Blodpropp hele livet  

På nyåret publiserer Helsedirektoratet nye retningslinjer for forebygging og behandling av blodpropp. Håpet er blant annet å redusere forekomsten av blodpropp i forbindelse med graviditet.

Per Morten Sandset, forskningsleder ved Oslo universitetssykehus og professor ved UiO, leder arbeidet med de nye retningslinjene. Arbeidet deler han med Per Olav Vandvik, overlege ved Sykehuset Innlandet.

I retningslinjene skal helsepersonell lese hva den nyeste forskningen sier om forebygging og behandling av blodpropp hos ulike pasientgrupper. Enkelte av retningslinjene som omhandler gravide er et direkte resultat av Sandsets forskning.

Internasjonale retningslinjer

Allerede er forskningen bakt inn i de nyeste retningslinjene fra britiske Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG) og amerikanske The American College of Chest Physicians (ACCP). Retningslinjene følges av leger verden over. Nå kommer altså Helsedirektoratet etter.

Retningslinjene bygger på funn fra en stor befolkningsstudie av 377 000 norske kvinner som ventet barn i årene 1990 til 2003. Data fra kvinnene som hadde hatt blodpropp ble sammenlignet med de som ikke hadde hatt det.

Studien Venous Thrombosis in Pregnancy (”VIP-studien”) har gjort det mulig å identifisere gravide med risiko for blodpropp.

- Leger kan nå identifisere kvinner med høy risiko og sette inn forebyggende tiltak, fastslår Sandset.

Blodpropp er en trussel for gravide og kan ha svært alvorlige konsekvenser. I sjeldne tilfeller død og hos mange langvarige senskader og nedsatt livskvalitet. Sandset har godt håp om at mange kvinner nå kan spares for slike skader.

Æren for forskningsresultatet deler han villig med kollegene. Prosjektlederen er klar på at medarbeiderne er avgjørende for at forskningen skal lykkes. Denne studien alene har avfødt to doktoravhandlinger, med tre til på vei. Sandset er veileder til alle.

Sykehus-hverdagen

At forskningen kommer til nytte i sykehus-hverdagen bekreftes av Anne Flem Jacobsen, fødselslege ved Oslo universitetssykehus:

- Nå kan vi lettere bestemme om vi skal gi en pasient blodfortynnende medikament eller en kompresjonsstrømpe. På fødeavdelingen har vi også mer oppmerksomhet på blodpropp enn tidligere, sier fødselslegen, en av Sandsets tidligere doktorgradsstudenter.

Legevitenskapen har lenge visst at svangerskap gir økt risiko for blodpropp. Sandset og hans forskerkolleger er likevel de første til å dokumentere risikofaktorene så grundig, og dessuten demonstrere hvor forskjellig forekomsten er før og etter fødsel. Forekomsten av blodpropp eksploderer rett etter fødselen, viser tallene.

- Før fødsel er de viktigste risikofaktorene om den gravide av en eller annen grunn har vært sengeliggende i en uke eller er overvektig, det vil si med en BMI på 25 eller mer, forklarer Sandset.

- Hvis begge faktorene opptrer samtidig, er den statistiske risikoen for blodpropp over 60 ganger høyere.

Etter fødsel fordeler risikofaktorene seg litt annerledes.

Evolusjonen har skylda

Hvorfor er gravide så utsatte for blodpropp? Evolusjonen har skylda, får vi vite.

Under svangerskapet skjer store fysiologiske forandringer i blodets finstilte evne til å koagulere. Evnen til å produsere fibrin, et slags lim som kan stoppe blødning og som er sluttproduktet i koaguleringsprosessen, blir kraftig forsterket, forklarer Sandset.

Virkningen er på den ene siden å beskytte mot ukontrollert blødning når morkaken løsner under fødselen. På den annen side kan denne forsterkede evnen av ulike årsaker trigges til feil tid og sted, for eksempel inni en blodåre.

Resultatet er blodpropp.

Proppen i systemet var triggeren for forskningsinteressen hos den nyutdannede turnuskandidat Sandset. Ikke uventet ble dette temaet for doktoravhandlingen som kom få år senere, i 1989.

Her nøster Sandset videre på temaet blodpropp i Peter F. Hjorts doktoravhandling fra 1957 - et tema det var stille rundt i de 32 årene mellom de to avhandlingene.

Rød tråd

Blodpropp og koagulasjon har siden vært en rød tråd i Sandsets forskerkarriere. Under hans kyndige hånd er hele tyve studenter veiledet frem til doktorgraden i medisin. Oppdagelsen som forskergruppen hans har gjort om at blodproteinet TFPI (se fotnote*) trolig kan hemme kreft er et nytt og spennende område for videre forskning. Blodproteinet er et av de mange stoffene som er aktive når blod koagulerer.

TFPI er et viktig satsningsområde for forskningen som foregår ved Institutt for indremedisinsk forskning, en forskningsenhet ved Oslo universitetssykehus.

*Fotnote: TFPI = Tissue Factor Protein Inhibitor. Et protein som deltar i den kompliserte rekken av prosesser som gjør at blodet kan koagulere og til slutt danne arrvev. TFPI gjør at prosessen stopper i rett tid. Slik hindres blodpropp.