informasjonen har ikke vært optimalt formidlet ut til enhetene i sykehusene slik at de kunne ha en god forståelse av situasjon, status, prognoser og behov. De fleste fulgte hendelsene i mediene.
• Håndteringen av norske medier fungerte i hovedsak godt. Både ledelse og sentrale fagpersoner stilte til pressebriefinger og intervjuer. Vi var ikke forberedt på den store pågangen fra utenlandske medier og det tok noe tid før vi stilte til intervjuer. Kommunikasjonsstaben hadde for liten kapasitet til å ta i mot mediehenvendelser og en del henvendelser ble ikke besvart. 
• Oslo universitetssykehus anslår kostnadene knyttet til håndtering av hendelsen den 22. juli til minst 33 millioner kroner.

>> Last ned hele rapporten