Elsket av 99 prosent 

Visst er det moro å intervjue en medievant og dreven person som Gro Nylander! Hun kan spissformuleringens kunst - og hun vet å bruke den. Som når hun sier at enkelte unge, kvinnelige journalister har lagt henne for hat som ammingens frontfigur. Kanskje fordi de får dårlig samvittighet for å droppe ammingen av sitt lille barn til fordel for å gå raskt tilbake til jobben for å berge karrieren? Slikt blir det selvsagt bråk av!

Gro Nylander - fotografert av May B. Langhelle som også har gitt oss hyggelig tillatelse til å bruke bildet her.

Men ingen omelett uten knuste egg. Om Gro Nylander har knust noen egg, så har hun jammen laget mye god omelett i årenes løp. Hun har rettet oppmerksomheten mot to helt essensielle sider ved nyfødtsmedisinen. Nemlig betydningen av å avstå fra røyking under svangerskapet og verdien av å amme ditt barn lengst mulig.

Den beskjedne damen med det store motet fylte nylig 70 år og arbeider nå med sin egen nedtrappingsplan. Hun har, sammen med mangeårige medarbeidere, bygget opp det som i dag heter Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Og det er med vemod hun trekker seg ut, men gleden er desto større over at en variert gruppe spisskompetent helsepersonell nå står klar til å føre hennes arv videre.

Fra fysioterapi til genetikk og obstetrikk
Gro Nylander er  oppvokst i Mehamn og i Snertingdal som datter av daværende distriktslege Nylander. – Far syntes det var best om jeg valgte en utdannelse som sømmet seg for en ung dame. Derfor endte jeg først som fysioterapeut, men var også innom Blindern og barnepsykologi. Men det var lege jeg ville bli, forteller Gro. Alt i søknaden til Det medisinske fakultet oppga hun som sitt fremtidige felt fødsler, amming og spedbarn.

Og slik ble det. Nær sagt selvsagt. Etter eksamen i 1978 og et par års kirurgi var hun på plass på Kvinneklinikken på Ullevål, og senere ditto på Rikshospitalet der hun stort sett har vært frem til i dag. Innimellom førte forskningsinteressen hennes imidlertid i retning av medisinsk genetikk, som ble hennes første spesialitet, tett fulgt av spesialitet i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hennes medisinske doktorgrad dreide seg både om genetikk og obstetrikk og utgikk fra Universitetet i Oslo i 1989.

Frysetørket fostervann
En av Nylanders to medisinske babyer dreier seg, som allerede sagt, om røyking i svangerskapet. Allerede her ser vi konturene av diskusjon...

- Det kom urovekkende forskning om effekten på fosteret av mors røyking under svangerskapet. Jeg begynte å samle fostervann fra røykende og ikke-røykende kvinner, frysetørket dette og testet det ut i et spesielt bakterietestsystem. Da fant vi at fostervann fra røykende kvinner kunne føre til små endringer i arvestoffet, nærmere bestemt punktmutasjoner i DNA.

- Resultatene tydet på ble at barn som ble utsatt for mors røyking under svangerskapet kunne ha økt tilbøyelighet til å utvikle kreft senere i livet. Denne risikoen er senere bekreftet gjennom befolkningsstudier. 

Hun stod dermed overfor et valg: Forske videre eller prøve å gjøre noe med problemet. På den tiden var det vanlig med røykerom på føde/barsel-avdelinger og nærmere 40% av gravide røykte Veien frem var lang. - Jeg ble med i Statens tobakkskaderåd, turnerte Norge rundt og verden forøvrig med medisinsk kunnskap og konsentrerte en periode forskningen om hva som skulle til for at røykende gravide skulle stumpe røyken.

"Reisende i røyk og pupp"
Ja, dette var en overskrift Nylander en gang kunne lese om seg selv. For hennes andre medisinske baby er nok den hun idag er mest kjent for. Det dreier seg om amming, og betydningen av at en mor ammer sitt barn både lenge og vel.

- Da vi begynte å se nærmere på dette temaet fant vi at den etablerte rutinen var at nyfødte barn fikk sukkervann hver tredje time sine første tre levedøgn. Samtidig hersket oppfattelsen om at spebarna ikke var spesielt interessert i bryst og morsmelk. Selvsagt ikke! De var jo propp mette på sukkervannet! Oversatt til voksenverden tilsvarte dette at en voksen mann skulle drikke førti flasker brus hver dag!

