22. juli: Nok ressurser, men manglende system 

Terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 etterlot 77 døde og mange alvorlig skadde. Hendelsen er den største i Norge i fredstid og satte den prehospitale helsetjenesten på store utfordringer. Nå foreligger den første, vitenskapelige gjennomgangen av den prehospitale innsatsen den 22. juli.

Det tok seks timer fra bomben gikk av i regjeringskvartalet til siste pasient var evakuert fra Utøya. Fortsatt pågående skyting gjorde evakuering og behandling av pasienter fra Utøya krevende. Sambandsproblemer, sammenbrudd i pasientregistreringssystemet AMIS samt mangel av en nasjonal standard for katastrofetriage er områder som bør vies oppmerksomhet i etterkant. Dette er hovedfunnene i artikkelen som nå er publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.

Nok ressurser

Ett minutt etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet ble AMK-sentralen i Oslo varslet. Tolv ambulanser ble varslet og kom til stedet kun få minutter etter. Den legebemannede ambulansen i Oslo kom raskt til åstedet og fungerte sammen med operativ leder for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som ledere for helseinnsatsen. Luftambulansetjenesten på Lørenskog ble varslet 25 minutter etter detonasjonen og leger og redningsmenn rykket ut med bil til Oslo sentrum. Samtidig ble båremateriell fraktet dit i bil av pilotene. Totalt var 41 ambulanser og fire luftambulanseteam involvert i redningsarbeidet, tillegg til ekstra personell innkalt fra ambulanse- og luftambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus.

God prioritering

Pasienter fra regjeringskvartalet ble fordelt mellom Oslo universitetssykehus Ullevål, Diakonhjemmet sykehus og Oslo skadelegevakt. Totalt 92 pasienter ble behandlet på disse institusjonene. Totalt tolv hardt skadde ble sendt til sykehus. Av dem som ble vurdert til å ha mindre skader og ble sendt til skadelegevakten, var det kun en som ble lagt inn på sykehus.
- Det vitner om at den prioriteringen av pasienter som ble gjort i regjeringskvartalet var god og at alle kom direkte til rett behandlingsnivå, sier Stephen Sollid, overlege i luftambulansetjenesten i Oslo universitetssykehus og en av forskerne bak studien.

Sikkerhet satt først

Klokken 17.24 kom de første telefonene som meldte om skyting på Utøya til AMK-sentralen i Buskerud. Ambulansetjenesten ble alarmert umiddelbart og kom raskt til området. På dette tidspunktet var også store ressurser frigitt i Oslo, og også disse reiste i retning av Utøya. Også luftambulansetjenesten ble alarmert og store ressurser ble sendt. På det meste var syv behandlingsteam ledet av legespesialist i området. Det var seks ambulansehelikoptre, to Sea King redningshelikoptre og over 40 ambulanser tilgjengelige for transport av pasienter. Studien viser at det ikke på noe tidspunkt var mangel på fagpersonell eller transportkapasitet som forsinket behandling av skadde.

Sikkerhetssituasjonen utgjorde derimot en utfordring for hjelpearbeidet. Kaien på landsiden ble flere ganger evakuert og hjelpemannskaper måtte trekke seg tilbake, først på grunn av nedslag av skudd, og deretter på grunn av mistanke om at terroristens bil kunne inneholde sprengstoff. Selv etter at gjerningsmannen var pågrepet tok det lang tid før helsepersonell kunne ta seg ut til Utøya pga. risikoen for at det kunne være flere gjerningsmenn.
- Helsepersonell i Norge går ikke inn i usikrede områder. Det ble heller ikke gjort her. Helsepersonellet fulgte politiets ordrer, forteller Sollid.

Trenger standard

Det finnes ikke noen nasjonal standard for prioritering (triage) av pasienter i forbindelse med katastrofer. Takket være høy kompetanse og god kjennskap til hverandre fungerte evakueringen og behandlingen av pasientene godt. Det var til enhver tid tilstrekkelig med helsepersonell og det ble derfor aldri behov for merking og prioritering av pasienter til behandling og transport.
- Det er derimot ønskelig at man i fremtiden lager en nasjonal standard for katastrofetriage, fremholder artikkelforfatterne.

Sambandet viste seg å være en utfordring ved Utøya. Det digitale nødnettet er tatt i bruk i Oslo og fungerte godt der. Ved Utøya derimot var man avhengig det gamle, analoge sambandet som i perioder gjorde det svært vanskelig for nødetatene å kommunisere og koordinere innsatsen seg i mellom.
Alle oppdrag i de prehospitale tjenestene registreres i et datasystem kalt AMIS. Systemet tilknyttet AMK i Oslo/Akershus tålte ikke belastningen og systemet falt ut under deler av operasjonen den 22. juli, men fungerte tilfredsstillende ved AMK Buskerud. Dette hadde ingen betydning for aksjonen 22. juli, men har vanskeliggjort datauthenting til studien i ettertid.

- Vi konkluderer med at hjelpearbeidet gikk bra både i Oslo og på Utøya. Det var mange, godt kvalifiserte leger som deltok i prioriteringsarbeidet og dyktige ambulansearbeidere som styrte ambulanseressursene. Dette, kombinert med store ambulanse- og luftambulanseressurser, gjorde at redningsarbeidet gikk tilfredsstillende til tross for utfordringer med både samband og registrering, avslutter Sollid.

Forskningsrapporten er et samarbeid mellom fagpersoner og forskere i de involverte ambulanseressursene i Oslo universitetssykehus, Vestre Viken og Norsk luftambulanse.

Du kan lese hele artikkelen i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM)

Les også Oslo universitetssykehus' egen evaluering etter innsatsen 22. juli