- Snakk om seineffekter 

Ikke alle fastleger eller ansatte i NAV vet at hjerteinfarkt, utmattelse eller ny kreft kan skyldes behandling pasienten fikk for 30 år siden. Derfor er Sophie Fosså opptatt av å formidle kunnskap om seinvirkninger.
- Vi som har denne kunnskapen må bidra til at fastleger, kreftkoordinatorer i kommunene, ansatte i NAV og ikke minst pasientene selv vet dette.
Det er også viktig at pasientene får relevant informasjon slik at de selv kan si fra om at de har økt risiko for seineffekter etter kreftbehandling.
- Alle som har hatt kreft må fortelle det til fastlegen sin, selv om det er mange år siden de behandlingen er avsluttet. I dag vet vi at blant annet hjerteinfarkt, ny kreft og ikke minst utmattelse (”fatigue”) kan være resultat av tidligere kreft eller behandling.

Røyking og mosjon
Informasjon er ikke minst viktig for å kunne forebygge seinskader.
- En sunn livsstil er enda viktigere for dem som har hatt kreft enn for andre. Mye tyder på at fysisk aktivitet har positiv effekt mot seineffekter og vi vet at røyking er langt farligere for dem som har hatt kreft enn for andre. Dette må vi informere pasientene om, så de får mulighet til å påvirke sin egen helse.

Viktig å vite
Ved å informere kreftpasienter om sammenhengen mellom tidligere vellykket behandling og nåværende plagsomme symptomer kan man også redusere mange bekymringer, mener Fosså.
- En 39 år gammel kvinne med hjerteinfarkt hadde fått vite at fordi hun var så ung, var sykdommen sannsynligvis arvelig betinget. Da jeg fortalte henne at hjertesykdommen sannsynligvis skyldtes at hun hadde fått strålebehandling mot hjerteregionen mer enn 20 år tidligere, ble hun svært lettet. Hun var engstelig for at barna hennes kunne ha arvet risiko for hjertesykdom.

Tenk langsiktig
Det som fikk Sophie Fosså til å engasjere seg i arbeidet med seineffekter var en 25 år gammel mann som kom til henne med blærekreft. Dette er en sjelden diagnose hos en så ung mann, og det viste seg at han som 12-åring hadde fått behandling for leukemi med et medikament som var kjent for å kunne forårsake nettopp blærekreft.
Professoren er opptatt av at behandlerne skal ha et langsiktig perspektiv når de velger behandling.
- Suksess må måles ikke bare i overlevelse, men også i hva slags livskvalitet pasientene får. Vi skal selvfølgelig kurere kreft, men vi må også tenke på de langsiktige konsekvensene av behandlingen. Spesielt må vi alltid tenke på at det er en risiko for at overbehandling gir plagsomme og unødvendige bivirkninger.

- Ingen er interessert i dette
Sophie Fosså ville egentlig bli indremedisiner, men med fire barn og en mann som gikk i tredelt vakt ble det vanskelig å gjennomføre, så hun valgte onkolgi (kreftbehandling).
Da hun skulle velge spesialisering innenfor dette feltet, ba hun sjefen sin om råd.
- Han sa at jeg burde velge urologisk kreft fordi det var det ingen andre som var interessert i, så da tråkket jeg ingen på tærne. Så da ble det sånn, ler Fosså.
Siden har hun blitt en pionér først innenfor forskning og behandling av testikkel- og prostatakreft, og siden 90-tallet innen forskning og formidling på seineffekter av kreft og behandling. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. I år 2000 fikk hun St. Olavs orden for sin for sin samfunnsinnsats.

Kliniker på sin hals
Pionéren Sophie Fosså mener noe av det viktigste som har skjedd i kreftforskningen på Radiumhospitalet de siste 40 årene er at klinisk forskning har fått en mer sentral plass. Da hun startet sitt doktorgradsarbeid tidlig på 70-tallet, foregikk all forskning på sykehuset i laboratorier.
- Basalforskning må vi ha, men jeg var kliniker og ville at det jeg fant ut skulle komme pasienten til gode så raskt som mulig. For meg var det ikke aktuelt å jobbe på et laboratorium. Det var ikke lett å få forståelse for det den gangen, og jeg begynte å jobbe med doktorgraden min på natten, uten veileder.

Valgte sin vei
Firebarnsmoren har hatt med seg jobben hjem og den har alltid vært hennes viktigste hobby.
- Det har kanskje blitt i overkant mye snakk om prostata- og testikkelkreft ved middagsbordet, men to av barna har blitt leger, så de har ikke blitt skremt bort.
Hun vil ikke gi råd til andre om hvordan de skal organisere livet sitt.
- Hver og en finne ut av det selv. Jeg har valgt å jobbe mye og ved hjelp av au-pairer har jeg klart å kombinere det med familieliv. Det har fungert for meg, men jeg har all respekt for at andre velger annerledes.

Avskjedsønske
Når hun går av med pensjon blir hun løsarbeider og har for lengst kontrakt både med Oslo universitetssykehus og Kreftregisterert, men sier likevel at hun kommer til å jobbe mindre.
- Jeg har tenkt å gå ned fra 80 til 40 timer i uka og bruke mer sammen med barnebarna, men jeg ønsker meg et eget lite kontor på Radiumhospitalet i avskjedsgave.

Jubileumsseminar
I forbindelse med at Sophie Fosså går av med pensjon arrangeres et internasjonalt fagseminar om prostata- og testikkelkreft. Seminaret skjer på Radiumhospitalet 15. juni.

• Program for seminaret finner du her