Observasjonen førte frem til Nylanders første større studie, på norsk: ”En uke på luft og vann” (1985). Den ble også publisert internasjonalt og baserte seg på 400 mor/barn-case.  Undersøkelsen brukes fortsatt som dokumentasjon for at friske, nyfødte terminbarn overlever bra uten en masse unødige tillegg.

(OUS-foto: Thea Tønnessen)

- Når du nå står ved et veiskille, hva er det viktigste du føler at du har oppnådd?

Sammen med mine gode kolleger og medarbeidere har jeg antagelig bidratt til at langt færre gravide røyker i dag. Likeledes at norske mødre ammer mer enn andre det er naturlige å sammenligne dem med.  Her har det vært en flott utvikling. Da jeg begynte med dette temaet var det bare vel 2 av 10 mødre som ammet tre måneder efter fødsel. I dag er tallet 9 av 10!

- Ikke alle har vel vært like enig i din medisin - hvordan har du opplevd motstanden?

- Det koster alltid å være frontfigur. Jeg tror de færreste av mine kritikere selv har lest mine bøker eller hørt meg forelese. Jeg har aldri uttrykt meg veldig bastant. Ikke alle kan amme, og man kan være en like god mor uten. Dem skal vi berolige med at det går bra også uten morsmelk i Norge idag. Men internasjonal forskning står støtt og viser at amming er best – både for mor og barn. Slike forskningsresultater har vi ikke rett til å underslå, sier Nylander.

- Mange av innvendingene er antagelig medieskapt. Journalister og redaktører elsker kontroverser. Utsagn fra en enkelt, anonym, aggressiv blogger slås opp som en sannhet og gjentas av neste avis… Overskrifter med uttrykk som ”ammepress” brukes i blant. Presset kommer like gjerne innenfra, fordi mødre så gjerne vil gi barna sine det aller beste. Helsepersonell har som oppgave å være aktive for å sikre mor og barn best mulig helse, ikke bare i gravidteten og under fødselen, men også i barseltiden.

- Tilbakemeldingene jeg får fra kvinner er overveldende. Telefonen min er nå, i anledning jubileet, full av hyggelige tekstmeldinger, også fra ukjente. Generelt opplever vel vi som jobber med amming at så mye som 99% av responsen er positiv.
 
Internasjonal betydning
Også innen populærvitenskapen er Gro blitt kjent. Hun står som forfatter for åtte bøker, oversatt til like mange språk. - Dette er ren forskningsfundert populærvitenskap, slår hun fast.

Men fremfor noe er Nylander blitt kjent verden over for den prisbelønte dokumentarfilmen "Bryst er best" fra 1994. Filmen ble den gang oversatt til 26 språk og har vært benyttet i 50 land. I 2008 ble filmen relansert med nye innslag og oppdaterte forskningsresultater.

- Jeg er nettopp spurt om tillatelse til at filmen skal oversettes til syv ulike kinesiske språk. Og det på en tid hvor klimaet mellom våre to land til og med er en smule anstrengt, humrer Nylander.

Hennes hverdag har gjennom en årrekke vært preget av reising verden rundt for å legge frem sin forskning. – Jeg blir nok ofte hentet inn som ”profet” for å understøtte nasjonale ammeprosjekter.  De trenger dra-hjelp og påstår ofte at slike besøk har ført til et vendepunkt. Slikt bidrar jeg jo gjerne til, sier hun med et varmt smil.

- Hvilke tanker gjør du deg for fremtiden?

- Jeg opplever nok at ammingen igjen er satt litt under press. En årsak er at kvinnene ligger stadig kortere på barsel.  Mange sendes hjem før de har fått melk, uten at primærhelsetjenesten er dimensjonert eller kvalifisert til å ta seg av dem. Det prøver vi nå å gjøre noe med nasjonalt.

En annen grunn er den tvungne delingen av omsorgspermisjonen etter fødsel. Misforstå meg ikke, det er flott med pappaperm, men mor må få nok tid til å komme seg, og til å kunne amme slik helsemyndigheter verden over anbefaler: Fullamming i seks måneder og videre amming som del av kostholdet, i all fall ut barnets første leveår. Det viser seg naturligvis å bli vanskelig for de fleste dersom de må tilbake på jobb før barnet er minst åtte måneder, slik det nå legges opp til.

Og dermed var debatten i gang igjen ...

Fakta – Gro Nylander
Het Riverud under første ekteskap
Overlege dr. med.  – nå timeansatt ved OUS
Alder: 70 år
Sivil stand: Lykkelig gift
Bosted: Høvik i Bærum